[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}» custom_padding=»0px|||||»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Av Silje Mari Olsen<\/p>\n
I praksis observerte jeg at en elev p\u00e5 f\u00f8rste rad l\u00e5 over pulten og sov med headsettet p\u00e5, n\u00e5r praksisl\u00e6rer holdt undervisning. N\u00e5r en elev har meldt seg ut, hvilke forventninger skal l\u00e6reren ha? Eleven skal jo v\u00e6re en akt\u00f8r i egen l\u00e6ring, ikke en brikke. Det ligger alts\u00e5 mye ansvar p\u00e5 den enkelte l\u00e6rers profesjonelt skj\u00f8nn. Hva ligger det i dette?<\/p>\n Habitus som bakgrunn til forventninger<\/strong> Makten i l\u00e6rerens forventninger<\/strong> Forestill deg et barn: 6 \u00e5r gammel og full av forventninger p\u00e5 f\u00f8rste skoledag. Barnet bor med foreldre som er lykkelig gift og yrkene deres er lege og advokat. Hva er forventningene dine til barnets skoleprestasjoner? N\u00e5 \u2013 se for deg samme barn, men n\u00e5 bor barnet hjemme med en alenemor som jobber som renholder p\u00e5 kveldstid. Ble forventningene dine til barnets skoleprestasjoner endret? L\u00e6rerens forventninger vil gjenspeile seg i elevens skoleprestasjoner. Vi er med p\u00e5 \u00e5 utvikle elevens habitus gjennom den tidlige sosialiseringen. Derfor er vi med p\u00e5 \u00e5 skape elevenes egne forventninger til seg selv.<\/p>\n Elevens forventninger til seg selv<\/strong> Anerkjennelse og trygghet er forutsetning for l\u00e6ring<\/strong> Oppsummering<\/strong> <\/p>\n <\/p>\n Referanser:<\/p>\n Haug, P. (2021). Elevmangfoldet i skolen. I M. B. Postholm, P. Haug, R. J. Krumsvik & E. Munthe (Red.). (2021).\u00a0Elev i skolen 1-7: Mangfold og mestring (s. 22 \u2013 41). Cappelen Damm.<\/p>\n Jordet, N. A. (2020). Anerkjennelse i skolen \u2013 en forutsetning for l\u00e6ring. Cappelen Damm akademisk.<\/p>\n Kunnskapsdepartementet. (2017).\u00a0Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen.\u00a0Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020.\u00a0\u00a0https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen\/id2570003\/<\/a><\/p>\n Lauridsen, M. B. & Munkejord, M. C. (2022). Creating Conditions for Professional Development through a Trauma-Informed and Restorative Practice.\u00a0Social Work,\u00a067(2), 135\u2013144.\u00a0https:\/\/doi.org\/10.1093\/sw\/swac005<\/a><\/p>\n Lund, I. (2024).\u00a0Det stille atferdsproblemet\u00a0(2. utg.). Fagbokforlaget.<\/p>\n
Oppl\u00e6ringens verdigrunnlag sier:
Elevens beste skal alltid v\u00e6re et grunnleggende hensyn. Det vil alltid v\u00e6re spenninger mellom ulike interesser og syn. L\u00e6rere m\u00e5 derfor bruke sitt profesjonelle skj\u00f8nn slik at den enkelte ivaretas best mulig i m\u00f8te med fellesskapet<\/em> (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 5).
Og forventningene elevene skal m\u00f8te i skolen blir beskrevet i prinsipper for skolens praksis:
Skolens forventninger til den enkelte elev om innsats og mestring p\u00e5virker l\u00e6ring og tro p\u00e5 egne evner og muligheter. Det er derfor avgj\u00f8rende at skolen m\u00f8ter alle elever med ambisi\u00f8se, men realistiske forventninger, og at l\u00e6rere utviser et profesjonelt skj\u00f8nn n\u00e5r de vurderer elevenes l\u00e6ring<\/em> (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 16).<\/p>\n
Bourdieus habitusbegrep omhandler de dynamiske relasjonene mellom individet og det sosiale. Habitusbegrepet er et system som f\u00e5r oss til \u00e5 reprodusere de sosiale forholdene vi selv har skapt, og hvordan vi gj\u00f8r valg med utgangspunkt i forst\u00e5elsen av situasjonen man er i (Wilken, 2008, s. 36). Alts\u00e5 utstyrer habitus mennesket med en form for hvordan man oppfatter, forst\u00e5r og derfor handler etter i gitte situasjoner. Alle l\u00e6rere g\u00e5r inn i yrket med ulike erfaringer som har utviklet deres habitus. Noen kommer fra kjernefamilier med h\u00f8yt utdannede foreldre der de ikke har hatt noe s\u00e6rlig med bekymringer, annet enn n\u00e5r de ikke fikk dra p\u00e5 det samme feriestedet i syden som de alltid har gjort. Noen kommer fra et annet land der synet p\u00e5 utdanning blir sett p\u00e5 som en helt ren n\u00f8dvendighet til \u00e5 i det heletatt skulle klare seg her i livet. Noen l\u00e6rere har v\u00e6rt l\u00f8vetannbarn. Andre har v\u00e6rt bomullsbarn. Dette har vi med oss enten vi vil eller ikke, det er i v\u00e5r habitus. Vi har med oss v\u00e5re verdier, verdensbilder og fordommer n\u00e5r vi skal stille forventninger til hver enkelt elev.<\/p>\n
Pygmalions kraft var et forskningsprosjekt som tok for seg en gruppe barn i barnehagealder. Her ble l\u00e6reren fortalt at et utvalg av gruppen ville prestere h\u00f8yt p\u00e5 skolen, og at et annet utvalg ville prestere d\u00e5rligere p\u00e5 skolen. L\u00e6reren var ikke bevisst p\u00e5 at elevene var tilfeldig valgt. Funnet ble at elevene som l\u00e6reren hadde f\u00e5tt h\u00f8yere forventninger til presterte bedre p\u00e5 skolen, enn de elevene som l\u00e6reren hadde lavere forventninger til (Rosenthal & Jacobson, 1968, s. 20). Dette viser til hvor stor kraft l\u00e6rerens forventninger har p\u00e5 elevers skoleprestasjoner.<\/p>\n
Det er s\u00e6rlig den tidlige sosialiseringen som er viktig for dannelsen av erfaringene som blir bakgrunnen til de valgene man tar i livet (Wilken, 2008, s. 37). Her tilegner man seg normer for hvordan man f. eks st\u00e5r, sitter eller snakker i gitte situasjoner. Habitus personliggj\u00f8r det sosiale og man vil forst\u00e5 sosiale begrensninger som personlige valg. Hvis en elev ikke erfarer annerkjennelse i klassemilj\u00f8et de skal v\u00e6re en del av i syv \u00e5r, vil de ha lave sosiale og faglige forventninger til seg selv, og tenke at deres lavere posisjon i felleskapet er personlige valg de selv har tatt. Ved innagerende atferd hos elever, kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 vite hvor du skal tr\u00e5. Da er det lett \u00e5 tenke at man skal la dem v\u00e6re i fred, v\u00e6re forsiktige med dem og tilrettelegge mer enn de trenger i deres utvikling ved \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 utfordre dem (Lund, 2024, s. 76) Det kan rett og slett bli vanskelig for l\u00e6reren \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 komme med forventinger til dem. I Lunds forskning var resultatet sl\u00e5ende. Flertallet av utvalget hadde en klar beskjed: vi \u00f8nsker og t\u00e5ler press, men fra en voksen som vi kjenner, og som vil oss vel. Elever med innagerende atferd \u00f8nsker \u00e5 bli utfordret, de \u00f8nsker \u00e5 bli spurt, de \u00f8nsker \u00e5 strekke seg litt lenger, men det er m\u00e5ten det blir gjort p\u00e5 og hvem som gj\u00f8r dette som er avgj\u00f8rende for resultatet (Lund, 2024, s. 76). Alts\u00e5, elevene vil at vi skal komme med klare, tydelige forventninger, bare vi m\u00f8ter dem med anerkjennelse.<\/p>\n
Som l\u00e6rer blir man m\u00f8tt med forventninger fra flere hold hver dag. Samtidig er det ikke lett \u00e5 vite hva som er rett for den enkelte i en aktuell situasjon. Forventningene fra \u00f8vre hold om gode resultater p\u00e5 nasjonale pr\u00f8ver kan overd\u00f8ve andre forventninger, da disse m\u00e5lbare resultatene st\u00e5r svart p\u00e5 hvitt og l\u00e6reren st\u00e5r til ansvar for dem. Foreldre og foresatte med sine habituser m\u00f8ter skolen med ulike forventninger til skolens m\u00e5l og praksis, og vi m\u00e5 ta hensyn til at ikke alle f\u00e5r samme hjelp og st\u00f8tte i hjemmet. Samtidig er skolen lagt opp til at «n\u00e5r eleven kommer p\u00e5 skolen, s\u00e5 har hen det bra og er klar for \u00e5 l\u00e6re». Dette er ikke en selvf\u00f8lge. Det sosiale engasjementsystemet er et system som er aktivert n\u00e5r vi opplever emosjonell trygghet. Det er en forutsetning for mobilisering av kreativitet, lek og personlig utvikling (Lauridsen & Munkejord, 2022, s. 136). Trygghet er en forutsetning for \u00e5 i det heletatt v\u00e6re i stand til \u00e5 l\u00e6re, og da m\u00e5 en justere forventninger deretter. \u00c5 kunne tolke signaler fra hver enkelt elev, stiller store krav til l\u00e6rerens evne til \u00e5 lese eleven. Da m\u00e5 man ha anstrengt seg for \u00e5 ha skapt relasjoner som bygger p\u00e5 anerkjennelse, b\u00e5de i m\u00f8te med elever og foresatte. Anerkjennelse knyttes til begrepet respekt, som betyr \u00e5 se om igjen. Alts\u00e5 at man ser mennesket en gang til, der man ser hele mennesket, gir slipp p\u00e5 fordommer og se bakenfor f\u00f8rsteinntrykket (Jordet, 2020, s. 86). En relasjonell forst\u00e5else av begrepet gir definisjonen: En aksepterende, empatisk innlevende og bekreftende holdning i m\u00f8te med et annet menneske (Jordet, 2020, s. 87). For \u00e5 m\u00f8te eleven med anerkjennelse m\u00e5 l\u00e6reren kombinere sin teoretiske og empiriske kunnskapsbase med det profesjonelle skj\u00f8nnet og den praktiske oppfinnsomhet som den aktuelle situasjonen krever (Jordet, 2020, s. 117). Denne anstrengelsen er det n\u00e6rmeste man vil komme til \u00e5 forst\u00e5 barnet helt, og her m\u00e5 man bruke egne erfaringer i sin forst\u00e5else. N\u00e5r en elev er trygg p\u00e5 den som skal veilede dem, vil l\u00e6reren kunne hjelpe dem som akt\u00f8rer i egen l\u00e6ring. F\u00f8rst da kan man komme med realistiske forventninger som utfordrer eleven, og deres selvrealiserende potensial vil kunne bli realisert.<\/p>\n
Man er prisgitt den l\u00e6reren man f\u00e5r, og det ligger mye ansvar p\u00e5 den enkeltes l\u00e6rer profesjonelle skj\u00f8nn. Jeg mener at profesjonelt skj\u00f8nn handler om forventinger, bevissthet og anerkjennelse. L\u00e6reren m\u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 egen habitus n\u00e5r man utvikler sosiale og faglige forventninger til hver enkelt elev. Samtidig m\u00e5 man bruke erfaringer i sin forst\u00e5else av elevene. \u00c5 bruke anerkjennelse som utgangspunkt i m\u00f8te med elever og foresatte, er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 eleven og deretter utvikle forventninger som st\u00f8tter elevens selvrealiserende potensial. Anerkjennelse er n\u00f8kkelen i relasjonsarbeid, n\u00e5r man da f\u00f8rst kan skape autentiske relasjoner som igjen f\u00f8rer til trygghet. Man er n\u00f8dt til \u00e5 se hele mennesket og anerkjenne det unike med hver enkelt elev for \u00e5 skape et trygt og anerkjennende l\u00e6ringsmilj\u00f8. Trygghet er en forutsetning for personlig utvikling og selvrealisering, og bevissthet rundt dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 justere forventningene til hver enkelt elev fra dag til dag. Forventinger er et komplekst tema, og som l\u00e6rer vil man bli m\u00f8tt med forventninger fra flere hold hver dag. Man kan ha med seg disse grunntankene i m\u00f8te med l\u00e6reryrket, men til syvende og sist mener jeg at det profesjonelle skj\u00f8nnet, eller v\u00e5r l\u00e6rerhabitus, vil utvikles av erfaringene man har med seg og de erfaringene man tilegner seg i yrket over tid.<\/p>\n