Ausrine Grabauskaite<\/p>\n\n\n\n
Er sosiale medier skadelig for barn og unges danning?<\/p>\n\n\n\n
Dette er sp\u00f8rsm\u00e5let som stadig blir mer relevant i en tid der barn og unge debuterer i sosiale medier i stadig yngre alder. I en Medietilsyn (2022, s. 24) unders\u00f8kelse viste det seg at 90 prosent av barn og unge mellom 9 og 18 \u00e5r bruker sosiale medier. 9 av 10 barn og unge ser p\u00e5 YouTube, 8 av 10 bruker Snapchat, og 7 av 10 ser p\u00e5 Tiktok.<\/p>\n\n\n\n
Dette betyr at barn og unge deltar i den digitale verden n\u00e5 mer enn f\u00f8r, og m\u00e5 l\u00e6re seg \u00e5<\/p>\n\n\n\n
Tenke kritisk i m\u00f8te med algoritmer som styrer innholdet de ser. Mens sosiale medier har mye \u00e5 by p\u00e5, som underholdning og mulighet til \u00e5 holde kontakt med mennesker fra alle verdens kroker, er det viktig \u00e5 forst\u00e5 hvordan algoritmer, ekkokammer og influensere kan p\u00e5virke barn og unges danningsprosess.<\/p>\n\n\n\n
Ett av de mer bekymringsverdige aspektene ved sosiale medier er bruken av algoritmer. Plattformer som TikTok bruker avanserte algoritmer for \u00e5 skreddersy innholdet til hver enkel bruker. Det er en slags dobbelkantet sverd. P\u00e5 den ene siden kan det virke positivt n\u00e5r du blar p\u00e5 TikTok, s\u00e5 f\u00e5r du opp videoer som er relevante til dine interesser. Samtidig kan algoritmer v\u00e6re en kilde til problemer. Algoritmer bruker dine tidligere digitale spor og personopplysninger (kj\u00f8nn, alder, bosted) til \u00e5 foresl\u00e5 innhold og reklame som den tror du kommer til \u00e5 like, slik at du bruker lengre tid p\u00e5 appen. Dette f\u00f8rer ofte til at brukere blir fanget i s\u00e5kalte ekkokammere, der de kun blir eksponert for innhold som bekrefter deres eksisterende synspunkter og interesser. Det som er bekymringsverdig, er hvor avhengige man kan bli av uforutsigbare \u00abdopamin rush\u00bb du f\u00e5r n\u00e5r det kommer en artig video eller alle \u00ablikes\u00bb som tikker inn p\u00e5 Instagram. Denne uforutsigbarheten bidrar til \u00e5 gj\u00f8re oss enda mer hekta p\u00e5 \u00e5 bruke mer tid p\u00e5 sosiale medier. Dette bekreftes ogs\u00e5 av unders\u00f8kelsen fra Medietilsyn (2023, s. 23) hvor de har avdekket at nesten 3 av 10 barn og unge sliter med \u00e5 selvregulere sin skjermbruk og \u00ablogge av\u00bb. \u00c5 bli fanget i et av disse ekkokammerne, hvor det er vanskelig \u00e5 legge ifra deg mobilen, kan da ha en stor p\u00e5virkning for hva som oppfattes viktig.<\/p>\n\n\n\n
For at vi skal kunne bruke sosiale medier gratis, er de aller fleste selskapene avhengig av \u00e5 tjene penger gjennom reklame og gode markedsf\u00f8ringsstrategier. Algoritmer bruker v\u00e5r data til \u00e5 foresl\u00e5 reklamer som er relevant til hver bruker. \u00c9n av de mer effektive strategiene er \u00e5 bruke influensere til \u00e5 legge ut innlegg om ulike tjenester, varer og produkter. En influenser er da en \u00abdigital personlighet med et h\u00f8yt antall f\u00f8lgere p\u00e5 tvers av \u00e9n eller flere sosiale medieplattformer som har stor p\u00e5virkningskraft overfor f\u00f8lgerne sine\u00bb (Steinnes, 2021, s. 5). If\u00f8lge Steinnes (2021, s. 14) er det mange barn og unge som ser opp til influensere og f\u00f8lger dem for \u00e5 f\u00e5 inspirasjon om kl\u00e6r, sminke, utstyr, interi\u00f8r, reiser, trening og kosthold. Hvis det er en influenser som reklamerer for en vare, vil det i h\u00f8yere grad bli oppfattet som en personlig anbefaling til f\u00f8lgere, enn en betalt annonse. Det skal se minst mulig som en reklame, og heller en spontan, hverdagslig og \u00e6rlig anbefaling fra n\u00e6re venner eller eldre s\u00f8sken (Steinnes, 2021, 15). Dette enveis-vennskapet gj\u00f8r at influensermarkedsf\u00f8ring er s\u00e5 effektiv, og har vokst til \u00e5 bli en global multimilliard-industri.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 vegne av Medietilsynet har Retriever gjort en unders\u00f8kelse av hva influensere kommuniserer til sine f\u00f8lgere. Dataen som ble samlet inn besto av de siste \u00e5tte innleggene som ble lagt ut av de 22 mest popul\u00e6re influenserne blant 9-18-\u00e5r gamle barn og unge. Det viste seg at 45 prosent av innleggende inneholdte reklame (Medietilsyn, 2023, s. 21). Dette betyr at betydelig antall innlegg barn og unge utsetter seg selv for er faktisk markedsf\u00f8ring.<\/p>\n\n\n\n
Store deler av det influensere kommuniserer til barn er materielle goder og luksuri\u00f8se livsstiler. Perloff (2014, sitert i Steinnes, 2021, s. 7) argumenterer at siden influensere oppleves som privatpersoner, skaper det en arena hvor sammenligningsmekanismer aktiveres i h\u00f8yere grad enn tradisjonelle medier. Influensere oppleves som s\u00e5rbare enkeltmennesker som man kan relatere til, og samtidig strebe etter \u00e5 bli lik dem. Sammenligningsgrunnlaget har blitt s\u00e5 stort, og mange elever kan f\u00f8le p\u00e5 presset til \u00e5 kj\u00f8pe de dyre varene for \u00e5 etterligne influensere. Hvis algoritmene funker som de skal, vil det dukke opp reklamer for hvordan barn og unge kan bli som influensere. For noen barn og unge kan det \u00e5 sammenligne seg selv mot andre gi \u00f8kt selvtillit, men samtidig s\u00e5 skaper det et stort press p\u00e5 ungdommer til \u00e5 ha den riktige Kimola vannflaske og Happyflops for \u00e5 bli akseptert bland jevnaldrende. Ulike materielle goder kan da brukes til \u00e5 symbolisere en viss identitet, status, klasse eller gruppetilh\u00f8righet (Steinnes, 2021, s. 7). Det er selvf\u00f8lgelig mange barn og unge som er skeptiske til influensermarkedsf\u00f8ring, men de blir ubevisst p\u00e5virket gjennom de relasjonelle strategier som influensere bruker.<\/p>\n\n\n\n
Selv om sosiale medier har mange utfordringer, er det ogs\u00e5 noen positive sider ved det. Vi mennesker er sosiale dyr, og sm\u00e5praten hjelper oss \u00e5 vedlikeholde relasjoner. Gjennom sosiale medier kan barn og unge pleie relasjonene, poste bilder sammen og like hverandres innlegg. Dette er en slags \u00absosial stell\u00bb, og det er veldig viktig for unge ten\u00e5ringer som er i en fase av livet hvor man er opptatt av hva andre synes om en (Aalen & Iversen, 2021, s. 56). Samtidig som man kan bruke de ulike sosiale medier forskjellig, og dermed eksperimentere med ulike identitetsuttrykk og relasjonsformer. Gjennom funksjoner som \u00abClose Friends\u00bb p\u00e5 Instagram og \u00abPrivate stories\u00bb p\u00e5 Snapchat, kan brukere opprettholde n\u00e6re vennskap og dele sine liv med utvalgte personer. Dette gir en mulighet for barn og unge til \u00e5 utforske sider av deres identitet, pleie relasjoner og finne ut hva som er viktig for dem.<\/p>\n\n\n\n
Svaret om sosiale medier p\u00e5virker barn og unges dannelse for min del er ganske tydelig, ja! Elever bruker en betydelig del av hverdagen til \u00e5 se p\u00e5 skjermer, og med alder \u00f8ker bruken av sosiale medier. Inntrykkene elever f\u00e5r vil bidra til \u00e5 utvikle barnets verdensforst\u00e5else og kulturforst\u00e5else. Uansett om foreldre skjermer barna godt, er det ogs\u00e5 en del av skolens oppgave til \u00e5 forberede elever med kritisk tenkning og mediekompetanse.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 ruste barna til \u00e5 trygt utforske internett skal skolen utvikle barnas digitale ferdigheter. I l\u00e6replanen \u00abKunnskapsl\u00f8ftet 2020\u00bb, videre referert som LK20, beskrives digitale ferdigheter som \u00ab\u00e5 innhente og behandle informasjon, v\u00e6re kreativ og skapende med digitale ressurser, og \u00e5 kommunisere og samhandle med andre i digitale omgivelser\u00bb (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 3). Disse ferdighetene inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at eleven utvikler digital d\u00f8mmekraft og strategier for nettbruk. Elevene viser digital d\u00f8mmekraft ved \u00e5 reflektere over egen rolle p\u00e5 nett og sosiale medier (Kunnskapsdepartementet, 3017, s. 4). For \u00e5 utvikle elevens digitale ferdigheter er det da forutsatt at elevene bruker ulike digitale ressurser, slik at de kan tilegne seg kunnskap og utrykke egen kompetanse. For at skolen skal kunne utvikle elevens digitale ferdigheter, er det avhengig at l\u00e6rere har nok kompetanse. Mens de fleste av oss er flinke til \u00e5 \u00abscrolle\u00bb p\u00e5 mobilen, er det ikke sikkert vi skj\u00f8nner prosesser som ligger bak algoritmer og reklamer.<\/p>\n\n\n\n
I m\u00f8te med sosiale medier er det viktig at elever har l\u00e6rt \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l og vurdere fenomener og ytringer p\u00e5 en kritisk m\u00e5te. I LK20 er kritisk tenkning og etisk bevissthet en av oppl\u00e6ringens verdigrunnlag. Dette inneb\u00e6rer at elever m\u00e5 bruke fornufter og vurdere ulike kilder, og forst\u00e5 at deres egne erfaringer og synspunkter kan v\u00e6re feilaktige (Kunnskapsdepartamentet, 2017, s. 6). Av den grunnen, kan kritisk tenking gi rom for usikkerhet og uforutsigbarhet, men elever m\u00e5 forst\u00e5 hvordan refleksjon forutsetter kunnskap.<\/p>\n\n\n\n
Faktumet er, barn og unge blir ikke \u00e5 slutte \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 sosiale medier. De kommer til \u00e5 bli eksponert for algoritmer, ekkokammere, influensere og reklame. Samtidig det er noen positive sider ved sosiale medier. Som for eksempel muligheten for sosialt stell gjennom sosiale medier. Flere barn og unge bygger relasjoner ved \u00e5 chatte og dele bilder uavhengig av avstand. Disse geografiske grensene eksisterer ikke, og ved \u00e5 f\u00f8lge mennesker fra ulike verdensdeler bidrar til \u00e5 utvikle st\u00f8rre forst\u00e5else for ulike kulturer og mennesker.<\/p>\n\n\n\n
Danning er en livslang prosess, og sosiale medier er en av mange faktorer som p\u00e5virker den. Som fremtidige l\u00e6rere og foreldre er det derfor viktig at vi hjelper barn og unge med \u00e5 finne balansen. Skolen kan bidra \u00e5 utvikle elevens digitale ferdigheter og digital d\u00f8mmekraft, slik at de kan bli mer bevisste deltakere i den digitale verden. Dette vil gi dem verkt\u00f8y til \u00e5 forst\u00e5 og reflektere over sin egen bruk av sosiale medier, og bidra til \u00e5 danne barn og unge for \u00e5 bli informerte samfunnsborgere i den digitale tidsalderen.<\/p>\n\n\n\n
Referanseliste:<\/p>\n\n\n\n
Steinnes, K. K. (2021). Livsstil til salgs: om influensermarkedsf\u00f8ring p\u00e5 sosiale medier og hvordan ungdom p\u00e5virkes. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning<\/em>, 2<\/em>(1), 4-22. https:\/\/www.idunn.no\/doi\/10.18261\/issn.2535-8162-2021-01-01<\/p>\n\n\n\n