{"id":371,"date":"2024-11-18T12:21:59","date_gmt":"2024-11-18T11:21:59","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/?p=371"},"modified":"2024-11-18T12:23:01","modified_gmt":"2024-11-18T11:23:01","slug":"den-avgjorende-evnen-til-a-tenke-kritisk-i-mote-med-en-digitalisert-verden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/2024\/11\/18\/den-avgjorende-evnen-til-a-tenke-kritisk-i-mote-med-en-digitalisert-verden\/","title":{"rendered":"Den avgj\u00f8rende evnen til \u00e5 tenke kritisk i m\u00f8te med en digitalisert verden"},"content":{"rendered":"\n[et_pb_section fb_built=&raquo;1&#8243; theme_builder_area=&raquo;post_content&raquo; _builder_version=&raquo;4.27.0&#8243; _module_preset=&raquo;default&raquo;][et_pb_row _builder_version=&raquo;4.27.0&#8243; _module_preset=&raquo;default&raquo; theme_builder_area=&raquo;post_content&raquo;][et_pb_column _builder_version=&raquo;4.27.0&#8243; _module_preset=&raquo;default&raquo; type=&raquo;4_4&#8243; theme_builder_area=&raquo;post_content&raquo;][et_pb_text _builder_version=&raquo;4.27.0&#8243; _module_preset=&raquo;default&raquo; theme_builder_area=&raquo;post_content&raquo; hover_enabled=&raquo;0&#8243; sticky_enabled=&raquo;0&#8243; custom_padding=&raquo;||17px|||&raquo;]<p><strong>Ingvild Elise Kristiansen<\/strong><\/p>\n<p>Har du noen gang plukket opp telefonen for \u00e5 sjekke noe raskt, kanskje klokka eller en tekstmelding, og endt opp med \u00e5 bli sittende og scrolle p\u00e5 sosiale medier uten \u00e5 legge merke til hvordan tiden flyr? Du \u00e5pner kanskje Instagram f\u00f8rst. Det er ment \u00e5 v\u00e6re en rask titt, men f\u00f8r du vet ordet av det har du blitt fanget i str\u00f8mmen av bilder og videoer. Du ser et bilde av en venn som nettopp har v\u00e6rt p\u00e5 ferie, smilende i solen. En annen har g\u00e5tt tur p\u00e5 fjellet, og den neste har hygget seg p\u00e5 cafe med venner. Et nytt bilde viser en influenser, poserende fra sin beste vinkel. Minuttene g\u00e5r og bildene ruller inn. Glade venner, veltrente kropper, dyre middager og eksotiske reisem\u00e5l. Kjente og ukjente, n\u00e6re og fjerne som nyter livet, helt uten bekymringer. Kanskje sniker f\u00f8lelsen av utilstrekkelighet seg inn p\u00e5 deg. Kanskje er det lenge siden du selv har v\u00e6rt ute og reist, eller benyttet deg av medlemskapet p\u00e5 treningssenteret? Kanskje sitter du igjen med f\u00f8lelsen av at alle andre lever s\u00e5 utrolig spennende og innholdsrike liv, mens din egen hverdag plutselig virker litt gr\u00e5?<\/p>\n<p>N\u00e5r vi som er voksne ikke greier \u00e5 legge fra oss mobiltelefonen eller unng\u00e5 \u00e5 la oss p\u00e5virke av det vi ser p\u00e5 den, er det bekymringsfullt \u00e5 tenke p\u00e5 hvilken p\u00e5virkning sosiale medier kan ha p\u00e5 barn og ungdom. Som grunnskolel\u00e6rerstudent f\u00f8ler jeg her p\u00e5 et ansvar. Livsmestring er et sentralt begrep i l\u00e6replanverket, og som l\u00e6rere skal vi legge til rette for at barn og unge utvikler en kompetanse som gj\u00f8r dem egnet til \u00e5 mestre livene sine. I dagens teknologi-drevne samfunn er det h\u00f8yst relevant at barn og unge er rustet til \u00e5 g\u00e5 en digital verden i m\u00f8te, og vi l\u00e6rere er n\u00f8dt til \u00e5 ta grep for \u00e5 gi dem de verkt\u00f8yene de trenger for \u00e5 oppn\u00e5 den riktige kompetansen.<\/p>\n<p><strong>Sosiale mediers innflytelse p\u00e5 barn og ungdom<\/strong><strong><br \/><\/strong>Jeg var 13 \u00e5r gammel da jeg fikk min f\u00f8rste smarttelefon. Dette var i \u00e5r 2012, f\u00f8r TikTok ble lansert, og f\u00f8r Snapchat var et begrep p\u00e5 folkemunne. Hovedbruksomr\u00e5dene for smarttelefonen var mobilspill, taleanrop og meldinger. I dag tildeles barn smarttelefoner langt ned i barneskolealder, og omtrent halvparten av norske 9-\u00e5ringer bruker sosiale medier (Ekmann &amp; Malum, 2024, s. 14). P\u00e5 smarttelefonen har barnet og ungdommen fri tilgang til alle sosiale medier, helt ufiltrert og usensurert. N\u00e5r de l\u00e5ser opp smarttelefonen, m\u00f8tes de av en enorm informasjonsflyt, og de m\u00e5 ta stilling til stadig nye inntrykk og ny informasjon for hvert klikk eller sveip de gj\u00f8r.<\/p>\n<p>Den \u00f8kte tilgjengeligheten til sosiale medier medf\u00f8rer utvilsomt en rekke positive aspekter. Mobiltelefonen kan v\u00e6re en arena for vennskap og fellesskap, kreativ utfoldelse og underholdning, i tillegg til \u00e5 v\u00e6re et praktisk og nyttig verkt\u00f8y i hverdagen. P\u00e5 samme tid er det n\u00f8dvendig \u00e5 v\u00e6re var for baksiden av medaljen. \u00d8ksnes et al. (2018, s. 81-83) p\u00e5peker at \u00abungdom preges av den kulturen og det milj\u00f8et de er en del av\u00bb og at \u00absosiale medier som Instagram, Facebook og blogg har f\u00e5tt en dominerende plass i ungdommenes sosiale liv og identitetsdanning\u00bb. Videre viser \u00d8ksnes et al. (2018, s. 84) til at \u00abjenter mellom 10 og 15 \u00e5r som bruker sosiale medier, sk\u00e5rer signifikant h\u00f8yere p\u00e5 bekymringer rundt egen kropp enn de som ikke bruker slike medier\u00bb. Alts\u00e5 er det rimelig \u00e5 anta at sosiale medier spiller en helt sentral rolle for barn og unges utvikling av identitet og selvbilde, og videre kan v\u00e6re en bidragsyter for en \u00f8kning i utseendefiksering og kroppspress.<\/p>\n<p>Den franske sosiologen Pierre Bourdieu benytter begrepet <em>habitus<\/em>, blant annet for \u00e5 skildre hvordan \u00abkultur internaliseres i individer\u00bb som et produkt av sosialisering (Wilken, 2008, s. 36-37). Det tenkes at individet blir formet av omgivelsene, eller <em>feltet<\/em>, det befinner seg i, med hensyn til den kapitalformen som verdsettes i det gjeldende feltet. If\u00f8lge Bourdieu oppst\u00e5r det sosiale kamper innad i de ulike feltene, hvor akt\u00f8rene kjemper for \u00e5 oppn\u00e5 makt og innflytelse gjennom tilegnelse av blant annet kulturell og sosial kapital (Wilken, 2008, s. 39). Gjennom internett og sosiale medier har det i dagens digitaliserte verden oppst\u00e5tt flere og nye sosiale arenaer, med et omfang som ikke skal undervurderes. N\u00e5r du l\u00e5ser opp mobilen, \u00e5pner du samtidig en hel verden av sosiale nettverk. Her eksisterer det helt s\u00e6regne internettkulturer, med egne normer, regler og verdier knyttet til hvordan en skal opptre. Barn og ungdom skal alts\u00e5 ikke lengre kun navigere sine fysiske omgivelser, men n\u00e5 ogs\u00e5 de digitale. Dermed navigerer barn og unge i dag to separate sosiale verdener parallelt, og i tr\u00e5d med Bourdieus terminologi kan det argumenteres for at det p\u00e5 internett har oppst\u00e5tt egne, heldigitale felt.<\/p>\n<p>Som i alle felt, er det visse kulturelle kapitaler som r\u00e5der i disse heldigitale feltene. En gjeng\u00e5ende verdi p\u00e5 sosiale medier er et generelt fokus p\u00e5 \u00e5 presentere seg selv fra sin beste side. Hvordan man presenterer seg p\u00e5 sosiale medier har blitt en del av identitetsforst\u00e5elsen, og man \u00f8nsker gjerne \u00e5 male et plettfritt bilde av seg selv. Aalen &amp; Iversen (2021, s. 56-57) presiserer at det \u00e5 utlevere seg selv p\u00e5 sosiale medier blant annet handler om \u00e5 \u00abuttrykke identitet og reflektere over den man er\u00bb, og vektlegger s\u00e6rlig ungdommers tendens til \u00e5 ha et overveiende fokus p\u00e5 andres meninger og det \u00e5 bli likt av andre. Videre peker Aalen &amp; Iversen (2021, s. 56) p\u00e5 at det sosiale hierarkiet \u00abblir synliggjort og kan kvantifiseres p\u00e5 en helt annen m\u00e5te i dag enn tidligere\u00bb i tr\u00e5d med fremveksten av sosiale medier, hvor likerklikk og f\u00f8lgertall blir en indikasjon p\u00e5 individets status og popularitet. Samtidig peker \u00d8ksnes et al. (2018, s. 81) p\u00e5 at den hyppige bildebruken p\u00e5 sosiale medier bidrar til et forsterket utseendefokus, og at \u00abvirkeligheten som presenteres, er gjerne redigert og kanskje ogs\u00e5 retusjert\u00bb. Redigering og retusjering p\u00e5 sosiale medier er b\u00e5de tilgjengelig og utbredt, og muligheten for \u00e5 gj\u00f8re justeringer p\u00e5 eget utseende blir servert for brukeren p\u00e5 s\u00f8lvfat. Ved hjelp av filter og redigeringsfunksjoner blir det enkelt for enhver eier av en smarttelefon \u00e5 bare fjerne den ene kvisa, eller gj\u00f8re sm\u00e5 og store justeringer p\u00e5 det man ikke m\u00e5tte v\u00e6re helt forn\u00f8yd med. Om du eksempelvis \u00e5pner TikTok og benytter funksjonen for \u00e5 lage en video, blir du med \u00e9n gang m\u00f8tt av en rekke muligheter for \u00e5 forbedre utseendet. Du kan velge og vrake blant utallige skj\u00f8nnhetsfiltre, som gj\u00f8r alt fra \u00e5 p\u00e5f\u00f8re sminke til \u00e5 endre p\u00e5 fasongen p\u00e5 hodet ditt. I tillegg dukker det opp retusjeringsfunksjoner som tillater deg \u00e5 eksempelvis glatte ut huden eller bleke tennene, i verkt\u00f8ylinjen p\u00e5 skjermen sammen med helt grunnleggende kamerafunksjoner som blitslys og selvutl\u00f8ser. Denne sidestillingen indikerer overfor brukeren at retusjeringsfunksjonene er en like naturlig del av videoskapningsprosessen som det \u00e5 bruke eksempelvis selvutl\u00f8ser er, og illustrerer videre det store fokuset p\u00e5 utseende og skj\u00f8nnhet i digitale felt. Skj\u00f8nnhet tillegges stor verdi, og blir ensbetydende med h\u00f8y kapital.<\/p>\n<p>En slik utvikling er problematisk da dette kan bidra til \u00e5 skape et skjevt bilde av virkeligheten og en urealistisk skj\u00f8nnhetsstandard. \u00d8ksnes et al. (2018, s. 81) peker p\u00e5 at akt\u00f8rer p\u00e5 sosiale medier tenderer til \u00e5 vektlegge det som er positivt, og samtidig \u00abfjerne\u00bb det negative n\u00e5r de presenterer seg selv. Parallelt med at teknologien blir mer avansert, blir det ogs\u00e5 vanskeligere \u00e5 skille mellom hva som er ekte og uekte.<\/p>\n<p><strong>\u00abMedia literacy\u00bb \u2013 en l\u00f8sning<\/strong><\/p>\n<p>If\u00f8lge \u00d8ksnes et al. (2018, s. 84) kan barn og unges tilegnelse av<em> media literacy<\/em> \u00abredusere den negative p\u00e5virkningen av \u00e5 bli eksponert for uoppn\u00e5elige kroppsideal\u00bb p\u00e5 sosiale medier. <em>Media literacy<\/em> kan defineres som \u00abkompetanse i \u00e5 forst\u00e5 medienes rolle og virkem\u00e5ter i samfunnet\u00bb (\u00d8ksnes et al., 2018, s. 84), og inneb\u00e6rer alts\u00e5 \u00e5 ha kunnskap om- og ferdigheter i \u00e5 navigere ulike medier. I skolepraksis kan <em>media literacy<\/em> oppn\u00e5s gjennom \u00e5 bist\u00e5 elever i \u00e5 utvikle kildekritisk kompetanse, og skolen b\u00f8r dermed v\u00e6re en arena hvor elever f\u00e5r muligheten til \u00e5 trene p\u00e5 \u00e5 ta p\u00e5 seg de kildekritiske brillene. Helt konkret kan dette praktiseres ved \u00e5 analysere innhold fra sosiale medier i klasserommet. Dette \u00e5pner for at l\u00e6reren kan tilby elevene relevant kunnskap, eksempelvis om hvordan retusjering og reklame markeres p\u00e5 sosiale medier. L\u00e6reren kan videre gi elevene eksempler p\u00e5 innhold fra sosiale medier som inneholder retusjert innhold og reklame, og oppfordre elevene til \u00e5 anvende kunnskapen gjennom \u00e5 identifisere faktorer som gj\u00f8r innholdet up\u00e5litelig eller uekte. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan elevene eksponeres for innhold som er up\u00e5litelig eller uekte under kontrollerte omstendigheter, og de vil f\u00e5 en mulighet til \u00e5 trene p\u00e5 sin kildekritiske kompetanse innenfor trygge rammer. Kompetansen elevene tilegner seg i klasserommet vil v\u00e6re direkte anvendbar i det virkelige liv, og vil kunne hjelpe elevene med \u00e5 h\u00e5ndtere inntrykk de f\u00e5r fra sosiale medier n\u00e5r de i fremtiden begir seg ut p\u00e5 digitale felt.<\/p>\n<p>En skole som legger til rette for elevers utvikling av <em>media literacy<\/em> og kildekritisk kompetanse tar alts\u00e5 et viktig steg mot \u00e5 forme en generasjon som st\u00e5r sterkt i m\u00f8te med en digital verden, og l\u00e6rere som er bevisste sitt ansvar har muligheten til \u00e5 gi barn og ungdom et solid fundament for \u00e5 mestre livet, b\u00e5de \u00abonline\u00bb og \u00aboffline\u00bb.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Referanser<\/strong><\/p>\n<p>Aalen, I. &amp; Iversen, M. H. (2021). <em>Sosiale medier<\/em> (2. utg.). Fagbokforlaget.<\/p>\n<p>Ekmann, O. &amp; Malum, M. (2024). <em>Barn og sosiale medier <\/em>[Masteroppgave]. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.<\/p>\n<p>Wilken, L. (2008). <em>Pierre Bourdieu<\/em>. Fagbokforlaget.<\/p>\n<p>\u00d8ksnes, M., Sundsdal, E. &amp; Haugen, C. R. (2018).<em> Ungdom, danning og fellesskap: Samfunns-og kulturpedagogiske perspektiv.<\/em> Cappelen Damm Akademisk.<\/p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section]\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Ingvild Elise Kristiansen Har du noen gang plukket opp telefonen for \u00e5 sjekke noe raskt, kanskje klokka eller en tekstmelding, og endt opp med \u00e5 bli sittende og scrolle p\u00e5 sosiale medier uten \u00e5 legge merke til hvordan tiden flyr? Du \u00e5pner kanskje Instagram f\u00f8rst. Det er ment \u00e5 v\u00e6re en rask titt, men f\u00f8r [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":123629,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"1080","footnotes":""},"categories":[99,91,52],"tags":[],"class_list":["post-371","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kritisk-tenkning","category-kulturell-kapital","category-sosiale-medier"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/371","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123629"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=371"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/371\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":381,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/371\/revisions\/381"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=371"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=371"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=371"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}