Eskild Hansen S\u00f8rensen<\/p>\n
Telefonen, eller mer spesifikt sosiale medier, har blitt en stor del av dagens samfunn. B\u00e5de barn og voksne bruker sv\u00e6rt mye tid p\u00e5 sosiale medier som Snapchat, Instagram, TikTok, X\/Twitter og liknende. Mange bruker gjerne mer tid enn det de selv er klar over p\u00e5 sosiale medier, og den store tidsbruken kan spesielt blant unge virke bekymringsverdig for deres utvikling. Tall fra Medietilsynet viser at hele 48% av barn under 9 \u00e5r har en profil p\u00e5 sosiale medier, og at 90% av barn mellom 9 og 18 \u00e5r er p\u00e5 ett eller flere sosiale medier (Medietilsynet, 2022). Bruken av sosiale medier er utbredt i samfunnet, og vi som l\u00e6rere f\u00e5r n\u00e5 et \u00f8kende ansvar for \u00e5 vise elevene fordeler og ulemper med sosiale medier. Kunnskaper som nettvett, kritisk tenkning, hvordan h\u00e5ndtere mobbing og u\u00f8nskede situasjoner blir dermed viktig \u00e5 l\u00e6re elevene. Sosiale medier er derimot ikke utelukkende negativt, og det er flere positive aspekter ved sosiale medier hvis det brukes rett.<\/p>\n
I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg hvorvidt sosiale medier blir et hinder for l\u00e6ring eller om det kan brukes som et verkt\u00f8y for \u00e5 fremme l\u00e6ring. For \u00e5 fors\u00f8ke svare p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let vil jeg vurdere noen av de potensielle nyttene sosiale medier har for l\u00e6ring, og noen av de st\u00f8rste hindrene det setter for en l\u00e6ringsprosess. Sosiale medier er kommet for \u00e5 bli, og vil trolig alltid v\u00e6re en stor del av ungdommers liv. Som l\u00e6rere kan vi potensielt bruke dette som en ressurs til \u00e5 oppn\u00e5 v\u00e5re m\u00e5l, nemlig \u00e5 oppn\u00e5 l\u00e6ring blant elevene. For \u00e5 kunne bruke dette som et verkt\u00f8y m\u00e5 vi da vite fordelene og ulempene det kan medf\u00f8re i skolen.<\/p>\n
Fordeler ved bruk av sosiale medier i skolen<\/strong><\/p>\n Bruken av sosiale medier i skolen kan v\u00e6re et hjelpemiddel for \u00e5 l\u00e6re elever mye nyttig kunnskap og kompetanse, og kan v\u00e6re ypperlig for \u00e5 utvikle elevenes digitale ferdigheter. Digitale ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter som er definert i l\u00e6replanen. I overordnet del defineres disse ferdighetene som en del av den faglige kompetansen. De er n\u00f8dvendige redskaper for l\u00e6ring og faglig forst\u00e5else, og viktige for utviklingen av elevenes identitet og sosiale relasjonen, samt \u00e5 delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv (Kunnskapsdepartementet, 2017). Vi ser her at digitale ferdigheter, som en av fem grunnleggende ferdigheter, er viktige b\u00e5de for faglig og sosial utvikling. Bruken av sosiale medier kan her brukes som et av redskapene til \u00e5 utvikle b\u00e5de den digitale ferdigheten til elevene, samtidig som de utvikler kompetanse i faget. Utviklingen av kompetanse skal skje i samspill med utviklingen av grunnleggende ferdigheter, og l\u00e6rere skal st\u00f8tte elevene i arbeidet med dette (Kunnskapsdepartementet, 2017). Hvorvidt l\u00e6rere har den n\u00f8dvendige kunnskapen er et helt annet sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n Sosiale medier kan v\u00e6re et nyttig redskap \u00e5 bruke for \u00e5 hjelpe elevene i l\u00e6ringsprosessen. Sosiale medier er f\u00f8rst og fremst et kommunikasjonsverkt\u00f8y som kan brukes b\u00e5de for \u00e5 l\u00e6re elevene hvordan man kan kommunisere med andre digitalt, samtidig som kommunikasjonen er enkel og effektiv. Sosiale medier gj\u00f8r det veldig lett \u00e5 kommunisere over lange avstander, eller enkelt og greit \u00e5 sende dokumenter til medelever for \u00e5 samarbeide. Det blir n\u00f8dvendig for elevene \u00e5 l\u00e6re seg hvordan man skal kommunisere p\u00e5 sosiale medier, samt at de blir n\u00f8dt til \u00e5 l\u00e6re seg blant annet nettvett. Dette blir de ikke \u00e5 l\u00e6re seg selv, og her m\u00e5 skolen, som den til en viss grad allerede gj\u00f8r, bidra. \u00c5 l\u00e6re elevene hvem man skal ha kontakt med, hva man kan sende eller ikke sende, hvem man kan stole p\u00e5 og hvor informasjonen kommer fra er viktige egenskaper for elevenes liv. Skolen b\u00f8r utvikle sin undervisning om slike temaer til \u00e5 tilpasse seg sosiale medier, som vi allerede har etablert er en s\u00e5 stor del av deres liv. Sosiale medier er ogs\u00e5 et verkt\u00f8y for enkel tilgang til informasjon, og med kunnskap om hvordan elevene kan utnytte dette, vil dette muligens hjelpe elevene tilegne seg kompetanse.<\/p>\n Utfordringer sosiale medier tilf\u00f8rer i skolen<\/strong><\/p>\n Et problem sosiale medier kan medbringe, spesielt i arbeid med skolearbeid er problemer rundt multitasking. Mennesker er generelt d\u00e5rlige p\u00e5 \u00e5 multitaske, spesielt n\u00e5r oppgavene som skal gj\u00f8res er tiln\u00e6rmet like (Aalen & Iversen, 2021, s. 113). Vi blir da n\u00f8dt til \u00e5 skifte om fokuset v\u00e5rt, som for eksempel hvis man drar opp telefonen mens man gj\u00f8r lekser. Dette medf\u00f8rer gjerne to ting, at vi gj\u00f8r flere feil, og at vi bruker mer tid. Hver gang vi skifter fokus, bruker vi litt tid p\u00e5 \u00e5 tilbakestille oss. Dette skjer gjerne som et resultat at vi kombinerer det kjedelige, n\u00f8dvendige med morsomt og mer behagelig. Tidsbruken \u00f8ker, men det oppleves mindre kjedelig (Aalen & Iversen, 2021, s. 113). Dette ser jeg selv av personlig erfaring er et problem, som voksen student. Jeg m\u00e5 virkelig disiplinere meg selv, eksempelvis ved \u00e5 l\u00e5se telefonen, skru av varsler eller legge den i et annet rom. Jeg ser ikke for meg at ungdommer har den samme evnen og motivasjonen til slike tiltak og dette er trolig en utfordring for flere ungdommer i dag.<\/p>\n Et annet problem som skiller seg fra det f\u00f8rste er s\u00e5kalt problematisk informasjon, som deles opp i feilinformasjon og desinformasjon. Feilinformasjon er falsk informasjon som ikke har til hensikt med \u00e5 lure noen, mens desinformasjon har \u00e5 villede for \u00e5 oppn\u00e5 et m\u00e5l som hensikt (Aalen & Iversen, 2021, s. 171). \u00c5 vite intensjonen til noen kan v\u00e6re utfordrende, og man kan lett bli lurt. Sosiale medier gj\u00f8r at vi hele tiden snubler over nyheter. Disse nyhetene presenteres p\u00e5 en slik m\u00e5te at vi b\u00e5de husker det bedre og at de fremst\u00e5r mer troverdig. Digitaliseringen gj\u00f8r det lettere \u00e5 etterligne seri\u00f8se akt\u00f8rer, samt \u00e5 manipulere bilder, skjermdumper eller villedende klipping av videoer (Aalen & Iversen, 2021, s. 171-172). Det at slik informasjon er s\u00e5 lett tilgjengelig, samtidig som det fremstilles s\u00e5 troverdig, kan skape problemer. Hvis en elev f\u00e5r presentert en side av en sak som ikke stemmer, tror p\u00e5 dette og internaliserer dette, vil de da i m\u00f8te med nytt fagstoff potensielt ha et feil utgangspunkt som gj\u00f8r at de kan v\u00e6re helt fastl\u00e5st p\u00e5 at det de n\u00e5 skal l\u00e6re ikke stemmer. Dette har de jo tross alt sett p\u00e5 Tik Tok, s\u00e5 det m\u00e5 jo v\u00e6re sant. Her kommer viktigheten av \u00e5 l\u00e6re elevene kildekritikk p\u00e5 sosiale medier, og \u00e5 gi dem verkt\u00f8yene som gir de muligheten til avgj\u00f8re hva som er sant eller ikke. Uten dette vil de slite med skille problematisk informasjon fra fakta. \u00a0<\/p>\n Hinder eller verkt\u00f8y for l\u00e6ring?<\/strong><\/p>\n Om sosiale medier kan v\u00e6re et hinder eller verkt\u00f8y for l\u00e6ring et omfattende tema og det kan v\u00e6re begge deler. At sosiale medier distraherer s\u00e5 mye er etter min mening den st\u00f8rste utfordringen, ettersom flere av de andre problemene kan man opplyse om og tilegne kunnskaper som gj\u00f8r at elever og folk generelt har verkt\u00f8yene for \u00e5 takle utfordringene. Distraksjonsaspektet kommer gjerne mer av en \u00abavhengighet\u00bb vi har til sosiale medier og dopaminen som er tilknyttet, og krever at en disiplinerer seg selv for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 mate impulsene. Resultater fra PISA-unders\u00f8kelsen 2022, med en betydelig nedgang sammenliknet med 2018, viser at en del elever i spesielt matteundervisning opplever \u00e5 bli distrahert av egne eller andres bruk digitale ressurser. Flesteparten opplever derimot arbeidsro i disse timene. Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 nevne at disse elevene gikk p\u00e5 skolen under korona-pandemien, noe som kan ha p\u00e5virket resultatene (Utdanningsdirektoratet, 2023). Sosiale medier har derimot et stort potensiale fordi informasjonen er lett tilgjengelig og ofte kommunisert p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r det lett \u00e5 forst\u00e5, men det forutser at en har digitale ferdigheter til \u00e5 skille hva som er sant eller ikke.<\/p>\n Om dette skal gj\u00f8res i skolen, m\u00e5 nok b\u00e5de skolen endre sin holdning til telefoner i skoletiden, og l\u00e6rere m\u00e5 heve sin kompetanse om problematikken. Mange skoler har totalt eller delvis forbud mot telefon, noe som med dagens innstilling gir mening, det blir sett p\u00e5 som en distraksjon som hindrer elevene fra \u00e5 gj\u00f8re skolearbeid. Klarer vi som l\u00e6rere \u00e5 bruke det som et verkt\u00f8y for \u00e5 hjelpe elevene l\u00e6re vil det potensielt ha en stor positiv effekt, og kanskje forbedre l\u00e6ringen deres. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir da om l\u00e6rere har den kunnskapen som er n\u00f8dvendig for \u00e5 anvende dette i praksis. Det krever b\u00e5de kunnskap om sosiale medier, hvordan det fungerer og hvordan det kan brukes i skolen. Problematikken rundt sosiale medier er kompleks, og mange mener det ikke har noe positivt med seg. Sosiale medier har absolutt aspekter vi som l\u00e6rere kan utnytte for \u00e5 fremme l\u00e6ring, vi m\u00e5 bare l\u00e6re oss hvordan.<\/p>\n Konklusjon<\/strong><\/p>\n Diskusjonen rundt sosiale medier og hvorvidt det fremmer eller hemmer l\u00e6ring er veldig kompleks. Det kan absolutt fremme l\u00e6ring ved riktig bruk, men fallgruvene er mange. Slik det er i dag vil jeg si at det er et st\u00f8rre hinder for l\u00e6ring enn et verkt\u00f8y, men potensialet er stort. Problematisk informasjon og distraksjoner er noen f\u00e5 av problemene sosiale medier medf\u00f8rer, og dette er alvorlige problemer sett i et l\u00e6ringsperspektiv. Ved riktig bruk av sosiale medier vil det kunne brukes som et verkt\u00f8y for l\u00e6ring, gjennom spesielt \u00e5 gj\u00f8re dem kjent med nettvett og kildekritikk, og at det er lettvint \u00e5 bruke for \u00e5 kommunisere. Det kan bidra til \u00e5 forbedre elevenes digitale ferdigheter, samt \u00e5 forbedre kunnskaper i faget. L\u00e6rerens kompetanse til \u00e5 benytte sosiale medier som verkt\u00f8y blir en av flere potensielle fallgruver. Kan l\u00e6reren nok om sosiale medier til \u00e5 anvende det i klasserommet? \u00a0<\/p>\n Kilder<\/strong><\/p>\n Aalen, I. & Iversen, M. H. (2021). Sosiale medier<\/em>(2.utg.). Fagbokforlaget.<\/p>\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/?lang=nob<\/a><\/p>\n Medietilsynet. (2022). Barn og unges bruk av sosiale medier. <\/em>https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-undersokelser\/2022\/Barn_og_unges_bruk_av_sosiale_medier.pdf<\/a><\/p>\n