{"id":383,"date":"2024-11-15T12:24:01","date_gmt":"2024-11-15T11:24:01","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/?p=383"},"modified":"2024-11-18T14:00:11","modified_gmt":"2024-11-18T13:00:11","slug":"jenter-med-adhd-misforstatt-og-oversett","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/2024\/11\/15\/jenter-med-adhd-misforstatt-og-oversett\/","title":{"rendered":"Jenter med ADHD – misforst\u00e5tt og oversett"},"content":{"rendered":"\n[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»0px|||||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»]
Av Emma Skaaren Roppen\u00a0<\/div>\n
<\/div>\n
<\/div>\n
\n

 <\/p>\n

Mangel p\u00e5 kunnskap om hvordan ADHD utarter seg hos kvinner har f\u00f8rt til at flere, rett og slett har trodd at jenter ikke har ADHD. I l\u00f8pet av et skole\u00e5r er barn og unge cirka 190 dager p\u00e5 skolen. Om elever med ADHD ikke fanges opp og f\u00e5r riktig hjelp kan det ha alvorlige konsekvenser for skolen og livet deres ellers. Jeg mener derfor at det er viktig at l\u00e6rere har kunnskap om b\u00e5de jente- og gutte-ADHD.<\/p>\n

 <\/p>\n<\/div>\n

Hva er ADHD?<\/strong><\/div>\n
ADHD er en forkortelse for attention-deficit\/hyperactivity disorder eller Hyperkinetisk forstyrrelse p\u00e5 norsk (ADHD Norge, 2021). Det er en tilstand som kjennetegnes av konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet.\u00a0<\/div>\n
\n

Det er barne- og ungdomspsykiatrien som utreder og diagnostiserer ADHD hos barn og unge etter henvising fra fastlege, psykolog eller eventuelt barnevernet (\u00d8ie, u.\u00e5.). Utredningsprosessen forutsetter samarbeid mellom blant annet foreldre, skole og fastlege (Utdanningsdirektoratet). Hvis det er mistanke om ADHD legges ofte observasjoner av eleven i skolen til grunn (\u00d8ie, u.\u00e5.).\u00a0<\/p>\n

 <\/p>\n<\/div>\n

Har ikke alle litt ADHD?<\/strong><\/div>\n
\n

Jo, de aller fleste har nok noen trekk som kan ligne p\u00e5 ADHD. For eksempel kan man oppleves som hyper, eller slite med \u00e5 fokusere, men det betyr ikke n\u00f8dvendigvis at man har ADHD. For at diagnosen skal stilles m\u00e5 vanskene ha vedvart over tid og medf\u00f8rt betydelig nedsatt funksjon i flere livssituasjoner og arenaer (\u00d8ie, u.\u00e5.). Det skal ikke settes en ADHD-diagnose om vanskene ikke har v\u00e6rt til stede fra barndommen av, og symptomene skal ikke kunne bedre forklares av andre psykiske lidelser eller somatiske tilstander.<\/p>\n

 <\/p>\n<\/div>\n

ADHD hos jenter<\/strong><\/div>\n
\n

Psykolog Rebecka Mikkelsen (2022) skriver at det tar i snitt ni \u00e5r fra en jente s\u00f8ker hjelp til hun f\u00e5r riktig diagnose. Holthe (2017, s. 6) skriver at mangel p\u00e5 kunnskap om hvordan ADHD arter seg hos jenter og kvinner er en av hoved\u00e5rsakene til at diagnosen oversees. De fleste studiene som er gjennomf\u00f8rt har basert seg p\u00e5 gutter. Dermed har de diagnostiske kriteriene basert seg p\u00e5 hvordan symptomene fremtrer hos gutter. If\u00f8lge spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Svenny Kopp b\u00f8r jenter med ADHD diagnostiseres f\u00f8r de er 11 \u00e5r, og det har mye \u00e5 si for skolen (Aftret, 2020).\u00a0<\/p>\n

 <\/p>\n<\/div>\n

\n

Typisk har man knyttet ADHD til utagerende atferd og hyperaktivitet (Holthe, 2017, s. 6). Ettersom at jenters symptomer p\u00e5 ADHD ofte ikke fremtrer p\u00e5 lik m\u00e5te som \u201ctypiske ADHD-symptomer», har man antatt at jenter ikke har diagnosen. Hyperaktivitet vil ofte vise seg i form av indre uro, mental overaktivering og overdreven pratsomhet (Holthe, 2017, s. 8). Impulsivitet kan fremtre i form av vansker med \u00e5 kalkulere og forutsi konsekvenser av egne handlinger og utsagn. Knyttet til uoppmerksomhet i skolesammenheng, vil det \u00e5 bli distrahert kunne f\u00f8re til slurvefeil, ikke f\u00e5 med seg viktig informasjon, lese ting flere ganger uten \u00e5 f\u00e5 med seg meningsinnholdet og underprestasjon i forhold til eget evneniv\u00e5. Dette kan lett oversees eller ikke tolkes som tegn p\u00e5 ADHD av omgivelsene. Mange jenter klarer \u00e5 skjule oppmerksomhets- og organiseringsvansker ved hjelp av for eksempel kompenserende arbeid og h\u00f8y IQ.<\/p>\n

 <\/p>\n<\/div>\n

Holthe (2017, s. 13) skriver at konsekvenser av uoppmerksomhet inkluderer et sv\u00e6rt variabelt og situasjonsbetinget resultat-, prestasjons- og innsatsniv\u00e5 over tid, eventuelt kronisk underprestering. Det vil si at det er et betydelig avvik mellom intellektuelle evner og skolemessige resultater.\u00a0<\/div>\n
\n

Selv om jenter i st\u00f8rre grad er sosialt tilpasset enn gutter, h\u00e5ndterer de ofte ikke det sosiale samspillet og kan ha problemer med \u00e5 f\u00e5 venner og holde p\u00e5 dem (Aftret, 2020). Disse jentene kan slite med \u00e5 forst\u00e5 hva som skjer og det kan eventuelt ende med at ingen vil v\u00e6re sammen med dem. I \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet kan de lyve og finne opp ting.<\/p>\n

 <\/p>\n<\/div>\n

\n

Kopp mener at skole- og helsepersonell er mer bevisst p\u00e5 avvikende oppf\u00f8rsel hos gutter og det er derfor lett \u00e5 glemme jentene (Alfret, 2022). Gutter med ADHD kan ofte ta mer plass eller forstyrre i den grad at det er umulig for l\u00e6rere \u00e5 overse oppf\u00f8rselen deres. Ettersom jentene i st\u00f8rre grad internaliserer vanskene sine og er mer sosialt tilpasset enn gutter, er det viktig \u00e5 kunne se etter jentespesifikke symptomer om man skal oppdage om de har ADHD (Alfret, 2022). Om l\u00e6rere ikke har kunnskap om jentespesifikke vansker ved ADHD vil dette heller ikke fanges opp. P\u00e5 den m\u00e5ten blir symptomene oversett og muligheten for \u00e5 f\u00e5 hjelp forsvinner.<\/p>\n

 <\/p>\n<\/div>\n

ADHD i skolesystemet<\/strong><\/div>\n
Alle elever har rett p\u00e5 et tilfredsstillende utbytte av oppl\u00e6ringen uavhengig av forutsetninger (Oppl\u00e6ringslova, 2023, \u00a711-1). Skolen skal legge til rette for l\u00e6ring for alle elever og stimulere den enkeltes motivasjon, l\u00e6relyst og tro p\u00e5 egen mestring uavhengig av deres forutsetninger (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 16). Folkehelse og livsmestring er et tverrfaglig tema i skolen som skal gi elevene kunnskap som skal fremme god psykisk og fysisk helse (Kunnskapsdepartementet, 2017). Men hvordan skal man gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse om man ikke fanger opp at elever sliter?<\/div>\n
\n

Som nevnt tidligere skal vanskene ha f\u00f8rt til nedsatt funksjon p\u00e5 flere arenaer for at ADHD-diagnosen skal settes. Da ville man vel kunne anta at l\u00e6rere med riktig kunnskap og verkt\u00f8y kan observere at eleven sliter? Form\u00e5let mitt med denne teksten er ikke \u00e5 legge hele ansvaret over til l\u00e6rere. Jeg mener ikke at l\u00e6rere skal p\u00e5ta seg en rolle som hverken psykiater eller psykolog. Likevel sl\u00e5r styrende dokumenter for skolen fast at l\u00e6reren skal ha innsikt i elevenes forutsetninger og behov, uavhengig om det er satt en diagnose.<\/p>\n

 <\/p>\n<\/div>\n

ADHD i klasserommet<\/strong><\/div>\n
\n

Noen elever med ADHD greier ikke \u00e5 sitte stille mens andre er rastl\u00f8se og stille, begge gruppene vil ha like stort behov for tilpassing.<\/p>\n<\/div>\n

\n

Elever med ADHD kan v\u00e6re krevende b\u00e5de for l\u00e6rere og medelever. Det er likevel viktig at ALLE elever f\u00f8ler de er likt og forst\u00e5tt, spesielt av l\u00e6reren. Jordet (2020) skriver at anerkjennelse i skolen er avgj\u00f8rende for barns faglige og sosiale l\u00e6ring. L\u00e6reres anerkjennelse vil blant annet omhandle at elevene opplever kj\u00e6rlighet i form av omsorg, varme og empati. Det er viktig at elevene f\u00f8ler at de blir m\u00f8tt med respekt, og at de opplever sosial verdsetting og solidaritet.<\/p>\n<\/div>\n

\n

Det er helt sentralt at elever l\u00e6rer \u00e5 akseptere at ikke alle har like behov. Ettersom det eksisterer individuelle forskjeller og barn utvikler seg i ulikt tempo, er det forskjeller i erfaringer og kunnskap (\u00d8verland, 2021, s. 96). Barn \u00f8nsker ofte \u00e5 v\u00e6re lik som \u201cde andre\u201d og det kan derfor v\u00e6re smertefullt \u00e5 legge merke til disse forskjellene. Det er i slike tilfeller viktig at l\u00e6reren forklarer klassen at alle er like mye verdt og at alle har en verdi for felleskapet. De fleste barn og unge aksepterer hverandres behov og annerledes atferd hvis de f\u00e5r en forklaring. Hva medelever f\u00e5r vite om hverandres situasjon m\u00e5 de selv v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 bestemme. Likevel vil informasjon om den enkeltes utfordringer v\u00e6re med p\u00e5 at medelevene bedre forst\u00e5r og aksepterer eleven som den er.<\/p>\n

 <\/p>\n<\/div>\n

Mestringsopplevelse<\/strong><\/div>\n
En risiko ved ADHD er manglende mestring, noe som kan f\u00f8re til lav selvtillit og psykiske vansker (Helsedirektoratet, 2023). Elever blir motiverte av \u00e5 mestre, og det \u00e5 v\u00e6re i situasjoner man ikke mestrer vil kunne svekke egne forventninger om mestring og dermed f\u00f8re til lav motivasjon.<\/div>\n
\n

Det er p\u00e5 mange m\u00e5ter krevende \u00e5 leve med ADHD, men det er ett aspekt som jeg ser p\u00e5 som en superkraft, nemlig hyperfokus. Hyperfokus, vil man kunne beskrive som en tilstand der individer med ADHD kan fokusere p\u00e5 en oppgave over lang tid og tune ut alt annet rundt dem (Barrell, 2024). Ved manglende mestring kan det derfor v\u00e6re en fordel at l\u00e6reren kjenner elevenes forutsetninger og interesser for \u00e5 kunne legge opp til mestringsopplevelser.<\/p>\n

 <\/p>\n<\/div>\n

Fordommer og skam krever kunnskap<\/strong><\/div>\n
\n

Det er flere misoppfatninger og stigma knyttet til diagnosen. MBD som st\u00e5r for minimal brain dysfunction eller minimal brain damage, var begrepet som lenge ble brukt for \u00e5 forklare symptomer knyttet til det man i dag kaller for ADHD.\u00a0<\/p>\n<\/div>\n

\n

Mange velger \u00e5 ikke v\u00e6re \u00e5pne om diagnosen, blant annet fordi de er redd for at folk skal anta at de er dumme eller late. Ved flere anledninger har jeg blitt advart mot \u00e5 dele ADHD-diagnosen min fordi det kan forme andres meninger og oppfatninger av meg.<\/p>\n<\/div>\n

\n

Det \u00e5 ha ADHD betyr ikke at man er dum eller lat.\u00a0<\/p>\n<\/div>\n

<\/div>\n
<\/div>\n
<\/div>\n
\n

Videre har det den siste perioden blitt skrevet mye i media om at s\u00e5 \u201cmange\u201d kvinner f\u00e5r ADHD-diagnosen. Kommentarfeltene er fylt med meninger om overdiagnostisering, at man sykeliggj\u00f8r det normale, osv. Jeg mener at det er feil fokus. Problemet er ikke at s\u00e5 \u201cmange\u201d f\u00e5r diagnosen n\u00e5. Problemet er at de skulle f\u00e5tt diagnosen for lenge siden.<\/p>\n

 <\/p>\n<\/div>\n

Avsluttende kommentarer<\/strong><\/div>\n
\n

L\u00e6reres observasjoner vil i mange tilfeller v\u00e6re med i utredningsprosessen og vurderingen om en elev har ADHD. Samtidig er det viktig \u00e5 ikke stemple ADHD p\u00e5 all oppf\u00f8rsel som avviker fra det man anser som \u201cnormalt\u201d. Barn som opplever psykososiale belastninger, vil kunne vise tilsvarende symptomer som det man typisk knytter til ADHD. Elever i skolealder er i stadig utvikling og man m\u00e5 ikke konstant g\u00e5 rundt \u00e5 stadig lete etter tegn p\u00e5 ADHD for den som leter, den finner.<\/p>\n<\/div>\n

\n

Jeg tror kunnskap er n\u00f8kkelordet. Kunnskap om at ADHD-symptomer hos kvinner ofte utarter seg annerledes enn hos menn. Kunnskap om at ADHD ikke bare inneb\u00e6rer hyperaktivitet og lav konsentrasjon. Kunnskap og innsikt i alle elevers forutsetninger og behov. Og til slutt kunnskap om hvordan man kan se og anerkjenne alle elever.<\/p>\n<\/div>\n

\n

Uavhengig om en har f\u00e5tt en ADHD-diagnose eller ikke skal man ikke g\u00e5 gjennom et helt skolel\u00f8p misforst\u00e5tt og oversett.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n<\/div>\n

<\/div>\n
<\/div>\n
<\/div>\n
<\/div>\n
<\/div>\n
<\/div>\n
<\/div>\n
<\/div>\n
<\/div>\n
<\/div>\n
Referanser:<\/div>\n
ADHD Norge. (2021, 15. mars). Hva er ADHD? Hentet 26. august 2024 fra\u00a0 https:\/\/www.adhdnorge.no\/artikkel\/hva-er-adhd<\/a> \u00a0<\/div>\n
https:\/\/www.adhdnorge.no\/artikkel\/inkludering-av-elever-med-adhd-hva-virker<\/a>\u00a0<\/div>\n
<\/div>\n
\n

 <\/p>\n

Aftret, B. (2020, 1. oktober). Jenter f\u00e5r enten feil eller ingen diagnoser. ADHD Norge. Hentet 26. august 2024 fra https:\/\/www.adhdnorge.no\/artikkel\/jenter-far-enten-ingen-eller-feil-diagnoser<\/a><\/p>\n

Barell, A. (2024, 24. januar). What to know about ADHD and hyperfocus. Mecical News Today. Hentet 21. august 2024 fra <\/span>https:\/\/www.medicalnewstoday.com\/articles\/325681<\/a><\/p>\n<\/div>\n

<\/div>\n
<\/div>\n
<\/div>\n
<\/div>\n
\u00a0<\/div>\n
Helsedirektoratet. (2023, 3.juli). ADHD. Helsedirektoratet. Hentet 26. august 2024 fra https:\/\/www.helsenorge.no\/sykdom\/utviklingsforstyrrelser\/adhd\/<\/div>\n
\n

 <\/p>\n

Holthe, M. E. G. (2017). ADHD hos kvinner. ADHD Norge. Hentet 26. august 2024 fra https:\/\/assets-global.website-files.com\/5fd8cc521a16c8b2e8610e9b\/601821c587acb348d3b1ce96_adhd-hos-kvinnerny.pdf<\/a>\u00a0<\/p>\n<\/div>\n

\n

 <\/p>\n

Jordet, A. N. (2021, 10. februar). Anerkjennelse i skolen \u2013 det er alt for mange elever som sliter. Utdanningsforskning.no. Hentet 2. september 2024 fra https:\/\/utdanningsforskning.no\/artikler\/2021\/anerkjennelse-i-skolen–det-er-altfor-mange-elever-som-strever\/<\/a><\/p>\n<\/div>\n

\u00a0<\/div>\n
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/53d21ea2bc3a4202b86b83cfe82da93e\/overordnet-del—verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf<\/a><\/div>\n
<\/div>\n
<\/div>\n
<\/div>\n
<\/div>\n
<\/div>\n
\u00a0<\/div>\n
Mikkelsen, R. (2023, 14. mars). Har kvinner ADHD? Pskylogisk.no. Hentet 26. august 2024 fra https:\/\/psykologisk.no\/2022\/10\/har-kvinner-adhd\/<\/div>\n
\n

Oppl\u00e6ringslova. (2023). Lov om grunnskolen og den videreg\u00e5ende oppl\u00e6ringen (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/2023-06-09-30?q=oppl%C3%A6rings\u00a0<\/a>\u00a0<\/p>\n

 <\/p>\n<\/div>\n

Statped. (2022, 15. juni). Barn og elever med ADHD. Statped. Hentet 22. august 2024 fra https:\/\/www.statped.no\/adhd\/barn-og-elever-med-adhd\/universelle-tiltak-i-skolen\/<\/a><\/div>\n
<\/div>\n
<\/div>\n
<\/div>\n
\u00a0<\/div>\n
Utdanningsdirektoratet. (2024, 22. mai). ADHD. Utdanningsdirektoratet. Hentet 26. august 2024 fra https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/spesialpedagogikk\/spesialpedagogiske-fagomrader\/adhd\/#a212714@<\/a><\/div>\n
<\/div>\n
\u00d8ie, M. G. (u.\u00e5.). ADHD. Norsk Psykolog Forening. Hentet 26. august 2024 fra https:\/\/www.psykologforeningen.no\/fag-og-politikk\/psykisk-helse\/psykiske-lidelser\/hva-er-adhd<\/a><\/div>\n
<\/div>\n
<\/div>\n

\u00d8verland, K. (2021). Hva kjennetegner de yngste barna i skolen?: 1-7.klasseelever i et utviklingspsykologisk perspektiv. I M. B. Postholm, P. Haug, R. J. Krumsvik & E. Munthe (Red.), Elev i skolen 1-7: Mangfold og mestring (s. 87-107). Cappelen Damm Akademisk.\u00a0<\/span><\/div>\n

 <\/p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section]\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av Emma Skaaren Roppen\u00a0   Mangel p\u00e5 kunnskap om hvordan ADHD utarter seg hos kvinner har f\u00f8rt til at flere, rett og slett har trodd at jenter ikke har ADHD. I l\u00f8pet av et skole\u00e5r er barn og unge cirka 190 dager p\u00e5 skolen. Om elever med ADHD ikke fanges opp og f\u00e5r riktig hjelp […]<\/p>\n","protected":false},"author":123462,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"1080","footnotes":""},"categories":[111,112],"tags":[],"class_list":["post-383","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-adhd","category-laerere"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/383","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123462"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=383"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/383\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":490,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/383\/revisions\/490"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=383"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=383"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=383"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}