Av Ulrikke Hansen<\/p>\n\n\n\n
\u00abHva liker du \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 fritiden?\u00bb er ofte noe jeg sp\u00f8r elever jeg vil bli bedre kjent med. Svarene kan variere i alt fra \u00e5 spille fortnite, turne, v\u00e6re med venner, kulturskole, hesteridning og fotball. Skole, hjem og fritid kan regnes som de tre viktigste pilarene i et barns liv (Simensen & S\u00f8rensen, 2019, s. 168). Noe av det som er med p\u00e5 \u00e5 avgj\u00f8re hva elevene gj\u00f8r p\u00e5 fritiden kan handle om hvor de bor, foresattes p\u00e5virkning, ressurser, interesser, s\u00f8sken og kultur i vennegruppen. Alle mennesker har et iboende behov for \u00e5 v\u00e6re aktive, og vi s\u00f8ker \u00e5 engasjere oss i aktiviteter som er verdifulle for oss selv og det samfunnet vi lever i (Simensen & S\u00f8rensen, 2019, s. 167). Fritidsarenaen er kanskje den viktigste arenaen for barns identitetsbygging (Simensen & S\u00f8rensen, 2019, s. 168). Barn og unge kan oppleve mestring, nye relasjoner, utvikle god arbeidsetikk, og pr\u00f8ve og feile samtidig som de opplever \u00e5 ha det g\u00f8y. For mange barn oppleves fritiden som meningsfull, men for de som ikke har tilgang til denne arenaen, er fritiden heller et stort nederlag (Simensen & S\u00f8rensen, 2019, s. 168).<\/p>\n\n\n\n
Det er vanlig \u00e5 skille mellom organisert fritid, uformell fritid og kommersiell fritid (Imsen, 2020, s. 443). Det koster penger \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 de fleste fritidsaktiviteter, dermed er det kommersielle innslaget til stede i de fleste fritidsaktiviteter. Organisert fritid foreg\u00e5r ofte utenfor hjemmet og styres og ledes av en form for organisasjon. Uformell fritid er ikke styrt av noen, men de unge selv som for eksempel drar p\u00e5 bes\u00f8k til en venn (Imsen, 2020, s. 443). Idrett og friluftsliv er den formen for fritidsaktivitet som er viktigst p\u00e5 alle alderstrinn.<\/p>\n\n\n\n
Rapporten \u00abIdrettens posisjon i ungdomstida: Hvem deltar og hvem slutter i ungdomsidretten?\u00bb (Bakken, 2019) engasjerer meg veldig. Idrett betydde mye for meg gjennom barne- og ungdommstiden, og det er jeg ikke alene om. For, i Norge har 93 prosent av oss deltatt i en eller annen form for organisert idrett gjennom oppveksten, og kan pekes p\u00e5 som en sentral fritidsarena for sosialisering, relasjonsbygging og vennskap (Bakken, 2019, s. 18). Men sammenliknet med ungdom fra h\u00f8yere sosiale lag er det fem ganger s\u00e5 mange fra lavere sosiale lag som aldri har v\u00e6rt med i organisert idrett. Ungdataunders\u00f8kelsen fra 2022 viser en klar nedgang i unge som deltar i organiserte fritidsaktiviteter (Bakken, 2022). Denne ungdataunders\u00f8kelsen er basert p\u00e5 svar fra 109.700 unge i alderen 13-19 \u00e5r fra hele Norge. Frafall fra organisert idrett har en negativ trend, og det liker jeg ikke n\u00e5r vi vet hvor mye godt det f\u00f8rer med seg. Blant annet kan relasjoner og samhold med andre innad i et idrettslag f\u00f8re til danning og en fellesskapsf\u00f8lelse (Tjora, 2018, s. 29). Tross at Norge er et land med sm\u00e5 \u00f8konomiske og sosiale forskjeller i befolkningen, er det systematiske forskjeller hvilke sosio\u00f8konomiske grupper som deltar i den organiserte idretten. Regjeringen (2022) fastsl\u00e5r i Fritidserkl\u00e6ringen<\/em> at alle barn og unge skal ha mulighet til \u00e5 delta i organiserte fritidsaktiviteter. Mulighet ja, jeg tror det er b\u00e5de store og sm\u00e5 fritidstilbud for barn i v\u00e5rt landstrakte land. Muligheten kan v\u00e6re kjempetilstede, men pengene i pengeboka kan mangle, og da hjelper det lite \u00e5 v\u00e6re omringet av ulike fritidstilbud.<\/p>\n\n\n\n Mens regjeringen legger vekt p\u00e5 \u00e5 fremme organiserte fritidsaktiviteter, ser vi samtidig en betydelig nedgang i deltakelsen blant unge. Det er dypt bekymringsfullt at de siste 4-5 \u00e5rene har vist en nedgang p\u00e5 hele sju til \u00e5tte prosent blant ungdomsskoleelever n\u00e5r det gjelder deltakelse i organiserte aktiviteter (Bakken, 2022, s. 2-3). Denne nedgangen ber\u00f8rer ikke bare idrettsaktiviteter, men ogs\u00e5 andre kultur- og religi\u00f8se tilbud. Forskjellene i frafallsrater innenfor ungdomsidretten er mest tydelige p\u00e5 8. trinn. Her ser vi en betydelig forskjell, der hele 16 prosent av ungdommer fra lavere sosiale lag har slutter, sammenlignet mot 7 prosent av ungdommer fra h\u00f8yere sosiale lag. Enda mer bekymringsverdig er det at jenter og ungdom fra lavere sosiale milj\u00f8er er overrepresentert blant de som slutter \u00e5 delta i organiserte aktiviteter. Ungdommene som faller fra, havner i risikosonen for d\u00e5rligere livskvalitet og risikoatferd i forhold til de som fortsetter \u00e5 delta. Selv om noen av dem som slutter med organisert idrett, kanskje fortsetter \u00e5 trene p\u00e5 for eksempel treningsstudio, vil det likevel v\u00e6re en betydelig nedgang i det totale aktivitetsniv\u00e5et (Bakken, 2019).<\/p>\n\n\n\n I samfunnet v\u00e5rt har vi folk med ulik makt. Pierre Bourdieu har knyttet makt opp mot kapitaler i form av \u00f8konomisk, sosial, kulturell og symbolsk kapital (Wilken, 2008, s. 39). Familier med h\u00f8y utdanning og mange b\u00f8ker hjemme har h\u00f8y kulturell kapital, og har st\u00f8rst sannsynlighet for \u00e5 ha barn som er med i korps, kor og musikkskole (Kvale, 2021). Ungdommer som driver med idrett, kommer gjerne fra familier med h\u00f8y \u00f8konomisk kapital. Familier med h\u00f8y sosial kapital, lar kanskje deres barn delta p\u00e5 de fritidsaktivitetene vennekretsen er med p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Av personlige erfaringer kan jeg trekke fram langrennssporten. Hvorfor det ble akkurat dette handlet vel om tradisjon, stolthet og en av de f\u00e5 tilgjengelige fritidstilbudene i bygda. Jeg selv sluttet \u00e5 g\u00e5 aktivt da jeg var 15 \u00e5r. Da var jeg lei. For \u00e5 hevde seg mot resten i kretsen m\u00e5tte det legges ned mye trening, og det var ikke s\u00e5 lett n\u00e5r det betydde omfattende egentrening og selvdisiplin. Det var ingen p\u00e5 hjemstedet mitt p\u00e5 min alder som drev p\u00e5 med langrenn, s\u00e5 det sosiale fikk jeg lite utbytte av. Videre minnes jeg at jeg trodde jeg kunne bli god hvis jeg bare hadde det utstyret og kl\u00e6rne de beste i min \u00e5rsklasse hadde, noe som ikke familien min hadde \u00f8konomi til. Kroppspress er heller ikke noe jeg skal legge skjul p\u00e5 eksiterte. De beste var ofte tynn og lett, og det sammenlignet man seg ogs\u00e5 med. Gleden av \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski forsvant ikke, men p\u00e5g\u00e5ende oppfordringer om deltakelse i trenings\u00f8kter kunne fremkalle irritasjon, da min egen motivasjon for deltakelse prim\u00e6rt baserte seg p\u00e5 en indre lyst og opplevelse av glede, og ikke en tvangsmessig f\u00f8lelse av konkurranse eller forpliktelse til \u00e5 bli den beste.<\/p>\n\n\n\n Jeg tror det er mange ting som kan v\u00e6re grunnen til at mange hopper av idrett og fritidsaktiviteter i ungdomsskolealder. For tidlig profesjonalisering og \u00f8kte \u00f8konomiske kostnader kan med sikkerhet trekkes frem. Det skal betales medlemskontingent, deltakeravgifter og kravet til utstyret blir omfattende. Og n\u00e5r familiens \u00f8konomiske ressurser ikke strekker til, slutter ungdom. Det er nesten heller ikke lov \u00e5 v\u00e6re med fordi det er g\u00f8y, du er med fordi du skal bli best. Ungdom m\u00f8ter press hele tiden gjennom dagen, og fred f\u00e5r de ikke n\u00e5r de g\u00e5r hjem, fordi da kan de sammenligne seg med andre p\u00e5 internett. D\u00e5rlig samvittighets generasjon kalles ogs\u00e5 dagens ungdom for, da de har et psykologisk behov for \u00e5 straffe seg selv n\u00e5r de ikke klarer \u00e5 leve opp til alle forventningene. Treningspress, utstyrspress, kroppspress og skolepress, er bare et utvalg av hva en ungdom som er med p\u00e5 idrett kan kjenne p\u00e5. Ungdommene selv tar ikke hensyn til deres forutsetning for \u00e5 faktisk leve opp til alle forventningene de har for seg selv, og da kommer den d\u00e5rlige samvittigheten og f\u00f8lelsen av \u00e5 ikke v\u00e6re god nok (Meier, 2023, s. 137). Kanskje slutter ungdommene fordi de sammenligner seg med usannsynlige idealer?<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 hvordan skal vi forhindre denne negative trenden, og frafallet fra idrett og fritidsaktiviteter? Eriksen (2016) peker p\u00e5 at det m\u00e5 v\u00e6re en samordning p\u00e5 nasjonalt og lokalt myndighetsniv\u00e5, for \u00e5 redusere sosial ulikhet i deltakelse blant unge i Norge. Jeg tror ogs\u00e5 vi m\u00e5 tenke mer b\u00e6rekraftig. En dag m\u00e5 man skj\u00f8nne at det ikke g\u00e5r ant \u00e5 bare kj\u00f8pe og kj\u00f8pe. Jeg syns vi skal ta tilbake arvekulturen, og gi bort kl\u00e6r og utstyr n\u00e5r ungen vokser ut av det. Sosial ulikhet blir s\u00e5 synlig i idretten n\u00e5r foreldre kj\u00f8per nytt og dyrt til ungen hele tiden. Disse foreldrene b\u00f8r v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 dette, for plutselig en dag er det bare deres unge igjen p\u00e5 trening. Utstyrspress skaper et ekskluderende fritidstilbud. I tillegg syns jeg vi ikke skal \u00f8delegge barne- og ungdomsidretten med for tidlig profesjonalisering. Det b\u00f8r v\u00e6re lavterskel \u00e5 delta i alle former for idrett og fritidstilbud, og rom for \u00e5 bare ha det g\u00f8y. Kanskje kan dette v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 hindre trenden med at ungdom med lavere sosio\u00f8konomisk status slutter tidligere med idrett og fritidsaktiviteter enn ungdom med h\u00f8yere sosio\u00f8konomisk status.<\/p>\n\n\n\n Litteratur<\/u><\/strong><\/p>\n\n\n\n Bakken, A. (2019). Idrettens posisjon i ungdomstida: Hvem deltar og hvem slutter i ungdomsidretten? <\/em>(NOVA Rapport 2\/19). Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. https:\/\/oda.oslomet.no\/oda-xmlui\/handle\/20.500.12199\/1298<\/a><\/p>\n\n\n\n Bakken, A. (2022). Ungdata 2022 \u2013 nasjonale resultater<\/em> (NOVA rapport 5\/22). Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. https:\/\/oda.oslomet.no\/oda-xmlui\/handle\/11250\/3011548<\/a><\/p>\n\n\n\n Eriksen, N. (2016). Store sosiale forskjeller blant unge<\/em>. Utdanningsforskning. https:\/\/utdanningsforskning.no\/artikler\/2016\/store-sosiale-forskjeller-blant-unge\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Imsen, G. (2020). Elevenes verden: Innf\u00f8ring i pedagogisk psykologi<\/em> (6. utg.). Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n Kvale, H. (2021). Ikke alle barn har et godt fritidstilbud<\/em>. Utdanningsforskning. https:\/\/utdanningsforskning.no\/artikler\/2021\/ikke-alle-barn-har-et-godt-fritidstilbud\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Meier, J. (2022). Et senmoderne overjeg?: En kvalitativ udforskning af unges oplevelser af d\u00e5rlig samvittighed. Nordisk tidskrift for ungdomsforskning<\/em>, 3<\/em>(2), 136-153. https:\/\/doi.org\/10.18261\/ntu.3.2.1<\/a><\/p>\n\n\n\n