{"id":399,"date":"2024-11-15T12:32:19","date_gmt":"2024-11-15T11:32:19","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/?p=399"},"modified":"2024-11-18T13:55:27","modified_gmt":"2024-11-18T12:55:27","slug":"vil-en-mer-aktiv-skolehverdag-hjelpe-elevene-til-a-mestre-skolehverdagen-bedre","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/2024\/11\/15\/vil-en-mer-aktiv-skolehverdag-hjelpe-elevene-til-a-mestre-skolehverdagen-bedre\/","title":{"rendered":"Vil en mer aktiv skolehverdag hjelpe elevene til \u00e5 mestre skolehverdagen bedre?"},"content":{"rendered":"<p>[et_pb_section fb_built=&raquo;1&#8243; _builder_version=&raquo;4.27.0&#8243; _module_preset=&raquo;default&raquo; global_colors_info=&raquo;{}&raquo;][et_pb_row _builder_version=&raquo;4.27.0&#8243; _module_preset=&raquo;default&raquo; custom_padding=&raquo;0px|||||&raquo; global_colors_info=&raquo;{}&raquo;][et_pb_column type=&raquo;4_4&#8243; _builder_version=&raquo;4.27.0&#8243; _module_preset=&raquo;default&raquo; global_colors_info=&raquo;{}&raquo;][et_pb_text _builder_version=&raquo;4.27.0&#8243; _module_preset=&raquo;default&raquo; global_colors_info=&raquo;{}&raquo;]<\/p>\n<p>Skrevet av June Nilsen, Margrete Lien og Marita Solbakken<\/p>\n<p>Elever l\u00e6rer bedre gjennom en aktiv skolehverdag, hvor bevegelse st\u00e5r sentralt i flere av undervisnings\u00f8ktene eller at elevene har pauser som inneholder aktivitet. <br \/>Grunnen til dette vil v\u00e6re at vi mennesker l\u00e6rer ved \u00e5 sanse, oppleve, og skape gjennom kroppen. Vi bruker flere metoder for \u00e5 tilegne oss kunnskap og noen l\u00e6rer bedre gjennom enkelte metoder enn andre. Gjennom aktivitet og bevegelse vil eleven kunne velge og ta i bruk disse forskjellige metodene slik at de kan tilpasse hva som passer best for dem. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re rom for \u00e5 utforske og gj\u00f8re seg erfaringer for hvordan man l\u00e6rer best mulig. S\u00e5 hvorfor vil det v\u00e6re viktig at vi som l\u00e6rere inkluderer fysisk aktivitet i undervisnings\u00f8ktene v\u00e5re?<\/p>\n<p>Folkehelseinstituttet anbefaler barn og unge \u00e5 v\u00e6re fysisk aktive minst 60 minutter per dag (Folkehelseinstituttet, 2023). Videre poengtere de at daglig aktivitet vil v\u00e6re med \u00e5 forebygge mange ulike sykdommer. Fra skolens perspektiv og erfaringsmessig vet vi at barn som er aktive gjennom skolehverdagen, vil konsentrere seg bedre og ha en st\u00f8rre l\u00e6relyst og motivasjon i fagene. Vi kan alle kjenne p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re tung i hode etter en lang dag, og vi tror ogs\u00e5 at frisk luft er med p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 renset hodet og kroppen. Dette vil v\u00e6re det samme for barn, spesielt barn fra 1-7 klasse, som er vant til \u00e5 leke \u00e5 v\u00e6re i aktivitet.<\/p>\n<p>Oppl\u00e6ringsloven \u00a7 12-2 sier at alle elever har rett til et trygt og godt skolemilj\u00f8 som fremmer helse, inkludering, trivsel og l\u00e6ring (Oppl\u00e6ringslova, 2023, \u00a7 12-2). Dette bygger videre p\u00e5 anbefalingene om daglig aktivitet. Loven sier at alle barn skal g\u00e5 p\u00e5 en skole som fremmer god helse, da m\u00e5 vi som l\u00e6rere i skolen legge til rette for en aktiv skolehverdag hvor l\u00e6ring ogs\u00e5 skjer gjennom aktivitet.<\/p>\n<p>Fra erfaringer i ulike praksiser er det gjennomg\u00e5ende at elever trenger gode pauser for \u00e5 konsentrere seg over tid. Elevene blir mindre konsentrert, og det blir generelt mer uro i klasserommet n\u00e5r klokken n\u00e6rmer seg pause. B\u00e5de oppl\u00e6ringsloven og anbefalingene fra helseinstituttet peker p\u00e5 alle fordelene en aktiv hverdag har med tanken p\u00e5 forebygging av sykdom, konsentrasjon, trivsel og l\u00e6ringsmuligheter. Vi har ogs\u00e5 gjennom praksis f\u00e5tt observert hvor viktig disse pausene er for elevene, i tillegg har flere nevnt at det beste med skolen er friminuttene. Da f\u00e5r de mulighet til \u00e5 leke, prate og v\u00e6re aktive ute sammen med klassekameratene sine. Ikke alle elever liker br\u00e5k og tull, enkelte liker for eksempel at det er stille og rolig og kanskje jobbe selvstendig, men oppgaver osv. Men for \u00e5 m\u00f8te mangfoldet vil det v\u00e6re viktig \u00e5 ha varierte l\u00e6ringsmetoder slik at vi kan m\u00f8te hver og en.<\/p>\n<p><strong>L\u00e6ring gjennom fysisk aktivitet?<\/strong> <br \/>Barn starter i tidlig alder \u00e5 leke og v\u00e6re i aktivitet b\u00e5de p\u00e5 egenh\u00e5nd og sammen med andre. N\u00e5r elevene starter p\u00e5 skolen, skal de tilpasse seg nye mennesker og regler og de vil ogs\u00e5 begynne \u00e5 jobbe med fag. Elevene vil kunne f\u00e5 mulighet til \u00e5 skape bedre relasjon med klassekameratene sine gjennom lek og aktiviteter som blir brukt i undervisningen. For eksempel vil en stafett i matteundervisningen kunne v\u00e6re med \u00e5 bringe lek inn i fagene noe som kan gj\u00f8re det mer interessant og lettere for elevene \u00e5 l\u00e6re. If\u00f8lge en ny studie som er gjort fra avdeling for helsevitenskap ved H\u00f8yskolen Kristiania, vil fysisk aktivitet i undervisningen gi bedre skoleresultater. Dette fordi det skjer flere koblinger i hjernen, og hukommelsen til elevene f\u00e5r dermed flere knagger \u00e5 henge informasjonen p\u00e5 (Grande, 2021). Gjennom praksis har vi observert at elever er mere engasjerte i undervisningen om det er fysisk aktivitet enn n\u00e5r de sitter i ro. L\u00e6reren er n\u00f8dt til \u00e5 m\u00f8te hver enkelt elev gjennom undervisning. Vi tenker at fysisk aktivitet gjennom l\u00e6ring vil kunne gj\u00f8re at elevene ikke f\u00e5r et s\u00e5 anstrengt forhold til det \u00e5 l\u00e6re nye ting. Dette er fordi at gjennom bevegelser vil det kanskje v\u00e6re litt friere t\u00f8yler og dermed vil de kunne bruke sine egne metoder til hvordan en skal innta kunnskap.<\/p>\n<p><strong>L\u00e6ring gjennom lek<\/strong><br \/>I boken elev i skolen leser vi at lekens rolle i skoledagen og at skoledagen har for lite lek sier forskning (Haug, 2021, s.49 &#8211; 56). De henviser ogs\u00e5 til l\u00e6rerplanen som sier at lek er n\u00f8dvendig for de yngste barna for l\u00e6ring, trivsel og utvikling (Haug, 2021, s.53 -54). <br \/>Med kunnskapen om at lek som elevens naturlige uttrykksform og viktigheten av lek for elevens l\u00e6ring og utvikling av det sosiale, kognitive, fysiske og psykiske. Hvordan kan skolen fortsatt legge til rette for lite lek i skolen? Vi tror mange l\u00e6rere og eldre i skolen sitter med tanken om at lek betyr frilek, men ikke alle positive f\u00f8lgene man kan f\u00e5 med l\u00e6ring gjennom lek. Vi som l\u00e6rere m\u00e5 v\u00e6re kreative sammen med elevene, legge til rette for meningsfylt lek, styre og vikle leken slik at elevene l\u00e6rer ulike kunnskaper, holdninger og ferdigheter gjennom leken. Som fremtidige l\u00e6rere i skolen vil vi jobbe for \u00e5 bygge en mer skole og l\u00e6ring fylt med mer lek, tid ute. L\u00e6ring gjennom lek vil gi mestring for elevene, som gir motivasjon for videre l\u00e6ring. Dette vil ogs\u00e5 kunne gj\u00f8re at elevene f\u00e5r positive erfaringer som de kan ta med seg videre. Som l\u00e6rere m\u00e5 vi alts\u00e5 ikke se l\u00e6ring og lek som to forskjellige ting, men heller tenke at l\u00e6ring kan skje gjennom lek.<\/p>\n<p><strong>Hvorfor er det viktig at elever f\u00e5r aktivisert seg i l\u00f8pet av undervisningen?<\/strong><br \/>Jo, som dere selv kanskje husker fra egen skolehverdag er en hel time lenge \u00e5 skulle sitte i ro. Det var vanskelig \u00e5 ikke bli distrahert av en blyant, et viskel\u00e6r eller en vannflaske. Det var n\u00f8dvendig med aktivitet b\u00e5de i friminuttene, men ogs\u00e5 i selve undervisningen for \u00e5 holde konsentrasjonen oppe. Noe som er n\u00f8dvendig for resultatene elevene har i skolen. Nye studier st\u00f8tter dette, og viser at fysisk aktivitet i undervisningen gir bedre skoleresultater (Grande, 2021). <br \/>Ogden (2012) nevner nemlig det at br\u00e5k og uro oppst\u00e5r som oftest om elevene kjeder seg, synes oppgavene er vanskelige eller har lav motivasjon for l\u00e6ring. Han nevner ogs\u00e5 det at elevenes aktivitetstrang kan bidra til at det oppst\u00e5r uro. Dermed vil disse elevene kunne f\u00e5 mulighet til \u00e5 skape positive l\u00e6ringssituasjoner gjennom det \u00e5 ha fysisk aktivitet i undervisningssammenheng. Det er verken naturlig for barn eller voksne \u00e5 sitte i ro en hel dag. Klarer du \u00e5 sitte i ro en hel time samtidig som du konsentrere deg? Gjennom \u00e5 f\u00e5 aktivisert seg vil elvene kunne f\u00f8le p\u00e5 mestring og medvirkning. Aktivisering kan v\u00e6re s\u00e5 mangt, det trenger ikke v\u00e6re for eksempel lek, det kan v\u00e6re alt i fra at elevene beveger seg til \u00e5 v\u00e6re ute. <br \/>L\u00e6reren viser forst\u00e5else av at det er tungt \u00e5 sitte i ro samtidig som at de vil kunne f\u00f8le p\u00e5 mestring i og med at de er aktive gjennom aktiviteter som har et l\u00e6ringsutbytte. Dette vil kunne bidra til at l\u00e6reren oppmuntrer til ytterligere innsats. Ved \u00e5 ha fysisk aktivitet i undervisningen, vil elevene f\u00e5 bruke kroppen og f\u00e5 ut energi. Energi som ellers kan v\u00e6re med \u00e5 skape uro i klasserommet. Uro i klasserommet som vil p\u00e5virke l\u00e6ringssituasjonen p\u00e5 en negativ m\u00e5te. For som vi alle vet, vil mer ro gj\u00f8re en l\u00e6ringssituasjon bedre for alle elever.<\/p>\n<p>Avslutningsvis vil vi poengtere viktigheten med aktivitet i skolehverdagen. Bare ut ifra egne observasjoner og erfaringer vi har gjort oss i praksis, har aktivitet i skolehverdagen mye \u00e5 si for elevenes konsentrasjon, faglig l\u00e6ring og trivsel. I tillegg har vi v\u00e6rt i praksis fra 1. trinn til 7. trinn og gjort oss erfaringer som tilsvarer at aktivitet er viktig uansett alder. <br \/>Grunnen til at vi tenker at en mer aktiv skolehverdag vil hjelpe elevene til \u00e5 mestre skolehverdagen bedre er fordi at elevene f\u00e5r muligheten til \u00e5 tilegne seg informasjon og kunnskap p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Dette vil kunne gj\u00f8re det enklere for elevene \u00e5 m\u00f8te opp p\u00e5 skolen og yte mest mulig. Derfor kan vi si at ja, en mer aktiv skolehverdag vil hjelpe elevene til \u00e5 mestre skolehverdagen bedre.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Referanser:<\/strong><\/p>\n<p>Folkehelseinstituttet (2023, 1. November) Fysisk aktivitet i Norge. Hentet 19. August. 2024. <a href=\"https:\/\/www.fhi.no\/he\/folkehelserapporten\/levevaner\/fysisk-aktivitet\/?term=#fysisk-aktivitet-blant-barn-og-unge\">https:\/\/www.fhi.no\/he\/folkehelserapporten\/levevaner\/fysisk-aktivitet\/?term=#fysisk-aktivitet-blant-barn-og-unge<\/a>\u00a0<\/p>\n<p>Grande, T.R. (2021, 30. August). Fysisk aktivitet i undervisningen gir bedre skoleresultater. Forskning.no. <a href=\"https:\/\/www.forskning.no\/barn-og-ungdom-hjernen-hoyskolen-kristiania\/fysisk-aktivitet-i-undervisningen-gir-bedre-skoleresultater\/1900816?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTEAAR3YKQY2zUXRx0Qh1Jc_022rYT1VoKbLoP4_Zr3cWO6sJZ5i_dmNKKbU01w_aem_i1xLvjDT3-0LIPhvTyv5_Q\">https:\/\/www.forskning.no\/barn-og-ungdom-hjernen-hoyskolen-kristiania\/fysisk-aktivitet-i-undervisningen-gir-bedre-skoleresultater\/1900816?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTEAAR3YKQY2zUXRx0Qh1Jc_022rYT1VoKbLoP4_Zr3cWO6sJZ5i_dmNKKbU01w_aem_i1xLvjDT3-0LIPhvTyv5_Q<\/a>\u00a0<\/p>\n<p>Haug. P., (2021) \u00c5 v\u00e6re elev. Postholm, M. B. Haug, P., Krumsvik, R. J., Munthe, E., &amp; (Red). Elev i skolen 1-7\u00a0: mangfold og mestring. Cappelen Damm akademisk.<br \/>Sjekk opp med bok, trur det e redakt\u00f8r. Og kapittelforfatter.<\/p>\n<p>Kunnskapsdepartementet. (2017) Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen.<\/p>\n<p>Ogden, T. (2012). Klasseledelse: Praksis, teori og forskning. Gyldendal.<\/p>\n<p>Oppl\u00e6ringslova. (2023). Lov om grunnskoleoppl\u00e6ringa og den vidareg\u00e5ende oppl\u00e6ringa (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. <a href=\"https:\/\/lovdata.no\/dokument\/LTI\/lov\/2023-06-09-30\">https:\/\/lovdata.no\/dokument\/LTI\/lov\/2023-06-09-30<\/a>\u00a0<\/p>\n<p>\u00d8strem, K. (Red.). (2021). Naturmilj\u00f8friluftsliv i skolen. Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n<p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Skrevet av June Nilsen, Margrete Lien og Marita Solbakken Elever l\u00e6rer bedre gjennom en aktiv skolehverdag, hvor bevegelse st\u00e5r sentralt i flere av undervisnings\u00f8ktene eller at elevene har pauser som inneholder aktivitet. Grunnen til dette vil v\u00e6re at vi mennesker l\u00e6rer ved \u00e5 sanse, oppleve, og skape gjennom kroppen. Vi bruker flere metoder for \u00e5 [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":123462,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"1080","footnotes":""},"categories":[90,27],"tags":[],"class_list":["post-399","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-lek","category-tilpassa-opplaering"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/399","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123462"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=399"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/399\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":405,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/399\/revisions\/405"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=399"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=399"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=399"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}