Astrid-Helene Haugli<\/p>\n\n\n\n
I en verden som er mer tilkoblet enn noensinne, med tilgang til en overflod av informasjon p\u00e5 fingertuppene, st\u00e5r vi overfor betydelige utfordringer. Desinformasjon og falske nyheter florerer p\u00e5 nettet, og algoritmestyrte nyhetsstr\u00f8mmer kan f\u00f8re til at vi blir fanget i «filterbobler» som begrenser v\u00e5r eksponering for mangfoldige perspektiver. Selv om sosiale medier har utviklet seg til \u00e5 bli en integrert del av v\u00e5r moderne kommunikasjon og det sosiale liv, er det viktig \u00e5 erkjenne en uunng\u00e5elig realitet: Sosiale medier er ofte en arena for det som kan kalles en «kunstig virkelighet», som betyr at det bildet som blir delt online, er ofte n\u00f8ye utvalgt, redigert og filtrert for \u00e5 fremstille livet p\u00e5 en bestemt m\u00e5te. Dette p\u00e5virker m\u00e5ten vi danner v\u00e5re identiteter og forst\u00e5r verden p\u00e5, som videre bringer oss til et essensielt sp\u00f8rsm\u00e5l som er uatskillelig fra den digitale tidsalderen vi lever i: Hvorfor er det s\u00e5 kritisk at unge mennesker er oppmerksomme p\u00e5 denne kunstige fremstillingen, og den til tider falske karakteren sosiale medier har? I en tid hvor informasjon er en verdifull ressurs og nyhetskilder kan v\u00e6re utallige, er det avgj\u00f8rende at unge utvikler evnen til \u00e5 navigere i det digitale landskapet med skarpsindighet. De m\u00e5 forst\u00e5 at bak glansbildene og polerte innlegg p\u00e5 sosiale medier, kan det skjule seg ulike agendaer og vrangforestillinger.<\/p>\n\n\n\n
I denne konteksten er hovedfokuset \u00e5 understreke at i en tid der tilkobling og informasjonsoverflod r\u00e5der, er det en pressende n\u00f8dvendighet \u00e5 ruste unge mennesker med den n\u00f8dvendige kunnskapen og bevisstheten for \u00e5 kunne navigere trygt og kritisk i det digitale landskapet. N\u00e5r vi forst\u00e5r hvor manipulerbar informasjon kan v\u00e6re, og hvordan sosiale medier ofte fremstiller en kunstig virkelighet, blir det \u00e5 utvikle ferdigheter i kritisk tenkning og medieforst\u00e5else p\u00e5 skolen mer enn bare en pedagogisk prioritering; det blir en avgj\u00f8rende forberedelse for \u00e5 forme de kommende generasjonenes identiteter som informerte, engasjerte og ansvarlige borgere i et stadig mer digitalisert samfunn.<\/p>\n\n\n\n
Ofte sp\u00f8r vi hverandre et enkelt, men likevel betydningsfullt sp\u00f8rsm\u00e5l: «Hvordan g\u00e5r det?». Dessverre er vi sjelden forberedt p\u00e5 \u00e5 motta et helt \u00e6rlig svar p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let. I v\u00e5r travle og ofte overfladiske samfunnsmessige interaksjon forventes det ofte at vi skal gi en standardisert, positiv respons som «bra» eller «fint,» uavhengig av hvordan vi faktisk f\u00f8ler oss. P\u00e5 sosiale medier skinner som regel \u00absolskinnshistorier\u00bb om kapp med hverandre. I likhet med hvordan vi vanligvis gir standardiserte svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let «hvordan g\u00e5r det» i personlige samtaler, presenterer mange av oss p\u00e5 sosiale medier en kunstig og glansfull versjon av livene v\u00e5re. Noen ogs\u00e5 heftig retusjert. Vi deler h\u00f8ydepunkter, suksesser og \u00f8yeblikk av glede, og dette kan skape en illusjon av at alt i v\u00e5re liv er perfekt og problemfritt. Med dette i bakhodet fremst\u00e5r det som verdifullt \u00e5 samtale om hvordan vi presenterer oss selv online, og gjennom dette skape en bedre forst\u00e5else om at det man sammenligner seg med ofte ikke er realistisk. Aalen og Iversen (2021, s. 67) poengterer at det ikke er mulig \u00e5 v\u00e6re en del av sosiale medier uten \u00e5 ta et valg om hvordan man vil fremst\u00e5, og at vi som regel \u00f8nsker \u00e5 fremst\u00e5 som bedre versjoner av oss selv. Aalen og Iversen (2021, s. 99) henter begrepet sosial sammenligning fra sosialpsykologen i sitt kapittel om hum\u00f8r og psykisk helse. Med dette poengteres at vi mennesker ubevisst og bevisst vurderer oss selv ved \u00e5 sammenligne oss med andre. N\u00e5r det snakkes om sosial sammenligning, finnes der to dimensjoner: oppadrettet og nedadrettet. F\u00f8rstnevnte betyr at du sammenligner deg med en venn som for eksempel er raskere \u00e5 lese, hvor det igjen spiller en stor rolle i om du tenker at vennen din er litt<\/em> raskere \u00e5 lese \u2013 som kan bidra til motivasjon \u2013 eller mye<\/em> raskere \u00e5 lese, som kan p\u00e5virke din selvtillit og motivasjon negativt. Aalen og Iversen (2021, s. 100) forklarer at nedadrettet sammenligning er n\u00e5r du sammenligner deg med en som er langsommere enn deg \u00e5 lese, hvilket kan bidra til bedre selvf\u00f8lelse. \u00c5 forst\u00e5 hvordan v\u00e5r hang til sosial sammenligning er, er avgj\u00f8rende for \u00e5 forst\u00e5 hvordan sosiale medier p\u00e5virker selvf\u00f8lelsen og hum\u00f8ret, og derav v\u00e5r psykiske helse (Aalen og Iversen, 2021, s. 100).<\/p>\n\n\n\n Aalen og Iversen (2021, s. 100) sier at om v\u00e5r egen selvf\u00f8lelse er skj\u00f8r, er det en st\u00f8rre sannsynlighet for at man i m\u00f8te med andres h\u00f8ydepunkter sammenligner seg selv, en oppadrettet sammenligning. Her kan en vanlig reaksjon v\u00e6re \u00e5 rakke ned personen, noe vi alle kan kjenne igjen fra kommentarfelt p\u00e5 sosiale medier. Med andre ord, om du sammenligner deg selv med andre og m\u00e5ten du h\u00e5ndterer andres suksess, handler i stor grad om hvordan du selv har det. Forskning st\u00f8tter at de som ikke sammenligner seg, opplever \u00e5 bli inspirert og bedre i hum\u00f8r av andres positive, hyggelige og lykkelige oppdateringer. Videre ser man da at de som sammenligner seg i st\u00f8rre grad blir nedstemt og f\u00f8ler at andre er bedre enn dem (Aalen og Iversen, 2021, s. 100). Dette p\u00e5peker viktigheten av \u00e5 fokusere p\u00e5 arbeid med selvf\u00f8lelse hos elever i skolen, da en mer robust selvf\u00f8lelse kan redusere tendensen til destruktive sammenligninger og fremme en positiv og st\u00f8ttende atmosf\u00e6re for samarbeid og l\u00e6ring.<\/p>\n\n\n\n \u00abSkolen skal legge til rette for l\u00e6ring for alle elever og stimulere den enkeltes motivasjon, l\u00e6relyst og tro p\u00e5 egen mestring\u00bb, slik innledes Undervisning og tilpasset oppl\u00e6ring i Fagfornyelsen overordnet del (Kunnskapsdepartementet, 2017). I det store bildet er skolen ikke bare en arena for akademisk l\u00e6ring, men ogs\u00e5 en viktig plattform for \u00e5 bygge opp elevens selvf\u00f8lelse og mestringsf\u00f8lelse. Skolen har en avgj\u00f8rende rolle n\u00e5r det gjelder \u00e5 fremme mestringsf\u00f8lelse blant elevene, som ofte er tett knyttet til \u00f8kt selvf\u00f8lelse. Dette kan oppn\u00e5s ved \u00e5 tilrettelegge undervisning p\u00e5 en m\u00e5te som gir elevene muligheten til \u00e5 utfordre seg selv, l\u00e6re av feil, og oppn\u00e5 suksess gjennom innsats og vedvarende arbeid. Ogs\u00e5 kjent som tilpasset oppl\u00e6ring (Kunnskapsdepartementet, 2017). N\u00e5r elevene f\u00f8ler seg kompetente, styrkes deres tro p\u00e5 seg selv, noe som kan ha en dyp innvirkning p\u00e5 deres l\u00e6ring, trivsel og evne til \u00e5 h\u00e5ndtere utfordringer i den digitale tidsalderen og livet generelt. L\u00e6rere kan med fordel oppmuntre til et tankesett der elever forst\u00e5r at deres intelligens, evner og ferdigheter ikke er fastl\u00e5st, men kan utvikles gjennom hardt arbeid og l\u00e6ring. Dette kan skape en trygg l\u00e6ringsatmosf\u00e6re, der feil ikke blir sett p\u00e5 som nederlag, men som en del av l\u00e6ringsprosessen.<\/p>\n\n\n\n I Bourdieus teori om samfunnet, er begrepene «felt» og «kapital» sentrale for \u00e5 forst\u00e5 hvordan ulike aspekter av samfunnet fungerer, og hvordan mennesker navigerer i det. Et «felt» refererer til en arena, eller et omr\u00e5de innenfor samfunnet, hvor akt\u00f8rer konkurrerer om ulike former for kapital (Wilken, 2008, s. 39). Videre defineres det at kapital, i Bourdieus perspektiv, er \u00f8konomisk-, kulturell-, symbolsk-, eller sosial kapital, og i feltene handler det om \u00e5 besitte og akkumulere disse. Symbolsk kapital er ikke en kapital i seg selv, men refererer til evnen til \u00e5 utnytte kapitalformene og omsette kapital til en annen form for verdi, eksempelvis moral (Wilken, 2008, s. 39). S\u00e5ledes kan man si at symbolsk kapital refererer til den formen for anerkjennelse, prestisje, eller status som en person eller gruppe innehar innenfor et felt.\u2028\u2028Overf\u00f8rt til digitale medier, som sosiale nettverk, kan vi ogs\u00e5 se \u2013 digitale \u2013 felt der mennesker deltar i ulike former for samhandling, hvor det konkurreres om oppmerksomhet og anerkjennelse. Den \u00f8konomiske kapitalen kan v\u00e6re knyttet til annonsesamarbeid og reklameinntekter, den symbolske kapitalen kan v\u00e6re knyttet til popularitet og innflytelse, den kulturelle kapitalen kan v\u00e6re knyttet til kunnskap om digitale koder og sosiale normer, og den sosiale kapitalen kan v\u00e6re knyttet til nettverk og relasjoner p\u00e5 nettet. Oppsummert kan feltbegrepet \u2013 som et analytisk redskap \u2013 brukes for \u00e5 sette de sosiale kampene om de ulike formene for kapital i system. Det omhandler relasjonene oss mennesker imellom, p\u00e5 alle plan (Wilken, 2008, s. 40). Sammenfattet kan et slikt perspektiv p\u00e5 det digitale kapitalfeltet bidra med \u00e5 skape en mer helhetlig forst\u00e5else av hvordan individer navigerer, former identitet og samhandler p\u00e5 digitale plattformer. I det videre kan en bedre forst\u00e5else v\u00e6re avgj\u00f8rende for \u00e5 utvikle en relevant og effektiv tiln\u00e6rming i utdanningssammenheng.<\/p>\n\n\n\n Bourdieus teori om felt og kapital kan ogs\u00e5 forklare de ulike m\u00e5tene vi oppf\u00f8rer oss i samhandling p\u00e5 digitale medier. Noen kan v\u00e6re motivert av \u00e5 bygge symbolsk kapital ved \u00e5 presentere en idealisert versjon av seg selv, mens andre kan v\u00e6re mer opptatt av \u00e5 bygge sosial kapital ved \u00e5 danne sterke nettverk og relasjoner. Denne teorien gir et rammeverk for \u00e5 forst\u00e5 de komplekse samspillene som finner sted i den digitale sf\u00e6ren og hvordan de p\u00e5virker individuell oppf\u00f8rsel, identitet og interaksjon p\u00e5 internett. P\u00e5 samme m\u00e5te som vi formes av v\u00e5re offline-erfaringer og sosiale interaksjoner, er v\u00e5re online-erfaringer ogs\u00e5 en viktig del av v\u00e5r identitet. Den m\u00e5ten vi presenterer oss selv p\u00e5 digitale plattformer, hva vi deler og hvordan vi reagerer p\u00e5 andres innhold, er en del av hvordan vi bygger og formidler v\u00e5r egen identitet. For unge mennesker, som er spesielt s\u00e5rbare for p\u00e5virkning, kan det \u00e5 forst\u00e5 hvordan den digitale verden p\u00e5virker deres selvbilde og identitetsdannelse v\u00e6re avgj\u00f8rende for \u00e5 utvikle en sunn og autentisk selvf\u00f8lelse. Det handler ikke bare om \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 hvordan de presenterer seg selv, men ogs\u00e5 om \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 reflektere over hvordan de tolker andres digitale fremstillinger og sammenligner seg med dem. Dette er en sentral del av \u00e5 utvikle en sterk og stabil identitet i en verden der den digitale virkeligheten spiller en stadig st\u00f8rre rolle i v\u00e5re liv.<\/p>\n\n\n\n I f\u00f8lge Klafki holdes skolen ansvarlig for \u00e5 bevisstgj\u00f8re elevene p\u00e5 gjeldende samfunnsforhold vi lever i (Elvebakk, Engebretsen og Walseth, 2018, s. 102). Med blikk p\u00e5 den raskt utviklende digitale tidsalderen og dens innvirkning p\u00e5 v\u00e5re liv, er det flere viktige perspektiver som l\u00e6rere og skoler m\u00e5 ta med seg for \u00e5 forberede dagens unge generasjon for fremtiden. P\u00e5 en annen m\u00e5te m\u00e5 vi anerkjenne behovet for en grundig oppl\u00e6ring i medieforst\u00e5else og kritisk tenkning. Dette inkluderer \u00e5 l\u00e6re elever \u00e5 skille mellom p\u00e5litelige og up\u00e5litelige kilder, forst\u00e5 hvordan algoritmer fungerer, og \u00e5 oppmuntre til en kritisk refleksjon over innholdet de m\u00f8ter p\u00e5 nettet. Skolene m\u00e5 heller ikke se bort fra \u00e5 l\u00e6re elever om konsekvensene av deres digitale handlinger, inkludert hvordan deres online-identitet p\u00e5virker deres virkelige liv. Samtidig m\u00e5 skolene oppmuntre til autentisk selvuttrykk og styrke elever til \u00e5 v\u00e6re seg selv online, i stedet for \u00e5 etterstrebe et urealistisk ideal. Dette kan hjelpe elever med \u00e5 utvikle en sunn selvf\u00f8lelse og mental helse, samtidig som de forst\u00e5r at det som vises p\u00e5 nettet, ikke alltid er en sann refleksjon av virkeligheten.<\/p>\n\n\n\n Elvebakk, Engebretsen og Walseth (2018, s. 81) skriver i sitt kapittel Kroppen p\u00e5 Instagram <\/em>at de bildene som f\u00e5r mest antall \u00ablikes\u00bb p\u00e5 Instagram, bidrar til \u00e5 synliggj\u00f8re hvilket ideal som gjelder. Vi kommer aldri til \u00e5 kunne styre hva som publiseres, men vi kan fors\u00f8ke \u00e5 styrke de som er mottakere. I deres aktivistiske forskning \u00f8nsket de ikke bare \u00e5 avdekke elevenes syn p\u00e5 kroppsideal, og p\u00e5 hvilken m\u00e5te de ble p\u00e5virket av dette. De \u00f8nsket ogs\u00e5 \u00e5 bevisstgj\u00f8re elevene hvordan kommersielle akt\u00f8rer utnyttet disse idealene, endre oppfatninger og utvikle et kritisk blikk p\u00e5 hvordan utseende og kropp fremstilles (Elvebakk, Engebretsen og Walseth, 2018, s. 102). Av studien fremkom det helt klart at det florerer et kroppsideal p\u00e5 sosiale medier, det fremkom ogs\u00e5 at elevene i etterkant av denne type tematisering s\u00e5 og responderte annerledes p\u00e5 de publiserte bildene. Med andre ord var tematiseringen suksessfull, n\u00e5r det gjaldt \u00e5 endre tenkem\u00e5te og syn p\u00e5 kroppsideal, samt m\u00e5ten ting blir fremstilt. Likevel fremkom det at selv om en elev har utviklet kompetanse i \u00e5 analysere reklamekampanjers virkemidler, retusjering osv. \u2013 er det ikke alltid at eleven klarer \u00e5 bruke denne kompetansen straks bildene publiseres p\u00e5 sosiale medier (Elvebakk, Engebretsen og Walseth, 2018, s. 103). Videre problematiseres det at elevene f\u00f8rst og fremst kobler sosiale medier til venner og privatpersoner, som tilsl\u00f8rer skillet mellom private og kommersielle roller. Hvilket gj\u00f8r det enda vanskeligere \u00e5 avsl\u00f8re intensjonene bak bildet.<\/p>\n\n\n\n Skolens sentrale rolle i \u00e5 fremme folkehelse og livsmestring manifesteres gjennom nettopp dette tverrfaglige temaet \u2013 folkehelse og livsmestring \u2013 i oppl\u00e6ringens verdigrunnlag. Her vektlegges utvikling av en trygg identitet og et positivt selvbilde i ungdoms\u00e5rene som s\u00e6rlig avgj\u00f8rende (Kunnskapsdepartementet, 2017). Med andre ord skal skolen legge til rette for utvikling av elevens kompetanse innen fysisk og psykisk helse. Skolen er dermed en n\u00f8kkelakt\u00f8r i \u00e5 bidra til elevens evne til \u00e5 ta ansvarlige valg, skape et liv med god helse og ha en trygg forankring i sin egen identitet.<\/p>\n\n\n\n Du som leser denne teksten, har nok en eller annen gang uttrykt en viss takknemlighet for \u00e5 ha vokst opp i en tid f\u00f8r den eksplosive veksten av sosiale medier. Du har kanskje ogs\u00e5 hatt flere samtaler som peker p\u00e5 hvordan dagens unge er utsatt for et enormt press, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder prestasjoner, sosiale forventninger, utseende og urealistiske idealer. Dette reflekterer bekymringer for hvordan dynamikken i identitetsdanning og oppvekst er endret \u2013 p\u00e5 sv\u00e6rt kort tid \u2013 og understreker viktigheten av \u00e5 styrke og danne unge med de verkt\u00f8y de trenger for \u00e5 navigere trygt og med skarpsindighet i denne nye virkeligheten.<\/p>\n\n\n\n Litteraturliste \u2028\u2028Aalen, I. & Iversen, M. H. (2021). Sosiale Medier. (2. utg.). Fagbokforlaget \u2028<\/p>\n\n\n\n Elvebakk, L., Engebretsen, B., & Walseth, K. Kroppen p\u00e5 Instagram: Ungdoms refleksjoner rundt kroppsideal og kroppspress. I C. R. Haugen (Red.), Ungdom, danning og fellesskap: samfunns- og kulturpedagogiske perspektiv <\/em>(s. 81-106). Cappelen Damm Akademisk<\/p>\n\n\n\n \u2028Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 Kritisk tekning og etisk bevissthet. <\/em>Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020.\u2028https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/opplaringens-verdigrunnlag\/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet\/<\/a><\/p>\n\n\n\n