[et_pb_section fb_built=»1″ theme_builder_area=»post_content» _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content» custom_padding=»2px|||||»][et_pb_column _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» type=»4_4″ theme_builder_area=»post_content»][et_pb_text _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content» hover_enabled=»0″ sticky_enabled=»0″]<\/p>\n
Av Ronja S\u00f8rensen og Sofie B. Henriksen<\/p>\n
Sosiale medier \u00e5pner nye muligheter for kommunikasjon og samhandling som tidligere ikke har eksistert. Denne utviklingen har b\u00e5de positive og negative sider. Noe som oppleves som s\u00e6rlig negativt er at man fort kan ende opp i et ekkokammer. Det er mange som kan finne veien til internettmilj\u00f8er, som for eksempel incel-forumer. Begrepet incel er en forkortelse av \u00abinvoluntarily celibate\u00bb (ufrivillig s\u00f8libat). Mange av de som er inceler sliter med \u00e5 komme seg i romantiske forhold, og det er en vanlig tankegang blant inceler at skylden til at de har det vanskelig, skal og b\u00f8r legges p\u00e5 kvinner (Bates, 2020, s. 11). Ofte vil gutter s\u00f8ke ut til slike fellesskap i h\u00e5p om \u00e5 finne andre som har lignende problemer med sosiale situasjoner som en selv.<\/p>\n
Laura Bates har holdt flere forelesninger om sexisme og feminisme for skoleelever. Hun forteller at hun har merket en markant forskjell i hvordan elever forholder seg til problematikken hun foreleser om. Hun forteller at gutter p\u00e5 skolene hun kom til kunne finne p\u00e5 \u00e5 ta opp statistikk og p\u00e5stander som de hadde f\u00e5tt fra menn kjent i incel-milj\u00f8et (Bates, 2020, s. 267-268). If\u00f8lge Bates er det viktig \u00e5 v\u00e6re obs p\u00e5 hvor slike kommentarer og innspill kan komme fra, og hva de kan f\u00f8re til, ettersom slike kommentarer fort kan utvikle seg til \u00e5 bli noe farligere. Det er ingen tvil rundt faren av incel-ideologier, i og med at over hundre mennesker har blitt skadet eller drept som en konsekvens av disse idelogiene i l\u00f8pet av de siste ti \u00e5rene (Bates, 2020, s. 11). Etter \u00e5 ha lest dette, er det s\u00e6rlig et sp\u00f8rsm\u00e5l man sitter igjen med; hvor starter denne utviklingen?<\/p>\n
En grunn til at guttene s\u00f8ker til disse fellesskapene kan v\u00e6re at de ikke mestrer det sosiale samspillet i skolen. I Norge skal alle gjennomg\u00e5 minst ti \u00e5rs skolegang. Det vil si at skolen er en viktig arena for \u00e5 utvikle seg sosialt, faglig og emosjonelt (Havik). En slik arena er det Pierre Bourdieu kaller et felt (Wilken, 2008, s. 39). Det er her mennesker forhandler og kjemper om status og makt, samt om ulike posisjoner. Vi kjemper med grunnlag i de ulike typene kapital vi har, som \u00f8konomisk kapital, sosial kapital og kulturell kapital (Wilken, 2008, s, 39).<\/p>\n
Den sosiale, faglige og emosjonelle utviklingen er tydelig preget av kj\u00f8nn. Forskning viser at de yngste jentene i skolen ofte er flinkere n\u00e5r det kommer til verbal kommunikasjon og gruppearbeid enn guttene (Nielsen & Henningsen, 2018, s. 18). Dersom denne forskjellen blir for markant kan det hende at guttene f\u00f8ler at de ikke har nok kapital til \u00e5 mestre feltet.<\/p>\n
Elever er ulike med tanke p\u00e5 hvilken kapital de bringer med seg til skolen, og det vil derfor v\u00e6re ulikt hvor mye de m\u00e5 anstrenge seg for \u00e5 f\u00e5 anerkjennelse og for \u00e5 passe inn i feltet. N\u00e5r det kommer til de elevene som gjentatte ganger gj\u00f8r investeringer som ikke gir avkastning, vil de til slutt miste troen p\u00e5 seg selv. De elevene som ikke mestrer feltet skole, vil ofte s\u00f8ke \u00e5 utvikle fellesskap med andre i lignende situasjoner (Wilken, 2008, s, 39). Det er her man kan miste guttene til incel-milj\u00f8et.
Som nevnt innledningsvis er et hovedsynspunkt i incel-teoriene at guttene sliter p\u00e5 grunn av jentenes oppf\u00f8rsel. Denne tankegangen kan plassere guttene som en type offer i dagens samfunn. Offerrollen er betydelig vanskeligere \u00e5 komme seg ut av enn \u00e5 komme seg inn i, og rollen i seg selv vil stille sp\u00f8rsm\u00e5l til hvem som utdeler rollen, hvem som f\u00e5r den og hvem som vil ha rollen (Lund, 2024, s. 125). Dette aspektet gj\u00f8r at forebyggende arbeid vil v\u00e6re uhyre viktig for \u00e5 holde guttene ute av de farlige milj\u00f8ene.<\/p>\n
Hva kan man gj\u00f8re i skolen? For \u00e5 kunne oppdage om en av elevene har bevegd seg inn i et incel-milj\u00f8 vil man ha behov for kunnskap rundt hvordan inceler snakker og oppf\u00f8rer seg. Dette betyr ikke n\u00f8dvendigvis at man selv m\u00e5 inn i disse milj\u00f8ene og delta i diskusjonene der. \u00c5 kjenne til vanlige argumenter brukt i disse fellesskapene kan v\u00e6re mer enn nok til \u00e5 klare \u00e5 ta tak i det i skolen. Hvis man skulle oppdage incel-retorikk i klasserommet m\u00e5 man passe p\u00e5 hvordan man tar opp denne problematikken. Som nevnt ovenfor kan det tenkes at gutter som s\u00f8ker til incel-milj\u00f8er er mer s\u00e5rbare enn andre, og de kan f\u00f8le seg som et offer i sosiale situasjoner. Hvis man sl\u00e5r for hardt ned mot incel-retorikk kan det f\u00f8re til at de som allerede opplever seg selv som et offer f\u00f8ler at de blir hakket p\u00e5. Dermed blir l\u00e6reren delvis skyldaktiv i hvorfor eleven selv opplever seg selv som et offer. Det som vil v\u00e6re mer hensiktsmessig er \u00e5 ha en \u00e5pen diskusjon. Man m\u00e5 ta elevenes innspill p\u00e5 alvor, selv om man vet at det de sier kanskje ikke har grunnlag i fakta. Hovedpoenget er at hvis eleven selv tror p\u00e5 det, m\u00e5 man ta det seri\u00f8st.<\/p>\n En grunn til at det ser ut som jenter klarer seg bedre sosialt i skolen, kan komme av at flertallet av l\u00e6rerne i grunnskolen er kvinner (Nielsen & Henningsen, 2018, s. 19). Dette kan v\u00e6re problematisk for de guttene som allerede er blitt en del av de farlige milj\u00f8ene. Disse guttene har dannet seg negative holdninger mot kvinner. Dette kan f\u00f8re til at de i mindre grad vil h\u00f8re p\u00e5 informasjon som blir gitt av en kvinnelig l\u00e6rer kontra en mannlig l\u00e6rer. Et tiltak kan v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 inn en mannlig l\u00e6rer som har undervisning om feminisme og kvinners rettigheter, og slik endre holdningene deres. Som l\u00e6rer vil man da ha et ansvar for at elever f\u00f8ler seg anerkjent i skolen. Alle elever har noe de er gode p\u00e5, og ved \u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 vise og utvikle sine ferdigheter i klasseromssituasjoner, vil elevene kjenne p\u00e5 mestring. Et l\u00e6ringsmilj\u00f8 der elevene samarbeider om et felles m\u00e5l og anerkjenner hverandre, vil gagne alle elevene og vise betydningen av samhold innad i klassen (Jordet, 2021).<\/p>\n N\u00e5r man skal jobbe med \u00e5 skape fellesskap i klassen, er det viktig at en tenker n\u00f8ye gjennom hvem som skal jobbe sammen. Er man s\u00e5 uheldig at man har mer enn bare en gutt i klassen med negative holdninger mot kvinner, vil det si seg selv at disse elevene ikke burde jobbe sammen. Ved \u00e5 skille de guttene med negative holdninger, vil man ogs\u00e5 gj\u00f8re det vanskeligere for dem \u00e5 uttrykke disse meningene i klasserommet, da det kan virke skummelt \u00e5 ytre slike meninger uten \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte fra medelevene.<\/p>\n Avslutning<\/strong> Referanseliste<\/p>\n Bates, L. (2020). Men Who Hate Women: The Extremism Nobody is Talking About. Simon & Schuster UK.<\/p>\n Havik, T. Barn eller unge som ikke makter eller vil g\u00e5 p\u00e5 skolen. R\u00e5det for psykisk helse. https:\/\/psykiskhelse.no\/psykiskoppvekst\/utviklingsarenaer-og-overganger\/barn-eller-unge-som-ikke-makter-eller-vil-ga-pa-skolen\/<\/a>\u00a0 [Hentet 28.08.2024].\u00a0<\/p>\n Jordet, A. N. (2021). Anerkjennelse i skolen \u2013 det er altfor mange elever som strever. https:\/\/utdanningsforskning.no\/artikler\/2021\/anerkjennelse-i-skolen–det-er-altfor-mange-elever-som-strever\/<\/a>\u00a0<\/p>\n Lund, I. (2024). Det stille atferdsproblemet \u2013 Innagerende atferd i barnehage og skole (2. Utg.). Fagbokforlaget.<\/p>\n
<\/strong>De fleste som bruker tiden sin i diverse incel-forumer, vil gj\u00f8re dette utenfor skoletiden. Det vil derfor v\u00e6re viktig at man tar kontakt med foresatte med en gang man begynner \u00e5 mistenke at de er en del av slike farlige milj\u00f8er. Som l\u00e6rer i skolen vil det v\u00e6re vanskelig \u00e5 ha innflytelse p\u00e5 hvilke milj\u00f8er eleven deltar i utenfor skolen. Foresatte vil i st\u00f8rre grad ha tilgang til elevenes aktivitet utenfor skoletiden, og ansvaret for \u00e5 holde dem unna incel-milj\u00f8er vil dermed i stor grad falle p\u00e5 de foresatte. Det betyr ikke at det ikke er noe man kan gj\u00f8re for \u00e5 hjelpe guttene i skolen.<\/p>\n
En viktig motivator for elevene er f\u00f8lelsen av anerkjennelse. Jordet (2021) deler anerkjennelse i tre forskjellige underkategorier; kj\u00e6rlighet, rettigheter og sosial verdsetting. Alle tre er viktig for at elever skal kunne kjenne p\u00e5 trygghet i skolen, men i dette spesifikke tilfellet tenker vi at sosial verdsetting spiller en stor rolle. Sosial verdsetting blir ogs\u00e5 definert som solidaritet, som vil si at det handler konkret om hvordan en person opplever samspillet i sin sosiale sf\u00e6re. De guttene som ikke kjenner p\u00e5 solidaritet, vil st\u00e5 i st\u00f8rre fare for \u00e5 bevege seg til milj\u00f8er som kan v\u00e6re skadende.<\/p>\n
Med utviklingen av teknologi i dag, er det mye lettere \u00e5 delta i fellesskap og milj\u00f8er man tidligere kanskje ikke hadde tilgang til. Gutter spesielt kan havne i milj\u00f8er p\u00e5 nett som fremmer skadelige holdninger, og som l\u00e6rer kan dette oppleves som ufattelig krevende. Kunnskap om disse milj\u00f8ene og om hvordan man kan forebygge holdningene de fremmer kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape et tryggere milj\u00f8 b\u00e5de i og utenfor klasserommet. I noen tilfeller s\u00e5 kan det \u00e5 trekke guttene ut av slike milj\u00f8er redde liv.<\/p>\n