[et_pb_section fb_built=»1″ theme_builder_area=»post_content» _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content» custom_padding=»0px|||||»][et_pb_column _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» type=»4_4″ theme_builder_area=»post_content»][et_pb_text _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content» hover_enabled=»0″ sticky_enabled=»0″]<\/p>\n
Av Rikke Bue, Ulrikke Lovise L. Vekve<\/p>\n
\u00abVi er mange elever som har samisk identitet og vil l\u00e6re v\u00e5rt eget spr\u00e5k.\u00bb (Kleming et al., 2022). \u00c5 lese dette vekket en refleksjon om hvordan man kan styrke samisk tematikk i den norske skolen. I et land hvor vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re flinke til \u00e5 tilrettelegge for mangfoldet, og skape et rom for allmenn tilh\u00f8righet, er det foruroligende at barn og unge av nasjonens urfolk opplever \u00e5 ikke m\u00f8te sin egen identitet i eget omr\u00e5de og\/eller land. Vi \u00f8nsker \u00e5 dr\u00f8fte en implisitt m\u00e5te \u00e5 gi det samiske plass, hvor det allerede burde ha en sentral plass. Problemstillingen vi dr\u00f8fter i denne teksten lyder som f\u00f8lger: Hull i teori og praksis<\/strong> Samisk spr\u00e5kkultur<\/strong> Samene har brukt naturen som den viktigste kilden for \u00e5 overleve, og benyttet disse ressursene i handelsbytte med andre. En spesifikk kunnskap og et bredt spr\u00e5k om naturen var derfor fundamentalt for \u00e5 overleve. Spr\u00e5ket har f.eks flere ord som omhandler begreper om naturfenomener (Guttorm, 1992, s. 75-76). Guttorm (1992, s. 90) legger frem om samisk som et fortellende og muntlig spr\u00e5k. Man kan derav argumentere for \u00e5 ha god kjennskap til spr\u00e5ket kan gi en kategorial element\u00e6r og historisk element\u00e6r inngang til kulturen b\u00e5de i et samfunnsmessig og politisk omr\u00e5de i tillegg til et historisk omr\u00e5de (Straum, 2018, s. 38-43).<\/p>\n Man kan allerede argumentere for er etablert i Kunnskapsl\u00f8ftet 2020, da man kan finne kompetansem\u00e5l som omhandler at samisk spr\u00e5k og\/eller samisk kultur i alle fag i l\u00f8pet av syv \u00e5r i grunnskolen. I l\u00e6replanen i norsk finner man kompetansem\u00e5let fra etter 4.trinn: \u00abutforske\u00a0og samtale om spr\u00e5klig variasjon og mangfold i n\u00e6rmilj\u00f8et\u00bb og etter 7.trinn: \u00ablese samiske tekster p\u00e5 norsk og samtale om verdiene som kommer til uttrykk og hvordan stedsnavn og personnavn som inneholder de samiske bokstavene, uttales\u00bb (Kunnskapsdepartementet, 2019).<\/p>\n Det samiske spr\u00e5ket som kulturvindu blir ofte glemt i oppl\u00e6ringen, da viljen for l\u00e6rere \u00e5 tilegne seg kunnskapen ikke er tilstede. Det er ikke uvanlig \u00e5 h\u00f8re fra norsktalende nordmenn setninger som: \u00abVi skj\u00f8nner jo alle norsk, hvorfor m\u00e5 man b\u00e5de ha det p\u00e5 norsk og samisk.\u00bb. En tanke om at godt innsyn i spr\u00e5ket, og en fundamental kompetanse, vil lette litt p\u00e5 fremmedfrykten. At Norge sakte, men sikkert blir mer engelsk, kan man oppleve at f\u00e6rre er bekymret for, da dette er et spr\u00e5k som er normalisert og det er tilstrekkelig oppl\u00e6ring i, i den offentlige sektoren. M\u00e5let er ikke \u00e5 indoktrinere bestemte f\u00f8lelser om historien vi st\u00e5r i, men \u00e5 jobbe for at elevene faktisk har nok kunnskap til \u00e5 komme med en formell mening basert p\u00e5 en historisk empati og en historisk bevissthet.<\/p>\n Implisitt undervisning<\/strong> Hvorfor implisitt undervisning<\/em> Et raust og st\u00f8ttende l\u00e6ringsmilj\u00f8 er grunnlaget for en positiv kultur der elevene oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling. F\u00f8ler elevene seg utrygge, kan det hemme l\u00e6ring. Trygge l\u00e6ringsmilj\u00f8er utvikles og opprettholdes av tydelige og omsorgsfulle voksne, i samarbeid med elevene. De ansatte p\u00e5 skolen, foreldre og foresatte og elevene har sammen ansvar for \u00e5 fremme helse, trivsel og l\u00e6ring, og for \u00e5 forebygge mobbing og krenkelser. I arbeidet med \u00e5 utvikle et inkluderende og inspirerende l\u00e6ringsmilj\u00f8 skal mangfold anerkjennes som en ressurs. (Kunnskapsdepartementet, 2017).<\/em><\/p>\n Med implisitt undervisning \u00f8nsker vi som l\u00e6rere \u00e5 modellere aksept og engasjement rundt flerspr\u00e5klighet for \u00e5 anerkjenne mangfoldet og for \u00e5 skape et inkludere og inspirere l\u00e6ringsmilj\u00f8. Ved \u00e5 skape et grunnlag blir ikke kompetansem\u00e5lene som rommer samisk kultur et nytt tema hver gang, og en indoktrinering i historisk sympati, men en dybdekunnskap om n\u00e6rmilj\u00f8ets mangfold. Mot en skolehverdag hvor man aktivt forebygger krenkelser og mobbing vil en grunnleggende kompetanse og kunnskap om nysgjerrighet om mangfold motvirke fremmedfrykt.<\/p>\n Hentet fra den nye oppl\u00e6ringslova \u00a73-2: \u00abSpr\u00e5kutviklingskommunar og spr\u00e5kvitaliseringskommunar kan gi forskrift om at elevane skal ha grunnleggjande oppl\u00e6ring i samisk spr\u00e5k og samisk kultur.\u00bb (Oppl\u00e6ringslova, 2023). Her kan man oppfatte at det er mulighet for hver kommunene \u00e5 selv ta ansvar om eget mangfold og inkludering, da en forskrift, om \u00e5 ha grunnleggende oppl\u00e6ring i samisk spr\u00e5k og kultur, er opp til hver av de individuelle kommune. Man kan da stille sp\u00f8rsm\u00e5l til sentrale byer som Troms\u00f8 kommune, \u00e5 utvikle urfolksrepresentasjonen, knyttet til at flere kommuner innen fylkeskommunen er spr\u00e5kvitaliseringskommuner.<\/p>\n Universitet i Troms\u00f8 tilbyr samisk didaktikk som et undervisningsfag l\u00e6rere kan ta. \u00abSamisk tilbys som fag 4 p\u00e5 3. studie\u00e5r, og som om andre emner i l\u00e6rerutdanningen inkluderer det faglige tema og fagdidaktikk. Fag 4 er p\u00e5 30 studiepoeng, noe som gir undervisningskompetanse for \u00e5 undervise i samisk p\u00e5 grunnskolens 1.-7. trinn.\u00bb (Bakken, 2024). Denne muligheten \u00e5pner opp for l\u00e6rere \u00e5 kunne tilegne seg kunnskap for \u00e5 undervise i samisk, men kriteriet for \u00e5 f\u00e5 dette fagvalget er at man m\u00e5 ha samisk som f\u00f8rstespr\u00e5k. Et n\u00f8yaktig tall p\u00e5 antall nordsamisk spr\u00e5kbrukere er ukjent, men det er estimert et tall p\u00e5 omkring 20\u00a0000 i Norge. Dette utgj\u00f8r et tall p\u00e5 under 1% av Norges befolkning (T\u00f8nnessen, 2024). Med et tall p\u00e5 rundt 150\u00a0000 utdannende l\u00e6rere i jobb i den norske skole (Arnesen, 2022), utligner det under 3% av befolkningen (T\u00f8nnessen, 2024). \u00c5 tenke seg at da under 3 % av nordsamisktalende som er og blir l\u00e6rere, finner vi et tall p\u00e5 rundt 500 individer, hvor man m\u00e5 tenke seg til at ikke alle \u00f8nsker \u00e5 ta samisk som undervisningsfag. Ved \u00e5 skape anlegg for ytterligere l\u00e6rere \u00e5 ta et fagvalg som omhandler \u00e5 f\u00e5 utdanning i samisk didaktikk, eller en mulighet for \u00e5 kunne ta en videreutdanning hvor man kan l\u00e6re seg samisk, nok til \u00e5 undervise i det ordinere og samiske klasserommet i og om og p\u00e5 samisk, kan dette v\u00e6re en betydningsfull metode \u00e5 utfylle kompetansem\u00e5lene som omhandler det samiske i skolen.<\/p>\n Konklusjon<\/strong> <\/p>\n <\/p>\n Bibliografi<\/strong> Arnesen, H. S. (2022). 8 av 10 l\u00e6rerutdannede jobber i skolen eller andre relevante n\u00e6ringer. Statistisk sentralbyr\u00e5. Hentet 05.09 fra https:\/\/www.ssb.no\/utdanning\/barnehager\/statistikk\/ansatte-i-barnehage-og-skole\/artikler\/8-av-10-laererutdannede-jobber-i-skolen-eller-andre-relevante-naeringer<\/p>\n Bakken, K. (2024, 20.02.2024). Samisk som 1.spr\u00e5k som fagvalg ved grunnskolel\u00e6rerutdanningen 1.-7.trinn i Troms\u00f8. UiT. Norges artiske universitet. Hentet 05.09 fra https:\/\/uit.no\/utdanning\/program\/sub?sub_id=839538&p_document_id=280330<\/p>\n Guttorm, I. (1992). Davvin. Folkets brevskole. https:\/\/doi.org\/oai:nb.bibsys.no:999217274884702202 Haug, P. (2014). Dette vet vi om inkludering. Gyldendal akademisk.<\/p>\n Haug, P. & Fest\u00f8y, A. R. F. (2023). Kapittel 6: Elever med vedtak om spesialundervisning og inkluderende skolemilj\u00f8. I M. B. Postholm, P. Haug, R. J. Krumsvik & E. Munthe (Red.), Elev i skolen 1-7: Mangfold og. mestring (s. 138-157). Cappelen Damm AS.<\/p>\n Hjulstad, H. S., Lars. (2016). Bokm\u00e5lsordliste: 2.utgave. I (2.utgave. utg.). Det norske samlaget. Kleming, W., Svendsen, S. & Olsen, I. (2022, 21.06.22). Elever blir frar\u00e5det samiskundervisng. Nordnorsk debatt. https:\/\/www.nordnorskdebatt.no\/elever-blir-fraradet-samisk-undervisning\/o\/5-124-186610<\/a><\/p>\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsdepartementet 2020. http:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del-samlet\/<\/a><\/p>\n
Hvordan kan implisitt spr\u00e5kundervisning skape et inkluderende klasserom for norsk og samisk flerspr\u00e5klighet?<\/em><\/p>\n
Selv om det er ment at elevene i den norske skolen skal tilegne seg kunnskap om samisk kultur, historie og innhold via juridiske rammer, har dette vist seg \u00e5 v\u00e6re en utfordring i praksis. Dette kan forklares ved et lavt kunnskapsniv\u00e5 hos norske l\u00e6rere, og utfordringer knyttet til b\u00e5de skolesystemet og l\u00e6rerutdanningene. Skolen har de siste \u00e5rene f\u00e5tt et mer omfattende ansvar overfor kunnskapsformidling om samisk kultur, og samiske forhold, og mangfoldet innenfor dette (Andreassen & Olsen, 2018, s. 130). Et sv\u00e6rt fundamentalt aspekt om samisk tematikk i skolen handler om hvordan undervisningen b\u00f8r gi elever noen generelle kunnskaper om det samiske, og mens man m\u00e5 se p\u00e5 det historiske, burde man samtidig se p\u00e5 n\u00e5tidens faktorer, slik at samisk kultur ikke kun knyttes til en historisk kontekst. Det er ogs\u00e5 verdifullt \u00e5 vise mangfoldet innad i samisk kultur (Andreassen & Olsen, 2018, s. 142).
At det er utfordringer knyttet til undervisningspraksis n\u00e5r det kommer til samisk innhold slik som Andreassen og Olsen (2018, s. 130) formidler, kommer det til uttrykk i et debattinnlegg i Nordlys-avis ang\u00e5ende samisk spr\u00e5k-oppl\u00e6ring (Kleming et al., 2022). P\u00e5 videreg\u00e5ende skoler i Troms og Finnmark blir elever frar\u00e5det fra \u00e5 velge samisk. De har blitt fortalt at det er \u00abfor mye styr\u00bb eller \u00abmanglende l\u00e6rere\u00bb. Her kan man se eksemplifisert at elevene har krav p\u00e5 samisk oppl\u00e6ring rent juridisk sett, men det oppst\u00e5r problemer n\u00e5r man skal gjennomf\u00f8res. Elever som opplever en motivasjon for \u00e5 tilegne seg fundamental kunnskap om eget spr\u00e5k og kultur, mister muligheten de har rettigheter p\u00e5, p\u00e5 grunn av administrative utfordringer (Kleming et al., 2022).<\/p>\n
Den samiske spr\u00e5kkulturen har historisk sett v\u00e6rt sv\u00e6rt amper, og \u00e5 utrykke seg p\u00e5 samisk var en gang lovbrudd (Guttorm, 1992, s. 118). Assimileringspolitikken i Norge kan man se tilfeller p\u00e5 fra Jordsalgsloven i 1902, hvor det ble lovfestet at bare norske statsborgere som behersket det norske spr\u00e5ket i skriftlig og muntlig form, formelt og til hverdags, fikk kj\u00f8pe jord (Johnsen-Swart, 2023, s. 75). I lys av historien som vi trekker frem om et forbud p\u00e5 \u00e5 yte egen kultur, er det sv\u00e6rt betydelig \u00e5 argumentere for \u00e5 minst normalisere flerspr\u00e5kligheten i landet.<\/p>\n
Inkludering og et inkluderende klasserom<\/em>
Haug og Fest\u00f8y (2023, s. 142) snakker om inkluderingsbegrepet som et udefinert begrep, da man ikke har en universell forst\u00e5else for det. Likevel finnes en overensstemmelse om elementer av begrepets stamme. Verbets denotasjon innf\u00f8rt i Hjulstad (2016) er \u00ab\u00e5 ta med\u00bb. Haug (2014, s. 19) legger frem om inkluderingsbegrepets ideologi, om at det blir brukt overordnet til likeverdighetstenkning i skolen, for \u00e5 tilrettelegge for en skole for mangfoldet og fellesskapet, en skole som elevene kan oppleve tilh\u00f8righet til. Med mangfoldsbegrepet belyses samspillet mellom mennesker p\u00e5 tvers av grupperende faktorer som kj\u00f8nn, livssyn og tro, kultur o.l. (R\u00f8thing, 2020, s. 10).<\/p>\n
Med implisitt undervisning menes \u00e5 bli eksponert for nordsamisk spr\u00e5k gjennom alfabet, tall, fraser og musikk. P\u00e5 lik linje med skiltingen i Troms\u00f8 kommune, de er b\u00e5de p\u00e5 norsk og samisk. Meningen er \u00e5 skape en form for holdning ved eksponeringen av samisk, der m\u00e5let er \u00e5 danne en grunnleggende toleranse og kunnskap om emne. Denne kunnskapen skal \u00e5pne opp for \u00e5 kunne v\u00e6re nysgjerrige p\u00e5 mangfoldet i flerspr\u00e5klighet og skape sidestilt tilh\u00f8righet blant alle elever. Under 1.2 Identitet og kulturelt mangfold er det tydelig etablert at fellesskap og tilh\u00f8righet har en sentralt plass i skolen: \u00abFelles referanserammer er viktig for den enkeltes tilh\u00f8righet til samfunnet.\u00bb (Kunnskapsdepartementet, 2017). Ved \u00e5 implisitt skape felles referanserammer om norsk og samisk spr\u00e5k og kultur, vil elevene oppleve tilh\u00f8righet og kunne styrke sin identitet i fellesskapet. M\u00e5let er \u00e5 skape et inkluderende l\u00e6ringsmilj\u00f8, og \u00e5 stryke den generelle spr\u00e5k kompetansen, likevel er det ikke det som er m\u00e5let med den implisitte undervisningen. Den implisitte undervisningen skal ikke \u00e5 sette spr\u00e5kene opp mot hverandre, men \u00e5 sette dem sammen. Det skal anerkjenne forskjellene og likhetene, og jobbe i strid med andregj\u00f8ringen vi st\u00e5r ovenfor i dag. I LK20 st\u00e5r det oppf\u00f8rt under 3.1 Et inkluderende l\u00e6ringsmilj\u00f8:<\/p>\n
Mangelen p\u00e5 en tilstrekkelig samisk undervisning kan argumenteres kommer fra mangelen p\u00e5 undervisningskompetanse og den generelle allmennkompetansen. Den implisitte undervisningen er et forslag som har som m\u00e5l \u00e5 plassere det samiske og norske spr\u00e5ket sammen som naboer, og ikke opp mot hverandre som motpoler. Form\u00e5lsparagrafen legger til rette for at enkeltkommuner kan ta saken i egne hender \u00e5 styrke det som kan styrkes, og Troms\u00f8 kommune kan man dr\u00f8fte har tatt steg i riktig retning, men har fortsatt resten av veien \u00e5 g\u00e5. Universitetet i Troms\u00f8 legger ogs\u00e5 opp for muligheten \u00e5 utdanne l\u00e6rere i samisk didaktikk, men er dette tilbudet som st\u00e5r tilrette godt nok?<\/p>\n
Andreassen, B. O. & Olsen, T. A. (2018). Samisk innhold i skolen – kunnskap, rettigheter og mangfoldskompetanse. I E. Schjetne & T. A. Skrefsrud (Red.), \u00c5 v\u00e6re l\u00e6rer i en mangfoldig skole: Kulturelt og religi\u00f8st mangfold, profesjonsverdier og verdigrunnlag (s. 130-146). Gyldendal Akademisk.<\/p>\n
URN:NBN:no-nb_digibok_2007120301001<\/p>\n
Johnsen-Swart, A. L. (2023). Kapittel 4: Samisk kultur og historie, mangefasettert og kompleks. I H. M. Somby (Red.), Samiske stemmer i skolen (s. 70-97). Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n