Skrevet av Amalie Holmstad<\/p>\n\n\n\n
Begrepet anerkjennelse blir beskrevet som menneskets mest grunnleggende behov av Arne Nikolai Jordet (Jordet, 2021). I denne sammenhengen vil det derfor v\u00e6re naturlig \u00e5 trekke begrepet inn i skolen og hvordan dette f\u00e5r betydning for elevene. Dagens ungdom blir ofte kalt \u00abgenerasjon-prestasjon\u00bb. De skal gjerne v\u00e6re med p\u00e5 flere fritidsaktiviteter, hvor de helst skal v\u00e6re nok s\u00e5 god. Videre skal de rekke \u00e5 v\u00e6re sosiale med venner og familie, prestere p\u00e5 skolen og gjerne ha en jobb ved siden av alt dette. Samtidig som denne generasjonen navigerer seg gjennom skolehverdagen har det aldri v\u00e6rt s\u00e5 mange elever med skolevegring og h\u00f8yt frav\u00e6r (Alver, 2023). F\u00f8lelsen av anerkjennelse og mestring henger tett sammen og vil kunne p\u00e5virke b\u00e5de selvbilde, selvtillit og hvordan du ellers ser p\u00e5 utfordringer og verden. Det vil derfor v\u00e6re interessant \u00e5 se p\u00e5 sammenhengen mellom hvordan elever opplever skolehverdagen og anerkjennelse. Vil det kunne v\u00e6re utslagsgivende for trivsel og motivasjon i skolehverdagen for barn og unge i dag?<\/p>\n\n\n\n
I det nye l\u00e6replanverket kunnskapsl\u00f8ftet 2020 st\u00e5r det skrevet i form\u00e5let med utdanningen at elevene skal tiln\u00e6rme seg kunnskap b\u00e5de i form av historisk og kulturell forankring, men ogs\u00e5 ruste elevene for verden og fremtiden (kunnskapsdepartementet, 2017, s. 3). En viktig forutsetning for at elevene skal kunne ta del i samfunnet etter endt skolegang vil v\u00e6re at de har kunnskapen de trenger for \u00e5 kunne bli en aktiv akt\u00f8r. For \u00e5 kunne bli en aktiv akt\u00f8r er det viktig at elevene f\u00e5r kjenne p\u00e5 mestring og deltakelse i skolen. En forutsetning for dette er at elevene m\u00f8ter opp p\u00e5 skolen og \u00f8nsker \u00e5 ta del i undervisningen. Som nevnt tidligere er det en stor \u00f8kning i frav\u00e6r p\u00e5 landsbasis i grunnskolen. Flere elever er hjemme fra skolen og flere opplever skolevegring. Elever med h\u00f8yt frav\u00e6r og skolevegring bruker gjerne dette som en beskyttelse mot en hverdag de opplever som lite mestringsfylt, utrygg og generelt vanskelig (Alver, 2023). N\u00e5r elever opplever skolen som en arena hvor de ikke opplever autentisk mestring og trivsel, vil de beskytte seg selv for denne opplevelsen ved \u00e5 ikke m\u00f8te p\u00e5 skolen. Anerkjennelse vil i dette tilfelle v\u00e6re sv\u00e6rt n\u00f8dvendig for at elever skal kunne oppleve mestring og motivasjon. I begrepet anerkjennelse ligger det tre underkategorier, kj\u00e6rlighet, rettferdighet og sosial verdsetting (Jordet, 2021).<\/p>\n\n\n\n
Kj\u00e6rlighet legger grunnlaget for en trygg selvf\u00f8lelse og at elevene skal kunne oppleve empati, omsorg og varme. En elev som opplever empati og omsorg av andre mennesker, s\u00e6rlig l\u00e6rer, vil utvikle en sterk selvf\u00f8lelse og oppleve skolen som trygg. Rettigheter ligger ogs\u00e5 til grunn i anerkjennelse. En elev skal kunne f\u00f8le at de blir sett og h\u00f8rt, at deres meninger betyr noe. N\u00e5r eleven opplever \u00e5 bli h\u00f8rt av andre vil det v\u00e6re lettere \u00e5 kunne utvikle selvrespekt som er en viktig forutsetning for \u00e5 kunne trives i deg selv. For \u00e5 kunne bygge selvtillit er det n\u00f8dvendig med sosial verdsetting. En stor faktor for dette vil v\u00e6re at du som elev oppfatter deg selv som verdig og verdsatt i en gruppe med mennesker (Jordet, 2021). Mennesker formes i et samspill mellom sosiale og kulturelle omgivelser hvor samspillet med andre mennesker spiller en sentral rolle. Som ungdomsskoleelev befinner du deg i en s\u00e5rbar fase hvor det er mange forandringer. Mange starter p\u00e5 ny skole med nye l\u00e6rere, nye medelever og nye rutiner. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen blir for mange et vendepunkt. Det stilles h\u00f8yere krav til selvstendighet p\u00e5 ungdomsskolen og elevene skal ta del i egen l\u00e6ring. I dette samspillet er det viktig at elevene opplever anerkjennelse. Slik vil elevene kunne legge fokuset p\u00e5 l\u00e6ring og mestring, og ikke bare resultatet. I det lange l\u00f8p vil dette kunne f\u00f8re til at flere trives p\u00e5 skolen og at frav\u00e6ret synker. Det vil ta vekk det store presset som mange elever kjenner p\u00e5 rundt karakterer og sluttresultat. For mange vil dette bli altoppslukende og elevene glemmer hva som egentlig er hensikten og form\u00e5let bak det de gj\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n
Omsorg, empati og varme vil alle tre bidra til \u00e5 skape og styrke relasjoner. En av de viktigste relasjonene som eleven skal bygge p\u00e5 skolen er med l\u00e6reren. Et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 er viktig for at elevene skal kunne innhente kunnskapen de trenger. L\u00e6ringsmilj\u00f8et er tett sammenkoblet til det sosiale milj\u00f8et p\u00e5 skolen og i klassen. Det vil derfor v\u00e6re vesentlig at elevene utvikler en relasjon til hverandre og ikke minst l\u00e6reren for \u00e5 kunne skape et trygt milj\u00f8.<\/p>\n\n\n\n
Som l\u00e6rer skal man m\u00f8te alle elevene med aksept, empati og omsorg. I en klasse vil det alltid v\u00e6re noen elever som utfordrere eller skaper mer uro enn andre. Som klasseleder vil det her v\u00e6re viktig \u00e5 se alle elever for den de er og skape gode relasjoner selv om enkelte elever vil skape mer hodebry enn andre. N\u00e5r elevene opplever tillit og anerkjennelse over en lengre periode vil det v\u00e6re lettere \u00e5 bygge en relasjon og tillit med l\u00e6reren. Alle elevene opplever skolehverdagen sv\u00e6rt ulikt, for noen oppleves skolen som en positiv arena og for andre en negativ. Det vil derfor v\u00e6re vesentlig om eleven f\u00f8ler at l\u00e6reren ser og anerkjenner dem. Dette vil kunne kobles til det faglige i stor grad i hvor mye innsats elevene \u00f8nsker \u00e5 legge igjen i oppgavene de f\u00e5r. Elever som opplever klasselederen som anerkjennende vil i st\u00f8rre grad kunne lage egne l\u00e6ringsm\u00e5l og \u00f8kt motivasjon enn de som opplever klasselederen for lite anerkjennende.<\/p>\n\n\n\n
Det er ikke bare l\u00e6rer som spiller en rolle for hvordan skolehverdagen for elevene oppleves. Medelever og det sosiale samspillet har en stor rolle i hverdagen til elevene. Det sosiale vil prege elevene b\u00e5de f\u00f8r, under og etter skoletid. Hvordan elevene opplever det sosiale milj\u00f8et ved skolen har stor betydning for hvordan eleven opplever skolehverdagen. Anerkjennelse hos medelever er viktig for elevene. Alle \u00f8nsker \u00e5 ta del i det sosiale samspillet og finne sin plass. For at dette skal v\u00e6re mulig m\u00e5 elevene bli m\u00f8tt med empati, omsorg, respekt og solidaritet (Jaden, 2021). Som klasseleder kan det noen ganger v\u00e6re utfordrerne \u00e5 skulle se alle elevene og skape et trygt felleskap for alle elevene. Skolen vil for noen v\u00e6re en arena hvor de f\u00f8ler at de ikke passer inn eller finner sin plass, gjerne i det sosiale milj\u00f8et. Det vil dermed v\u00e6re essensielt som klasseleder \u00e5 skape et godt sosialt milj\u00f8 i klassen. \u00c5 v\u00e6re en klasseleder som har fokus p\u00e5 felleskapet vil ha muligheten til dette. I f\u00f8lge Skr\u00f8vset, Mausethagen og Slettbakk (2017) vil de som har fokus p\u00e5 et felleskap utarbeide et bedre sosialt klassemilj\u00f8 enn de som ikke har fokus p\u00e5 det (Skr\u00f8vset, Mausethagen & Slettbakk, 2017, s. 51).<\/p>\n\n\n\n
Hverdagen til elevene er i stor grad preget av skolen. Det er her de tilbringer mesteparten av tiden sin. Den enkelte elev stiller mange ulike krav og i et klasserom kan det sitte opp mot 30 elever som krever sitt i l\u00f8pet av dagen. Som klasseleder har du et s\u00e6rskilt ansvar \u00e5 tilrettelegge for enhver elev. Realiteten vil v\u00e6re noe annet, du vil ikke rekke over alle og du vil ikke kunne m\u00f8te alle behovene til hver enkelt. Noen dager vil enkelte kreve mer enn andre og fordelingen vil kunne utspille seg ulikt. Realiteten som utspiller seg i klasserommet er egentlig kun anerkjennelse. For mange vil det v\u00e6re viktig \u00e5 bli sett, h\u00f8rt og at deres n\u00e6rv\u00e6r blir lagt merke til. Som klasseleder har du et s\u00e6rskilt ansvar \u00e5 se det enkelte individ, men ogs\u00e5 felleskapet. Empati, omsorg og varme er noe alle elevene skal kunne kjenne p\u00e5 i skolehverdagen. \u00c5 bli sett, h\u00f8rt og verdsatt vil skape en betryggende f\u00f8lelse som igjen vil kunne skape et trygt milj\u00f8 for b\u00e5de det sosiale og faglige. En vil dermed kunne konkludere med at alle elever trenger og burde f\u00f8le seg verdsatt og anerkjent av l\u00e6reren for \u00e5 kunne skape trygge rammer for skolehverdagen og de andre utfordringene som kommer med. Et positivt l\u00e6ringsmilj\u00f8 vil i stor grad kunne prege motivasjonen og mestringsf\u00f8lelsen til elevene til det bedre.<\/p>\n\n\n\n
Litteraturliste:<\/p>\n\n\n\n
Alver, V. (2023) L\u00e6rerrommet: Skolevegring, hvorfor \u00f8kning? https:\/\/utdanningsforskning.no\/artikler\/2023\/larerrommet-skolevegring-hvorfor-okning\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Jordet, N. A. (2021). Anerkjennelse i skolen \u2013 det er alt for mange elever som strever. https:\/\/utdanningsforskning.no\/artikler\/2021\/anerkjennelse-i-skolen–det-er-altfor-mange-elever-som-strever\/<\/a><\/p>\n\n\n\n