[et_pb_section fb_built=»1″ theme_builder_area=»post_content» _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content» custom_padding=»0px|||||»][et_pb_column _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» type=»4_4″ theme_builder_area=»post_content»][et_pb_text _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content» hover_enabled=»0″ sticky_enabled=»0″]<\/p>\n
Av Mads St\u00f8rkersen Arntsen, Runar Ulriksen og Eivind Bones Nyhus<\/p>\n
\u00abHjemmets holdning til skole er av stor betydning for elevenes engasjement og skoleinnsats\u00bb (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 19). Vi som l\u00e6rerstudenter verdsetter et godt samarbeid mellom hjem og skole der gjensidig tillit og \u00e5pen kommunikasjon blir prioritert. I f\u00f8lge B\u00e6ck (2019, s. 25) er det foreldrene som har hovedansvaret for oppl\u00e6ringen, og skolen som har hovedansvaret for \u00e5 legge til rette for et godt samarbeid mellom hjem og skole. I og med at det ikke er nok fokus p\u00e5 hjem-skole samarbeidet kan det f\u00f8re til at nyutdannede l\u00e6rere blir usikre og utrygge i m\u00f8te med hjemmet. Dette kan mulig bli en utfordring knyttet til elevenes hverdag siden vi vet at et n\u00e6rt samarbeid mellom hjem og skole kan forbedre l\u00e6ringsmilj\u00f8et og bidra til \u00f8kt l\u00e6ringsutbytte for elevene. Hvilke utfordringer og muligheter kan hjem-skole samarbeidet gi med tanke p\u00e5 elevenes arbeidsvaner og holdninger, og hvordan kan dette p\u00e5virke elevenes arbeidsvaner senere i livet?<\/p>\n
Utfordringer<\/strong> Det er viktig og v\u00e6re positiv til barnets skolearbeid som forelder (Westerg\u00e5rd, 2017). Dersom foreldrene ikke er positiv kan dette f\u00f8re til at eleven f\u00e5r et negativt syn p\u00e5 skolen og l\u00e6reren. Dette kan eleven ta med seg p\u00e5 skolen og til medelever som kan f\u00f8re til et d\u00e5rlig l\u00e6ringsmilj\u00f8, lav grad av l\u00e6relyst og skaperglede. Dette kan igjen eleven ta med seg videre i skolegangen som kan f\u00f8re til skolevegring og negativt syn p\u00e5 skolen generelt.<\/p>\n Ansvarsfordeling er ogs\u00e5 en viktig faktor i hjem-skole samarbeidet. En utfordring her som vi har opplevd som vikarl\u00e6rere og i praksis er at noen foreldre har en tanke om at det er l\u00e6reren som er ansvarlig for all skolerelatert oppl\u00e6ring. De skyver alt av ansvar p\u00e5 l\u00e6rerne og har lett for \u00e5 gi skylden p\u00e5 l\u00e6reren hvis det er noe eleven strever med faglig eller sosialt. Dette kan by p\u00e5 utfordringer for elevene fordi de blir p\u00e5virket negativt av foreldrene. Eksempelvis kan det forme elevene til \u00e5 danne svake arbeidsvaner hjemmefra og en d\u00e5rlig struktur som de tar med seg p\u00e5 skolen og videre i livet.<\/p>\n Muligheter<\/strong> Haug (2021, s. 52) skriver at elever med foreldre som engasjerer seg i barnets skolearbeid, gj\u00f8r det bedre faglig og sosialt enn de som ikke f\u00e5r slik st\u00f8tte. Basert p\u00e5 egne erfaringer b\u00e5de som elev i skolen og i praksis som l\u00e6rerstudenter har vi opplevd at foreldre som viser engasjement og som interesserer seg i elevens skolegang kan medf\u00f8re at elevene er mer motiverte og inkluderte i l\u00e6ringsmilj\u00f8et. Nordahl (2014, s. 127) skriver at forskning viser at foreldrene er avgj\u00f8rende for elevenes l\u00e6ring og utvikling. Med dette tenker vi p\u00e5 foreldre som hjelper barnet sitt med skolearbeid hjemme og som har et godt samarbeid med l\u00e6reren om hva som er best for eleven. Dette kan ogs\u00e5 ha positive sider for eleven som gode holdninger til skolen, \u00f8ke motivasjon og bidra til gode arbeidsvaner. Disse vanene og en god struktur med st\u00f8tte fra hjemmet vil ha positive sider for elevene videre i skolegangen og i livet generelt. Ved at elevene tidlig danner rutiner og disiplin for skolearbeid vil de kunne ta med seg disse vanene og holdningene i framtiden. Gevinstene med dette er at de vil v\u00e6re mer positive til framtidige utfordringer og v\u00e6re mer forberedt til livets oppgaver.<\/p>\n En god og tillitsfull dialog er et gjensidig ansvar mellom skolen og hjemmet (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 19). Vi tenker at en regelmessig og \u00e5pen dialog mellom partene vil kunne ha gode gevinster for eleven. En viktig faktor for tillit mellom partene er at l\u00e6reren viser foresatte at hen vil barnets beste og genuint bryr seg. Da vil det v\u00e6re lettere for foresatte \u00e5 stole p\u00e5 valgene l\u00e6reren tar. Dermed vil det v\u00e6re lettere \u00e5 ha like forventinger til hva som skal skje i hjemmet og p\u00e5 skolen. Dette kan ogs\u00e5 f\u00f8re til at det dannes gode rutiner for eleven i hjemmet med lekser og egendisiplin for skolearbeid. Disse rutinene vil eleven kunne ta med seg p\u00e5 skolen og videre i livet. En god struktur med gode rutiner vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for et godt samarbeid mellom skolen og hjemmet og som eleven dermed f\u00e5r gevinster av.<\/p>\n John Dewey mente at utdanningens sentrale oppgave er \u00e5 utvikle selvstendige borgere. Han sier videre at utdanningen b\u00f8r virke frigj\u00f8rende for den enkelte elev. Utdanningene skal gi forutsetninger for \u00e5 delta demokratisk i samfunnet (Manger et al., 2013, s. 198). Dette kan gi elevene mulighet til \u00e5 utvikle gode arbeidsvaner p\u00e5 skolen som de tar med seg hjem og videre i livet. Dewey sine meninger om dette kan knyttes opp til overordnet del: \u00abOppl\u00e6ringen i skole og l\u00e6rebedrift skal, i samarbeid og forst\u00e5else med hjemmet, \u00e5pne d\u00f8rer mot verden og fremtiden (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 2)\u00bb. For v\u00e5r del har gode arbeidsvaner fra skole og hjem hjulpet oss med selvstendighet b\u00e5de i v\u00e5rt utdanningsforl\u00f8p og forskjellige jobber. Gjennom v\u00e5r skolegang har v\u00e5re foreldre hatt tillit, respekt og hatt god dialog med skolen og l\u00e6rere. De har vist dette engasjementet gjennom lekser, foreldrem\u00f8ter og utviklingssamtaler. Vi f\u00f8ler at dette har hatt positiv betydning for hvordan v\u00e5re arbeidsvaner og holdninger har blitt, og tenker at det samme gjelder for dagens elever.<\/p>\n Foreldrem\u00f8te og utviklingssamtaler er viktige deler av kontakten mellom hjem og skole. P\u00e5 foreldrem\u00f8ter deles informasjon om daglige rutiner, timeplaner, praktiske ting, innholdet i oppl\u00e6ringen som gis og hvordan foreldrene kan bidra i barnas skolegang. P\u00e5 utviklingssamtaler er det hvordan eleven jobber i det daglige, hvordan man presterer sett opp mot relevante kompetansem\u00e5l i ulike fag og hvordan skolen og foreldrene kan samarbeide for \u00e5 fremme positiv utvikling og l\u00e6ring hos eleven som er sentrale temaer (B\u00e6ck, 2019, s. 28). Dette tenker vi er veldig sentralt for et godt samarbeid mellom hjem og skole fordi da f\u00e5r foreldrene god innsikt i barnets skolehverdag og vite hvordan dem selv kan bidra. Vi mener det er viktig fra skolen sin side \u00e5 informere om de aktuelle m\u00f8tene i god tid, da det vil gi forutsigbarhet og forberedelsestid for eleven og hjemmet. Videre er det grunnleggende og kunne ha en \u00e6rlig og \u00e5pen dialog med foreldrene slik at man sammen vet hvordan man skal jobbe videre for elevenes videre l\u00e6ring, trivsel og utvikling. Da kan elevene f\u00f8le at skolearbeidet er godt tilpasset en selv og bli motivert til \u00e5 skape gode arbeidsvaner som de vil f\u00e5 bruk for senere i livet.<\/p>\n Oppsummering<\/strong> For \u00e5 unng\u00e5 utfordringene som vi har nevnt m\u00e5 skolen s\u00f8rge for gode strukturer og rutiner for samarbeidet med foresatte. Som l\u00e6rer kan det \u00e5 skape gode relasjoner med foresatte f\u00f8re til et tillitsfullt samarbeid og \u00e5pen dialog. Foreldrem\u00f8ter og utviklingssamtaler kan bli mer l\u00f8nnsomme ved en \u00e6rlig og \u00e5pen kommunikasjon mellom hjem og skole. Hvis dette er fokuset b\u00e5de fra hjemmet og skolen, kan det \u00f8ke elevers motivasjon, trivsel, l\u00e6ring og holdninger. Fokuset v\u00e5rt er at st\u00f8tte fra hjemmet og et godt samarbeid kan f\u00f8re til at elevene danner gode arbeidsvaner p\u00e5 skolen som dem f\u00e5r gode gevinster for senere i livet.<\/p>\n <\/p>\n Referanseliste<\/strong><\/p>\n B\u00e6ck, U. D. K. (2019). Hjem-Skole-Samarbeid. Fagbokforlaget.<\/p>\n Haug P. (2021). \u00c5 v\u00e6re elev. I M. -B. Postholm, P. Haug, R. -J. Krumsvik & E. Munthe (Red.), Elev i skolen: Mangfold og mestring (s. 44-63). Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020.<\/p>\n Manger, T., Lillejord, S., Nordahl, T. & Helland, T. (2013). Livet i skolen 1 (2.utg). Fagbokforlaget.<\/p>\n Nordahl, T. (2014). Eget barn som en del av fellesskapet: Om tilpasset oppl\u00e6ring og samarbeid mellom hjem og skole. I. M Bunting (Red.), Tilpasset oppl\u00e6ring: – i forskning og prakis (s. 123-132) Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n
\u00abSkolen skal holde kontakt med foreldrene gjennom oppl\u00e6rings\u00e5rene\u00bb (Oppl\u00e6ringsloven, 2006, \u00a7 20-3). Vi tenker at kommunikasjon mellom l\u00e6rer og foresatte og en gjensidig interesse for barnets trivsel og utvikling er viktig for et godt samarbeid. \u00abViktige forutsetninger for et godt samarbeid mellom foreldre og l\u00e6rere er at begge parter har like forventninger, at kommunikasjonen g\u00e5r begge veier, gjensidig respekt og tillit til hverandre\u00bb (B\u00e6ck, 2019, s. 65). Det kan v\u00e6re at eleven f\u00e5r en forventning av hvordan ting foreg\u00e5r p\u00e5 skolen fra hjemmet, mens realiteten ikke tilsier det samme. Dette kan f\u00f8re til at eleven ikke vet hvordan man skal forholde seg til skolearbeid og danner d\u00e5rlige arbeidsvaner og rutiner. Hvis kommunikasjonen ikke er toveis mellom l\u00e6rer og foreldre kan det f\u00f8re til at elevene ikke f\u00e5r med seg viktig informasjon og beskjeder. Eksempelvis fra praksis var det en elev som kom i vanlige innekl\u00e6r p\u00e5 en dag det skulle v\u00e6re uteskole. Dette gikk ut over elevens trivsel og l\u00e6ring da eleven ikke var i stand til \u00e5 delta p\u00e5 ulike aktiviteter som de andre elevene kunne gjennomf\u00f8re. Ved \u00e5 fokusere p\u00e5 gode dialoger og informasjonsdeling mellom partene i samarbeidet, kan man forebygge uheldige situasjoner som kan medf\u00f8re konsekvenser for elevenes hverdag p\u00e5 skolen.<\/p>\n
Skolens ledelse skal s\u00f8rge for gode strukturer og rutiner for foreldresamarbeidet. Dette er viktig for \u00e5 gi st\u00f8tte til elevenes l\u00e6ring b\u00e5de p\u00e5 skolen og i hjemmet (Westerg\u00e5rd, 2017). Vi har erfart at skoleledere har vist engasjement for hjem-skole samarbeidet og st\u00f8ttet l\u00e6rerne sine i samhandlingen. Eksempelvis ved \u00e5 hjelpe ved utfordringer med enkelte foreldre, gi god informasjon om ulike begivenheter p\u00e5 skolen og sette av tid til samtaler med l\u00e6rere om hjem-skole utfordringer og muligheter.<\/p>\n
Det vanskelige samarbeidet mellom l\u00e6rere og foresatte er en sentral del av l\u00e6rerprofesjon. I praksis har vi erfart hvor viktig det er \u00e5 opprettholde et godt samarbeid med foresatte, hvor utfordrende det kan v\u00e6re og hvordan det er med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke elevenes skolehverdag. Sentrale forutsetninger for at samarbeidet skal fungere best mulig er like forventinger, toveis kommunikasjon, gjensidig respekt og tillit. Som l\u00e6rer er det vanlig \u00e5 oppleve utfordringer ved disse sentrale forutsetningene, som kan f\u00e5 store konsekvenser for elevene. Eksempelvis hvis det ikke er gjensidig tillit mellom foresatte og l\u00e6reren vil det kunne f\u00f8re til at l\u00e6reren mister troen p\u00e5 seg selv og forventningene mellom l\u00e6reren og foresatte er ulike. Foresatte har ogs\u00e5 stor p\u00e5virkningskraft hos barna og negative holdninger om skolen kan barnet ta med seg videre. Dette kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape mistrivsel og d\u00e5rlige holdninger hos enkelte elever som skaper et d\u00e5rlig l\u00e6ringsmilj\u00f8 i klasserommet.\u00a0<\/p>\n