{"id":434,"date":"2024-11-18T13:05:13","date_gmt":"2024-11-18T12:05:13","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/?p=434"},"modified":"2024-11-18T13:05:17","modified_gmt":"2024-11-18T12:05:17","slug":"barns-digitale-fremstillinger-pavirker-deres-sosiale-liv","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/2024\/11\/18\/barns-digitale-fremstillinger-pavirker-deres-sosiale-liv\/","title":{"rendered":"Barns digitale fremstillinger p\u00e5virker deres sosiale liv"},"content":{"rendered":"\n[et_pb_section fb_built=»1″ theme_builder_area=»post_content» _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content»][et_pb_column _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» type=»4_4″ theme_builder_area=»post_content»][et_pb_text _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content» hover_enabled=»0″ sticky_enabled=»0″]

Forfatter: Ingebrigt Bj\u00f8rnvold<\/strong><\/p>\n

Unders\u00f8kelser fra medietilsynet (2022) viser at 90 % av barn allerede fra 9 \u00e5rs alderen har en mobil og bruker digitale medier som Facebook og Instagram. Barn bruker digitale medier p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter, som \u00e5 se p\u00e5 underholdning eller \u00e5 sende meldinger til venner. Det aspektet med digitale medier denne teksten tar for seg derimot, er hvordan barn fremstiller seg gjennom personlige onlineprofiler. P\u00e5 onlineprofilene kan barn legge ut innlegg og bilder, som for eksempel et bilde av at de henger med venner p\u00e5 fotballbanen. Men hvorfor publiserer de innlegg og bilder egentlig?<\/span><\/p>\n

Denne teksten vil argumenterer for at barns digitale fremstillinger gjennom onlineprofiler er med i en bevist eller ubevist maktkamp som p\u00e5virker sosial status, og dermed demmes fysiske sosiale liv. Det er slik at digitale plattformer har mekanismer som gir barn innsikter i hvem som er popul\u00e6re eller ikke. For eksempel f\u00e5r noen barn mange likes og andre ingen. Dette gir direkte konsekvenser for \u00abin real life\u00bb situasjoner, der popul\u00e6re barn blir bedre behandlet. For \u00e5 argumentere for p\u00e5standen blir det f\u00f8rst introdusert hvordan maktkamp fungerer i syn av Pierre Bourdieus teori, samt hvordan hans begreper kan g\u00e5 inn i den sosialdigitale arenaen.<\/span><\/p>\n

Teksten tar deretter \u00e5 presenterer anekdotiske argumenterer som belyser hvordan digitale fremstillinger p\u00e5virker barns fysiske sosiale liv. Til slutt blir det tatt opp utfordringer digitale fremstillinger presenterer for barn.<\/span><\/p>\n

\u00a0<\/span>Maktkamp og det sosialdigitale feltet<\/h2>\n

I f\u00f8lge Pierre Bourdieu (Wilken, 2008, s. 39) befinner vi mennesker oss i flere felt (sosial arena der det er noe p\u00e5 spill) hvor vi ubevist eller bevist konkurrerer i \u00e5 besitte eller akkumulere kapitalformer (resurser som gir innflytelse). M\u00e5ten individer akkumulerer nye kapitaler i felt er basert p\u00e5 individets start kapitaler, demmes evne til \u00e5 ta nytte av dem, i tillegg til hvorvidt individets kapitaler treffer feltes smakspreferanser (Wilken, 2008, s. 59).<\/span><\/p>\n

Det feltet denne teksten tar for seg er det sosialdigitale feltet, som kan defineres som den generelle digitale sosiale arenaen hvor individer konkurrerer om \u00e5 akkumulere kapitaler ved bruk av personlige onlineprofiler<\/em>. Videre i dette delkapitlet blir de forskjellige kapitalene presentert, samt hvordan kapitalene kommer frem i det sosialdigitale feltet.<\/p>\n

 <\/p>\n

En av de sentrale kapitalene innen det sosialdigitale feltet er Sosial kapital. <\/em>I en universell form beskriver sosial kapital individers sosiale nettverk og verdien av de relasjonene (Jacobsen og Grenness, 2023). Innenfor det sosialdigitale feltet blir sosial kapital illustrert gjennom mekanismer som viser til individers sosiale nettverk og verdien av dem. Dette kan v\u00e6re gjennom mengden venner, likes p\u00e5 bilder, digitale bursdagsgratulasjoner og innlegg som gir inntrykk av ens relasjoner.<\/span><\/p>\n

\u00d8konomiske kapital <\/span><\/em>kommer ogs\u00e5 frem i det sosialdigitale feltet, som referer til individers \u00f8konomiske resurser (Jacobsen og Grenness, 2023). Dette kan for eksempel v\u00e6re penger, eiendeler og aksjer. I det sosialdigitale feltet kommer \u00f8konomisk kapital til utrykk gjennom bilder, og innlegg. For eksempel et bilde av en ny b\u00e5t, informasjon om jobb, eller innlegg som viser om man har en luksuri\u00f8s livsstil.<\/span><\/p>\n

Kulturell kapital <\/span><\/em>ogs\u00e5 er med i den sosialdigitale maktkampen. Kulturell kapital er individers legetime kunnskap og utdanning ut fra det relevante feltes smakspreferanser. En annen forklaring er at kulturell kapital er hvor godt individets habitus treffer feltes smakspreferanser (Ramsey, 2024). For eksempel har man den kunnskapen, vanene, og verdiene feltet liker. I det sosialdigitale feltet handler kulturell kapital om hvorvidt feltet anerkjenner individets onlineprofil, basert p\u00e5 kulturelle vurderinger. For eksempel om innlegg og bilder blir anerkjent basert p\u00e5 verdier, vaner og kunnskaper.<\/span><\/p>\n

Til slutt har vi symbolsk kapital<\/em>. Symbolsk kapital er en beskrivelse av en uformell posisjon, basert p\u00e5 kapitaler, til \u00e5 ut\u00f8ve innflytelse for \u00e5 akkumulere andre kapitaler (Schjelderup, 2018). Dette kan for eksempel v\u00e6re \u00e6re, status eller popularitet. Innen det sosialdigitale feltet kan den symbolske kapitalen anses \u00e5 v\u00e6re sumstatusen de andre kapitalene produserer gjennom feltet. Alts\u00e5 skaper individets onlineprofil i sum, et inntrykk som gir han status.<\/span><\/p>\n

I det sosialdigitale feltet kan det tolkes at de sentrale kapitalene man pr\u00f8ver \u00e5 akkumulere er symbolsk og sosial kapital. Fordi onlineprofiler og kommunikasjon brukes ofte til \u00e5 oppn\u00e5 st\u00f8rre og sterkere sosialt nettverk (sosial kapital). I tillegg brukes onlineprofiler til \u00e5 fremstille seg p\u00e5 en m\u00e5te som skaper status og annerkjennelse (symbolsk kapital). De nevnte kapitalformene kan deretter brukes i det fysiske liv for \u00e5 skaffe nye venner og respekt fra andre. Hvordan det sosialdigitale feltet utspiller seg og p\u00e5virker barns liv i praksis blir demonstrert i neste kapitel.<\/span><\/p>\n

Hvordan barns sosialdigitale felt p\u00e5virker det sosiale liv<\/h1>\n

I dette delkapitlet blir det demonstrert gjennom anekdoter hvordan digitale fremstillinger kan p\u00e5virke barns sosiale liv.<\/span><\/p>\n

Kari<\/h2>\n

Kari er 12 \u00e5r, hun har hatt mobil lenge og har mange gode venner (sosial kapital). I tillegg er Kari veldig god i h\u00e5ndball, som er anerkjent i sitt n\u00e6rmilj\u00f8 (kulturell kapital). Kari har ogs\u00e5 flere dyre kler som medelever ikke har r\u00e5d til (\u00f8konomisk kapital). P\u00e5 sin Instagram publiserer Kari bilder av de nevnte kapitalene. Bildene f\u00e5r mange likes. Medelever f\u00e5r deretter innsikt i kapitalene til Kari, og ser at hun blir stort anerkjent digitalt. Dette medf\u00f8rer en holdningsendring til hvordan medelever behandler Kari, og viser henne respekt. N\u00e5 har Kari f\u00e5tt en symbolsk kapital med \u00f8kt status som hun kan bruke til \u00e5 ut\u00f8ve innflytelse.<\/span><\/p>\n

Karis Anekdote belyser hvordan et barn som besitter flere anerkjente kapitaler, kan bruke dem i det sosialdigitale feltet for \u00e5 akkumulere status og dermed sosial innflytelse.<\/span><\/p>\n

Sara<\/h2>\n

Sara er 14 \u00e5r og har flyttet til en ny plass og kommet p\u00e5 en ny skole. Der Sara bodde f\u00f8r hadde hun et sterkt sosialt nettverk (sosial kapital), og drev med fotball som var anerkjent i n\u00e6rmilj\u00f8et (kulturell kapital). Sara hadde brukt mye Instagram og hadde mange bildeinnlegg som viste hennes kapitaler. Bildene hadde ogs\u00e5 mange likes. Etter at elevene p\u00e5 den nye skolen s\u00e5 Instagramen til Sara, fikk de innsikt i at Sara var godt likt og var popul\u00e6r. Den positive digitale fremstillingen bidro til et godt f\u00f8rste inntrykk hos de andre elevene, og gav henne en \u00absosial boost\u00bb. Denne boosten gjorde at andre elever var mer im\u00f8tekommende til Sara, og hjalp henne \u00e5 skaffe seg venner.<\/span><\/p>\n

Saras anekdote belyser hvordan kapitaler opparbeidet p\u00e5 en helt annen plass, kunne gjennom digitale fremstillinger hjelpe henne \u00e5 besitte nye relasjoner i den nye klassen. Sara har alts\u00e5 ubevist eller bevist tatt hjelp av sin digitale anerkjennelse (symbolsk kapital), for \u00e5 besitte seg ny sosial kapital.<\/span><\/p>\n

P\u00e5l<\/h2>\n

P\u00e5l er 11 \u00e5r, han har ikke mange venner (lav sosial kapital). P\u00e5l sin store hobby er \u00e5 game Minecraft. Han bruker \u00e5 game alene siden milj\u00f8et rundt han ikke verdsetter gaming som en hobby (lav kulturell kapital). I tillegg har ikke familien til P\u00e5l nok penger til \u00e5 kj\u00f8pe dyre kl\u00e6r til han (lav \u00f8konomisk kapital). P\u00e5l pr\u00f8ver \u00e5 legge ut bilder p\u00e5 Instagram men basert p\u00e5 sine lave kapitaler f\u00e5r han lite likes. N\u00e5r medelever ser hans nettbaserte profil f\u00e5r de et inntrykk av at han har lav status. Basert p\u00e5 elevenes inntrykk av P\u00e5ls digitale fremstilling blir han behandlet med mer ignorering og underkjennelse fra medelever.<\/span><\/p>\n

P\u00e5ls anekdote belyser at digital fremstilling av underkjente kapitaler produserer lav status, og dermed p\u00e5virker negativt relasjoner med medelever.<\/span><\/p>\n

\u00a0<\/span><\/p>\n

Utfordringen<\/h1>\n

Utfordringen som illustrert i anekdotene er at nettbaserte profiler kan brukes som et vurderings verkt\u00f8y av andre barns kapitaler, der det blir nesten innst\u00f8pt av hvem som er verdsatt og ikke. Dette p\u00e5virker da elevers seleksjon av relasjoner, og hvordan de behandler dem. I tilfellet med Kari og Sara opplevde de at demmes positive digitale fremstilling kom til nytte. Men slik som i tilfellet med P\u00e5l, ble hans status gjennom digitale mediet vist til \u00e5 bli 0. Det er kanskje akkurat de barnene med lave kapitaler som taper mest av den digitale fremstillingen. Hvor enn de m\u00f8ter nye personer, m\u00e5 de forvente at de personene vil se p\u00e5 demmes onlineprofiler, og ta dermed ta den i betraktning til hvordan de behandler dem.<\/span><\/p>\n

Aldri f\u00f8r i historien har vi hatt et slikt redskap som sier noe s\u00e5 spesifikt om din verdi. Det kan nesten sammenlignes med det sosiale kredittsystemet til kina. Hvor basert p\u00e5 dine poeng blir du vurdert opp mot hvor mye staten skal bel\u00f8nne deg. Men at i vesten styrer dine poeng p\u00e5 sosiale medier (likes) hvordan andre mennesker behandler deg. Du synes kanskje det er en overdrivelse, og det kan kanskje hende, men at anerkjennelse digitalt p\u00e5virker ens status, og dermed hvordan man blir behandlet, m\u00e5 uansett anses som et faktum i den moderne verden.<\/span><\/p>\n

S\u00e5 hva hender med barn som f\u00e5r lav anerkjennelse digitalt? De f\u00e5r en lavere status. Dette gj\u00f8r at de blir forskjellsbehandlet. Kanskje de blir mer ignorert, kanskje de blir mindre respektert, men det kan ogs\u00e5 tenkes i ytreste konsekvens at de kan bli ekskludert.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Videre diskusjon<\/h2>\n

En videre diskusjon som ikke blir i dybden omtalt i denne teksten er skolens rolle, og hva vi kan gj\u00f8re som l\u00e6rere. Men det kan avslutningsvis sies at n\u00e5r digitale vurderinger f\u00f8rer til ekskludering, skal skolen spille en aktiv rolle i \u00e5 fremme inkludering. Skolen er tross alt p\u00e5lagt til \u00e5 \u00ab…arbeide kontinuerleg for at alle elevane skal ha eit trygt og godt skolemilj\u00f8\u00bb (Oppl\u00e6ringslova, 2023, \u00a7 12-3). Det kan kanskje anses at skolens bevissthet til hvordan elevers sosialdigitale felt fungerer er sentralt i hvordan man i moderne tid kan motarbeide ekskludering og mobbing. Noen forslag til hvordan skolen kan jobbe for inkludering kan for eksempel v\u00e6re empati byggende rollespill, der elever bytter p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re anerkjent og unnerkjent i det sosialdigitale feltet.<\/span><\/p>\n

Avsluttende ord<\/h1>\n

Denne teksten har argumentert for at det sosialdigitale feltet har konsekvenser for hvordan barn behandler hverandre i syn av Bourdieus maktkamp begreper. Nettbaserte profiler best\u00e5r alts\u00e5 ikke bare \u00e5 legge ut bilder man liker, det er ogs\u00e5 en plattform som sier noe om din status. Hvor lav status gir konsekvenser i form av mindre respekt og mulig ekskludering. Og h\u00f8y status gir makt til \u00e5 ut\u00f8ve innflytelse.<\/span><\/p>\n

\u00a0<\/span><\/p>\n

Kilder<\/h1>\n

Jacobsen, M. H., & Grenness, C. E. (2023, 28. august). Pierre Bourdieu<\/em>. <\/strong>Store norske leksikon. https:\/\/snl.no\/Pierre_Bourdieu<\/a><\/span><\/p>\n

Medietilsynet. (2022, 21. september). Barn og medier 2022<\/em>.
<\/strong>https:\/\/www.medietilsynet.no\/statistikk-og-analyse\/mediebruk\/mediebruk<\/a><\/p>\n

Oppl\u00e6ringslova. (2023). \u00a7 12-3. Lov om grunnskoleoppl\u00e6ringa og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa (LOV-2023-06-09-30). Hentet fra https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/2023-06-<\/a> 09-30\/%C2%A712-3<\/a><\/p>\n

Ramsey, G. (2024). Cultural capital theory of Pierre Bourdieu<\/em>. Simply Psychology. https:\/\/www.simplypsychology.org\/cultural-capital-theory-of-pierre-bourdieu.html<\/a><\/p>\n

Schjelderup, G. (2018). Bourdieu som antropolog<\/em>. Salongen. https:\/\/www.salongen.no\/essay\/agora\/antropologi\/bourdieu\/171550<\/a><\/span><\/p>\n

Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu<\/em>. Fagbokforlaget.<\/span><\/p>\n

 <\/p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section]\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Forfatter: Ingebrigt Bj\u00f8rnvold Unders\u00f8kelser fra medietilsynet (2022) viser at 90 % av barn allerede fra 9 \u00e5rs alderen har en mobil og bruker digitale medier som Facebook og Instagram. Barn bruker digitale medier p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter, som \u00e5 se p\u00e5 underholdning eller \u00e5 sende meldinger til venner. Det aspektet med digitale medier denne teksten tar […]<\/p>\n","protected":false},"author":123629,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"1080","footnotes":""},"categories":[100,66],"tags":[],"class_list":["post-434","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-digital-danning","category-digitale-medier"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/434","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123629"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=434"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/434\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":443,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/434\/revisions\/443"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=434"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=434"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=434"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}