Av Amalie Olsen Knutsen<\/p>\n
Jeg husker hvor gira en som barn ble etter \u00e5 skaffe seg ting man ikke var gammel nok til \u00e5 f\u00e5, spesielt med tanke p\u00e5 sosiale medier. Den kjipe f\u00f8lelsen man fikk n\u00e5r man gikk rundt i friminuttet eller p\u00e5 fritiden med venner som snakket med andre p\u00e5 snapchat og s\u00e5 p\u00e5 morsomme videoer p\u00e5 tiktok, n\u00e5r du selv hadde foreldre som nektet deg tilgang p\u00e5 sosiale medier. Unders\u00f8kelsen Barn og medier 2022 viser til tall om barns mediebruk i ulike aldre. Statistikken viser i 2022 at 48 prosent av 9-\u00e5ringer bruker sosiale medier, og 56 prosent av 10-\u00e5ringer (Medietilsynet, 2022, s. 1). Dette er h\u00f8ye tall som gir grunn til \u00e5 stille seg sp\u00f8rsm\u00e5l som \u00abhvorvidt er det sunt for barns psykiske helse \u00e5 ha tilgang p\u00e5 sosiale medier?\u00bb og \u00abburde man \u00f8ke sikkerheten for aldersgrensen, eller gi barn tidlig kunnskap om hva som finnes p\u00e5 internettet?\u00bb. Jeg blir \u00e5 komme med positive og negative faktorer, som kan v\u00e6re i tilknytning til barns psykiske helse, for deretter \u00e5 komme inn p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let \u00abhva skal vi egentlig gj\u00f8re?\u00bb<\/p>\n
Positiv og negativ p\u00e5virkning<\/strong> Ut ifra egne erfaringer s\u00e5 ser jeg p\u00e5 sosiale medier med b\u00e5de positive og negative syn, og mye har med hvordan man velger \u00e5 ta i bruk plattformene og hvilke forkunnskaper man har. En som person har mulighet til \u00e5 tilegne seg informasjon og kunnskap, kommunisere med andre, f\u00e5 venner og v\u00e6re med i debatter der man f\u00e5r uttrykke sine meninger og ta del i noe man st\u00e5r for. Dette er positive faktorer som er med p\u00e5 \u00e5 utvikle seg og gi muligheten til \u00e5 v\u00e6re en del av fellesskapet, men det finnes ogs\u00e5 flere negative syn spesielt med tanke p\u00e5 barn og deres psykiske helse.<\/p>\n P\u00e5 internett ser vi hele tiden bilder av personer som \u00f8nsker \u00e5 fremstille seg selv som \u00abperfekte\u00bb, og som \u00f8nsker en bekreftelse fra andre, for eksempel gjennom likes eller kommentarer. Dette er med p\u00e5 \u00e5 skape et \u00abbilde\u00bb i hodet og en tanke om hvordan vi \u00f8nsker \u00e5 se ut, og hva vi vil endre p\u00e5. Noe jeg har lurt p\u00e5 er hvorfor er vi mennesker slik, hvorfor ser ikke alle p\u00e5 seg selv som perfekte akkurat slik de er, og kan v\u00e6re stolte av det? Jeg blir ikke \u00e5 unders\u00f8ke dette n\u00e6rmere n\u00e5, men kan ikke vi alle ta noen sekunder \u00e5 tenke over, er det egentlig sunt for barn og kanskje at akkurat DINE barn blir utsatt for disse forestillingene? Er det ikke bedre \u00e5 la barn f\u00e5 v\u00e6re \u00abfri\u00bb, leke og utforske, uten disse bekymringene? Det skrives flere artikler der det p\u00e5pekes at sosiale medier er med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke usikkerhet og stress. P\u00e5 NDLA skriver de i en artikkel om sosiale medier og stress (Aanesen, 2020), der de p\u00e5peker at sosiale medier er plattformer som ofte har et usynlig publikum. Dette kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke usikkerhet og stress, for vi har ikke muligheten til \u00e5 \u00ablese\u00bb seernes kroppsspr\u00e5k, noe som kan f\u00f8re til konstante tanker om det vi legger ut blir \u00abgodkjent\u00bb ut ifra andres standarder.<\/p>\n Gjennom sosiale medier s\u00e5 vil vi kunne komme i kontakt med personer i ulike aldersgrupper, og personer med sv\u00e6rt ulike meninger. Dette kan v\u00e6re en gylden mulighet til \u00e5 skaffe seg venner, men for barn og ungdommer s\u00e5 kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 stille seg kritisk til hvem man egentlig kommer i kontakt med. Hvis vi tenker p\u00e5 facebook s\u00e5 er det veldig lett \u00e5 lage falske brukere, og man h\u00f8rer ofte om personer som pr\u00f8ver \u00e5 etterligne andre, ved \u00e5 ta i bruk andres profilbilder og deres personlige informasjon.<\/p>\n Vi lever n\u00e5 i en verden der mye best\u00e5r av det digitale, og barn vil bli p\u00e5virket av dette om man skulle \u00f8nske det eller ikke. Jeg tenker det er viktig \u00e5 gi barn kunnskap om hvordan samfunnet fungerer, og hvilke utfordringer man kan f\u00e5. Innledningsvis s\u00e5 skrev jeg om den kjipe f\u00f8lelsen man kan f\u00e5, n\u00e5r foreldre nekter barna sine tilgang p\u00e5 sosiale medier. Det handler nok om \u00f8nske om \u00e5 v\u00e6re en del av fellesskapet, der det er enklere \u00e5 holde kontakt med venner, samt f\u00e5 nye venner. Tidligere poengterte jeg et sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l som er viktig \u00e5 tenke over, om \u00abhvorvidt er det sunt for barns psykiske helse \u00e5 ha tilgang p\u00e5 sosiale medier?\u00bb, men p\u00e5 hvilke m\u00e5ter p\u00e5virkes barnet hvis man nekter tilgang? Av erfaring er utestengelser et problem b\u00e5de i skolen og p\u00e5 fritiden, og jeg tenker mobil og sosiale medier er med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke utestengelser og grupperinger. Mye kan v\u00e6re for at sosiale medier gir muligheten til \u00e5 kommunisere med andre hvor som helst og n\u00e5r som helst, noe som er med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke relasjonen til de man snakker med i positiv grad. Dermed kan de barn og unge som ikke har tilgang p\u00e5 sosiale medier, f\u00f8le at de ikke blir inkludert i samtaler, spesielt p\u00e5 fritiden.<\/p>\n Men hva skal vi egentlig gj\u00f8re?<\/strong> Med tanke p\u00e5 at barns psykiske helse kan bli negativt p\u00e5virket av sosiale medier, s\u00e5 kan det \u00e5 skape \u00ab\u00e5pne\u00bb arenaer, der barn kan f\u00e5 muligheten til \u00e5 uttrykke sine tanker og f\u00f8lelser, v\u00e6re positivt i den form at de ikke st\u00e5r alene i sine egne tanker. Arenaer der man kan f\u00e5 hjelp til \u00e5 bearbeide noe som har v\u00e6rt utfordrende, og \u00e5pne opp for muligheten til \u00e5 f\u00e5 kjennskap til andres erfaringer. Dette kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape et bevisst forhold til hvordan andre mennesker kan p\u00e5virke oss selv, og hvordan vi selv kan p\u00e5virke andre.<\/p>\n Oppsummerende ord<\/strong> Referanseliste<\/strong> Av Amalie Olsen Knutsen Jeg husker hvor gira en som barn ble etter \u00e5 skaffe seg ting man ikke var gammel nok til \u00e5 f\u00e5, spesielt med tanke p\u00e5 sosiale medier. Den kjipe f\u00f8lelsen man fikk n\u00e5r man gikk rundt i friminuttet eller p\u00e5 fritiden med venner som snakket med andre p\u00e5 snapchat og s\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":123462,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"1080","footnotes":""},"categories":[107,52],"tags":[],"class_list":["post-442","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-psykisk-helse","category-sosiale-medier"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/442","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123462"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=442"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/442\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":450,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/442\/revisions\/450"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=442"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=442"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=442"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
NRK skrev i april en artikkel om aldergrensen p\u00e5 sosiale medier og hvorvidt barns psykiske helse har en sammenheng med mobilbruken. Det poengteres at barn og unges psykiske helse har hatt en dramatisk forverring, men det er flere argumenter i saken og dermed ikke ett konkret svar p\u00e5 om det har en sammenheng med mobilbruken (NRK, 2024). Professor Krokstad sier at \u00abvi m\u00e5 ta tilbake det som er en normal hverdag for barn og unge, slik at de ikke skades av livet p\u00e5 telefonen\u00bb (NRK, 2024).<\/p>\n
Det er mye diskusjon om man skal \u00f8ke sikkerheten for \u00e5 kunne lage seg bruker p\u00e5 ulike plattformer, eller om man burde skape st\u00f8rre bevissthet rundt hva som finnes p\u00e5 internettet. Jeg tror nok ikke sikkerheten p\u00e5 sosiale medier blir strengere med det f\u00f8rste og kunnskapen rundt blant annet kildekritikk og hvordan man opptre etisk burde st\u00e5 enda mer sentralt i skole og hjem. Imsen (2020, s.446) skriver om mediedannelse der elever i skolen f\u00e5r et bevisst forhold til IKT. Hun tar frem et viktig poeng som omhandler kunnskapen og holdningene man har ovenfor ulike medieprodukter. At man har evnen til \u00e5 v\u00e6re kildekritisk, skille mellom hva som er p\u00e5litelig og up\u00e5litelig, at man er kritiske ovenfor \u00e5 kommunisere med fremmede, og har et bevisst forhold til hva man selv deler, slik at det ikke krenker andre. Hun skriver \u00abSom all annen teknologi kan den v\u00e6re b\u00e5de til velsignelse og til skade\u00bb. Med bakgrunn i dette tenker jeg det er sv\u00e6rt viktig \u00e5 gi barn denne kunnskapen, slik at vi begrenser risikoen for trakassering, stress, usikkerhet og s\u00e5 videre.<\/p>\n
I denne teksten har jeg belyst positive og negative faktorer som er med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke barns psykiske helse. Det viser seg i b\u00e5de forskning og statistikk at sv\u00e6rt mange barn i 9-10 \u00e5rs alderen har tilgang p\u00e5 ulike sosiale medier, og det er dermed sv\u00e6rt viktig at foreldre og l\u00e6rere gir barn den kunnskapen de trenger for \u00e5 gj\u00f8re de \u00abrustet\u00bb for det de kan m\u00f8te p\u00e5 internett, og hvordan utfordringer kan h\u00e5ndteres. Jeg tenker det er viktig \u00e5 tenke p\u00e5 at mediebruk kan v\u00e6re positivt for l\u00e6ring og utvikling, men at det ogs\u00e5 kan v\u00e6re til skade for psykisk helse. Dermed er det viktig \u00e5 v\u00e6re bevisst rundt hvordan vi tar i bruk de ulike plattformene og ha kunnskap om kildekritikk og hvordan vi skal opptre etisk.<\/p>\n
Aanesen, K. H. (2020, 22. mars). Sosiale medier og stress. Hentet fra: https:\/\/ndla.no\/nb\/subject:1:1f1865fc-e4cc-48a0-918f-3530485ec424\/topic:1:ae0e6304-d30e-4d3f-8e94-306d1a884e10\/topic:1:4cd558a3-4287-4639-bb3b-329fff0eea9d\/resource:4b615c64-a612-47f3-a64e-d6d0f703e6fb<\/a>\u00a0
Imsen, G. (2020). L\u00e6rerens verden. Innf\u00f8ring i generell didaktikk (6.utg.). Universitetsforlaget.
Medietilsynet (2022). Barn og medier 2022: Barn og unges bruk av sosiale medier. Hentet fra: https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-undersokelser\/2022\/Barn_og_unges_bruk_av_sosiale_medier.pdf<\/a>\u00a0
NRK (2024, 4.april). Regjeringen jobber med aldersgrenser p\u00e5 sosiale medier. Hentet fra: https:\/\/www.nrk.no\/norge\/regjeringen-jobber-med-aldersgrense-pa-sosiale-medier-1.16831103<\/p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section]\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"