[et_pb_section fb_built=»1″ theme_builder_area=»post_content» _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content»][et_pb_column _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» type=»4_4″ theme_builder_area=»post_content»][et_pb_text _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content» hover_enabled=»0″ sticky_enabled=»0″]<\/p>\n
Av Hanne Lovise Johansen \u00d8deg\u00e5rd , Sigrid Emilie Evenstad og Judith Anna Svanberg \u00a0<\/p>\n
<\/p>\n
Den digitale verden er som et tveegget sverd. Som all annen teknologi kan den v\u00e6re b\u00e5de til velsignelse og til skade. Skolens oppgave er \u00e5 bidra til det f\u00f8rste.<\/em><\/p>\n Imsen (2021, s. 446-447)<\/p>\n <\/p>\n N\u00e5 er vi p\u00e5 fjerde studie\u00e5r p\u00e5 Grunnskolel\u00e6rer 5-10 p\u00e5 Universitetet i Troms\u00f8. Vi har hatt mange oppturer og nedturer, men n\u00e5 skal vi til bunns i hvordan vi som fremtidige l\u00e6rere kan tilrettelegge undervisning for elever med lese-og skrivevansker. Vi skal se om digitale verkt\u00f8y kan v\u00e6re et hjelpemiddel for disse elevene, eller om det er best \u00e5 forholde seg til de gode, gamle lese- og skriveb\u00f8kene. Hvordan kan da l\u00e6rere legge til rette for at elever med lese- og skrivevansker kan vise sine faglige ferdigheter? N\u00e5r og hvordan kan l\u00e6rer bruke digitale verkt\u00f8y til l\u00e6ring for elever med lese- og skrivevansker?<\/p>\n N\u00e5 har vi startet reisen sammen, s\u00e5 hvorfor ikke lese videre for \u00e5 se hvordan fremtidens l\u00e6rere fors\u00f8ker \u00e5 besvare disse sp\u00f8rsm\u00e5lene?<\/p>\n \u00a0<\/strong>Digitale verkt\u00f8y som velsignelse?<\/strong><\/p>\n Ved \u00e5 ta i bruk digitale verkt\u00f8y kan elever med lese \u2013og skrivevansker f\u00e5 mulighet til \u00e5 vise fram sine faglige ferdigheter. Dette kan gj\u00f8res ved at l\u00e6rer tilpasser videoer, oppgaver og tekster til elevene, slik at de f\u00e5r nok utfordring og opprettholder fokus, uten for mye utfordring slik at innholdet skaper frustrasjon. Digitale verkt\u00f8y kan ogs\u00e5 \u00e5pne opp for inkludering hos elever med lese- og skrivevansker, og p\u00e5 denne m\u00e5ten kan man si at digitale verkt\u00f8y kan m\u00f8te elevene p\u00e5 flere plan (Solem, 2023). Allikevel viser forskning \u00a0til at lesing i fysiske l\u00e6reb\u00f8ker gir bedre leseforst\u00e5else for elever med lese- og skrivevansker, enn ved bruk av digitale verkt\u00f8y (Foldnes et. al, 2024; Gerhardsen, 2024; Regjeringen, 2023).<\/p>\n Regjeringen publiserte i 2023 \u201cKonsekvenser av skjerm i skolen \u2013 et kunnskapsgrunnlag fra skjermutvalget\u201d*, en gjennomgang av et skjermutvalg med forskning p\u00e5 skjerm i skolen. Studien tok for seg fire problemstillinger, deriblant \u201cHvordan p\u00e5virker skjermbruk i skolen barn og unges leseferdigheter?\u201d (Regjeringen, 2023, s. 7). Resultater fra forskningen viste at det er mer gunstig for elever med lesevansker* \u00e5 lese p\u00e5 papir fremfor skjerm.\u00a0 Dette samsvarer med pr\u00f8veresultatene fra PIRLS 2021, hvor et kontrollutvalg av norske elever tok pr\u00f8ven p\u00e5 papir, resten gjennomf\u00f8rte digitalt. Forskerne fant at elevene i studien mestret f\u00e6rre oppgaver p\u00e5 den digitale pr\u00f8ven, enn ved papirpr\u00f8ven (Foldnes et. al, 2024).<\/p>\n \u00a0Vi stiller oss bak Gerhardsens (2024) tanke<\/em> bak \u00e5 introdusere digitale verkt\u00f8y, nemlig at alle elever skal ha tilgang til alt tilgjengelig undervisningsmateriale, slik at de kan utfolde sine ferdigheter og styrker<\/em>. Digitale verkt\u00f8y skal jo v\u00e6re nettopp dette: Verkt\u00f8y som den individuelle elev har i sin verkt\u00f8ykasse, som kan tas i bruk der det trengs som l\u00e6ringsressurs. Hva skjer da n\u00e5r vi bruker verkt\u00f8y der det ikke trengs? Dersom verkt\u00f8ykassen og verkt\u00f8yet vi n\u00e5 snakker om hadde v\u00e6rt fysiske gjenstander, ville ikke bruk av dem resultert i noe konstruktivt, men destruktivt dersom vi i utgangspunktet ikke hadde behov for dem. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir det for oss \u00e5penlyst at Gerhardsen (2024) har et implisitt poeng i sitt debattinnlegg: Elevene m\u00e5 f\u00e5 anledning<\/em> til \u00e5 ta i bruk digitale verkt\u00f8y, men de m\u00e5 ogs\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 ikke<\/em> ta i bruk disse. Sp\u00f8rsm\u00e5let er da: Vil en elev p\u00e5 barne- eller ungdomsskolen med lese-og skrivevansker kunne regulere selv n\u00e5r den har behov for \u00e5 lese p\u00e5 papir og n\u00e5r den trenger st\u00f8tte fra digitale verkt\u00f8y? Ikke godt \u00e5 si, men det b\u00f8r l\u00e6reren deres ha kompetanse til \u00e5 regulere.<\/p>\n \u00a0L\u00e6rers digitale kompetanse<\/strong><\/p>\n Aasen (2024) tok for seg en kvalitativ studie av l\u00e6rers forst\u00e5else av lesing, tilpasset leseoppl\u00e6ring og leseengasjement hos elever med lesevansker* p\u00e5 5.trinn. Forskeren fant at l\u00e6rerne i betydelig liten grad brukte samme ordforr\u00e5d om lesing slik som Kunnskapsl\u00f8ftet (LK20) og den internasjonale studien PIRLS. L\u00e6rerne brukte begrepene glede, entusiasme og interesse i henhold til leseengasjement, i stedet for innsats, utholdenhet og deltakelse slik LK20 og PIRLS ordla seg med begreper. Vi tolker det slik: Dersom elever med lese- og skrivevansker skal kunne oppleve mestring i lesing og skriving, krever det at l\u00e6rer kan tilrettelegge undervisning slik at innsats, utholdenhet og deltakelse, kan bidra til glede, entusiame og interesse. Derfor er det essensielt at l\u00e6rer har digital kompetanse slik at de digitale verkt\u00f8yene som tas i bruk, har en hensikt. Hartmut Rosa er en av samtidens store navn innenfor samfunnsforskning og viser gjennom forskning til nettopp dette: Eleven m\u00e5 oppleve resonans mellom seg selv og digitale verkt\u00f8y (Rosa, 2024, s. 154).<\/p>\n For at l\u00e6rerne skal f\u00e5 utnyttet digitale verkt\u00f8y til det fulle, kreves det at de klarer \u00e5 beherske de tekniske sidene ved verkt\u00f8yet og kjenne til dets muligheter (\u00d8sterud, 2004; Imsen, 2021, s. 446). Den enkelte l\u00e6rer kan pr\u00f8ve ut nye pedagogiske l\u00e6remidler sammen med elevene og p\u00e5 denne m\u00e5ten bidra til endring i skolens praksis av IKT. L\u00e6rernes kunnskap kan videre deles med elevene, slik at elever med lese- og skrivevansker kan bruke de digitale verkt\u00f8yene som er hensiktsmessige. En slik satsing fra l\u00e6rers- og skolens side kan v\u00e6re positivt for b\u00e5de elev og <\/em>l\u00e6rer, der elever f\u00e5r medvirkning og l\u00e6rer kan bruke sine pedagogiske- og didaktiske verkt\u00f8y for sammen \u00e5 skape den \u201cultimate\u201d undervisning. \u00d8sterud (2004) (gjentatt i Imsen, 2021, s. 446) oppsummerer dette med \u00e5 si at digitale verkt\u00f8y ikke skal erstatte kunnskap og l\u00e6ring, men brukes konstruktivt. Dermed m\u00e5 bruker av digitale verkt\u00f8y inneha kunnskaper og holdninger til bruk av disse. Oppsummert burde alts\u00e5 l\u00e6rerne tidligst mulig f\u00e5 en oversikt av digitale verkt\u00f8y som kan videref\u00f8res til elevenes verkt\u00f8ykasse, slik at elever med lese- og skrivevansker tidligst mulig kan bruke dem dersom det er gunstig. Vi sier oss dermed enige med det Regjeringens oppnevnte skjermbrukutvalget n\u00e5r de skriver (Regjeringen 2023, s. 49):<\/p>\n Diskusjonen om skjerm og lesing b\u00f8r handle om \u00e5 ta informerte valg om n\u00e5r elevene<\/em>\u00a0b\u00f8r lese digitalt og n\u00e5r de b\u00f8r lese p\u00e5 papir. Basert p\u00e5 forskningsfunnene kan vi<\/em>\u00a0konkludere med at l\u00e6rerens valg om elevene skal lese p\u00e5 skjerm eller papir b\u00f8r tas<\/em>\u00a0med utgangspunkt i hva form\u00e5let med lesingen er, teksttypen og hvem eleven er.<\/em><\/p>\n Verdien av didaktikk<\/strong><\/p>\n L\u00e6rer m\u00e5 kjenne elevene sine og l\u00e6re seg n\u00e5r den individuelle elev med lese-og skrivevansker kan ha l\u00e6ringsutbytte av digitale verkt\u00f8y, og i hvilke tilfeller det er bedre \u00e5 lese p\u00e5 papir og skrive med penn. Vurderingskompetanse og digital kompetanse trengs av l\u00e6rer for \u00e5 kunne angj\u00f8re dette. Med vurderingskompetanse mener vi at l\u00e6rer m\u00e5 kunne vurdere hvilket l\u00e6remiddel (metode) som er hensiktsmessig basert p\u00e5 undervisningens innhold, elevforutsetninger, m\u00e5l og rammefaktorer. Undervisnings innhold har gjensidig p\u00e5virkning p\u00e5 hvilket l\u00e6remiddel som er gunstig, hvor det \u00e5 bruke skjerm ikke n\u00f8dvendigvis er det mest hensiktsmessige n\u00e5r det er andre faktorer i undervisningen som verdsettes. L\u00e6remiddelet p\u00e5virker ogs\u00e5 gjensidig elevforutsetningene, og l\u00e6rer m\u00e5 kunne bidra til at elevene med lese- og skrivevansker har mulighet til \u00e5 bruke det verkt\u00f8yet de f\u00e5r l\u00e6ringsutbytte av. L\u00e6rer m\u00e5 alts\u00e5 vurdere hvilke verkt\u00f8y elevene med lese- og skrivevansker f\u00e5r l\u00e6ringsutbytte av, ved \u00e5 forme et helhetlig, didaktisk bilde av undervisningsforl\u00f8pet. Videre kan l\u00e6rer evaluere hva som fungerte og ikke fungerte for den individuelle elev med lese- og skrivevansker i henhold til digitale verkt\u00f8y, og dele kunnskap og erfaringer med kollegaer, elever og andre som kan ha l\u00e6ringsutbytte av dette.<\/p>\n Referanser<\/strong><\/p>\n Aasen, M. (2024). Tilpasset oppl\u00e6ring for elever med svake leseprestasjoner p\u00e5 femte trinn: En kvalitativ studie. I H. St\u00f8le & \u00c5. K. H. Wagner (Red.), Tid for lesing!: Norske ti\u00e5ringers leseforst\u00e5else i PIRLS 2021 (s. 164-179). Universitetsforlaget. https:\/\/doi.org\/10.18261\/9788215053257-24-09<\/a><\/p>\n Foldnes, N., Mangen, A. & St\u00f8le, H. (2024). Lesepr\u00f8ve p\u00e5 papir og digitalt: Hva viser PIRLS 2021? I H. St\u00f8le & \u00c5. K. H. Wagner (Red.), Tid for lesing!: Norske ti\u00e5ringers leseforst\u00e5else i PIRLS 2021 (s. 203-223). Universitetsforlaget. https:\/\/doi.org\/10.18261\/9788215053257-24-11<\/a><\/p>\n Gerhardsen, M. (2024,17. Januar). Bok eller skjerm? Elevene trenger begge deler. Aftenposten, <\/em>https:\/\/www.aftenposten.no\/meninger\/debatt\/i\/EQG6P2\/bok-eller-skjerm-elevene-trenger-begge-deler<\/a><\/p>\n Hartmut, R. (2024). Akselerasjon og resonans: Artikler om livet i senmoderniteten<\/em> (O. Lysaker, Red.). Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n \u00a0Imsen, G. (2021). L\u00e6rerens verden: Innf\u00f8ring i generell didaktikk <\/em>(6. utg.). Universitetsforlaget.<\/p>\n Regjeringen. (2023). Konsekvenser av skjerm i skolen \u2013 et kunnskapsgrunnlag fra skjermbrukutvalget<\/em>. https:\/\/files.nettsteder.regjeringen.no\/wpuploads01\/sites\/546\/2023\/12\/Konsekvenser-av-skjerm-i-skole-endelig.pdf<\/a><\/p>\n