Av Ann Kristin Holtan<\/p>\n\n\n\n
I dagens samfunn er det mer vanlig \u00e5 se barn og unge med en telefon i h\u00e5nden enn uten. Sosiale medier spiller en s\u00e5 dominerende rolle i deres liv, at det er med p\u00e5 \u00e5 forme deres sosiale liv og identitetsdanning (\u00d8ksnes et al., 2018, s. 81). Hvordan kan vi som voksenpersoner i barn og unges liv hjelpe de med \u00e5 f\u00e5 et mer kritisk blikk til det de ser p\u00e5 sosiale medier?<\/p>\n\n\n\n
I 2022 brukte hele 90% av barn og unge mellom 9 og 18 \u00e5r sosiale medier (Medietilsynet, 2022, s. 1), og siden vi lever i en digitalisert verden, er sjansen for at dette tallet kommer til \u00e5 synke de neste \u00e5rene, liten. Dette vil si at det \u00e5 finne ut av hva barn og unge opplever p\u00e5 sosiale medier, b\u00f8r v\u00e6re sentralt i rollen som en voksenperson for barn og unge.<\/p>\n\n\n\n
Kroppsbilde handler om en person sine persepsjoner, tanker og f\u00f8lelser av egen kropp (Grogan, 2017, sitert i \u00d8ksnes et al., 2018, s. 83). Denne definisjonen legger vekt p\u00e5 den subjektive opplevelsen av kropp, noe som betyr at det er personen selv sine tanker som er sentrale. Flere studier har blitt gjennomf\u00f8rt for \u00e5 finne ut av hva som p\u00e5virker utviklingen av selvbilde, og resultatene peker ofte p\u00e5 at det er kulturen og milj\u00f8et ungdommer er en del av som p\u00e5virker i st\u00f8rst grad (Kvalem, 2007, sitert i \u00d8ksnes et al., 2018, s. 83). Studier har ogs\u00e5 vist at ungdom, spesielt jenter, har samtaler med hverandre der de uttrykker misn\u00f8ye med egen kropp (Nichter, 2000, sitert i \u00d8ksnes et al., 2018, s. 83). Dette f\u00f8rer til at barn og unge vurderer hverandres kropper opp mot hverandre, noe som vil \u00f8ke opplevelsen av misn\u00f8ye for egen kropp.<\/p>\n\n\n\n
Er det greit at unge i 13-18-\u00e5rsalderen f\u00e5r reklame for produkter for vektnedgang?<\/strong><\/p>\n\n\n\n For \u00e5 kunne veilede barn og unge i en verden med sosiale medier, er det viktig at vi har en oversikt over hvilke sosiale medier de bruker, og hva det er de ser p\u00e5. YouTube, Snapchat, Instagram og TikTok er de fire sosiale mediene barn og unge i alderen 13-18 \u00e5r bruker hyppigst (Medietilsynet, 2022, s. 2). Disse fire sosiale mediene har flere ting til felles, men jeg vil peke p\u00e5 et sentralt fellestrekk: Alle har en gratisversjon med reklame. Hvor mange foreldre har gitt barn og unge et abonnement p\u00e5 disse mediene? Det har jeg ikke svar p\u00e5, men jeg vil tippe det er et stort flertall av foreldre som dropper \u00e5 bruke penger p\u00e5 nettopp dette. Av alle barn og unge som bruker sosiale medier, s\u00e5 er det hele syv av ti som mener at de f\u00e5r for mye reklame (Medietilsynet, 2023, s. 1). Siden det er s\u00e5 mange som opplever for mye reklame, blir naturligvis neste sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvilken reklame f\u00e5r barna? Sosiale medier styres av algoritmer, noe som vil si at datasporene vi legger igjen er utgangspunktet for hva man senere vil f\u00e5 opp p\u00e5 ulike sosiale medier, men ogs\u00e5 hvilke reklamer vi f\u00e5r opp (Aalberge & Moe, 2019).<\/p>\n\n\n\n Alle barn og unge har et behov for \u00e5 f\u00f8le seg inkludert, bli sett og \u00e5 f\u00e5 en slags bekreftelse. Mange s\u00f8ker etter dette behovet nettopp gjennom sosiale medier. Uansett om de oppn\u00e5r bekreftelse eller ikke, vil de ende opp med ett resultat gjennom sitt s\u00f8k. Over halvparten av barn i alderen 13-18 \u00e5r har opplevd \u00e5 f\u00e5 reklame for produkter for \u00e5 g\u00e5 ned i vekt, tallet for jenter i alderen 17-18 \u00e5r er s\u00e5 h\u00f8yt som 67% (Medietilsynet, 2023, s. 12). Disse tallene er skummelt h\u00f8ye.<\/p>\n\n\n\n Hva kan vi gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 barn og unge mer bevisst p\u00e5 sosiale mediers p\u00e5virkning p\u00e5 kroppspress og selvbilde?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Som fremtidig l\u00e6rer ser jeg behov for at dette temaet blir snakket h\u00f8yere om. Hvordan skal skolen kunne danne elever til \u00e5 bli gode samfunnsborgere om de ikke har et godt selvbilde? Alle skoler i landet er pliktig til \u00e5 utvikle elevers kunnskap, ferdigheter og holdninger til \u00e5 mestre egne liv (Oppl\u00e6ringslova, 1998, \u00a71-1). Selv om fagene og kompetansem\u00e5lene i de ulike fagene er bygd p\u00e5 grunnlag av form\u00e5lsparagrafen, tror jeg at det ofte blir vektlagt i overkant mye hvilken kunnskap elevene skal ha i de ulike fagene. Jeg mener ikke at vi b\u00f8r ta vekk fagene til fordel for st\u00f8rre kunnskap om sosiale medier, men jeg tror vi p\u00e5 sikt vil komme lengre med \u00e5 gi det et litt st\u00f8rre rom i skolehverdagen.<\/p>\n\n\n\n For at vi skal ta tak i sosiale medier og dens rolle i barn og unges liv, er det viktig \u00e5 kunne ha en \u00e5pen dialog med elevene. Det vil da v\u00e6re viktig \u00e5 skape et trygt og godt klassemilj\u00f8 der elevene er komfortable med \u00e5 diskutere f\u00f8lelser, tanker og erfaringer med hverandre. Jeg tror det \u00e5 oppmuntre elevene til \u00e5 dele egne tanker rundt sosiale medier og hvordan det p\u00e5virker deres liv vil v\u00e6re en fordel for elevene.<\/p>\n\n\n\n En annen l\u00f8sning vil v\u00e6re \u00e5 undervise mer om mediekunnskap. Barn og unge som vokser opp i dag, vil leve i en digital verden, og da er det viktig at de har kunnskap om den verden de lever i. Det \u00e5 gi barn og unge en kunnskap om hva sosiale medier er og f\u00e5 de til \u00e5 tenke kritisk om innholdet de har p\u00e5 de ulike mediene. Her kan det ogs\u00e5 v\u00e6re interessant \u00e5 vise de hvor lett det er \u00e5 manipulere sosiale medier. Bilderedigeringsprogram er lett tilgjengelig og kan brukes p\u00e5 alle slags mulige m\u00e5ter. Det er viktig at barn og unge er klar over at mange bilder ute i sosiale medier ofte ikke gir et realistisk bilde p\u00e5 virkeligheten, men gir oss den innsikten de vil vi skal f\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Det \u00e5 v\u00e6re et godt forbilde p\u00e5 sosiale medier ogs\u00e5 sentralt for at barn og unge skal kunne ha tillit til det som de blir fortalt. Det \u00e5 v\u00e6re et forbilde p\u00e5 sosiale medier kan for eksempel v\u00e6re \u00e5 vise respekt og hensyn til andres meninger. Det \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 spre hat og negativitet tror jeg er en sentral brikke. Dette mener jeg gjelder alle voksenpersoner i barn og unges liv.<\/p>\n\n\n\n Sosiale medier best\u00e5r av et stort mangfold, men p\u00e5 grunn av algoritmene som er p\u00e5 sosiale medier tror jeg at barn og unge ikke f\u00e5r med seg det store mangfoldet. Jeg sier ikke at elevene ikke vet at den digitale verden er st\u00f8rre enn det de bruker, men jeg tror de vil ha en fordel av \u00e5 bli mer bevisst p\u00e5 det i den daglige scrollingen. Her kan l\u00e6rere bidra til en st\u00f8rre forst\u00e5else, og vise frem eksempler p\u00e5 mennesker fra ulik bakgrunn, kroppsform og suksess. Det kan gj\u00f8re at barn og unge kan f\u00e5 et annet syn.<\/p>\n\n\n\n At elever f\u00e5r opp reklame om alt fra sportsutstyr til slankekurer tror jeg ikke vi kan gj\u00f8re noe med, men det \u00e5 \u00f8ve de p\u00e5 \u00e5 se kritisk p\u00e5 reklamen de f\u00e5r vil kunne bidra til at de blir mer virkelighetsorientert. Mange reklamer spiller p\u00e5 usikkerheten til kj\u00f8pere, og dette er f\u00e5 elever klar over. Hvis vi kan hjelpe de med \u00e5 se dette, kan det bidra til at de forst\u00e5r hvorfor de f\u00e5r den reklamen de f\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n Det jeg mener er mest sentralt for \u00e5 gj\u00f8re elever bevisste p\u00e5 hvordan sosiale medier spiller inn p\u00e5 deres selvbilde og kroppspress, er det \u00e5 holde seg oppdatert. Sosiale medier er stadig i endring, og om l\u00e6rere ikke er oppdatert p\u00e5 hvordan de ulike plattformene fungerer, vil vi ikke ha sjans til \u00e5 st\u00f8tte og gi relevant veiledning til elevene.<\/p>\n\n\n\n Siden barn og unge lever i en verden hvor de alltid har tilgang til sosiale medier, har ikke vi voksenpersoner sjans til \u00e5 f\u00e5 med oss alt de opplever i den digitale verden. Men ved \u00e5 v\u00e6re trygge, positive forbilder tror jeg at vi kan ha en st\u00f8rre mulighet til \u00e5 hjelpe barn og unge til \u00e5 f\u00e5 et mer kritisk blikk p\u00e5 de f\u00e5r opp p\u00e5 sine sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2022). Barn og unges bruk av sosiale medier. https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-undersokelser\/2022\/Barn_og_unges_bruk_av_sosiale_medier.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2023). Barn og medier 2022: Reklame, influensere og sosiale medier. https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-undersokelser\/2022\/230412_reklame-og-influensere.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Oppl\u00e6ringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa<\/em> (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1998-07-17-61\/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1<\/a><\/p>\n\n\n\n \u00d8ksnes, M., Sundsdal, E. & Haugen, C. R. (2018). Ungdom, danning og fellesskap : samfunns- og kulturpedagogiske perspektiv<\/em>. Cappelen Damm akademisk.<\/p>\n\n\n\nReferanser<\/h1>\n\n\n\n