[et_pb_section fb_built=»1″ theme_builder_area=»post_content» _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content»][et_pb_column _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» type=»4_4″ theme_builder_area=»post_content»][et_pb_text _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content» hover_enabled=»0″ sticky_enabled=»0″]<\/p>\n
Skrevet av Jens Henrik Johansen, Bernt Berntsen H\u00f8lvold og Andreas Inger\u00f8yen Hansen<\/p>\n
<\/em><\/p>\n \u00d8konomi i den norske grunnskolen er et tema som stadig preger nyhetsoverskriftene. De inneholder titler om \u00f8konomiske bekymringer, globale konflikter og en forventing til kvalitet i skolen. I en kartlegging gjort av journalistene Danielsen og Molnes (2024), uttrykker flere norske skoleledere en felles bekymring knyttet til signaler om innskrenkinger i budsjettene. De nasjonale ambisjonene viser til lovnader om en skole for alle, h\u00f8y kvalitet, kompetanse i alle ledd, men realiteten er ofte annerledes. Dette samsvarer med det Rebekka Ellingsen (2024) i NRK har publisert ang\u00e5ende den aktuelle kommune\u00f8konomien i Troms\u00f8. Hun skriver at kommunen befinner seg i en alvorlig \u00f8konomisk situasjon. De har i en lengere periode brukt mer penger enn de har. Tallene for 2023 forteller et tydelig budskap: Kommune\u00f8konomien er ikke b\u00f8rekraftig, og tallene er blodr\u00f8de. \u00d8konomien er strukket til bristepunktet, lovnader om midler i skolen blir trukket tilbake, og vi n\u00e6rmer oss et punkt der vi muligens trenger en realitetssjekk for kvaliteten i skolen. <\/em><\/p>\n Imsen (2021, s. 209) belyser utfordringene rundt den \u00f8konomiske situasjonen i skolen p\u00e5 en unik m\u00e5te. Hun trekker frem poenget med at samfunnet har, gjennom ulike lover og forskrifter fra myndighetene, og ikke minst gjennom de \u00f8konomiske bevilgningene, noks\u00e5 stor innflytelse p\u00e5 skolen. Videre p\u00e5peker hun ut i fra det \u00f8konomiske perspektivet, hvor maktesl\u00f8s skolen og skoleledere egentlig er. Budsjettet er fastsatt fra kommuneplan, og derifra m\u00e5 skolelederne jobbe med de fastsatte rammene. Derfor er det god grunn til \u00e5 lytte til skolelederne sine bekymringer foran skole\u00e5ret 2024\/2025, og en like god grunn til \u00e5 gi skolelederne velfortjent klapp p\u00e5 skuldra.<\/p>\n Nasjonale ambisjoner kontra lokal virkelighet<\/strong><\/p>\n Utviklingen i den norske skolen har v\u00e6rt omfattende gjennom mange ti\u00e5r, og i denne prosessen har kvalitet i skolen v\u00e6rt en avgj\u00f8rende faktor i prioriteringen til politikerne. I den forbindelse snakkes det hyppig om viktigheten av kvalitet i den norske skole. If\u00f8lge Imsen (2020, s. 277-279) har det siden 1930 v\u00e6rt utf\u00f8rt reformer, nasjonale strategier, offentlige uttalelser, der vi har f\u00e5tt inntrykket av en skole hvor elevene skal f\u00e5 muligheten til \u00e5 n\u00e5 sitt fulle potensial, uavhengig av bakgrunn. L\u00e6replanene blir jevnlig oppdatert for \u00e5 sikre at innholdet er relevant og tilpasset fremtidens kompetansebehov, i et samfunn i stadig endring. Disse nasjonale ambisjonene kommer dessverre d\u00e5rlig ut i speilingen mot de faktiske ressursene som blir gjort tilgjengelig p\u00e5 kommunalt niv\u00e5, hvor skolene faktisk drives.<\/p>\n Som studenter og arbeidstakere i skolen har vi erfart en markant forskjell i skoletilbud hos en byskole, kontra en bygdeskole. Dette avhenger naturligvis av kommunale budsjetter, som igjen bestemmer hvilke oppl\u00e6ringsmuligheter man f\u00e5r. Vi har erfart at i de bygdeskolene vi har jobbet p\u00e5, er rammene satt slik at det fokuseres p\u00e5 viktigheten av implementering nye teknologiske verkt\u00f8y i undervisningen, h\u00f8y tetthet av l\u00e6rere og spesialpedagoger, og et bredt spekter av fag. I denne forbindelsen er det hensiktsmessig \u00e5 trekke fram de praktiske fagene, der satsingen er stor. I Troms\u00f8skolen opplever vi at skolen sliter med \u00e5 tilby slike tilpasninger i klasserommet, slik som grunnleggende l\u00e6rertetthet og n\u00f8dvendig undervisningsmateriell. Det er samtidig signalisert innkj\u00f8psstopp i \u00e5rene som kommer, til budsjettene er hentet inn til et b\u00e6rekraftig niv\u00e5. Det vil si at elevene og l\u00e6rerne i st\u00f8rre grad m\u00e5 ta til takke med blant annet digitale lisenser, som er billigere i lengden enn fysiske l\u00e6remidler. Her tas det ikke hensyn til utfordringene som kan oppst\u00e5 ved overdrevent bruk av skjerm. Erfaringsmessig er signalene fra elevene tydelige. Elevene lider av stress, hodepine og andre utfordringer knyttet til skjermbruk. Hva er det de fleste elever trykker p\u00e5 i det de g\u00e5r ut av skoleomr\u00e5det? Jo, en skjerm. Skjerm er nyttig, men helst som et alternativ til l\u00e6reb\u00f8ker. \u00c5 satse p\u00e5 \u00e5 tilby digitale lisenser som prim\u00e6re l\u00e6remidler, er definitivt ikke veien og g\u00e5. Dette vet skolelederne, men pengene snakker. \u00d8remerkede midler fra staten om \u00f8kt st\u00f8tte til innkj\u00f8p av l\u00e6reb\u00f8ker, gj\u00f8r bare at kommunen kan flytte opprinnelige penger fra det avsatte.<\/p>\n Den kulturpedagogiske utfordringen<\/strong><\/p>\n Fokuset p\u00e5 konsekvensene av en ubalanse i kommune\u00f8konomien er relevant i debatten rundt den kulturpedagogiske utfordringen det skaper. If\u00f8lge Solberg (2021) er kulturpedagogikk en kritikk av elevsentrert undervisning. Fokuset p\u00e5 elevens behov er sentralt. Derimot mener kulturpedagogikken at undervisning og danning f\u00f8rst og fremst skal bygge p\u00e5 pedagogisk filosofi, og v\u00e6re forankret i den kulturelle sammenhengen mellom l\u00e6rer og elev. Det er grunnleggende \u00e5 m\u00f8te elever p\u00e5 deres egne premisser, med anerkjennelse av deres kulturelle bakgrunn og individuelle behov. For \u00e5 kunne tilby en skolehverdag som tar hensyn til mangfoldet i elevmassene, kreves det ressurser. Blant annet i form av kompetente l\u00e6rere og tilpassede l\u00e6remidler. Slik utviklingen foreg\u00e5r n\u00e5, kan vi ende opp med \u00e5 svikte de elevene som trenger ekstra st\u00f8tte for \u00e5 lykkes.<\/p>\n I paragraf 28-1 i oppl\u00e6ringsloven st\u00e5r det kort fortalt om at kommunen har det \u00f8konomiske og juridiske ansvar for grunnskoleoppl\u00e6ring for elever i den norske skole (Oppl\u00e6ringsloven, 2024, \u00a7 28-1). Som nevnt tidligere, s\u00e5 er skoleledere tydelige i sine antakelser om n\u00e5tiden og fremtiden. Det blir vanskeligere \u00e5 jobbe som skoleleder, spesielt i Troms\u00f8 Kommune. Upopul\u00e6re valg m\u00e5 tas, hver krone m\u00e5 snus, og t\u00e6r m\u00e5 tr\u00e5kkes p\u00e5. Dette er bare noen f\u00e5 konsekvenser som en begrenset \u00f8konomi i skolen kan for\u00e5rsake.<\/p>\n Samfunnsmandatet (Stray, 2019) referer til oppdraget skolen har f\u00e5tt fra samfunnet, nemlig \u00e5 kunne tilby alle elever god og likeverdig utdanning. Slik som R\u00f8thing (2020, s. 25) ogs\u00e5 understreker, s\u00e5 er skolens samfunnsmandat noe mer omfattende og grunnleggende, og skal forberede elevene p\u00e5 \u00e5 bli ansvarlige samfunnsborgere. Skolen skal senere forberede dem til \u00e5 bli aktive og kunnskapsrike samfunnsborgere etter endt skolegang. Dette inkluderer \u00e5 kunne tilby et bredt spekter av ferdigheter, kunnskap og verdier som anses som viktige for b\u00e5de individet og samfunnet som helhet. N\u00e5r en kommune preges av stram \u00f8konomi, blir det utfordrende \u00e5 oppfylle samfunnsmandatet. Det kan i verste fall f\u00f8re til vanskeligheter med \u00e5 f\u00f8lge loven.<\/p>\n Barn trenger \u00e5 oppleve at deres kunnskaper og ferdigheter blir verdsatt i skolen. Dette st\u00e5r i strid med det Haug (2021, s. 85-86) p\u00e5peker med den store gevinsten en elev kan oppn\u00e5 ved den kollektive og samlede virksomheten i klasserommet, som videre avhenger av tilstrekkelig med ressurser. Han understreker de ulempene som enkelte elever m\u00f8ter p\u00e5 ved et st\u00f8rre fokus p\u00e5 individuell arbeid i klasserommet. Dette kommer ofte de ressurssterke elevene til gode. De har st\u00f8rre forutsetninger til \u00e5 v\u00e6re motiverte, ha gode forutsetninger og tilgang p\u00e5 hjelp hjemme (Haug, 2021, s. 85-86). Derfor m\u00e5 vi ikke glemme de elevene som trenger oss mest.<\/p>\n Barn trenger \u00e5 oppleve at deres kunnskaper og ferdigheter blir verdsatt i skolen. De kommer fra ulike bakgrunner, med ulik sosial og kulturell kapital (Bourdieu og Passeron, 2006, som sitert i Bedre Skole<\/em>, 2020, s. 53). Wilken (2008, s. 39) trekker frem kulturell kapital som legitim kunnskap, utdanning og kompetanse. Videre beskriver hun sosial kapital som familierelasjoner, nettverk og forbindelser. Dette gir barna forutsetninger for \u00e5 lykkes i skolen. Forskning viser at skolen ofte forsterker disse forskjellene, fordi undervisningen ofte er bedre tilpasset barn fra et hjem med h\u00f8y sosial og kulturell kapital. Dette er utfordrende i henhold til Honneths tanker om sosial verdsetting og solidaritet, der alle elever b\u00f8r behandles som likeverdige, uansett bakgrunn. Solidaritet inneb\u00e6rer at skolen skal anerkjenne og verdsette alle elevers bidrag, og tilrettelegge for at de kan bruke sine unike kunnskaper og ferdigheter (Bourdieu og Passeron, 2006, som sitert i Bedre Skole<\/em>, 2020, s. 53).<\/p>\n \u00d8konomiske kutt i skolen utfordrer denne teorien ytterligere. N\u00e5r ressursene strammes inn, blir det vanskeligere \u00e5 tilpasse undervisningen til alle elevers behov. Imsen (2020, s. 524) understreker viktigheten med at undervisning m\u00e5 varieres etter elevenes forutsetninger. Dette kan f\u00f8re til at barn med lavere sosial og kulturell kapital kan f\u00e5 enda f\u00e6rre muligheter til \u00e5 lykkes, fordi skolen ikke har nok ressurser til \u00e5 st\u00f8tte dem. Dermed kan ulikhetene bli forsterket, og skolens m\u00e5l om dannelse for alle elever<\/em> kan ende opp med \u00e5 bli utfordrende \u00e5 oppn\u00e5. Dessverre veier dette tyngre enn \u00e5 kj\u00f8re kommune\u00f8konomien i grus, noe som ikke er \u00f8nskelig for noen parter. Uheldigvis g\u00e5r slike kutt til slutt ut over barna, som sakte men sikkert vil merke dette i skolehverdagen sin. Allerede i dag blir barn i Troms\u00f8skolen permittert for at skolene skal unng\u00e5 \u00e5 hyre inn vikarer. Er vi virkelig kommet dit?<\/p>\n Konklusjon<\/strong><\/p>\n Den \u00f8konomiske situasjonen i norske kommuner, som i Troms\u00f8, utfordrer evnen til \u00e5 oppfylle nasjonale ambisjoner om en norsk skole med h\u00f8y kvalitet og like muligheter for alle elever. Begrensede budsjetter kan f\u00f8re til lavere l\u00e6rertetthet og redusert tilgang p\u00e5 relevant og oppdatert l\u00e6ringsmateriell, som ikke gagner de elevene med behov for blant annet de alternative undervisningsmetodene. Dette kan f\u00f8re til \u00f8kte ulikheter mellom elever med forskjellig sosial og kulturell kapital. \u00d8konomiske kutt kan g\u00e5 p\u00e5 bekostning av skolens samfunnsmandat som er \u00e5 tilby en likeverdig utdanning og forberede elvene p\u00e5 \u00e5 bli ansvarlige samfunnsborgere. Det er p\u00e5 tide med en realitetssjekk, samt en vurdering over hvordan ressursene kan fordeles for \u00e5 unng\u00e5 at kvaliteten i skolen blir svekket, og at elever med st\u00f8rst behov for st\u00f8tte ikke blir glemt i det hele.<\/p>\n <\/p>\n Litteraturliste<\/strong><\/p>\n Danielsen, D. J., & Molnes, G. (2024). Skolestart: 8 av 10 skoleledere er bekymret for \u00f8konomien. Utdanningsnytt. <\/em>https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/budsjett-kommuneokonomi-rektor\/skolestart-8-av-10-skoleledere-er-bekymret-for-okonomien\/406539<\/em><\/a><\/p>\n Ellingsen, R. (2024, 28.mai). Fortsatt blodr\u00f8de tall for Troms\u00f8 Kommune: – En alvorlig \u00f8konomisk situasjon. NRK.<\/em> https:\/\/www.nrk.no\/tromsogfinnmark\/tromso-kommune-med-underskudd-i-2024-1.16899220#:~:text=Fortsatt%20blodr%C3%B8de%20tall%20for%20Troms%C3%B8,m%C3%A5neder%20som%20ble%20presentert%20tirsdag<\/a>.<\/p>\n Haug, P. (2021). Elevmangfoldet i skolen. I E. Munthe (Red.), Elev i skolen 5-10: Mangfold\u00a0 <\/em>og mestring <\/em>(s. 68-89). Cappelen Damm akademisk.<\/p>\n Imsen, G. (2020). L\u00e6rerens verden: Innf\u00f8ring i generell didaktikk <\/em>(6. utg.).Universitetsforlaget.\u00a0<\/p>\n Jordet, A. (2020). Annerkjennelse i skolen \u2013 Det er altfor mange elever som strever. Bedre skole ,<\/em> 32(3), 53<\/p>\n Oppl\u00e6ringsloven. (2024). Lov om grunnskoleoppl\u00e6ringen og den videreg\u00e5endeoppl\u00e6ringen (LOV-2024-03-08-9).<\/a> Lovdata https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/2023-06-09-30?q=oppl\u00e6ringslova<\/a><\/p>\n R\u00f8thing, \u00c5. (2020). Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning: perspektiver p\u00e5 undervisning <\/em>(1.utg.). Cappelen Damm akademisk.<\/p>\n Solberg, . (2021, 26. januar). Kulturpedagogikk. I Store norske leksikon<\/em>.\u00a0https:\/\/snl.no\/kulturpedagogikk<\/a> <\/span><\/p>\n