[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»0px|||||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Av Keila Lindg\u00e5rd<\/p>\n
Flere av oss har eller kan komme til \u00e5 ta oss selv i \u00e5 hate en tom stol nettopp fordi den st\u00e5r tom. Stolen som st\u00e5r tom fordi personen som skulle v\u00e6rt der ikke lengre er, men var. En dag vil vi m\u00e5tte sitte rundt middagsbordet \u00e5 se p\u00e5 den tomme stolen hvor de skulle v\u00e6rt. Dette er en del av livet, – vi blir f\u00f8dt, vi lever, vi d\u00f8r. P\u00e5 et tidspunkt vil dermed alle m\u00e5tte oppleve det \u00e5 miste noen de er glad i. Slike hendelser som regnes som en normal del av livet og samtidig kan f\u00f8re til at en person opplever \u00e5 v\u00e6re i en psykisk ubalanse, er det Erlandsen (2019) beskriver som en livskrise<\/em>. Det er ikke til \u00e5 unng\u00e5 at vi som l\u00e6rere p\u00e5 et tidspunkt kommer til \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 en elev i en livskrise. Men hva gj\u00f8r vi n\u00e5r den tomme stolen st\u00e5r i klasserommet?<\/p>\n Hvilket ansvar har skolen? <\/strong>\u00a0 Hva sier man – og hvordan? N\u00e5r vi bestemmer oss for hva<\/em> elevene skal f\u00e5 vite er det flere faktorer som spiller inn. Ett av dilemmaene man kan m\u00f8te p\u00e5 er gjennom sp\u00f8rsm\u00e5let hvorfor<\/em>? Hva er d\u00f8ds\u00e5rsaken og hva vil de p\u00e5r\u00f8rende at man skal dele rundt den? R\u00f8kholt (2014) trekker frem viktigheten av at vi som skal formidle d\u00f8dsbudskapet har et tydelig skille mellom d\u00f8d<\/em> og d\u00f8ds\u00e5rsak<\/em>. For mens d\u00f8d er et tema som er mer generelt, vil selve d\u00f8ds\u00e5rsaken v\u00e6re spesifikk for den gjeldende situasjonen. N\u00e5r en skal ha en samtale om d\u00f8den vil dette inneb\u00e6re \u00e5 forklare hva d\u00f8d er. Elevene vil ha ulik forst\u00e5else og erfaring rundt d\u00f8d, og det vil derfor v\u00e6re viktig at man er bevisst p\u00e5 dette under samtalen. For enkelte elever vil dette kunne v\u00e6re deres f\u00f8rste m\u00f8te med d\u00f8den, for andre kan det virke triggende p\u00e5 grunn av tidligere erfaringer med d\u00f8d. P\u00e5 den andre siden vil en samtale om d\u00f8ds\u00e5rsaken handle om hvorfor <\/em>d\u00f8den inntraff. Dermed vil en rekke andre faktorer spille inn, blant annet taushetsplikten. R\u00f8kholt (2014) vektlegger viktigheten av \u00e5 ta hensyn til familiens \u00f8nsker om hvordan d\u00f8dsbudskapet skal formidles Her viser hun til at noen familier selv velger \u00e5 formulere en melding som de \u00f8nsker videreformidlet, mens andre familier kanskje \u00f8nsker hjelp til \u00e5 formidle d\u00f8dsbudskapet. Videre vil det ogs\u00e5 v\u00e6re viktig \u00e5 tilpasse b\u00e5de ordvalg og mengde informasjon som gis til aldersgruppen. Det er likevel helt avgj\u00f8rende at det man forteller barna faktisk er sant (R\u00f8kholt, 2014). Dette kommer blant annet av barnets behov for en form for stabilitet. Dersom svaret p\u00e5 hvorfor endrer seg fra gang til gang, vil det v\u00e6re mer utfordrende for barnet \u00e5 prosessere sorgen. Videre m\u00e5 man ogs\u00e5 tenke p\u00e5 hvordan man formidler d\u00f8dsbudskapet uten \u00e5 skape frykt.<\/p>\n Det er viktig at ansatte p\u00e5 skolen samt elevene og deres foresatte blir informert om d\u00f8ds\u00e5rsaken. Informasjonen m\u00e5 tilpasses mottakerens alder, og kunne motvirke usikkerhet og frykt omkring d\u00f8dsfallet. Nettopp derfor kan det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 involvere en fagperson – for eksempel en krisepedagog eller lege, avhengig av situasjonen. Dette for \u00e5 kunne svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l og bekymringer. \u00a0Manglende informasjon og samtaler som b\u00e6rer preg av usikkerhet rundt d\u00f8ds\u00e5rsaken kan resultere i urolighet og engstelse blant de p\u00e5r\u00f8rte. Av egen erfaring kan jeg si at det \u00e5 sitte som elev \u00e5 kun f\u00e5 navnet p\u00e5 d\u00f8ds\u00e5rsaken for s\u00e5 \u00e5 bli levnet med Dr. Google har alt annet enn en beroligende effekt p\u00e5 klassen.<\/p>\n Skolen har ogs\u00e5 ansvar for \u00e5 gi elevene \u00abinnsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den enkelte si overtyding.\u00bb jf. Oppl\u00e6ringslova \u00a71-3 (2023, fjerde ledd, f\u00f8rste punktum). Dette vil alts\u00e5 kunne bli en faktor dersom man har ulike kulturelle og religi\u00f8se bakgrunner i klassen. For eksempel vil barna kunne undre seg p\u00e5 hva som skjer etter d\u00f8den. Dette vil kunne \u00e5pne opp for oppl\u00e6ring i og refleksjoner rundt ulike livssynstanker om livet etter d\u00f8den. Videre kan man ogs\u00e5 m\u00f8te p\u00e5 utfordringer i form av at en familie med ett spesifikt livssyn kanskje ikke har s\u00e5 god kunnskap om de skikkene som h\u00f8rer til gravferd i en annen. Skulle for eksempel eleven som har g\u00e5tt bort komme fra en familie med muslimsk bakgrunn, er det ikke gitt at hverken elever, foresatte eller l\u00e6rer vet hvilke skikker som h\u00f8rer til en muslimsk gravferd. Dermed er kanskje dette noe man b\u00f8r informere om, eller hjelpe \u00e5 finne informasjon om p\u00e5 forh\u00e5nd. Videre er ogs\u00e5 dette noe man m\u00e5 ha i bakhodet dersom man bruker skj\u00f8nnlitteratur som en del av den krisepedagogiske tiln\u00e6rmingen slik som blant annet R\u00f8kholt (2014) foresl\u00e5r. Her viser hun for eksempel til problematikk knyttet rundt det \u00e5 velge litteratur som bygger p\u00e5 konsepter som engler<\/em> og himmelen<\/em>. Hun p\u00e5peker derfor at dersom man bruker skj\u00f8nnlitteratur som tiln\u00e6rmingsmetode, vil det v\u00e6re essensielt \u00e5 sette seg inn i b\u00e5de teksten og illustrasjonene p\u00e5 forh\u00e5nd. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil man kunne gj\u00f8re refleksjoner rundt elementer som man burde unng\u00e5 eller omformulere i elevenes m\u00f8te med litteraturen.<\/p>\n Hvordan gi elevene utl\u00f8p Sp\u00f8rsm\u00e5let er n\u00e5: hvordan kan vi sikre dette? Hva kan man gj\u00f8re? Og ikke minst: n\u00e5r skal man f\u00e5 tiden til \u00e5 finne ut av dette?<\/p>\n Beredskapsplaner – teori vs. praksis N\u00e5r vi l\u00e6rere skal finne undervisningsopplegg som omhandler algebra, sanser eller grammatikk er vi ofte et tastetrykk unna ett eller annet forum med tips til undervisningsopplegg. Opplegg som er komplett med beskrivelser, maler og andre l\u00e6reres erfaringer med aktivitetene. Burde dette v\u00e6rt noe som eksisterte for klasserom i sorg ogs\u00e5? \u00a0En nettside med forslag p\u00e5 fortellinger man kan jobbe med, aktiviteter som kan gi eleven utl\u00f8p for f\u00f8lelsene sine. En nettside med korte innf\u00f8ringer i hvordan mennesker med ulik kulturell og religi\u00f8s bakgrunn ser p\u00e5 d\u00f8den og hvordan en gravferd vil gjennomf\u00f8res. Det er dessverre en gang slik at selv om det kan f\u00f8les som at verden har stoppet opp s\u00e5 har den ikke det. Tiden g\u00e5r, man har kompetansem\u00e5l som skal dekkes og hverdagsrutiner som skal gjennomf\u00f8res. Dette midt oppi at man som klasseleder selv ogs\u00e5 er i sorg. Tiden vil rett og slett ikke strekke til. S\u00e6rlig dersom man skal v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 finne, planlegge og tilrettelegge et sunt sorgforl\u00f8p ut fra intet i tillegg til alle andre oppgaver man har.<\/p>\n S\u00e5, hva gj\u00f8r vi? Sorg har allerede en sjeleknusende evne til \u00e5 f\u00e5 mennesker til \u00e5 f\u00f8le seg alene – la oss ikke hjelpe den.<\/p>\n <\/p>\n Litteraturliste:<\/strong><\/p>\n Erlandsen, R (2019), Kriser<\/em>, hentet den 28.08.24 fra Dagbladets lommelegen, Kriser (dagbladet.no)<\/a><\/p>\n J\u00f8rgensen, C. S. & Maliks, J. (2020) Klok i kriser \u2013 krisepedagogiske tips fra ILU <\/em><\/p>\n Oppl\u00e6ringslova. (2023).\u00a0Lov om grunnskoleoppl\u00e6ringa og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa <\/em>\u00a0(LOV-2023-06-09-30). Lovdata Lov om grunnskoleoppl\u00e6ringa og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa (oppl\u00e6ringslova) – Lovdata<\/a><\/p>\n R\u00f8kholt, E. G. (2014) \u00c5 formidle om tap og sorg til barn<\/em>, hentet 30.08.24 fra udir \u00c5 formidle om tap og sorg til barn | udir.no<\/a><\/p>\n
J\u00f8rgensen & Maliks (2020) p\u00e5peker at h\u00e5ndtering av livskriser kan sees i sammenheng med Kunnskapsl\u00f8ftet 2020 og l\u00e6replanverkets (LK20) arbeid med livsmestring. Dette st\u00f8ttes ogs\u00e5 av Oppl\u00e6ringslova \u00a71-3 (2023, femte ledd, f\u00f8rste punktum) som sier at et av form\u00e5lene med oppl\u00e6ringa er at elevene skal utvikle evner til livsmestring. Videre er skolen en stor del av elevens hverdag, omgangskrets og st\u00f8tteapparat og vil if\u00f8lge Raundalen & Schultz (2007; Sharma, 2013) dermed ha et betydelig ansvar for \u00e5 st\u00f8tte eleven gjennom sorgen. Dette er imidlertid lettere sagt enn gjort.<\/p>\n
<\/strong>I f\u00f8rste omgang m\u00e5 man informere elever, ansatte og foresatte om situasjonen. Allerede her er det mange avgj\u00f8relser og hensyn som m\u00e5 tas – hva skal elevene f\u00e5 vite og hvordan skal man fortelle det?<\/span><\/p>\n
<\/strong>I f\u00f8lge Antonovsky (1987; Sharma, 2013) vil det v\u00e6re nyttig for kriserammede barn \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 <\/span>samle brikkene<\/em>. I dette legger han at barnet skal oppleve at krisen er <\/span>h\u00e5ndterbar<\/em> samtidig som man klarer \u00e5 finne noe <\/span>meningsfylt<\/em>.\u00a0 Med h\u00e5ndterbart menes det at eleven opplever at de ikke sitter fast i en offerrolle, men at de selv har iboende ressurser som gj\u00f8r at de h\u00e5ndterer situasjonen de har blitt utsatt for. Med meningsfylt menes det at eleven har en f\u00f8lelse av at det er verd \u00e5 engasjere seg og at de evner \u00e5 godta situasjonen de er i. Her viser Sharma (2013) til viktigheten av at man tar i bruk \u00abeffektive og velkjente metoder\u00bb og tilpasser dem til bruk i klasserommet. Det vil v\u00e6re viktig at oppl\u00e6ringssystemet her jobber for \u00ab\u00e5 l\u00e6re barnet \u00e5 sv\u00f8mme\u00bb og ikke bare \u00ab\u00e5 bygge bro over livsfloden over det som har hendt slik at de ikke faller i vannet\u00bb (Raundalen & Schultz, 2007; Sharma, 2013).<\/span><\/p>\n
<\/strong>Sharma (2013) viser til at skolens beredskapsplan vil ha stor p\u00e5virkning p\u00e5 hvor godt skolen vil kunne sette i gang med krisepedagogiske tiltak. Imidlertid understreker hun at en slik plan aldri vil kunne dekke alle mulige hendelser eller enkeltindividers behov. I praksis vil derfor en slik beredskapsplan fungere best som en retningslinje, i stedet for en plan man f\u00f8lger til punkt og prikke.<\/p>\n
<\/strong>Det er med andre ord alt for mye man skal f\u00e5 gjort dersom den tomme stolen plutselig st\u00e5r i klasserommet. Det vil v\u00e6re uendelig mange avgj\u00f8relser, hensyn og tiltak man kan eller b\u00f8r gj\u00f8re for \u00e5 sikre et s\u00e5 sunt og verdig sorgforl\u00f8p en klarer. En nettside vil selvf\u00f8lgelig ikke kunne l\u00f8se alle utfordringene og oppleggene vil fremdeles m\u00e5tte tilpasses elevgruppen og situasjonen. Men ville det ikke lettet arbeidsbyrden om man hadde \u00e9n ressurs \u00e5 forholde seg til istedenfor \u00e5 m\u00e5tte finne frem til og komme seg gjennom alle ressursene selv?<\/p>\n