Av Vilde Mari Mathisen<\/p>\n
I-pad, I-phone, I-pod, pc, nettbrett, smartboard og tv.. og helt sikkert enda flere som jeg ikke kommer p\u00e5 akkurat n\u00e5. Dagens unge er mer avansert enn tidligere generasjoner, mye p\u00e5 grunn av at de er vokst opp med digitale medier rundt seg til enhver tid. N\u00e5r de v\u00e5kner om morgenen, er det f\u00f8rste de strekker seg til telefonen, helt til de stiller neste dags alarmer f\u00f8r de legger seg. Satt litt p\u00e5 spissen, s\u00e5 er det nettopp dette som definerer generasjonen som vokser opp n\u00e5 i dagens samfunn, alphagenerasjonen. Alphagenerasjonen er de som er f\u00f8dt mellom 2010 og 2025, n\u00e5r alle i denne generasjonen er f\u00f8dt, vil de utgj\u00f8re omlag 2 milliarder mennesker \u2013 den st\u00f8rste generasjonen i v\u00e5r tids historie (worldline, u.\u00e5.). De vil v\u00e6re eksponert for skjermer, internett og en digital verden fra dagen de blir f\u00f8dt. De nye borgerne i samfunnet v\u00e5rt vil alts\u00e5 ikke vil kjenne til en verden som ikke inneholder alt mulig av i-duppeditter. Telefonen er blitt til en \u00abforlengelse av armen\u00bb for mange unge og de kunne ikke sett for seg en hverdag der de ikke har telefonen i umiddelbar tilgjengelighet.<\/p>\n
Selv om teknologien utvilsomt gir Alphagenerasjonen mange fordeler, reiser den ogs\u00e5 viktige sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilke langsiktige effekter den kan ha p\u00e5 deres utvikling og samfunnsdeltakelse. En av de mest sentrale diskusjonene er hvordan den \u00f8kte avhengigheten av digitale medier kan p\u00e5virke barnas sosiale ferdigheter og mentale helse. Vil deres konstante eksponering for skjermer redusere evnen til ansikt-til-ansikt-kommunikasjon og emosjonell tilstedev\u00e6relse i sosiale situasjoner? Videre kan det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvordan de vil h\u00e5ndtere presset fra sosiale medier og de idealene som presenteres der. Mange av dagens barn vokser opp med et kontinuerlig n\u00e6rv\u00e6r av digitale plattformer, hvor de fra ung alder blir utsatt for sammenligning med andre og potensielt skadelige idealer.<\/p>\n
En tradisjonell forst\u00e5else av \u00abteknologi\u00bb er knyttet til alle artefaktene eller gjenstandene som er utviklet for \u00e5 utvide menneskets muligheter – gjenstandene kan b\u00e5de v\u00e6re fysiske gjenstander eller det som g\u00e5r under informasjons- og kommunikasjonsteknologi (Postholm et al., 2021, s. 232). Alts\u00e5 teknologi kan b\u00e5de v\u00e6re fysiske gjenstander som en telefon eller systemer inne i telefonen som apper. Selv om det finnes utfordringer tilknyttet teknologi, \u00f8nsker jeg til motsetning ved dette innlegget \u00e5 belyse noen faktorer der den mer teknologiske og digitale verden har en positiv innvirkning for generasjonen som vokser opp i dagens samfunn. Samfunnet beveger seg stadig i en mer digital retning. Mer enn tidligere etter 2020 og Corona-pandemien, som igjen f\u00f8rte til betydelig \u00f8kning av digitalt bruk b\u00e5de i arbeidsliv, p\u00e5 skolebenken og p\u00e5 hjemmebane. Teknologi er n\u00e5 blitt en mer intrigert del av hverdagen, det er derfor er det en viktig faktor at man legger litt vekt p\u00e5 hvordan teknologien kan bidra i til utvikling b\u00e5de hos den enkelte person og i fellesskap. Teknologi har potensial til \u00e5 styrke unge mennesker ved \u00e5 gi dem tilgang til kunnskap, ressurser og globale nettverk som tidligere generasjoner ikke hadde.<\/p>\n
Over nevnte jeg at telefonen kan bli sett p\u00e5 som \u00aben forlengelse av armen\u00bb, grunnet at den alltid er tilgjengelig. Denne tilgjengeligheten er noe som barn kan dra nytte av, da telefonen b\u00e5de kan brukes til g\u00f8y, veiledning og som en trygghet. Dersom noen havner i en situasjon der de er usikre p\u00e5 hva de burde gj\u00f8re, kan svaret ofte v\u00e6re f\u00e5 tastetrykk unna. Da det bare er \u00e5 skrive inn det man lurer p\u00e5 i s\u00f8kemotoren p\u00e5 telefonen og det simpelt kommer opp enten en artikkel eller nettside som kan forklare det man lurte p\u00e5. Videre kan telefonen ogs\u00e5 benyttes som en trygghet. For \u00e5 ta et eksempel fra egen hverdag om hvordan telefonen kan virke betryggende eller gi meg en f\u00f8lelse av sikkerhet: Selv har jeg et barn som nettopp er begynt i barnehage, der bruker barnehagen en app som gir fortl\u00f8pende informasjon om dagen til barnet mitt. Gjennom appen deler de ansatte blant annet bilder og detaljer om n\u00e5r barnet sover og v\u00e5kner. Det \u00e5 kunne f\u00f8lge med p\u00e5 slike rutiner gir meg en betryggende f\u00f8lelse av n\u00e6rhet og innsikt til barnets hverdag.<\/p>\n
En annen form for trygghet i telefonen er man alltid kan ringe til foreldre, trygge bekjente eller i verste fall n\u00f8detater for \u00e5 f\u00e5 den hjelpen man trenger til enhver tid. I tillegg til at dette er noe man kan ut\u00f8ve i praksis er det en sikkerhet i seg selv \u00e5 vite at muligheten er tilgjengelig.<\/p>\n
Jeg kjenner ei jente, hun har hatt tilgang p\u00e5 telefon og nettbrett siden ung alder. Sett p\u00e5 videoer, tv serier og spill – noe som selvf\u00f8lgelig fikk besteforeldrene til \u00e5 se ut som store sp\u00f8rsm\u00e5lstegn, da det ikke s\u00e5 ut som at hun gjorde noe i det heletatt. \u00abG\u00e5 ut \u00e5 lek\u00bb eller \u00abdu sitter bare med skjermen i handa\u00bb er kommentarer som jeg har overh\u00f8rt. Det de ikke har en forst\u00e5else for, er at hun kanskje har v\u00e6rt sosial med sine jevnaldrende via digitale medier. De virket bekymret for den \u00f8kte skjermbruken, men har siden innr\u00f8mmet at de ogs\u00e5 ser hvordan mediebruken til jenta har f\u00e5tt henne til \u00e5 utvikle spr\u00e5kferdighetene sine. Om vi spoler frem til dags dato er jenta ikke mer enn 7 \u00e5r gammel og kan b\u00e5de forst\u00e5 ganske komplekse setninger p\u00e5 engelsk og benytte seg godt av spr\u00e5ket selv. Alts\u00e5, ved \u00e5 se p\u00e5 videoer og programmer med naturlig spr\u00e5kbruk, har hun opparbeidet et godt vokabular og god uttale. Gjennom hyppig bruk av digitale hjelpemidler har hun l\u00e6rt seg engelsk p\u00e5 et imponerende niv\u00e5 i ung alder.<\/p>\n
Som nevnt over har dagens barn tilgang p\u00e5 teknologi som en naturlig del av hverdagen sin, noe som blir \u00e5 utfordre m\u00e5ten skolesystemet ser p\u00e5 l\u00e6ring, men ogs\u00e5 blir \u00e5 \u00e5pne nye muligheter. Noen barn sitter p\u00e5 h\u00f8y erfaringsbasert kunnskap n\u00e5r det gjelder bruk av teknologi p\u00e5 fritiden, mange bruker tid p\u00e5 spill og \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 sosiale plattformer, dette kan ogs\u00e5 resultere til at barna kan bli mer aktive i egen adaptering av ny kunnskap (Munthe et al., 2021, s. 237). Her blir det pekt p\u00e5 hvordan barn gjennom bruk av digitale medier kan bli mer aktive i \u00e5 tilegne seg kunnskap. Dette gjelder ikke bare spr\u00e5k, men ogs\u00e5 kritisk tenkning, der for eksempel kildekritikk blir et viktig moment.<\/p>\n
Kort om n\u00e5r det kommer til \u00e5 ta det digitale inn i skole og i undervisningssammenheng skriver Munthe et al (2021, s. 238) f\u00f8lgende: \u00abN\u00e5r barn f\u00e5r muligheten til \u00e5 drive med personlige, meningsfylte aktiviteter i digital sammenheng i ulike aktiviteter, kan dette f\u00f8re til \u00f8kt motivasjon og intellektuelt engasjement.\u00bb <\/em>Noe som kan komme til syne n\u00e5r digitale plattformer brukes p\u00e5 en reflektert m\u00e5te, av akt\u00f8rer som vet hvilke kunnskapsomr\u00e5der de \u00f8nsker \u00e5 fremme til den spesifikke gruppen. Ettersom at det digitale kommer til \u00e5 spille en s\u00e5pass stor rolle for fremtidens barns, vil utdanningssystemet ogs\u00e5 f\u00e5 en viktig rolle n\u00e5r det kommer til ferdigheter og kunnskap. For \u00e5 gi et eksempel vil h\u00f8yere kunnskap om medier ende i at man lettere kan skille ut hvilken informasjon man finner p\u00e5 nett som er til \u00e5 stole p\u00e5. Dette med kildekritikk er viktig \u00e5 l\u00e6re fordi det hjelper oss \u00e5 vurdere troverdigheten i informasjonen vi m\u00f8ter p\u00e5 nett og i sosiale medier. Ved \u00e5 danne et mer kildekritisk syn vil man etter hvert bli i stand til \u00e5 velge ut hvilke nettsteder og medier som er til \u00e5 stole p\u00e5, samt lettere bli i stand til \u00e5 skille mellom fake-news, nyheter, fakta, meninger, tolkninger osv. Denne sammenhengen viser hvordan b\u00e5de erfaringsbasert l\u00e6ring hjemme og m\u00e5lrettet bruk av teknologi i skolen bidrar til barnas generelle utvikling.<\/p>\n <\/p>\n Konklusjon<\/strong><\/p>\n Teknologi har blitt en sentral del av hverdagen for Alphagenerasjonen, hvor digitale medier er en naturlig del av deres oppvekst og l\u00e6ring. Som Medietilsynet (2019) p\u00e5peker, er livet p\u00e5 nett en uadskillelig del av virkeligheten, og det er derfor viktig at vi som voksne hjelper barna med \u00e5 h\u00e5ndtere de utfordringene digitaliseringen f\u00f8rer med seg p\u00e5 en best mulig m\u00e5te.<\/p>\n Gjennom tidlig eksponering for teknologi f\u00e5r barn muligheten til \u00e5 utvikle viktige ferdigheter som spr\u00e5k og kritisk tenkning. Eksemplet med jenta som l\u00e6rte engelsk gjennom videoer, viser hvordan teknologi kan fungere som en kilde til b\u00e5de l\u00e6ring og sosial utvikling, noe tidligere generasjoner ikke hadde tilgang til.<\/p>\n For skolen betyr dette at utdanningssystemet m\u00e5 tilpasse seg den teknologiske utviklingen. Som Munthe et al. (2021) fremhever, kan teknologi bidra til \u00f8kt motivasjon og intellektuelt engasjement hos elever n\u00e5r det brukes p\u00e5 en meningsfull m\u00e5te. I tillegg blir det viktigere enn noensinne \u00e5 l\u00e6re kritisk tenkning, spesielt knyttet til kildekritikk, for \u00e5 hjelpe barna \u00e5 navigere i et medielandskap som er fylt med b\u00e5de troverdig og up\u00e5litelig informasjon.<\/p>\n Teknologi er kommet for \u00e5 bli, og vi m\u00e5 utvikle oss i takt med den digitale transformasjonen. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan vi forberede barna p\u00e5 fremtidens muligheter og utfordringer, b\u00e5de i det fysiske og digitale livet.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Referanser<\/p>\n Wordline (u.\u00e5). Generasjon Aplha \u2013 Fremtidenes \u00a0brukere.\u00a0 Hentet fra: https:\/\/worldline.com\/no-no\/home\/main-navigation\/knowledge\/knowledge-hub\/blogs\/generation-alpha<\/a><\/p>\n Medietilsynet. (2024, 15.08). BARN OG MEDIER: Skjermbruk i skolen. <\/em>Hentet fra: https:\/\/www.medietilsynet.no\/fakta\/rapporter\/barn-og-medier\/2024\/skjermbruk-i-skolen\/<\/a><\/p>\n