Slik starter en artikkel publisert i 2024 av Universitetet i Stavanger. Artikkelen omhandler skjermbruk i skolen, n\u00e5r og hvordan slike digitale verkt\u00f8y kan brukes. I dagens verden er det ikke utenkelig og se for seg at de aller fleste barn f\u00e5r sin f\u00f8rste opplevelse med digitale verkt\u00f8y i sv\u00e6rt ung alder, somregel allerede f\u00f8r de begynner p\u00e5 skolen. Skolen kan ikke unng\u00e5 \u00e5 inkludere digitale verkt\u00f8y som barn allerede er kjent med og i stor grad har l\u00e6rt seg hvordan de skal bruke. Men samtidig har skolen et ansvar for \u00e5 legge til rette for at barn l\u00e6rer seg og bruke penn og papir<\/strong>. Dette er noe som dras frem i artikkelen<\/strong> fra universitetet i Stavanger. Imsen (2020) skriver \u00abI skolen er digitale medier i ferd med \u00e5 innta den plassen l\u00e6reb\u00f8ker og arbeidsb\u00f8ker tradisjonelt har hatt. Det tradisjonelt sosiale samspillet mennesker imellom er ogs\u00e5 i ferd med \u00e5 bli digitalisert p\u00e5 godt og vondt\u00bb <\/em>Videre kan vi tenke p\u00e5 hvordan skolen kan balansere bruken av digitale verkt\u00f8y og tradisjonelle analoge metoder for \u00e5 sikre b\u00e5de tilpasset oppl\u00e6ring og utvikling av kritisk tenkning og digitale ferdigheter blant elever.<\/p>\n N\u00e5r barn begynner p\u00e5 skolen med allerede utviklede digitale ferdigheter, st\u00e5r skolen overfor b\u00e5de muligheter og utfordringer i hvordan den h\u00e5ndterer digitalisering i undervisningen. Skolen kan med fordel integrere digitale verkt\u00f8y i undervisningen p\u00e5 en pedagogisk m\u00e5te. Dette vil si at skolen anbefales ta i bruk de digitale ferdighetene elevene allerede har, og integrere digitale verkt\u00f8y i undervisningen p\u00e5 en pedagogisk meningsfull m\u00e5te. M\u00e5let er ikke \u00e5 bruke teknologi for teknologiens skyld, men \u00e5 fremme dypere l\u00e6ring gjennom meningsfull bruk av digitale verkt\u00f8y. Imsen (2020) skriver p\u00e5 side 75 \u00abSkolen skal gi rom for at elevene utvikler forst\u00e5else av sentrale elementer og sammenhenger innenfor et fag, og slik at de l\u00e6rer \u00e5 bruke faglige kunnskaper i kjente og ukjente sammenhenger.\u00bb<\/em> og legger alts\u00e5 vekt p\u00e5 at skolen skal gi mulighet for elevene og jobbe med b\u00e5de kjente og ukjente omr\u00e5der. Gjennom digitale midler kan dette inkludere:<\/p>\n Andre punkter skolen har et ansvar \u00e5 ta stilling til n\u00e5r barn kommer skolen med kunnskap rundt digitale verkt\u00f8y er nettvett. Barn og unge bruker mer og mer datamaskiner og mobiltelefoner for hvert \u00e5r som g\u00e5r. Vedlagt under er et s\u00f8ylediagram hentet fra en Budfir. Resultatene er nasjonale resultater gjort av Ungdata lastet opp i NOVA rapport av Bakken, A (2022) Tabellen viser en klar \u00f8kning i skjermtid utenom skolen hos ungdom hvor flere unge bruker over 4timer dagen p\u00e5 skjerm. Med tanke p\u00e5 dette vil det v\u00e6re sv\u00e6rt viktig at skolen som l\u00e6ringsarena hjelper barn og unge og forst\u00e5 hvordan man er kritisk til det man b\u00e5de ser og leser p\u00e5 b\u00e5de sosiale medier og nettaviser. I tillegg forventes det at skolen tar opp med ungdom hvordan man opptrer p\u00e5 digitale sosiale plattformer. <\/p>\n Studie p\u00e5 ungdoms skjermtid fra 2018-2022 hentet fra \u00abBudfir.no\u00bb<\/p>\n I tillegg til dette m\u00e5 skolen aktivt jobbe med \u00e5 utbedre barn og unges ferdigheter med penn og papir. Flere og flere barn skriver kun p\u00e5 datamaskiner og telefoner og h\u00e5ndskrivingen blir mindre og mindre tatt i bruk. Spesielt p\u00e5 hjemmefronten i dagens digitale verden blir bruk av pen og papir mindre og mindre brukt utenfor skolen. If\u00f8lge Aalen og Iversen (2021) brukes sosiale medier i stor grad for \u00e5 fremme \u00absosial stelling\u00bb. Begrepet \u00abSosial stelling\u00bb bruker Aalen og Iversen til \u00e5 beskrive hvordan folk vil stille seg selv frem for andre, og i kombinasjon med sosiale medier mener Aalen og Iversen at folk benytter seg av hjelpemidler som: Instagram, Snapchat, Facebook osv. for \u00e5 beg\u00e5 sosial stelling. Folk bruker disse plattformene til \u00e5 legge ut statusoppdateringer, akkumulere \u00ablikes\u00bb og kommentarer for \u00e5 bygge sosial status i b\u00e5de stor og liten grad.<\/p>\n I skolen m\u00e5 l\u00e6rere v\u00e6re observant p\u00e5 barn og unges bruk av sosiale medier. Verden beveger seg fort og nye sosiale platformer kommer stadig vekk. I senere tid har apper som \u00abbereel\u00bb og \u00abtiktok\u00bb vokst frem. \u00abBeReel\u00bb er en applikasjon hvor konseptet er at man f\u00e5r en varsel i l\u00f8pet av dagen og skal da legge ut et bilde av hva man gj\u00f8r umiddelbart som venner kan se. Dette er noe man gj\u00f8r for \u00e5 bygge opp hvor mange dager p\u00e5 rad man har lagt ut oppdateringer. I tillegg henter barn og unge mye informasjon fra \u00abTiktok\u00bb hvor folk g\u00e5r viralt med tullevidioer, informasjonsvideoer eller andre type innhold. Imsen (2020) skriver p\u00e5 side 491. om psykilsk helse i skolen at \u00abSosiale medier bidrar til \u00e5 synliggj\u00f8re nye trender for vellykethet og er et viktig nav i hele det sosiale spillet om \u00e5 v\u00e6re \u00abkul\u00bb. Det kreves mye av barn og unge som vokser opp i det moderne velferdssamfunnet. De fleste har det godt men langt fra alle har det like lett\u00bb<\/em> Selv om barn er teknologisk dyktige, betyr ikke det n\u00f8dvendigvis at de er bevisste brukere av digitale medier. Skolen m\u00e5 aktivt arbeide med digital danning, som inneb\u00e6rer \u00e5 l\u00e6re elevene gode nettvettvaner, personvern og kritisk tenkning rundt informasjon de m\u00f8ter p\u00e5 nettet. Skolen kan ikke bli blind for slike plattformer n\u00e5r de tar s\u00e5 stor del i barns hverdag, men\u00a0 heller hjelpe barn og forst\u00e5 hvordan man skal opptre p\u00e5 slike plattformer. Eksemplet p\u00e5 dette kan v\u00e6re: \u00c5 undervise i hvordan de kan vurdere informasjon p\u00e5 nett, spesielt i forhold til falske nyheter og manipulerende innhold. Bevisstgj\u00f8ring om personvern og trygg deling av informasjon p\u00e5 digitale plattformer. Dialog om ansvarlig bruk av sosiale medier og nettkommunikasjon. I tillegg til dette gj\u00f8r skolen lurt i \u00e5 jobbe med problemstillinger knyttet til teknologi, som nettmobbing, digital avhengighet og uheldige medievaner.<\/p>\n I oppl\u00e6ringsloven paragraf \u00a71-3 \u00abForm\u00e5let med oppl\u00e6ringa\u00bb <\/em><\/strong>st\u00e5r det flere punkter, blant disse har du punkter som lyder \u00abElevane og dei som har l\u00e6retid i bedrift, skal utvikle kunnskap, dugleik og haldningar som gjer at dei kan meistre livet sitt og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal f\u00e5 utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.\u00bb (Lovdata, 2024) Digital kompetanse og kritisk medieforst\u00e5else er sentrale ferdigheter i et teknologisk og digitalisert samfunn. For at barn og unge skal kunne \u00abmestre livet sitt og delta i arbeid og felleskap i samfunnet\u00bb blir det kritisk og benytte digitale verkt\u00f8y i skolen, samtidig som \u00e5 gj\u00f8re barn og unge bevisst p\u00e5 hvordan man opptrer p\u00e5 sosiale nettplattformer. Selv om dette ikke nevnes direkte i oppl\u00e6ringsloven, fokuserer l\u00e6replanverket sterkt p\u00e5 digital kompetanse under \u00abRammev\u00e6rk for grunnlegende ferdigheter<\/em>\u00bb Punkt 2.1 \u00abDigitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet\u00bb <\/em><\/strong>Skrives det at elevene skal l\u00e6re og jobbe med ferdigheter som: \u00abbruke og forst\u00e5\u00bb, \u00abFinne og behandle\u00bb, \u00abprodusere og bearbeide\u00bb, \u00abkommunisere og samhandle\u00bb og \u00abut\u00f8ve digital d\u00f8mmekraft\u00bb \u00a0Dette inneb\u00e6rer at elevene skal l\u00e6re og bruke digitale verkt\u00f8y p\u00e5 en hensiktsmessig og kritisk m\u00e5te, noe som ogs\u00e5 kan inkludere retningslinjer for bruk av sosiale medier.<\/p>\n Samtidig vil det v\u00e6re hensiktsmessig for skolen \u00e5 skape en balanse mellom digitalt og analogt innhold i undervisningen. Selv om digitale verkt\u00f8y er en integrert del av barn og unges hverdag, er det viktig at skolen ogs\u00e5 ivaretar de ikke-digitale l\u00e6ringsformene. Det handler om \u00e5 balansere teknologibruk med andre aktiviteter som fremmer konsentrasjon, kritisk tenkning, samarbeid og sosiale ferdigheter. Dette kan inneb\u00e6re \u00e5 legge til rette for:<\/p>\n For at skolen skal kunne klargj\u00f8re barn og unge til arbeidslivet m\u00e5 skolen l\u00e6re barn og unge og bruke analoge hjelpemidler. Ikke alt foreg\u00e5r digitalt og kunne lese og skrive analogt er ferdigheter som er kritiske for barn og l\u00e6re for \u00e5 ta med videre i b\u00e5de arbeidsliv, men ogs\u00e5 til fritid for \u00e5 kunne at plass i samfunnet.<\/p>\n For \u00e5 konkludere er det hensiktsmessig av skolen \u00e5 balansere digitaliseringens fordeler med en helhetlig tiln\u00e6rming som vektlegger b\u00e5de digitale ferdigheter, kritisk tenkning og sosial danning. Selv om Oppl\u00e6ringsloven ikke nevner sosiale medier eksplisitt, forventes skolene \u00e5 forholde seg til bruk av slike plattformer. Skolen har et ansvar med \u00e5 jobbe for at elever bruker sosiale medier p\u00e5 en m\u00e5te som ikke krenker andres rettigheter, spesielt med tanke p\u00e5 nettmobbing. Skolens retningslinjer for digital d\u00f8mmekraft og nettvett blir derfor viktige. Ved \u00e5 bygge videre p\u00e5 de teknologiske ferdighetene barn allerede har, samtidig som de utvikler digital d\u00f8mmekraft, kan skolen skape et l\u00e6ringsmilj\u00f8 som gj\u00f8r barna rustet til \u00e5 m\u00f8te de digitale utfordringene i fremtiden p\u00e5 en ansvarlig og kompetent m\u00e5te.<\/p>\n Aalen, I. & Iversen, M. H. (2021). Sosiale medier, Kap. 2.2-2.3. (2.Utg)\u00a0 <\/em>Fagbokforlaget.<\/p>\n Bakken, A. (2022). Ungdata. Nasjonale resultater 2022 (NOVA Rapport).<\/p>\n Bakken, A. (2021). Ungdata. Nasjonale resultater 2021 (NOVA Rapport).<\/p>\n Bakken, A. (2019). Ungdata. Nasjonale resultater 2018. (NOVA Rapport). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.<\/p>\n Imsen, G. (2020). Elevenes verden: Innf\u00f8ring i pedagogisk psykologi<\/em> (6. utg.).<\/p>\n Nasjonalt senter for leseoppl\u00e6ring og leseforsking. (2024). Hvilke konsekvenser har digitaliseringen av klasserommet?<\/strong> Universitetet i Stavanger. https:\/\/www.uis.no\/nb\/nasjonalt-lesesenter\/hvilke-konsekvenser-har-digitaliseringen-av-klasserommet<\/a><\/p>\n Oppl\u00e6ringslova. (2024). Lov om grunnskolen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa (LOV-2023-06-09-30) Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/2023-06-09-30\/KAPITTEL_1-1#KAPITTEL_1-1<\/a><\/p>\n Steen et.al, Universitetet i Stavanger. (2024, 15. april). Hvilke konsekvenser har digitaliseringen av klasserommet? Nasjonalt Lesesenter, Universitetet i Stavanger. https:\/\/www.uis.no\/nb\/nasjonalt-lesesenter\/hvilke-konsekvenser-har-digitaliseringen-av-klasserommet<\/a><\/p>\n Universitetsforlaget.Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (Uten \u00e5r.). Mediebruk blant barn og unge. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. https:\/\/www.bufdir.no\/statistikk-og-analyse\/mediebruk\/mediebruk<\/a><\/p>\n\n
![\"\"](\"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-content\/uploads\/sites\/510\/2024\/11\/Picture1.png\")
<\/p>\n\n
Litteraturliste<\/h1>\n