Under partilederdebatt 06.09.23 konfronteres statsminister Jonas Gahr St\u00f8re, og hans forgjenger Erna Solberg med utfordringene i den norske skolen. Motivasjonen faller, frav\u00e6ret \u00f8ker og rekordmange g\u00e5r ut av grunnskolen uten vitnem\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n
Tall fra Utdanningsdirektoratets elevunders\u00f8kelser 2018 – 2022 viser at f\u00e6rre elever er interessert i \u00e5 l\u00e6re i de fleste fag. N\u00e5r elevene svarer p\u00e5 om de er interessert i \u00e5 l\u00e6re i de fleste fag, har det de siste fem \u00e5rene p\u00e5 7. trinn v\u00e6rt en nedgang p\u00e5 nesten 15%, p\u00e5 10. trinn en nedgang p\u00e5 8%, og p\u00e5 vg1 en nedgang p\u00e5 5% (Utdanningsdirektoratet, 2022). I f\u00f8lge Ungdata-unders\u00f8kelsen 2022 svarer ogs\u00e5 77 posent av elevene p\u00e5 ungdomstrinnet at de kjeder seg p\u00e5 skolen (Flem, 2023). Denne negative trenden i skolemilj\u00f8et de siste \u00e5tte \u00e5rene vil koste det norske samfunnet 5,4 milliarder kroner ansl\u00e5r Torberg Falch som er professor i samfunns\u00f8konomi ved NTNU (Valg 2023: Partilederdebatt).<\/p>\n\n\n\n
Sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorfor skolen kan oppleves som kjedelig, spesielt blant elever, har v\u00e6rt et vedvarende tema innen utdanningsdebatten. Samtidig som utdanning er grunnleggende for individuell vekst og samfunnsutvikling, er det ikke uvanlig \u00e5 h\u00f8re klager om manglende engasjement og interesse blant elevene. Flere faktorer kan bidra til denne opplevelsen, og det er n\u00f8dvendig \u00e5 utforske dem for \u00e5 forst\u00e5 hvordan utdanningssystemet kan tilpasses bedre for \u00e5 gj\u00f8re l\u00e6ringsmilj\u00f8et mer motiverende og engasjerende for elevene. Noe jeg har lagt merke til i praksis som l\u00e6rer er hvor mye mer oppdaterte, og med i tiden dagens elever er. Trender p\u00e5 sosiale medier, spill, \u00abmemes\u00bb og mote er ofte samtaletema og kommer til syne helt ned i sm\u00e5trinnet. Hvor mye tid bruker en gjennomsnittlig barneskoleelev p\u00e5 nett, og hvordan p\u00e5virkes de av det? Selv har jeg til tider opplevd at uansett hvor interessert og opptatt jeg er med noe, s\u00e5 lar jeg meg svert fort distrahere og sporer av dersom jeg mottar varsler p\u00e5 mobilen, og skjermen lyser opp. P\u00e5 bakgrunn av det har jeg sett litt n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan og hvorfor vi i s\u00e5 stor grad blir p\u00e5virket av det som skjer p\u00e5 mobiltelefonene, og da kanskje spesielt med tanke p\u00e5 spill, sosiale medier og tilgjengelighet.<\/p>\n\n\n\n
Samfunnet v\u00e5rt blir stadig mer tilkoblet, og det endrer ikke bare m\u00e5ten vi kommuniserer og samhandler p\u00e5, men ogs\u00e5 v\u00e5re forventninger til stimuli og bel\u00f8nning. Dette skaper en spennende, men utfordrende dynamikk i klasserommene v\u00e5re. Sosiale medier og digitale plattformer tilbyr en konstant str\u00f8m av underholdning og nyskapende stimuli. I kontrast kan tradisjonell klasseromsundervisning oppfattes som mindre dynamisk, noe som gj\u00f8r det vanskelig for elever \u00e5 opprettholde interesse. Skolearbeid krever ofte langsiktig innsats f\u00f8r resultater vises. Elever som er vant til umiddelbar bel\u00f8nning fra digitale aktiviteter, kan finne det utfordrende \u00e5 investere tid og innsats i skoleoppgaver.<\/p>\n\n\n\n
Instant gratification, eller umiddelbar tilfredsstillelse, er et mye omtalt fenomen som p\u00e5virker flere aspekter av v\u00e5re liv. Denne tendensen til \u00e5 s\u00f8ke umiddelbar tilfredsstillelse kan ha konsekvenser som redusert t\u00e5lmodighet og svekket selvdisiplin, som igjen f\u00f8rer til at vi i \u00f8yeblikket tar mindre heldige avgj\u00f8relser. Redusert t\u00e5lmodighet er en av de mest \u00e5penbare konsekvensene av en slik overstimulering. N\u00e5r vi stadig opplever denne tilfredsstillelsen, blir vi mindre villige til \u00e5 vente p\u00e5 bel\u00f8nninger som krever tid og innsats. Dette kan f\u00f8re til frustrasjon i situasjoner som krever utholdenhet og vedvarende fokus, som skoleoppgaver eller arbeid. D\u00e5rlige beslutninger er en annen konsekvens, da jakten p\u00e5 umiddelbar tilfredsstillelse kan f\u00f8re til impulsive handlinger som overdreven telefonbruk, avhengighet og andre usunne vaner. Disse kortsiktige gledene kan resultere i langsiktige konsekvenser for b\u00e5de helsen og trivselen v\u00e5r. Svekket selvdisiplin er ogs\u00e5 en bekymring, da evnen til \u00e5 motst\u00e5 kortsiktige fristelser blir p\u00e5virket av hyppig ettergivenhet for umiddelbare \u00f8nsker. Dette kan resultere i at plikter og oppgaver som skole og lekse virker uinteressant og meningsl\u00f8st for enkelte elever. Dette kommer til syne gjennom prokrastinering, redusert utholdenhet og mangel p\u00e5 innsats n\u00e5r det kommer til skolearbeidet. Overdrevet stimuli av underholdning, spill og sosiale medier spiller en betydelig rolle i denne dynamikken.<\/p>\n\n\n\n
Dopamin spiller en viktig rolle i motivasjon og bel\u00f8nningssystemet v\u00e5rt. P\u00e5 den positive siden bidrar dopamin til \u00e5 opprettholde motivasjonen og styrke l\u00e6ringen ved at man assosierer bestemte handlinger med positive opplevelser. N\u00e5r vi opplever noe positivt, frigj\u00f8res dopamin som er kjemiske bindinger i hjernen, og gir oss en f\u00f8lelse av glede og tilfredshet. P\u00e5 den negative siden kan overeksponering av umiddelbar tilfredsstillelse f\u00f8re til en slags \u00abavhengighet\u00bb og redusere responsen p\u00e5 naturlige bel\u00f8nninger. Den konstante eksponeringen for tilfredsstillelse kan dermed desensitivisere dopaminreseptorene v\u00e5re, noe som gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 oppleve glede og tilfredsstillelse fra mestring av mindre oppgaver og aktiviteter. Dette kan igjen f\u00f8re til at vi blir mindre produktive ved at vi utsetter, eller unnlater \u00e5 gj\u00f8re oppgaver som man anser som \u00abkjedelige\u00bb. P\u00e5 den m\u00e5ten kan det bli lettere \u00e5 prioritere raske og kortsiktige tilfredsstillelser over investering i dypere og mer langsiktige m\u00e5l. Hyppig bruk av spill og sosiale medier, spesielt f\u00f8r sengetid, kan ogs\u00e5 p\u00e5virke s\u00f8vnkvaliteten negativt. Elever kan v\u00e6re tilb\u00f8yelige til \u00e5 bruke mer tid p\u00e5 forskjellige plattformer enn \u00e5 f\u00e5 tilstrekkelig s\u00f8vn, noe som kan p\u00e5virke skoleprestasjoner. Selv har jeg i praksis m\u00f8tt elever som klager p\u00e5 at de er tr\u00f8tte og hvor de forteller at de har sittet oppe til langt p\u00e5 natt p\u00e5 sosiale medier eller dataspill. For \u00e5 h\u00e5ndtere dette, er det viktig \u00e5 oppmuntre bevisst bruk av spill og sosiale medier, og kanskje sette grenser for skjermtid. En annen ting kan v\u00e6re \u00e5 \u00f8ke aldersgrensen p\u00e5 diverse sosiale medieplattformer, som p\u00e5 de fleste er 13 \u00e5r. Men hvorfor klarer man ikke \u00e5 bare legge det fra seg?<\/p>\n\n\n\n
TikTok for eksempel, er en av de raskest voksende og mest popul\u00e6re sosiale mediaplattformene globalt, spesielt blant yngre brukere. TikTok, er designet med tanke p\u00e5 \u00e5 maksimere medlemmenes tidsbruk p\u00e5 plattformen. Flere faktorer bidrar til at brukere blir fristet til \u00e5 scrolle gjennom innholdet kontinuerlig. Plattformer som TikTok bruker algoritmer som analyserer brukerens atferd og preferanser. Hensikten er \u00e5 gi mer relevant og tiltalende innhold, noe som kan oppmuntre brukere til \u00e5 fortsette \u00e5 scrolle for \u00e5 oppdage nye og engasjerende videoer. Appen er programmert til \u00e5 mate brukerne med en uendelig str\u00f8m av tilpasset innhold, noe som engasjerer og kan gi en f\u00f8lelse av at man g\u00e5r glipp av noe dersom man ikke scroller videre. De bruker ogs\u00e5 bel\u00f8nningssystemer i form av likes, kommentarer og delinger. Den kombinerte effekten av disse faktorene skaper et milj\u00f8 der brukere blir oppfordret til \u00e5 scrolle kontinuerlig. Det samme gjelder spill, hvor man ofte f\u00e5r bel\u00f8nninger i form av poeng, oppgraderinger og status som igjen gir det samme kicket og en vilje til \u00e5 fortsette \u00e5 legge ned tid. Dette er kanskje ikke s\u00e5 lett \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5, spesielt for barn, og slik opererer de fleste onlineplattformer den dag i dag. Selv om dette ikke alene er \u00e5rsaken til at motivasjon og skoleengasjement hos elevene er dalene, kan det v\u00e6re verd \u00e5 \u00f8ke oppmerksomheten blant b\u00e5de elever og foreldre om hva som skjer p\u00e5 disse plattformene og hvordan de opererer og p\u00e5virker oss. Skolesystemet slik det er i dag er ikke perfekt, men kanskje ikke s\u00e5 \u00abkjedelig\u00bb som man skal ha det til. Det kan v\u00e6re at vi rett og slett er s\u00e5 overstimulerte i denne moderne og digitale tidsalderen at vi kjeder oss, og ser p\u00e5 oppgaver og aktiviteter som uinteressante dersom de ikke leder til umiddelbar glede eller tilfredsstillelse.<\/p>\n\n\n\n
Som en oppsummering ser vi tydelig p\u00e5 hvordan utfordringene i den norske skolen, som ble konfrontert under partilederdebatten, ikke bare er et politisk sp\u00f8rsm\u00e5l, men ogs\u00e5 et alvorlig problem i skolemilj\u00f8et. Med en \u00f8kende nedgang i elevmotivasjon, \u00f8kende frav\u00e6r, og et betydelig antall elever som forlater grunnskolen uten vitnem\u00e5l, st\u00e5r vi overfor en presserende situasjon som krever oppmerksomhet. For \u00e5 m\u00f8te disse utfordringene, er det avgj\u00f8rende \u00e5 skape bevissthet om den potensielle negative p\u00e5virkningen av overdreven bruk av digitale plattformer og sosiale medier. Samtidig b\u00f8r det kanskje iverksettes tiltak for \u00e5 fremme en balanse mellom teknologibruk og sunne l\u00e6ringsvaner. Dette kan inkludere \u00e5 sette grenser for skjermtid, oppmuntre til bevisst bruk av digitale verkt\u00f8y, og styrke undervisningen for \u00e5 gj\u00f8re den mer relevant og engasjerende for dagens digitale generasjon. I det store bildet handler dette ikke bare om skolen, men om \u00e5 forst\u00e5 og tilpasse seg den stadig skiftende dynamikken i samfunnet v\u00e5rt. \u00c5 skape et inspirerende l\u00e6ringsmilj\u00f8 krever samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, politikere, foreldre og elever selv. Med en bevisst innsats for \u00e5 m\u00f8te disse utfordringene, kan vi h\u00e5pe p\u00e5 \u00e5 gjenopprette elevmotivasjon, stimulere interesse for l\u00e6ring og forme en fremtidig generasjon som er rustet til \u00e5 m\u00f8te de stadig skiftende kravene i det moderne samfunnet.<\/p>\n\n\n\n
Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n TV2. (2023). Valg 2023: Partilederdebatt Utdanningsdirektoratet. (2023) H\u00f8y trivsel og godt l\u00e6ringsmilj\u00f8, men flere forteller om mobbing og lav motivasjon. Utdanningsdirektoratet<\/em> Flem, S. S. (2023) Ja, motivasjonen faller blant norske elever. VG nyheter<\/em>
https:\/\/play.tv2.no\/nyheter\/valg-2023-partilederdebatt<\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n
https:\/\/www.udir.no\/tall-og-forskning\/statistikk\/analyser\/hoy-trivsel-og-godt-laringsmiljo-men-flere-elever-rapporterer-om-mobbing-og-lav-motivasjon\/elevenes-motivasjon\/<\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n
https:\/\/www.vg.no\/nyheter\/innenriks\/i\/zE12B5\/faktisk-no-ja-motivasjonen-faller-blant-norske-elever<\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n