[et_pb_section fb_built=»1″ theme_builder_area=»post_content» _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content» custom_padding=»0px|||||» custom_margin=»-38px|auto||auto||»][et_pb_column _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» type=»4_4″ theme_builder_area=»post_content»][et_pb_text _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content» hover_enabled=»0″ sticky_enabled=»0″ custom_padding=»43px|||||»]<\/p>\n
Av Frida S\u00f8rensen<\/p>\n
I et hvert klasserom s\u00e5 har kanskje alle f\u00f8lt p\u00e5 at man m\u00e5tte oppfylle ulike krav for \u00e5 passe inn der man \u00f8nsket. Men hva gj\u00f8r du n\u00e5r du ogs\u00e5 m\u00e5 passe inn n\u00e5r du ikke er fysisk til stede, bare digitalt?<\/p>\n
\u00abBarn er sosiale vesener som s\u00f8ker kontakt, vennskap, annerkjennelse, tilh\u00f8righet og trygghet\u00bb (Ogden, 2022, s.208). For \u00e5 oppn\u00e5 disse er barn n\u00f8dt til \u00e5 bruke sin sosiale kompetanse ved pr\u00f8ving og feiling for \u00e5 passe inn i verden. Ogden (2022, s.208) viser til at man ikke bare kan se p\u00e5 tanker og f\u00f8lelser, men ogs\u00e5 hvilke handlinger man utf\u00f8rer i ulike relasjoner. I 2024 gjelder ikke dette bare n\u00e5r barn m\u00f8tes p\u00e5 skolen eller fritiden, men ogs\u00e5 via sosiale medier.<\/p>\n
Her kommer et eksempel som kan illustrere dette til deg som leser. Ta appen Snapchat for eksempel, hvor man kan se hvor andre befinner seg til enhver tid i deres snapmap som er appens \u00abkart\u00bb funksjon. F\u00f8r kunne man sitte hjemme \u00e5 lure p\u00e5 om vennene dine ikke ville henge med deg om du ikke h\u00f8rte noe fra de, men n\u00e5 kan du jo faktisk se om de er sammen eller ikke. I sanntid. Litt som bussappene, man kan se hvor og n\u00e5r de er et sted. Om man da har et sterkt \u00f8nske \u00e5 om \u00e5 passe inn og tilh\u00f8re i gjengen eller i klassen din, men usikker om du har lyktes i \u00e5 f\u00e5 innpass. S\u00e5 er kanskje det \u00abletteste\u00bb og vente p\u00e5 en bekreftelse om de inviterer deg til \u00e5 henge senere p\u00e5 dagen eller ei.<\/p>\n
Se for deg at du kommer hjem fra en lang skoledag, spiser kanskje middag med familien, men s\u00e5 har du lyst til \u00e5 v\u00e6re med vennene dine. Utp\u00e5 kvelden tar du opp mobilen, \u00e5pner snapmap, og ser at \u00aballe\u00bb vennene dine er sammen hjemme hos en av dem. Men det var ingen som spurte om DU ville v\u00e6re med. Da er det jammen meg lett \u00e5 sitte der med tanken om at det ikke er noen som har lyst til \u00e5 bruke tiden p\u00e5 deg. Eller lure p\u00e5 hvorfor det ikke var noen som spurte om du ville v\u00e6re med? Man kan kanskje tenke som voksen, hvor frontallappen er ferdig utviklet, om n\u00e5 dette virkelig et problem. \u00abF\u00f8r i tia s\u00e5 m\u00e5tte vi g\u00e5 for \u00e5 ringe p\u00e5 hos vennan v\u00e5rres for \u00e5 h\u00f8re om man skulle finne p\u00e5 n\u00e5kka\u00bb. Dette er en setning iallfall jeg har h\u00f8rt x antall ganger fra de som ikke vokste opp med smart-telefonene. Men da sp\u00f8r jeg deg, hadde du virkelig g\u00e5tt og banket p\u00e5 d\u00f8ra der du visste at alle de andre allerede hadde hengt en god stund, full vitende om at du mest sannsynlig visste om det, uten \u00e5 invitere deg. Eller om du faktisk tar mot til deg og sender melding om hva de gj\u00f8r og f\u00e5r som svar \u00abdu kan sikkert komme om du vil\u00bb. SIKKERT komme? Hva skal det bety? Klart har man lyst, men det hadde tydeligvis ikke dem, for da hadde du jo v\u00e6rt invitert tidligere, eller?<\/p>\n
Det er kanskje lett \u00e5 tenke at man m\u00e5 ta egne grep for \u00e5 inkludere seg i en gjeng. Men hva gj\u00f8r du n\u00e5r dette gjelder p\u00e5 flere steder enn i klasserommet? Det er vanskelig \u00e5 legge seg selv til i en gruppesamtale om man ikke vet om den eksisterer en gang. Det er dette sosiologen Pierre Bourdieu (Wilken, 2008, s. 38-39) beskriver som felt, eller med hans ord; \u00ab\u2026de sosiale arenaene som praksis utspiller seg innenfor.\u00bb Derfor mener jeg at vi kan si at sosiale medier\/internett er et felt. Samtidig som klasserommet et annet felt. Hvordan elevene samhandler i klasserommet er noe du som l\u00e6rer kan se fysisk foran deg og gripe inn i, til motsetning av sosiale medier hvor du som l\u00e6rer ikke ser hva som blir kommunisert med mindre noen av elevene gir deg innsyn. Om man s\u00e5 ser videre p\u00e5 hva begrepet felt inneb\u00e6rer if\u00f8lge Bourdieu (Wilken, 2008, s.39) s\u00e5 er det ulike kapitaler som bestemmer om du passer inn i et felt, og i klassesammenheng s\u00e5 kan det virke som at enten s\u00e5 har man sosial kapital eller ikke. Dessuten s\u00e5 poengterer Bourdieu (Wilken, 2008, s.41) at selv om man har kapital i for eksempel klasserommet s\u00e5 betyr ikke det at du n\u00f8dvendigvis har det p\u00e5 trening med laget ditt, og motsatt. Med dette i bakhodet er det naturlig \u00e5 tenke at ogs\u00e5 dette kan gjelde klasserommet og hva som utspiller seg p\u00e5 sosiale medier. For la oss si at du starter i en klasse hvor du ikke kjenner s\u00e5 mange, og ditt st\u00f8rste \u00f8nske er jo \u00e5 passe inn, og f\u00e5 venner man kan v\u00e6re med. For \u00e5 f\u00e5 en venn er man helt avhengig av \u00e5 ha en viss grad av sosiale ferdigheter. Ogden (2022, s.216) ramser opp blant annet evnen til empati ovenfor andre, samarbeid og ansvarlighet for egne handlinger for \u00e5 oppn\u00e5 av sosiale ferdigheter. Nettopp disse f\u00f8ler jeg er n\u00f8kkelordene jeg og vi som fremtidige l\u00e6rere m\u00e5 ta med oss videre i klasserommet, slik at flere av elevene har mulighet til \u00e5 oppn\u00e5 sosial kapital i flere felt.<\/p>\n
Som fremtidig l\u00e6rer s\u00e5 f\u00f8ler jeg absolutt p\u00e5 ansvaret som ligger p\u00e5 skuldrene mine om hvordan man skaper et godt klassemilj\u00f8. Kanskje spesielt siden jeg blir l\u00e6rer p\u00e5 1-7.klasse, hvor grunnmuren for videre utdanning og danning blir til. Elevene blir bare mer og mer bevisste p\u00e5 hvem de er og hvilken rolle de har sammen med andre p\u00e5 samme alder (\u00d8verland, 2021, s.99). Derfor tenker jeg det blir viktig (som l\u00e6rer spesielt) \u00e5 tenke p\u00e5 hvordan man ordlegger seg og sammenligner, n\u00e5r noe av det elevene bryr seg mest om er hvordan de sammenligner seg selv med andre. N\u00e5 mener jeg ikke at man skal holde seg unna dette f\u00e5r vi skal tross alt gi elevene et grunnlag til livsmestring. Ute i den virkelige verden s\u00e5 kan man ikke alltid kontrollere hvilken gruppe man tilh\u00f8rer, noe man jo heller ikke alltid gj\u00f8r p\u00e5 skolen. I gruppesamarbeid s\u00e5 havner man kanskje ikke alltid med de man f\u00f8ler seg komfortable med. Men om elevene opplever at de likevel kan bidra med noe s\u00e5 vil dette \u00f8ke mestringsf\u00f8lelsen (\u00d8verland, 2021, s.99). Og om s\u00e5 dette skjer s\u00e5 m\u00e5 jo h\u00e5pet v\u00e6re at man kan ta med seg den mestringsf\u00f8lelsen ut av klasserommet og f\u00f8le at de tilh\u00f8rer i en gruppe selv om de kanskje ikke f\u00f8lte p\u00e5 det f\u00f8r.<\/p>\n
Med dette i bakhodet kan man ta tenke seg at om man skaper en f\u00f8lelse av tilh\u00f8righet hos eleven inne i klasserommet og at de vil ta dette med seg ut til andre felt? Slik som p\u00e5 fritiden n\u00e5r man vet at noen ikke har invitert deg til \u00e5 v\u00e6re sammen, kan man ha klart \u00e5 skape en f\u00f8lelse av tilh\u00f8righet som kan overf\u00f8res og plutselig har du sosial kapital med noen nye venner. I en perfekt verden kunne man klart dette med alle elvene, men vi vet jo at alle mennesker er forskjellige og dermed vil man ikke klare dette med alle. Likevel s\u00e5 tenker jeg at m\u00e5let i et klasserom m\u00e5 jo v\u00e6re at alle f\u00f8ler at de h\u00f8rer til, at man kan vise at man kan bidra p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Om det er med det sosiale eller det faglige tror jeg ikke spiller en s\u00e5 stor rolle, s\u00e5 lenge eleven f\u00f8ler seg sett og f\u00f8lt p\u00e5 mestring.<\/p>\n
I den digitale alderen vi befinner oss i n\u00e5, s\u00e5 virker det som at det ikke hjelper om man har for eksempel sosial kapital i felt som p\u00e5 skolen eller p\u00e5 fotballtreningen. For sannsynligheten at den overf\u00f8res til sosiale medier og motsatt har man ingen garanti for! P\u00e5 et merkelig vis m\u00e5 man bevise at man tilh\u00f8rer p\u00e5 begge plassene selv om man er den samme personen. Om du da ikke mestrer de sosiale reglene p\u00e5 et av feltene s\u00e5 finter du seg selv ut p\u00e5 de andre. Eller om du har sagt noe dumt p\u00e5 trening om noen i klassen s\u00e5 kan man nesten ta det som en selvf\u00f8lge at vennene dine som ikke var det f\u00e5r vite det uansett. Alt du foretar deg, sier, gj\u00f8r eller de du henger med blir p\u00e5 en m\u00e5te allemannseie om man har felles sosiale medier.
N\u00e5 sier ikke jeg at alle elevene p\u00e5 1-7.klasse er p\u00e5 sosiale medier, men de er absolutt innom internett. For oss som skal jobbe med disse elevene tror jeg det blir bare viktigere og viktigere at man skaper verdier i elevene som gj\u00f8r at de f\u00f8ler at de tilh\u00f8rer og vet hvordan man inkluderer. B\u00e5de online og offline. S\u00e5 anse denne teksten som en liten appell at vi ikke glemmer at f\u00f8lelsen av \u00e5 tilh\u00f8re og \u00e5 bli sett kanskje er det viktigste vi kan l\u00e6re fremtidens borgere.<\/p>\n
<\/p>\n
Referanseliste:<\/strong> Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu (s. 103). Fagbokforlaget.<\/p>\n \u00d8verland, K. (2021). Hva kjennetegner de yngste barna i skolen?: 1.-7.klasseelever i et utviklingspsykologisk perspektiv. I M.B. Postholm, P. Haug, R.J. Krumsvik & E. Munthe (Red.), Elev i skolen 1-7: mangfold og mestring (1. utg., s.87-107). Cappelen Damm akademisk.<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Frida S\u00f8rensen I et hvert klasserom s\u00e5 har kanskje alle f\u00f8lt p\u00e5 at man m\u00e5tte oppfylle ulike krav for \u00e5 passe inn der man \u00f8nsket. Men hva gj\u00f8r du n\u00e5r du ogs\u00e5 m\u00e5 passe inn n\u00e5r du ikke er fysisk til stede, bare digitalt? \u00abBarn er sosiale vesener som s\u00f8ker kontakt, vennskap, annerkjennelse, tilh\u00f8righet […]<\/p>\n","protected":false},"author":123462,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"1080","footnotes":""},"categories":[109,52,110],"tags":[],"class_list":["post-476","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-digitale-verktoy","category-sosiale-medier","category-tilhorighet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/476","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123462"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=476"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/476\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":485,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/476\/revisions\/485"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=476"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=476"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=476"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
Ogden, T. (2022). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge (2. utg.). Gyldendal.<\/p>\n