[et_pb_section fb_built=»1″ theme_builder_area=»post_content» _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content»][et_pb_column _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» type=»4_4″ theme_builder_area=»post_content»][et_pb_text _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content» hover_enabled=»0″ sticky_enabled=»0″]<\/p>\n
\u00a0Av Skjalg Vestad-Siri<\/p>\n
I dagens samfunn m\u00f8ter ungdommene et stadig \u00f8kende press til \u00e5 prestere godt nok p\u00e5 skolen. Karakterer oppleves som den sentral m\u00e5leenhet for deres suksess. For mange ungdommer blir karakterene mer enn bare tall; de kan utvikle seg til \u00e5 bli en kilde til dyp skamf\u00f8lelse, dersom de ikke lever opp til egne eller andres forventninger. Denne bloggen vil utforske hvordan prestasjonspress og fokus p\u00e5 karakterer kan p\u00e5virke ungdommenes selvf\u00f8lelse, og hvordan skamf\u00f8lelsen knyttet til dette presset kan ha konsekvenser for deres psykiske helse, utvikling og motivasjon. Gjennom \u00e5 forst\u00e5 mekanismene bak skamf\u00f8lelse hos ungdommer, i forbindelse med skoleprestasjoner, kan vi bedre st\u00f8tte dem i \u00e5 mestre m\u00f8te med karakterer og bli vurdert i skolehverdagen. For \u00e5 f\u00e5 et sunnere forhold til l\u00e6ring og egenverdi.<\/p>\n
Teori<\/strong> Hva kan gj\u00f8res<\/strong> Hvem f\u00f8ler stresset<\/strong> Min praksis<\/strong> Avslutting<\/strong> Kilder<\/strong> Hanssen, F. Midt-Tromsr\u00e5det. (26.01.2024). TILTAK FOR FOREBYGGING AV UTENFORSKAP I MIDT-TROMS. Midt-Tromsr\u00e5det. https:\/\/www.midt-troms.no\/wp- Meier J. Et senmoderne overjeg?: En kvalitativ udforskning af unges oplevelser af d\u00e5rlig samvittighed. Nordisk Tidsskrift for Ungdomsforskning. 2022;3(2):136\u2013153.
If\u00f8lge Joachim Meier (2022) er d\u00e5rlig samvittighet en konstant erfaring i hverdagen til mange unge i dag. Meiers forskning avdekker hvordan d\u00e5rlig samvittighet sniker seg inn i de unges liv, ofte uten forvarsel, og angriper dem p\u00e5 m\u00e5ter som de f\u00f8ler seg maktesl\u00f8se overfor. En av deltakerne i studien, Ida, forteller at den d\u00e5rlige
samvittigheten retter seg mot alle de m\u00e5l som hun og andre unge enn\u00e5 ikke har realisert\/klarer ikke \u00e5 realisere. Dette understreker hvor sterkt prestasjonspress og
forventninger til suksess kan p\u00e5virke barn og ungdommer emosjonelt. I dette blogg innlegget skal jeg se litt n\u00e6rmere p\u00e5 sammenhengen mellom denne skammen\/d\u00e5rlige samvittigheten og karakterer p\u00e5 ungdomskolen (Meier, s.138, 2022). Skamf\u00f8lelse knyttet til prestasjonspress og karakterer kan ha omfattende og
dyptgripende konsekvenser for barn og unges motivasjon, selvbilde, og psykisk helse. I ungdatas unders\u00f8kelse om hva elever plages mest kommer stress rundt prestering som en av de vanligste plagene (Eriksen, et al, 2022). N\u00e5r barn f\u00f8ler skam fordi de ikke lever opp til forventningene, kan dette redusere deres motivasjon, da de kan oppleve h\u00e5pl\u00f8shet og resignasjon. Dette kommer fram i Meiers (2022) forskning hvor han m\u00f8ter elever som ikke vet n\u00e5r det de gj\u00f8r er \u201cgod nokk\u201d (Meier, s.142, 2022). I stedet for \u00e5 bli motivert til \u00e5 forbedre seg, kan de gi opp eller utvikle en frykt for \u00e5 mislykkes, noe som hemmer l\u00e6ringslysten. Den samme forskningen finner at skam kan ogs\u00e5 f\u00f8re til et forvrengt selvbilde, der ungdommen knytter sin verdi til akademiske prestasjoner, noe som skader selvtilliten og f\u00f8rer til f\u00f8lelser av utilstrekkelighet (Meier, s.142-143, 2022).\u00a0 Overtid kan skam og d\u00e5rlig samvittighet gi opphav til alvorlige psykiske helseproblemer som angst og depresjon, som igjen kan f\u00f8re til at de mister interessen for skolearbeid og andre aktiviteter (Eriksen, et al, 2022). I noen tilfeller kan prestasjonspresset fremme perfeksjonisme, hvor barn alltid f\u00f8ler at de m\u00e5 v\u00e6re best, noe som skaper kontinuerlig stress og risiko for utbrenthet. Langsiktig kan dette p\u00e5virke deres utdannings- og karrierevalg, hvor de unng\u00e5r visse fagomr\u00e5der eller yrker av frykt for \u00e5 ikke prestere godt nok (Meier, s.142-143, 2022). Dette begrenser deres muligheter og kan hindre dem i \u00e5 oppn\u00e5 sitt fulle potensial. Det er derfor avgj\u00f8rende \u00e5 skape et l\u00e6ringsmilj\u00f8 som balanserer fokus p\u00e5 prestasjoner med trivsel og personlig vekst (Eriksen, et al, 2022).<\/p>\n
Etter \u00e5 ha sett p\u00e5 konsekvensene til skam\/prestasjons press hvordan kan vi som l\u00e6rere\/fremtidige l\u00e6rere legge til rette for at karakterer blir oppbygene og ikke
nedbrytende? I min mening vil elever alltid sammenligne seg selv med sine venner og medelever og dette er urealistisk \u00e5 stoppe. I min egen praksis har jeg opplevet at elever deler karakterer sekundet etter utlevering. Alle elevene er unike, alle elever er flinke p\u00e5 ulike ting, hvis vi som l\u00e6rere etablerer en slik verdi hos v\u00e5re elever tror jeg at det vil ha en positiv effekt for elevers opplevelse av \u00e5 f\u00e5 karakterer. Her kan vi som l\u00e6rere peke p\u00e5 v\u00e5r eget kollegier for \u00e5 vise elever at vi alle ikke er like flink\/glad i alle fag og det er ok. L\u00e6rer studenter som g\u00e5r lektor 5-10 p\u00e5 UiT velger 3 fag som de skal undervise. S\u00e5 lenge eleven klarer \u00e5 finne sin interesse og sin del av skolen som den er flink p\u00e5, s\u00e5 tror jeg at presset vill minske.<\/p>\n
Ungdata.no skriver om deres funn som samles gjennom selvrapportering fra ungdommer. Kort sagt har de fleste barn det bra, men flere har de ikke. I artikkelen tar
de for seg ulike psykiske belastninger, hvor skolestress er en av faktorene som trekkes frem. Ungdata beskriver skolestress som \u00e5 ikke prestere godt nok p\u00e5 skolen, gjennom karakterer og lav prestasjon i klassen. Dataen viser at i 8 klasse er det 6% gutter som opplever plager og tre ganger s\u00e5 mange jenter 19%. Denne trenden \u00f8ker til 10 trinn, 10% gutter og 26% jenter. Dette vedvarer inn i videre utdanning p\u00e5 videreg\u00e5ende skole. Det er forst\u00e5elig at elever opplever mer stress desto n\u00e6rmere 10 trinn de kommer. Her har karakterer og deres resultater fra skolen konsekvenser for muligheter og valg av utdanning som kan \u00e5pne og lukke d\u00f8rer til voksen livet. Mulighet til \u00e5 f\u00e5 en god utdanning som vil gi \u00f8konomisk trygghet og mulighet for personlig utvikling. Elever jeg har m\u00f8tt i praksis tror at resultater fra karakterene er statiske og ikke kan forbedres (Eriksen, et al, 2022). Ny oppl\u00e6ringslov trodde i kraft 01.08.24 den gir uante muligheter for fullf\u00f8ring til \u00e5 best\u00e5
\/ kvalifisere seg til et yrke eller studieplass. Selv om de har fullf\u00f8rt et yrke-\/studiekompetanse kan elevene igjen innvilges ny skoleplass for \u00e5 ta en ny utdanning.
(Utdanningsdirektoratet, 2024) Det er viktig at elevens karriere veiledning blir gitt p\u00e5 en s\u00e5nn m\u00e5te at ungdommen skj\u00f8nner at ved \u00e5 bruke tid i utdanningssystemet kan de oppn\u00e5 sine \u00f8nsker og m\u00e5l innenfor utdanning. I Norge har vi behov for at alle elever skal lykkes i skolen for \u00e5 ta del i arbeidslivet som voksen. NRK siterer Kristin R\u00f8ymo n\u00e5r hun snakker om arbeidsmangel \u201cVi ser at mangelen p\u00e5 arbeidskraft er lavere enn mangelen var i fjor, men allikevel har vi det strammeste arbeidsmarkedet i Nord-Norge, forteller Kristin R\u00f8ymo, Regiondirekt\u00f8r, Nav Troms og Finnmark\u201d (7. mai 2024). For \u00e5 belyse utfordringen kan man for eksempel se p\u00e5 utenforskapet i Midt-Troms som var overraskende h\u00f8y i 2022 der \u201c3767 personer sto helt utenfor arbeidslivet i Midt-Troms og 726 av disse er unge mellom 20 og 29 \u00e5r\u201d (Hanssen, s. 7-8, 2024)<\/p>\n
I min praksis som l\u00e6rerstudent har jeg observert utfordringer med karaktergivning og p\u00e5virkningen den har p\u00e5 elevadferd. En observasjon jeg har gjort som jeg ikke har funnet omtalt er den negative p\u00e5virkningen og sosiale samspillet som kan oppst\u00e5 etter tilbakemelding p\u00e5 en \u201cd\u00e5rlig\u201d resultat. Her er det viktig at de som skal gi tilbakemelding kjenner eleven og har en tanke om hvordan eleven kan utvikle seg til \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8nsket resultat. Jeg velger \u00e5 trekke frem to eksempler der elever har reagert negativt p\u00e5 resultatet som ble gitt. Den ene reagerte med \u00e5 gr\u00e5te og den andre reagerte med sinne og bannskap. L\u00e6rere m\u00e5 v\u00e6re klare for \u00e5 ta imot og lose elevene til en vei videre slik at de kan oppleve mestring. Begge disse elevene fikk mulighet til \u00e5 gjenta oppgaven og de ble deretter forn\u00f8yde med resultatet. Dette er bare en m\u00e5te og m\u00f8te elever som opplever sterke reaksjoner p\u00e5 resultater, men de er viktig for l\u00e6rere \u00e5 v\u00e6re bevist p\u00e5 muligheten og ulike m\u00e5ter for h\u00e5ndtering av situasjoner.<\/p>\n
I dette blogg innlegget har jeg tatt for meg og diskutert noen aspekter knyttet til karaktergivning og elevers negative reaksjoner p\u00e5 det. Jeg \u00f8nsker ikke \u00e5 fremheve en
karakterfri skole som et alternativ, men belyse p\u00e5virkningene som karaktergivning kan gi elever. Elever som ikke opplever mestring og f\u00e5r karakterer som er lavere en \u00f8nsket vill sannsynlig bli negativ p\u00e5virket av resultatet. Her er l\u00e6rerens jobb \u00e5 m\u00f8te og oppmuntre eleven gjennom \u00e5 vise veien og lege tilredte for mulighet for mestring i form av utvikling i faget. L\u00e6rere m\u00e5 ogs\u00e5 f\u00e5 kommunisert at en karakter forteller ikke hvordan person eleven er og hvor mye eleven bryr seg om sin fremtid. For l\u00e6rere er det viktig \u00e5 f\u00e5 en slik relasjon til elevene s\u00e5nn at eleven f\u00f8ler seg sett og verdsatt uavhengig av prestasjon i faget.<\/p>\n
Eriksen, I. Sletten, M. Anders, Bakken, A. & Soest, T. (u.\u00e5.) Stress, press og psykiske plager blant unge. Ungdata. https:\/\/www.ungdata.no\/stress-press-og-psykiske-plager-<\/a>blant-unge\/<\/p>\n
content\/uploads\/2024\/05\/30.01.24-Endelig-utgave-rapport-forprosjekt.pdf<\/p>\n
doi:10.18261\/ntu.3.2.1<\/p>\n