Guttegjengen med capsen bak frem og like dongerijakker st\u00e5r i skoleg\u00e5rden. De har formet seg i en ring. Midt i ringen ligger en gutt uten dongerijakke, og med capsen dratt ned i ansiktet. Han beskytter seg for slagene og sparkene guttegjengen utsetter han for.<\/p>\n\n\n\n
Denne formen for mobbing er ikke like vanlig den dag i dag, slik jeg oppfatter det. Mobbingen har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re fysisk og veldig synlig, til \u00e5 bli skjulte konflikter og krenkelser, kall det gjerne klassisk \u00abjentemobbing\u00bb.
Utestengning, rykter og baksnakking er en skjult form for mobbing, og det er et \u00f8kende problem i skolen. Det er heller ikke \u00e5 legge skjul p\u00e5 at denne mobbingen ogs\u00e5 finner sted p\u00e5 andre arenaer enn skolen.
I friminuttet ser alt tilsynelatende normalt ut, fordi vi ikke kan se voldssituasjoner, eller knuffing p\u00e5 fotballbanen. Men n\u00e5r mobbing ikke lenger utartes slik, kan det v\u00e6re vi leter etter feil tegn. Vi ser kanskje noen som sitter alene, og vi sp\u00f8r gjerne om det g\u00e5r greit, for det m\u00e5 man jo. Som regel f\u00e5r vi det samme svaret; \u00abJa, det g\u00e5r bra\u00bb med et p\u00e5tvunget smil vi ikke klarer \u00e5 gjennomskue. Det kan hende vi aner at noe er p\u00e5 gang, men vi g\u00e5r videre likevel.<\/p>\n\n\n\n
I oppl\u00e6ringslovens \u00a7 9A-4, som omhandler elevenes skolemilj\u00f8, f\u00e5r elevene en \u00f8kt rettighet til \u00e5 selv bestemme hva de klassifiserer som et trygt og godt skolemilj\u00f8 (Oppl\u00e6ringslova, 1998). Vi f\u00e5r vite at n\u00e5r en elev f\u00f8ler seg krenket, s\u00e5 skal man reagere p\u00e5 denne mobbingen. Dette skaper for s\u00e5 vidt gode muligheter for barnet, som n\u00e5 selv raskt kan varsle om krenkelser og mobbing i skoleg\u00e5rden, men det skapes en utfordring for oss voksne i skolen. Vi ser noen som sitter alene, vi sp\u00f8r, og vi f\u00e5r svaret \u00abjeg vil v\u00e6re alene\u00bb, vi sp\u00f8r hvorfor, og vi f\u00e5r sjeldent svar som viker langt fra \u00abfordi jeg vil det\u00bb. Vi tenker at dette barnet blir utestengt, men n\u00e5r vi sp\u00f8r barnet selv, f\u00f8ler vi at de avkrefter v\u00e5r mistanke, eller s\u00e5 tenker vi at de holder tilbake en sannhet.<\/p>\n\n\n\n
Vi har en forutinntatt tanke, mulig fra erfaring, at jenter mobber annerledes enn gutter. Jenter fryser ut, sender blikk, og inviterer alle med unntak av en eller to. De baksnakker og gir hverandre ultimatum liknende \u00abhvis du skal synes synd p\u00e5 henne, s\u00e5 kan du droppe \u00e5 v\u00e6re venn med oss\u00bb. Vi har ogs\u00e5 en tanke om at gutter knuffer, sl\u00e5r og sparker, for s\u00e5 \u00e5 legge problemene bak seg, og g\u00e5 videre som gode kompiser. Denne tanken kan f\u00f8re til at vi n\u00e5 f\u00f8ler at gutter mobber hverandre i mindre omfang enn jenter. De har sluttet \u00e5 sl\u00e5ss, s\u00e5 n\u00e5 har de sluttet \u00e5 mobbe. Men er det virkelig slik at det er et s\u00e5 tydelig skille som v\u00e5r empiri forteller oss?<\/p>\n\n\n\n
Kan den forutinntatte ideen om hvordan gutter mobber gj\u00f8re slik at vi ikke fanger opp gutter som opplever utfrysning og krenkelser i skolen? Er vi villig til \u00e5 omstille oss, eller har vi en fundamental tanke om at dersom man ikke ser knuffing eller sl\u00e5ssing, s\u00e5 mobber ikke gutter hverandre?<\/p>\n\n\n\n
I de tilfeller der gutter blir aggressive av ulike \u00e5rsaker er det enkelt \u00e5 tenke at de tyr til slag og spark. Men, selv om gutter ofte blir fysiske med hverandre, betyr det vel ikke at de er mildere enn jenter n\u00e5r det kommer til den sosiale mobbingen? Rykter og baksnakking skjer ogs\u00e5 blant gutter, men det er liksom ikke s\u00e5 mye snakk om. Sosiale medier er noe vi vet opptar mye av barn og unges fritid, og vi kan da ikke mene at det kun skaper utfordringer for jentene?<\/p>\n\n\n\n
Slik jeg ser, vet ansatte i skolen alt for lite om hvordan mobbingen foreg\u00e5r i dag. Skolen sender l\u00e6rere p\u00e5 kurs etter kurs som omhandler hvordan en skal oppdage og forebygge mobbing. Jeg tenker ikke at l\u00f8sningen p\u00e5 problemet er \u00e5 sende l\u00e6rere ut til inspeksjon i zero-vest \u00e5 forvente at all u\u00f8nsket atferd sakte men sikkert skal forsvinne. I skolen er det nulltoleranse for mobbeatferd, og dette er noe elevene vet. Barna vet at de ikke skal mobbe hverandre, og de vet akkurat hvordan de skal gj\u00f8re det slik at det g\u00e5r under radaren. Slik jeg ser m\u00e5 man g\u00e5 til kjernen i problemet, hvorfor mobber barn hverandre?<\/p>\n\n\n\n
Helt \u00e6rlig s\u00e5 tror jeg ikke dette er et sp\u00f8rsm\u00e5l som har noe konkret svar, for det kan v\u00e6re mange grunner til dette. Er det prestasjoner p\u00e5 fotballbanen, eller hvilke kl\u00e6r du g\u00e5r med, eller er det rett og slett bare status? Ja, mulig det er status, men det er vesentlig \u00e5 v\u00e6re nysgjerrig p\u00e5 hva status blant unge kommer av. I min tid kan jeg ikke huske at dette var s\u00e5 n\u00f8ye, vi gikk bare med de kl\u00e6rne vi syns var fine, og spilte fotball fordi det var dritg\u00f8y. Var ikke n\u00f8ye hvilken telefon man hadde heller, men var du s\u00e5 heldig at du faktisk hadde en, s\u00e5 hadde noen kanskje ett lite minutt \u00e5 avse, ikke noe mer enn det. Status er et vanskelig ord \u00e5 definere helt konkret, og det er ogs\u00e5 dermed en utfordring \u00e5 skj\u00f8nne hva som gir status blant barn og unge. Kan det v\u00e6re \u00f8konomisk bakgrunn, etnisitet eller sosialt nettverk? Ikke vet jeg, men det er helt klart for meg at dagens unge er mer utsatt for p\u00e5virkning fra sosiale medier og digitale plattformer enn det jeg var. Slik jeg ser forsterker den digitale verden behovet for \u00e5 opprettholde visse standarder. Derfor, mener jeg, det er viktig \u00e5 reflektere over hva slags verdier vi \u00f8nsker \u00e5 formidle til kommende generasjoner og hvordan vi kan bidra til et samfunn der alle barn har muligheten til \u00e5 utvikle seg fritt og uavhengig av ytre p\u00e5virkninger.<\/p>\n\n\n\n
Samtidig m\u00e5 vi erkjenne at sosiale dynamikker endrer seg over tid, og det er viktig \u00e5 forst\u00e5 de nye utfordringene barn og unge st\u00e5r overfor. Det er antall f\u00f8lgere og likes som er i fokus n\u00e5, og har en ikke nok av det s\u00e5 er man muligens et enkelt bytte. Dette skaper s\u00e5klart nye pressfaktorer, og kan p\u00e5virke selvbildet til barn og unge p\u00e5 m\u00e5ter som ikke var en utfordring tidligere.<\/p>\n\n\n\n
Det tidligere beskrevne scenariet av guttegjengen som mobber en annen gutt, illustrerer en viktig observasjon av hvordan mobbing har endret seg over tid. Den fysiske og synlige mobbingen som ble beskrevet som mer vanlig tidligere, har n\u00e5 blitt erstattet av mer subtile former for mobbing, den s\u00e5kalte «jentemobbingen». Utestengning, rykter og baksnakking er n\u00e5 mer utbredt, og denne skjulte formen for mobbing skjer ikke bare p\u00e5 skolen, men ogs\u00e5 p\u00e5 fritidsaktiviteter og p\u00e5 nett. Denne formen for mobbing er vanskelig for voksne \u00e5 oppdage, og ofte blir den ikke h\u00e5ndtert f\u00f8r betydelig skade allerede har skjedd. Selv om det har v\u00e6rt fremgang i lovgivningen, slik som i \u00a7 9A-4 i oppl\u00e6ringsloven, som gir elever \u00f8kte rettigheter til \u00e5 definere et trygt og godt skolemilj\u00f8 (Oppl\u00e6ringslova, 1998), er det utfordrende \u00e5 oppdage slike former for mobbing. Barn kan holde tilbake informasjon, og v\u00e5re forutinntatte tanker om hvordan mobbing foreg\u00e5r, spesielt mellom jenter og gutter, kan p\u00e5virke evnen v\u00e5r til \u00e5 oppdage og h\u00e5ndtere situasjoner.<\/p>\n\n\n\n
Slik jeg ser st\u00e5r ansatte i skolen litt l\u00e5st p\u00e5 midten og vet ikke helt hvordan de skal h\u00e5ndtere situasjonen. P\u00e5 den ene siden sier oppl\u00e6ringens verdigrunnlag som omhandler menneskeverdet, at alle mennesker er like mye verdt og at skolen skal ta hensyn til mangfoldet av elever og legge til rette for at alle f\u00e5r oppleve tilh\u00f8righet i skole og samfunnet (Kunnskapsdepartementet, 2017). Mens p\u00e5 den andre siden fins virkeligheten som viser at ikke alle f\u00e5r muligheten til \u00e5 kjenne p\u00e5 tilh\u00f8righet og et godt milj\u00f8 p\u00e5 skolen. Alts\u00e5 hva skal man egentlig gj\u00f8re?<\/p>\n\n\n\n
Sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorfor barn mobber hverandre er komplekst, og det er ingen konkret svar. \u00d8konomisk bakgrunn, etnisitet, sosialt nettverk og digital p\u00e5virkning er alle faktorer som kan spille en rolle. Den \u00f8kte betydningen av sosiale medier og digitale plattformer har introdusert nye standarder for sosial status blant unge, og dette krever en kontinuerlig refleksjon over hvilke verdier vi \u00f8nsker \u00e5 formidle til kommende generasjoner.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5 takle mobbingen som utspiller seg krever en tiln\u00e6rming som ser det store bildet. For meg virker det hele som et evigvarende puslespill, der vi alltid vil mangle en bit. De som mobber vil nok alltid ligge et steg foran. Det er behov for en forst\u00e5else av endringer i sosiale dynamikker, oppmerksomhet mot skjulte former for mobbing, og en evne til \u00e5 tilpasse seg den digitale verden der barn og unge er i front. En kontinuerlig innsats for \u00e5 skape et inkluderende og respektfullt milj\u00f8 p\u00e5 skolen og utover er n\u00f8dvendig for \u00e5 bekjempe mobbing i alle slags former.<\/p>\n\n\n\n
Referanser:<\/p>\n\n\n\n
Oppl\u00e6ringslova. (1998). lov om grunnskolen og den videreg\u00e5ande oppl\u00e6ringa <\/em>(LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1998-07-17-61\/KAPITTEL_11#KAPITTEL_11<\/a><\/p>\n\n\n\n