Av Ida Marie Myklebust<\/p>\n
Hva svarer du hvis noen sp\u00f8r deg om Norge er et likestilt land? Noen svarer ja, mens andre svarer nei – men i utgangspunktet er ikke svaret det viktige her. Det viktige er refleksjonen som raser gjennom hodet ditt n\u00e5r noen sp\u00f8r. Kanskje har du lest statistikk eller annen forskning som konkluderer i saken, og forholder deg til informasjonen derfra? Eller kanskje vektlegger du egne erfaringer i refleksjonen? Du har sikkert m\u00f8tt mennesker med ulike synspunkter og tolkninger av sp\u00f8rsm\u00e5let, men det viktige er alts\u00e5; hva mener du?<\/p>\n
En side av saken er \u00e5 se likestilling som noe juridisk (R\u00f8thing, 2020, s. 74). FN-sambandet konkluderer med at vi \u00abi Norge har [\u2026] en h\u00f8y grad av likestilling\u00bb (FN-sambandet, 2020), og kanskje legger du en slik statistikk til grunn for din oppfatning om saken. Da blir svaret p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let et \u00e5penbart \u00abja\u00bb, for kvinner har jo formelt sett de samme rettighetene som menn (R\u00f8thing, 2020, s. 77). Kanskje er du isteden en av dem som definerer likestilling som et begrep som beskriver menneskers muligheter (R\u00f8thing, 2020,\u00a0 s. 74)? Da inneb\u00e6rer begrepet hvorvidt mennesker kjenner at de har en reell mulighet til \u00e5 n\u00e5 de m\u00e5lene eller dr\u00f8mmene som de b\u00e6rer p\u00e5 uten \u00e5 m\u00f8te irrelevant motstand p\u00e5 veien dit, og svaret blir ikke et tydelig \u00abja\u00bb eller \u00abnei\u00bb. Isteden f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let en helt ny dimensjon som ikke kan defineres fra et eller annet kontor, men som helt og holdent avgj\u00f8res for den enkelte.<\/p>\n
Selv om denne dualiteten i diskusjonen rundt likestilling er helt reell, er den ikke nevnt i l\u00e6replanen i det hele tatt. L\u00e6replanen, som er skolens rettledning for hva som skal inn i undervisning og ikke, legger ikke vekt p\u00e5 at likestilling enten defineres juridisk eller subjektivt (R\u00f8thing, 2020, s. 84). Dette styringsdokumentet som er s\u00e5 viktig for hvordan skolene utdanner barn og unge ser bare den juridiske og objektive siden av saken! Undervisningen om temaet blir derfor en kategorisk fremleggelse av hvorvidt likestilling er oppn\u00e5dd eller ikke oppn\u00e5dd heller enn en normkritisk unders\u00f8kelse av tematikken (Kunnskapsdepartementet, 2019). En slik normkritisk unders\u00f8kelse av saken ville gitt barn og unge en mulighet til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved egen oppfatning av det \u00abnormale\u00bb og deretter se det i sammenheng med verden rundt (R\u00f8thing, 2020, s. 103). En slik pedagogikk gir elevene rom til \u00e5 studere egne privilegier og fordeler i livet opp mot mennesker som ikke har de samme mulighetene. Men denne viktige refleksjonen rundt likestilling mangler alts\u00e5!<\/p>\n
Som l\u00e6rerstudent m\u00f8ter jeg elever med blant annet ulik trosbakgrunn. Elevene kommer i tillegg ogs\u00e5 fra forskjellige familiesammensetninger, og de dekker et stort spenn med fritidsinteresser. Noen er kreative, andre trives med sport, mens en tredje gruppe av elevflokken kan trives best i sitt eget selskap. L\u00e6reryrket er spennende, fordi det gir innblikk i ikke bare hvem disse elevene er, men ogs\u00e5 hvordan de samhandler med hverandre. Selv om skolen p\u00e5 papiret er livssynsn\u00f8ytral, og jenter har akkurat de samme mulighetene som gutter tror jeg realiteten er en ganske annen. De juridiske mulighetene elevene har samsvarer ikke med den opplevde f\u00f8lelsen av likestilling.<\/p>\n
Det klassiske eksempelet ville v\u00e6re \u00e5 trekke frem hvordan for eksempel minoritetsgutter kan f\u00f8le seg m\u00f8tt i skolen. \u00abDe unge mennene er invadert med forventninger, fordommer og stereotypier fra hjemmet, n\u00e6rmilj\u00f8et, hjelpeapparatet og samfunnet\u00bb (Gulli & Ko\u0161uta, 2022) – og resultatet kan bli en elevgruppe som f\u00f8ler seg sviktet av skolen. Pierre Bourdieu skriver om hvordan spr\u00e5k er et niv\u00e5 i \u00e5 reprodusere skadelige holdninger, stereotypier og forutinntatthet i kulturen (Wilken, 2008, s. 74). Skolen blir dermed en arena som uten \u00e5 vite det kan komme til \u00e5 reprodusere en ufullstendig oppfatning av likestilling – for selv om det juridiske er p\u00e5 plass mangler det rom for mangfold i det sosiale! Minoritetsguttene som opplever at spr\u00e5ket som brukes om dem f\u00f8rer til en reproduksjon av stigmatisering vitner om dette – fordi spr\u00e5ket legger f\u00f8ringer for hvordan vi forst\u00e5 verden rundt oss.<\/p>\n
For selv om vi liker \u00e5 tro at vi er likestilte b\u00f8r vi av og til sp\u00f8rre oss selv om hvordan ulike grupper i skolen omtales. Er det virkelig like naturlig at jenter omtales som br\u00e5kete, staute eller sterke som guttene – og kan gutter p\u00e5 samme m\u00e5te som jenter v\u00e6re s\u00f8te, snille eller g\u00e5 kledd i rosa? Eksempelet om minoritetsgutter illustrerer noe av kompleksiteten i prosessen med \u00e5 oppn\u00e5 en reell likestilling, fordi det viser til dimensjoner av saken som g\u00e5r utover det juridiske. Historien om minoritetsguttene illustrerer hvordan stigmatisering skjer p\u00e5 bakgrunn av kj\u00f8nn, kleskoder, forventninger eller religion. Fordi det ligger latent for oss \u00e5 omtale disse tingene slarvete og ukritisk blir stereotypiene reprodusert i skolen heller enn problematisert og reflektert over.<\/p>\n
Jeg tror at mange som har arbeidet med marginaliserte grupper vil si at denne forskjellsbehandlingen, enten den er bevisst eller ubevisst, er ment godt. Det er ikke meningen \u00e5 reprodusere holdninger om at minoritetselever er \u00abdumme\u00bb n\u00e5r de tas ut til st\u00f8ttende undervisning i for eksempel norsk, men likevel kan det v\u00e6re denne oppfatningen som blir gjeldende i milj\u00f8et. Hva gj\u00f8r vi i skolen n\u00e5r vi innser at alt som menes godt faktisk kan v\u00e6re skadelig?<\/p>\n
N\u00e5r jeg n\u00e5 setter meg ned og tenker over saken kan jeg komme p\u00e5 flere eksempler som illustrerer noe av den samme reproduksjonen av holdninger og forventninger knyttet til det ytre. Det skremmer meg at s\u00e5 f\u00e5 snakker om hvordan gutter med personlighet bel\u00f8nnes, mens jentene med samme type iver og engasjement skal tie. Vi t\u00f8r heller ikke \u00e5 sette ord p\u00e5 at det er skadelig n\u00e5r gutter med sminke omtales som \u00abhomo\u00bb, mens jentene kan bli bel\u00f8nnet for den samme kreative utfoldelsen. Eller hva med den dypt integrerte tanken om at alle forhold i utgangspunktet er heterofile, eller at alle elever har b\u00e5de en far og en mor hjemme? Noen av disse iboende holdningene sitter selvsagt sterkere enn andre, men dessverre tar prosessen med \u00e5 skape en inkluderende spr\u00e5k for \u00e5 unng\u00e5 stigmatisering ALT FOR LANG TID!<\/p>\n
Kommentarer som kan virke uskyldige blir alts\u00e5 farlige hvis de f\u00e5r fritt spillerom, og skolen er n\u00f8dt til \u00e5 ta grep for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli en del av problemet. Det koster ikke l\u00e6reren mange kaloriene og sp\u00f8rre om \u00abde hjemme\u00bb istedenfor \u00e5 anta at eleven bor med en mor og en far. Det er heller ikke spesielt krevende \u00e5 sp\u00f8rre eleven hva kj\u00e6resten heter istedenfor \u00e5 umiddelbart anta et kj\u00f8nn. Det samme gjelder n\u00e5r noen antar at alle gutter liker fotball, eller at snakk om influensene og rosa-bloggere garantert vil fenge jentene. En endring tar tid, men den starter umiddelbart n\u00e5r vi t\u00f8r \u00e5 reflektere over hvilke av disse iboende normene vi selv b\u00e6rer p\u00e5.<\/p>\n
Det er helt tydelig at en endring er \u00ablong overdue\u00bb, og p\u00e5 h\u00f8y tid! Likevel vil noen argumentere for at det ikke er vits \u00e5 legge en innsats mot disse utfordringene fordi de er integrerte i spr\u00e5ket – og dermed n\u00e6rmest urokkelige. Samtidig er Bourdieus poeng om spr\u00e5k spennende, for alle vet (eller kan til en viss grad godta) at spr\u00e5k er i kontinuerlig endring. Det er alts\u00e5 ingenting i veien for at en endring er mulig \u00e5 oppn\u00e5 dersom vi som ansatte i skolen bare g\u00e5r inn for det! Kanskje kan en endring begynne med at du setter deg ned og reflekterer over hvordan du forholder deg til mangfoldet i samfunnet? Hvordan tilpasser du spr\u00e5ket ditt (og dermed ogs\u00e5 holdningene dine over tid) til \u00e5 inkludere ogs\u00e5 dem som ikke kjenner seg igjen i det R\u00f8thing beskriver som heteronormativt (2020, s. 92)?<\/p>\n
Dersom det stemmer at sosiale systemer er hierarkisk organiserte slik Bourdieu p\u00e5st\u00e5r (Wilken, 2008, s. 21) vil jo en n\u00f8ytralisering og utjevning av spr\u00e5ket gj\u00f8re underverker for v\u00e5re stereotypiske holdninger! Ikke bare kan vi n\u00f8ytralisere dem over tid (dersom det i det hele tatt er mulig), men vi kan ogs\u00e5 utjevne sosiale forskjeller ved at alle deler av mangfoldet oppleves som normale. Vi har ingen gode grunner til \u00e5 ikke legge inn den innsatsen, fordi dette vil v\u00e6re et skritt i rett retning! S\u00e5 derfor sp\u00f8r jeg n\u00e5 igjen (og som tidligere er ikke svaret ditt det viktige, men refleksjonen du m\u00e5 gjennom for \u00e5 komme dit); synes DU at Norge er et likestilt land?<\/p>\n
<\/p>\n
Kilder<\/strong><\/p>\n FN-sambandet. (2024, 30. januar). Likestilling mellom kj\u00f8nnene<\/em>. fn.no. https:\/\/fn.no\/om-fn\/fns-baerekraftsmaal\/likestilling-mellom-kjoennene#Hvagj\u00f8rNorge?-1<\/a><\/p>\n