[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»0px|||||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Av: Elise Indal Hansen, Aurora Sofie Johannessen og Marie Johanne Esbensen<\/p>\n
Tenker du noen gang p\u00e5 hvilket umenneskelig stort press barn- og unge som vokser opp i dagens samfunn st\u00e5r ovenfor? Du skal v\u00e6re best p\u00e5 skolen, best i fritidsaktiviteten, tilh\u00f8re en stor vennegjeng og ha den nyeste garderoben til enhver tid. i tillegg skal du gjerne ha en jobb ved siden av skolen, delta p\u00e5 sosiale arrangementer og bes\u00f8ke dine eldre besteforeldre. Dagens ungdom st\u00e5r ovenfor et enormt press p\u00e5 hvordan livet skal og b\u00f8r v\u00e6re, og hvordan materialistiske ting som kl\u00e6r, tilbeh\u00f8r og sminke definerer hvem og hvordan du er som menneske. Barn- og unge som vokser opp i dagens samfunn f\u00e5r innputt fra alle kanter til enhver tid. Mobilen er blitt en forlenget kroppsdel som er med oss uansett hvor vi g\u00e5r, og som stadig gir innputt og informasjon om hva som skjer i verden rundt oss. Unge f\u00e5r stadig vekk varslinger som informerer dem om hvor vennene deres er, hva de gj\u00f8r og hvem de er sammen med. P\u00e5 Tiktok og Instagram florerer det av bilder og videoer av lykkelige mennesker som bygger opp en fasade som viser \u201cdet perfekte liv\u201d. Ungdomstiden er den mest s\u00e5rbare tiden i livet, hvor sm\u00e5 kleine hendelser f\u00f8les ut som verdens undergang. Er dette press som unge legger p\u00e5 seg selv, eller har samfunnet endret seg s\u00e5 mye at man ikke kommer foruten dette presset? \u00a0<\/p>\n
I Kapittelet \u00abKommunikasjon og sosialisering\u00bb av I. Aalen & M, H. Iversen i Sosiale media<\/em> (2021) beskriver Aalen og Iversen hvordan det ofte er det lett \u00e5 tenke at det er en n\u00f8ye utvalgt del av menneskers liv som fremstilles i sosiale media. Livene som fremstilles p\u00e5 sosiale media er nesten mistenkelig hyggelig, feilfritt, vellykket, og fantastisk. Aalen og Iversen (2021) refererer til forskning som hevder at det er f\u00f8rst og fremt er solskinnshistorier som kommer frem i sosiale media. Dette handler om at mennesker \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8le seg akseptert, inkludert og at andre rundt oss skal like oss. Det er en norm i sosiale medier at det som oppfattes som negativt ladde f\u00f8lelser, tanker og opplevelser heller deles p\u00e5 tomannsh\u00e5nd enn med f\u00f8lgere i sosiale media (Aalen & Iversen, 2021, s. 63).<\/p>\n Aalen og Iversen (2021, s. 65) peker p\u00e5 at det var med sosiale medier sin ankomst at vi plutselig ble s\u00e5 glade p\u00e5 sosiale medier. Videre forteller Aalen og Iversen (2021, s. 65) at du kan hente frem et fotoalbum fra din barndom, og der finner du bilder som fremstilles p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn det man ser i sosiale medier i dag. En \u00e5rsak til dette kan v\u00e6re at albumene bare ble sett av familie og n\u00e6re venner (Aalen & Iversen, 2021, s. 64). Det er ikke mulig \u00e5 delta i sosiale medier uten \u00e5 ta et valg om hvordan man \u00f8nsker \u00e5 fremst\u00e5. Dette er valg man tar n\u00e5r man deler bilder av hvem man omg\u00e5s med samt hvilke interesser man har. Barn og unge uttrykker sin identitet ved kl\u00e6r og stil. Aalen og Iversen (2021, s. 72) viser til Goffman som forteller at mennesker justerer oppf\u00f8rselen v\u00e5r etter reaksjonene vi f\u00e5r fra folk rundt oss. N\u00e5r sosiale medier inneholder store deler av nettverkene v\u00e5re kan det bli et publikum best\u00e5ende av venner, uvenner, venner av kj\u00e6reste, kollegaer og familie. Denne samlingen av sosiale nettverk kan v\u00e6re sv\u00e6rt krevende \u00e5 forholde seg til. De fleste unge kommer til \u00e5 f\u00f8le p\u00e5 at de har \u00abgjort noe feil\u00bb. Det vil v\u00e6re umulig \u00e5 kunne forutse hvordan m\u00e5ten man valgte \u00e5 fremstille seg selv i sosiale media vil kunne forst\u00e5es p\u00e5 en annen m\u00e5te senere i livet (Aalen & Iversen, 2021, s. 73).<\/p>\n I l\u00e6replanens overordnede del (2017) er \u00abFolkehelse og livsmestring\u00bb en av tre tverrfaglige tema som skolen skal tilrettelegge l\u00e6ring for. Her st\u00e5r det blant annet at:<\/p>\n \u00abFolkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til \u00e5 ta ansvarlige livsvalg. I barne- og ungdoms\u00e5rene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet s\u00e6rlig avgj\u00f8rende<\/em>\u00bb (Utdanningsdirektoratet, 2017). <\/em><\/p>\n Hvordan kan vi som fremtidige l\u00e6rere bruke v\u00e5r p\u00e5virkningskraft til \u00e5 overbevise barn- og unge at de er gode nok selv om forholdene rundt de sier noe annet? Arbeidet som l\u00e6rer har over tid endret seg, og vi blir stadig mer delaktige i barn- og unges selvutvikling. At barn og unge i dag lar seg p\u00e5virke av det de ser p\u00e5 sosiale media, er ikke rart. For helt \u00e6rlig, vi som l\u00e6rere kjenner vel ogs\u00e5 p\u00e5 det? I en verden full av inntrykk blir v\u00e5r jobb s\u00e6rlig viktig n\u00e5r det kommer til barn- og unges folkehelse og livsmestring. I en verden fulle av inntrykk, \u00f8nsker vi bare bekreftelse p\u00e5 at det vi gj\u00f8r er bra og aller helst best. Men hvorfor strever vi alltid etter \u00e5 v\u00e6re best?<\/p>\n \u00a0Sosiale medier gir oss en plattform hvor vi kan dele de beste \u00f8yeblikkene i livet v\u00e5rt, og det er naturlig \u00e5 ville vise frem det som er positivt og fint. Men hva skjer n\u00e5r det perfekte bildet blir normen? N\u00e5r vi ser dag etter dag, time etter time, at alle andre ser ut til \u00e5 ha det s\u00e5 mye bedre enn oss selv? Denne konstante eksponeringen for andres tilsynelatende feilfrie liv kan skape et forvrengt bilde av virkeligheten, og da spesielt for barn og unge som befinner seg i en alder der utviklingen av sin egen identitet og selvf\u00f8lelse skjer i h\u00f8yest tempo. Sammen med forventningene unge opplever p\u00e5 sosiale medier, er det ogs\u00e5 et konstant press fra samfunnet rundt dem. Vi lever i en tid hvor det er et \u00f8kende fokus p\u00e5 prestasjon og suksess. Det forventes at man skal lykkes p\u00e5 alle fronter: skole, karriere, det sosiale livet og personlig utvikling. Men dette jaget etter suksess kan v\u00e6re en tung byrde \u00e5 b\u00e6re og da igjen spesielt for barn og unge som fortsatt fors\u00f8ker \u00e5 finne sin vei i livet. N\u00e5r man konstant blir m\u00e5lt opp mot en uoppn\u00e5elig standard, kan det f\u00f8re til f\u00f8lelsen av \u00e5 aldri v\u00e6re god nok, og ikke oppleve den livsmestringen man \u00f8nsker.<\/p>\n \u00a0En del av arbeidet som l\u00e6rer handler selvf\u00f8lgelig om \u00e5 rette pr\u00f8ver, lage undervisningsopplegg og st\u00e5 foran en klasse \u00e5 undervise. Men arbeidet som l\u00e6rer er s\u00e5 mye mer enn dette. Som l\u00e6rere har vi et stort samfunnsansvar ved \u00e5 forme elevene til samfunnsborgere som fungerer i dagens samfunn. N\u00e5r samfunnet er i stadig endring og sosiale media stadig tar mer plass i hverdagen, ja da m\u00e5 nesten vi som l\u00e6rere ogs\u00e5 holde oss oppdaterte. Vi som l\u00e6rere f\u00e5r et stadig st\u00f8rre ansvar om \u00e5 holde oss oppdatert p\u00e5 dagsaktuelle tema og hvilke plattformer barn- og unge tilbringer tid p\u00e5. Dette st\u00e5r kanskje ikke i arbeidskontrakten til l\u00e6reren, men dette arbeidet vil kunne v\u00e6re verdifullt ved \u00e5 kunne m\u00f8te elevene i deres verden og se livet fra deres perspektiver.<\/p>\n Som l\u00e6rer vil det v\u00e6re s\u00e6rlig viktig \u00e5 arbeide med at elevene vokser opp med et positivt selvbilde og opplever at de har en trygg identitet. Arbeidet med dette handler om \u00e5 snakke med elevene om hvordan sosiale medier p\u00e5virker mennesket. Slik at elevene tidlig blir bevisste p\u00e5 hvordan v\u00e6re trygg i sin egen identitet og ikke bli fullt s\u00e5 p\u00e5virket av presset fra \u00abdet perfekte liv\u00bb i sosiale media. Som l\u00e6rer vil en da konkret kunne arbeide med elevenes bevissthet til kilder og l\u00e6re elevene \u00e5 forholde seg kritisk til sosiale media. Men skal l\u00e6reren og skole ha alt ansvaret knyttet til elevenes sosiale mediebruk? I slike kontekster vises betydningen av et godt skole-hjem-samarbeid, hvor foreldrene ogs\u00e5 m\u00e5 kobles p\u00e5 for elevenes beste.<\/p>\n En viktig del av skole \u2013 hjem \u2013 samarbeidet er \u00e5 kommunisere \u00e5pent og regelmessig med foreldrene om deres barns utvikling og eventuelle utfordringer. Dette kan gj\u00f8res gjennom foreldrem\u00f8ter, samtaler, og nyhetsbrev der temaer som nettvett, kildekritikk og sosiale medier blir tatt opp. L\u00e6reren kan ogs\u00e5 arrangere temakvelder hvor b\u00e5de foreldre og elever blir informert og f\u00e5r diskutere hvordan sosiale medier p\u00e5virker unge mennesker, samt hvordan man kan skape et trygt digitalt milj\u00f8 for barna b\u00e5de hjemme og p\u00e5 skolen.<\/p>\n Videre kan l\u00e6reren st\u00f8tte foreldrene ved \u00e5 dele ressurser og anbefalinger om hvordan de kan veilede barna sine i digital mediebruk. For eksempel kan l\u00e6reren introdusere foreldrene for verkt\u00f8y og metoder for \u00e5 snakke om temaer som digitalt press, identitet og sosial sammenligning. Det er viktig \u00e5 vise st\u00f8tte til foreldrene slik at de f\u00e5r hjelp til \u00e5 forst\u00e5 b\u00e5de de positive og negative sidene ved sosiale medier, slik at de igjen kan v\u00e6re gode st\u00f8ttespillere for barna.<\/p>\n L\u00e6reren kan ogs\u00e5 tilrettelegge for en dialog mellom foreldre og elever, der de sammen kan sette opp retningslinjer for bruk av sosiale medier som alle kan enes om. P\u00e5 denne m\u00e5ten oppn\u00e5r man en felles forst\u00e5else for hva som er viktig for elevenes trivsel og utvikling, b\u00e5de i skolen og hjemme. Gjennom et sterkt skole-hjem-samarbeid kan man skape et trygt og st\u00f8ttende milj\u00f8 der elevene f\u00e5r hjelp til \u00e5 utvikle en sterk og positiv identitet, uavhengig av det digitale presset de m\u00f8ter.<\/p>\n Avslutningsvis er det klart at presset barn og unge m\u00f8ter i dag er mer komplekst og intenst enn tidligere generasjoner har opplevd. Sosiale medier har skapt et urealistisk bilde av hva som er normalt, og unge blir kontinuerlig eksponert for idealer som er vanskelige \u00e5 leve opp til. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for deres psykiske helse og f\u00f8lelsen av livsmestring. Som l\u00e6rere har vi derfor en viktig rolle i \u00e5 v\u00e6re motvekten til dette presset. Vi m\u00e5 bidra til \u00e5 bygge elevenes selvf\u00f8lelse og trygghet, slik at de kan navigere i en digital verden uten \u00e5 miste seg selv. Gjennom \u00e5pen dialog, bevisstgj\u00f8ring og st\u00f8tte kan vi hjelpe dem med \u00e5 utvikle en sunn identitet og forst\u00e5else for at de er gode nok som de er, uavhengig av hvordan verden rundt dem fremstiller det perfekte livet. Samtidig m\u00e5 vi selv erkjenne at vi ogs\u00e5 er p\u00e5virket av disse str\u00f8mningene, og bruke v\u00e5r egen forst\u00e5else og egne erfaringer til \u00e5 formidle realiteten. Dette arbeidet er sv\u00e6rt viktig i det \u00e5 fremme elevenes psykiske helse og livsmestring, og i \u00e5 ruste dem for et samfunn som er i konstant endring.<\/p>\n <\/p>\n Referanseliste<\/strong><\/p>\n Aalen, I. & Iversen, M. H. (2021). Sosiale medier<\/em> (2.utg.). Fagbokforlaget.<\/p>\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen.<\/em> Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020.\u00a0<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av: Elise Indal Hansen, Aurora Sofie Johannessen og Marie Johanne Esbensen Tenker du noen gang p\u00e5 hvilket umenneskelig stort press barn- og unge som vokser opp i dagens samfunn st\u00e5r ovenfor? Du skal v\u00e6re best p\u00e5 skolen, best i fritidsaktiviteten, tilh\u00f8re en stor vennegjeng og ha den nyeste garderoben til enhver tid. i tillegg skal […]<\/p>\n","protected":false},"author":123462,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"1080","footnotes":""},"categories":[95,52],"tags":[],"class_list":["post-495","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-mestringsforventning","category-sosiale-medier"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/495","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123462"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=495"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/495\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":502,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/495\/revisions\/502"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=495"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=495"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=495"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}