[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}» custom_padding=»0px|||||»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}» min_height=»2290.8px»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Av Richard Harley Hilmarsen<\/p>\n
Elevene vi m\u00f8ter i skolene i dag vokser opp i et samfunn som er mer mangfoldig enn noen gang f\u00f8r. Allerede fra tidlig alder blir de introdusert til ulike perspektiver p\u00e5 identitet, kj\u00f8nn og seksualitet. Disse forestillingene og holdningene til kj\u00f8nn og seksualitet varierer fra elev til elev og kan derfor v\u00e6re positive og negative. Samfunnets oppfatninger av hva som anses som naturlig og riktig, er i stadig utvikling, noe som reflekteres i skolen gjennom elevers atferd og utsagn (Nielsen, 2021, s. 206). Noen oppfatninger fremmer aksept og respekt for mangfold, mens andre kan v\u00e6re preget av fordommer og stereotypier. Dette resulterer ofte i at elever som bryter med tradisjonelle kj\u00f8nnsnormer, opplever diskriminering, mobbing og eksklusjon.<\/p>\n
Selv husker jeg hvordan det var \u00e5 v\u00e6re gutten i klassen som skilte seg litt ut fra \u201cgutta-krutt\u201d. I motsetning til de andre guttene som tok stor plass i klasserommet med rop, br\u00f8l og gjentatte samtaler om jentekroppen, var jeg stille og holdt meg litt for meg selv. Ikke spilte jeg fotball og jeg strevde heller ikke om \u00e5 v\u00e6re \u201cpikenes Jens\u201d som de andre. I mine klassekameraters \u00f8yne br\u00f8t jeg med normen og m\u00e5tte av den grunn v\u00e6re \u201chomo\u201d. Mine erfaringer er ikke unike. Som R\u00f8thing (2020) p\u00e5peker, bruker gutter ofte homonegative holdninger som en m\u00e5te \u00e5 bekrefte sin egen maskulinitet p\u00e5 (R\u00f8thing, 2020, s. 116). Dette stemmer overens med hvordan \u2018homo\u2019 blir brukt som et skjellsord mot alt som oppfattes som avvikende fra heteronormative standarder.<\/p>\n
I dette blogginnlegget vil jeg se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan vi kan gj\u00f8re skolen til et tryggere sted for alle, ved \u00e5 styrke forst\u00e5elsen av mangfold. Ved \u00e5 se p\u00e5 noen av utfordringene, h\u00e5per jeg \u00e5 bidra med tanker om hva vi kan gj\u00f8re for \u00e5 \u00f8ke inkluderingen og forst\u00e5elsen i skolen. P\u00e5 samme m\u00e5te som R\u00f8thing (2021) peker p\u00e5, er det viktig \u00e5 utfordre normer som gir noen privilegier fremfor andre, som for eksempel heteroseksualitet.<\/p>\n
Homonegativisme i skolen<\/strong> Dette fenomenet kan forst\u00e5s gjennom Pierre Bourdieus begrep om maskulin dominans, som viser til hvordan samfunnet er organisert slik at tradisjonelle, maskuline verdier og normer f\u00e5r en dominerende posisjon (Wilken, 2008, s. 64). If\u00f8lge Bourdieu reproduseres disse normene gjennom sosialisering og bidrar til \u00e5 opprettholde et strukturert maktforhold i samfunnet (Wilken, 2008, s. 64). Som R\u00f8thing (2020, s. 116) diskuterer, kommer dette tydelig til uttrykk i skolen gjennom homonegative holdninger, hvor gutter styrker sin maskulinitet ved \u00e5 distansere seg fra b\u00e5de homoseksualitet og feminitet. Denne dynamikken f\u00f8rer til at elever som bryter med tradisjonelle kj\u00f8nnsnormer, ofte blir marginalisert.<\/p>\n Av erfaring fra egen skolegang og gjennom praksis p\u00e5 flere ulike skoler brukes ikke \u201chomo\u201d strengt tatt som et skjellsord mot homofiles seksuelle orientering, men ogs\u00e5 som en nedsettende betegnelse mot alt og alle som bryter med det heteronormative. Med heteronormativitet referer jeg til heteroseksualitetens normative posisjon i samfunnet og hvordan heteroseksualitet fremst\u00e5s som foretrukket av de andre i samfunnet. Konsekvensene av \u00e5 bryte med det heteronormative standarden p\u00e5 skolen kan v\u00e6re at man daglig f\u00e5r tilslengt \u201chomo\u201d etter seg. Man blir begrenset p\u00e5 alle omr\u00e5der og f\u00f8ler en konstant trang om \u00e5 passe inn. Kumashiro (2000, s. 27) utdyper om dette og kan fortelle om ungdom som har opplevd og f\u00e5tt \u201cskjulte s\u00e5r\u201d, alts\u00e5 psykologiske skader ved \u00e5 internalisere eller til og med motst\u00e5 stereotypier.<\/p>\n Kj\u00f8nnsmangfold og mangfolds kompetanse i LK20<\/strong> Dette er ikke bare et pedagogisk ansvar, men ogs\u00e5 et juridisk krav. If\u00f8lge oppl\u00e6ringsloven har alle elever rett til et trygt og godt skolemilj\u00f8 som fremmer helse, inkludering, trivsel og l\u00e6ring (Oppl\u00e6ringslova, 1998, \u00a7 12-2). Skolen har ogs\u00e5 nulltoleranse for krenkende atferd som mobbing, diskriminering og trakassering (Oppl\u00e6ringslova, 1998, \u00a7 12-3), og den har en aktivitetsplikt for \u00e5 sikre et godt psykososialt milj\u00f8 for alle elever (Oppl\u00e6ringslova, 1998, \u00a7 12-4). Dette lovverket understreker skolens ansvar for \u00e5 skape et trygt milj\u00f8 der mangfold blir verdsatt og inkludert i skolehverdagen.<\/p>\n I juridisk forstand kan man si at Norge har kj\u00f8nnslikestilling og har et overordnet fokus om mangfold i l\u00e6replanene, men likevel ser vi avvik i for eksempel #UngIDag-utvalgets rapport Jenterom, gutterom og mulighetsrom: Likestillingsutfordringer blant barn og unge fra 2019 (NOU 2019:19). Denne rapporten peker p\u00e5 at barn og unge opplever til dels store hindringer n\u00e5r det gjelder muligheter for \u00e5 gj\u00f8re kj\u00f8nn p\u00e5 mangfoldige m\u00e5ter. Et eksempel fra rapporten er at mulighetsrommet for hva gutter kan gj\u00f8re og v\u00e6re er mindre i forhold til jenter (NOU 2019:19). Slike trange og tradisjonelle rammer for gutter og unge menn f\u00e5r ogs\u00e5 konsekvenser for i hvor stor grad gutter snakker om problemer og helseutfordringer. Dette kan indikere at kj\u00f8nn, likestilling og identitet ikke har et stort nok fokus i l\u00e6replanene eller at l\u00e6rere mangler kompetanse til \u00e5 undervise om f\u00f8rnevnte temaer. Dersom elever opplever at deres identitet ikke blir anerkjent i skolehverdagen, risikerer de \u00e5 utvikle psykiske helseproblemer som angst og depresjon slik Kumashiro (2000, s. 27) beskrev det.<\/p>\n Alle kan p\u00e5 et tidspunkt f\u00f8le seg annerledes eller utenfor, og derfor er det avgj\u00f8rende at forskjeller blir anerkjent og verdsatt. Skolens l\u00e6replan m\u00e5 speile mangfoldet i samfunnet, slik at elevene kan se seg selv og andre representert i undervisningen. Ved \u00e5 inkludere temaer som kj\u00f8nnsidentitet, seksuell orientering og mangfold som en del av fag som samfunnsfag, norsk, engelsk, naturfag og KRLE, kan skolen bidra til \u00e5 redusere fordommer og fremme forst\u00e5else og aksept. Jeg tenker at det er like viktig at l\u00e6rere er komfortable med og har kompetansen til \u00e5 snakke om kj\u00f8nnsmangfold. Denne kompetansen inneb\u00e6rer at man er oppdatert p\u00e5 de begreper som brukes for \u00e5 beskrive det mangfoldige samfunnet vi har i dag, samt evne til \u00e5 samtale med elevene om s\u00e5rbare temaer som m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re kj\u00f8nn p\u00e5. Jeg tenker ogs\u00e5 at samarbeid mellom skole og foreldre er avgj\u00f8rende for \u00e5 fremme aksept og forst\u00e5else for mangfold. Som l\u00e6rer kan en tilby foreldrem\u00f8ter\/ dialogm\u00f8ter der temaer som kj\u00f8nn og seksualitet diskuteres, slik at foreldre f\u00e5r innsikt i hvordan de best kan st\u00f8tte sine barn.<\/p>\n Konklusjon<\/strong> <\/p>\n <\/p>\n Referanser<\/strong> Kumashiro, K. K. (2000). Toward a Theory of Anti-Opressive Education. Review of Educational Research, 70(1), 25-53. https:\/\/doi-org.mime.uit.no\/10.3102\/00346543070001025<\/a>\u00a0<\/p>\n Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020<\/p>\n NOU 2019:19. (2019). Jenterom, gutterom og mulighetsrom: Likestillingsutfordringer blant barn og unge. Kulturdepartementet.<\/p>\n
R\u00f8thing (2011, s. 223) benytter begrepet homonegativisme om negative holdninger til homofile. I f\u00f8lge R\u00f8thing (2020) brukes begrepet \u201chomo\u201d fortsatt som et skjellsord i skolen blant elever (R\u00f8thing, 2020, s. 115). Hun kan fortelle at p\u00e5 tross av h\u00f8y grad av homotolerante holdninger blant barn og unge, brukes \u201chomo\u201d likevel som et skjellsord i norsk skole. I likhet med mine egne erfaringer beskriver R\u00f8thing (2020) hvordan gutters homonegative holdninger i stor grad er rettet mot homofile menn, mens de i mindre grad har slike holdninger mot lesbiske kvinner, ettersom «lesbiskhet» ikke oppleves som en trussel for gutter (2020, s. 116). R\u00f8thing (2020) viser til artikkelen Masculinity and Schooling: Why are Young Men so Homophobic? av Nayak og Kehily (1997), hvor de to britiske forskerne tolker gutters homonegative holdninger som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 framstille sin egen maskulinitet som utvetydig heteroseksuell. Dette oppn\u00e5s ved \u00e5 distansere seg fra stereotypiske oppfatninger av homoseksualitet, feminitet og \u201cikke-macho\u201d maskulinitet (2020, s. 116).<\/p>\n
Med LK20 har vi f\u00e5tt nye l\u00e6replaner som sikter mot en fremtidsrettet skole, der elevene skal tilegne seg relevant kompetanse for \u00e5 h\u00e5ndtere et samfunn i stadig endring. I Overordnet del av LK20 kommer det fram i oppl\u00e6ringens verdigrunnlag og prinsipper for l\u00e6ring, utvikling og danning at skolen skal anerkjenne mangfoldet blant elevene og legge til rette for at alle f\u00f8ler tilh\u00f8righet i b\u00e5de skole og samfunn (Kunnskapsdepartementet, 2017). Med andre ord har skolen en sentral rolle i \u00e5 sikre at alle elever f\u00f8ler seg sett, akseptert og verdsatt, uavhengig av deres kj\u00f8nn eller seksualitet. I Overordnet del st\u00e5r det ogs\u00e5 at det er viktig at den enkeltes overbevisning og samvittighet blir respektert, slik at alle har frihet til \u00e5 tenke, tro og uttrykke seg. Elevene skal selv bidra til \u00e5 ivareta menneskeverdet og reflektere over hvordan de kan forhindre at det krenkes (Kunnskapsdepartementet, 2017).<\/p>\n
For \u00e5 skape et tryggere og mer inkluderende skolemilj\u00f8 er det avgj\u00f8rende at b\u00e5de elever og l\u00e6rere har kompetanse og forst\u00e5else for mangfold, spesielt n\u00e5r det gjelder kj\u00f8nnsidentitet og seksualitet. Negative holdninger, som homonegativisme, fortsetter \u00e5 p\u00e5virke elever som bryter med tradisjonelle normer, og vi l\u00e6rere har et ansvar for \u00e5 bekjempe dette gjennom \u00f8kt fokus p\u00e5 inkludering og aksept. Med LK20 har skolen en tydelig plattform for \u00e5 fremme mangfold, men det kreves b\u00e5de bedre kompetanse hos l\u00e6rere og et tettere samarbeid med foreldre for \u00e5 realisere denne visjonen. Jeg har ikke fasiten p\u00e5 hvordan vi best kan l\u00f8se disse utfordringene, men h\u00e5per denne teksten kan bidra til \u00e5 problematisere de eksisterende normene og sette i gang en viktig debatt. Ved \u00e5 f\u00e5 flere med i diskusjonen om hvordan skolen kan inkludere og anerkjenne mangfoldet blant elevene, kan vi sammen finne bedre m\u00e5ter \u00e5 fremme aksept og forst\u00e5else. Dette er en p\u00e5g\u00e5ende prosess, og kun gjennom dialog kan vi n\u00e6rme oss en l\u00f8sning som gir alle elever mulighet til \u00e5 f\u00f8le seg trygge og verdsatt.<\/p>\n
Haug, P., Krumsvik, R. J., Munthe, E., & Postholm, M. B. (2021). Elev i skolen 5-10 : mangfold og mestring. Cappelen Damm akademisk.*<\/p>\n