[et_pb_section fb_built=»1″ theme_builder_area=»post_content» _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content»][et_pb_column _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» type=»4_4″ theme_builder_area=»post_content»][et_pb_text _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content» hover_enabled=»0″ sticky_enabled=»0″]<\/p>\n
Av Hanna J. M. Myrheim<\/p>\n
<\/p>\n
I dagens samfunn ser vi et \u00f8kende problem med trusler og vold blant barn og unge, eksempelvis at barn og unge ri»valiserer mellom skoler, utagerer mot l\u00e6rere, banker og terroriserer hverandre. Hvor blir det av foresatte og l\u00e6rere?! Dette tenker nok mange, men hvem sitt ansvar er det \u00e5 rydde opp i volden og truslene? Er det politiet? Er det oppdragelsen hjemme og\/eller p\u00e5 skolen? Eller er det du og jeg som skal stille opp? Jeg sitter i alle fall som framtidig l\u00e6rer og gruer meg til \u00e5 m\u00f8te denne blomstrende voldskulturen i hverdagen. Skal jeg v\u00e6re bekymret for mine fremtidige elever n\u00e5r jeg sender dem ut til friminutt eller n\u00e5r skoledagen er ferdig? Eller for meg selv i arbeidshverdagen? Da st\u00e5r jeg igjen med sp\u00f8rsm\u00e5let \u00abhvordan skal vi m\u00f8te voldsproblematikken blant barn og unge i skolen i dag?\u00bb.<\/p>\n
Fra 2022 til 2023 gikk tallet fra 158 til 585 avviksmeldinger p\u00e5 psykisk og fysisk vold mot l\u00e6rere p\u00e5f\u00f8rt av elever i Troms\u00f8 kommune. Videre p\u00e5 generell basis i Norge hadde 25% av l\u00e6rerne som svarte p\u00e5 unders\u00f8kelsen til Utdanningsforbundet i 2018 opplevd fysisk skade og\/eller vold de siste 12 m\u00e5nedene, og i 2024 \u00f8kte det til 47% (Sanner, u.\u00e5; Tresse, u.\u00e5). Videre viser ogs\u00e5 Ogden (2022, s. 11) til at atferdsproblematikk er den st\u00f8rste problematikken hvis vi ser bort ifra l\u00e6revansker. Hvordan skal l\u00e6rere forholde seg til denne fysiske og psykiske volden fra elever i skolen? F\u00f8r vi kan se p\u00e5 hvilke tiltak vi kan benytte oss av m\u00e5 vi se litt n\u00e6rmere p\u00e5 rota til problemet, nemlig mulige \u00e5rsaker til utagerende atferd. Det er mange \u00e5rsaker som kan p\u00e5virke elever til \u00e5 ut\u00f8ve vold i ulike situasjoner. For eksempel kan det v\u00e6re individuelle risikoer, ulike situasjoner i familien, skolen eller n\u00e6rmilj\u00f8et som spiller inn som mulige risiko- og beskyttendefaktorer for at elever utvikler eller forebygger utvikling av alvorlig atferdsproblematikk (Ogden, 2022, s. 51). Ved individet kan det v\u00e6re mangel p\u00e5 sosial kompetanse, impulsivitet og problematikk ved emosjonsregulering. Videre trekker han frem at oppdragelse som b\u00e6rer preg av hard oppdragelsesstil med overdreven bruk av straff, mangel p\u00e5 stabilitet, lite engasjement eller lite grensesetting vil kunne bidra til \u00e5 sette elevene i st\u00f8rre risiko for \u00e5 utvikle alvorlige atferdsproblematikk, dette er bare et par eksempler p\u00e5 hva som kan v\u00e6re risikofaktorer i familien.<\/p>\n
N\u00e6rmilj\u00f8et kan ogs\u00e5 ha noe \u00e5 si fordi h\u00f8y toleranse for vold og kriminalitet, et ustabilt boomr\u00e5de og lav sosio\u00f8konomisk status kan bidra til at elever har h\u00f8yere sjanse for \u00e5 utvikle alvorlige atferdsproblemer, som for eksempel vold mot medelever og l\u00e6rere (Ogden, 2022, s. 51). Situasjoner i skolen som kan skape risikofaktorer, for eksempel for mange elever per l\u00e6rer, manglende kompetanse for problematferd og overvekt av antiskoleholdninger hos elever.<\/p>\n
Videre kan ogs\u00e5 den kulturelle kapitalen i skolen og hvordan sosial reproduksjon fungere v\u00e6re en \u00e5rsak til adferdsproblematikken. Bourdieus teori trekker frem at skolen reproduserer sosial og kulturell kapital gjennom at skolesystemet er basert p\u00e5 verdier og holdninger knyttet til middelklassen. Disse verdiene aksepteres lettest hos elever har denne delen av kulturell kapital med i \u00abryggsekken\u00bb til skolen fra hjemmet (Wilken, 2008, s. 71\u201374). Det har ogs\u00e5 noe \u00e5 si hvorvidt elevene har l\u00e6rt \u00e5 v\u00e6re positive til skolen. Slike holdninger er en del av elevenes kulturelle kapital, og kan formes i hjemmet, i det sosiale milj\u00f8et eleven er en del av, eller i n\u00e6rmilj\u00f8et. Hvis de dermed motstrider eller er lite tilknyttet elevers medbrakte kulturelle kapital vil det mulig oppst\u00e5 konflikter og reaksjoner n\u00e5r verdiene og holdningene h\u00e5ndheves i skolen. Bourdieus teori viser ogs\u00e5 til at elever fra andre klassefamilier klarer seg d\u00e5rligere gjennom utdanningsforl\u00f8pet (Wilken, 2008, s. 73). Dermed er skolen lagt opp for at middelsklasseelever skal kunne lykkes. \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0<\/p>\n
Men hvorfor er det s\u00e5 utbredt med vold fra elever rettet mot l\u00e6rere i skolen? En \u00e5rsak kan v\u00e6re at elever utagerer mot l\u00e6rere fordi de ikke blir m\u00f8tt tilstrekkelig i undervisning og p\u00e5 skolen p\u00e5 grunn av manglende ressurser. Det at kommunene m\u00e5 kutte p\u00e5 antall l\u00e6rere slik at det blir flere elever per l\u00e6rer er ikke optimalt for at skolen skal kunne tilrettelegge p\u00e5 best mulig m\u00e5te for elevene. Gjennom en bedre tilpasset hverdag for elevene vil vi kunne forebygge slike utfordrende situasjoner gjennom et tilpasset milj\u00f8. Ved at det er blitt kuttet i l\u00e6rerressurser har det i sammen slengen blitt mindre kompetanse, da vi er f\u00e6rre l\u00e6rere ute i skolen og skolene har reduserte muligheter til alternativ undervisning. Videre kan ogs\u00e5 kompetansen til foreldrene med tanke p\u00e5 oppdragelse p\u00e5virke som var nevnt lengere opp.<\/p>\n
En konsekvens ved at det er mer og mer vold ut\u00f8vd mot l\u00e6rere i skolen er at flere l\u00e6rere blir sykemeldt. Utdanningsnytt (Sanner, u.\u00e5) trekker frem at det er en klar sammenheng mellom vold utf\u00f8rt mot l\u00e6rere og sykemeldinger. Dette vil igjen f\u00e5 en konsekvens for elevene gjennom at deres faste l\u00e6rer\/l\u00e6rere ikke er tilgjengelig og at de f\u00e5r inn vikarer med mulig ulikt niv\u00e5 av kompetanse. Dette vil igjen g\u00e5 utover elevenes l\u00e6ringsutbytte og mulighet til \u00e5 f\u00e5 tilpasset oppf\u00f8lging i skolen. Videre kan sykemeldinger kunne legge mer press p\u00e5 gjenv\u00e6rende l\u00e6rere som over tid vil f\u00f8re til slitasje p\u00e5 dem. Dette vil kunne \u00f8ke sjansen for at vi mister de l\u00e6rerne som vi s\u00e5 s\u00e5rt trenger.<\/p>\n
De elevene som ut\u00f8ver vold mot l\u00e6rere, ut\u00f8ver nok ogs\u00e5 vold mot andre elever. Dette vil ogs\u00e5 medf\u00f8re et utrygt l\u00e6ringsmilj\u00f8 og flere elever som gruer seg til \u00e5 komme p\u00e5 skolen fordi de blir utsatt for ulike typer vold. Slike opplevelser med vold i skolen vil kunne sette preg p\u00e5 og p\u00e5virke elevene. Et voldelig, utrygt l\u00e6ringsmilj\u00f8 vil igjen f\u00f8re til mindre l\u00e6ringsutbytte for elevene fordi usikkerhetene og urolighetene i elevgruppen vil f\u00e5 for stor plass. Likevel er ikke vold den eneste l\u00e6ring og undervisningshemmende adferden som Ogden (2022, s. 13) trekker frem som skadelig. Han nevner ogs\u00e5 at \u201curo, br\u00e5k og avbrytelser som er en forsterket atferd blant flere elever\u201d kan f\u00f8re til manglende arbeidsro og\/eller arbeidsinnsats (Ogden, 2022, s. 13).<\/p>\n
Det er alts\u00e5 mange faktorer som spiller inn p\u00e5 at elever utagerer, og jeg vil videre belyse noen tiltak en kan gjennomf\u00f8re for \u00e5 forbygge og motvirke problematferd blant barn og unge. En mulighet er \u00e5 gi l\u00e6rere bedre oppl\u00e6ring til \u00e5 h\u00e5ndtere voldshendelser, med spesielt fokus p\u00e5 hvordan de skal forbygge slik adferd. En slik kursing krever ogs\u00e5 at l\u00e6rerne undervises i relasjonskompetanse. H\u00f8y relasjonskompetanse kan nemlig forbygge utagerende situasjoner da l\u00e6rer kjenner til eleven og vet hva som kan deeskalere situasjonen, samt at de har en god relasjon og eleven er trygg p\u00e5 at l\u00e6reren vil bare det beste for eleven. Et annet tiltak er at l\u00e6rere f\u00e5r bedre oppf\u00f8lging etter utfordrende hendelser slik at de f\u00e5r bearbeidet og hjelp til hvordan de kan h\u00e5ndtere en lignende situasjon p\u00e5 en bedre m\u00e5te.<\/p>\n
Et annet tiltak er \u00e5 forbedre skole-hjem samarbeid for alle elever, men kanskje spesielt elever som sliter med atferdsproblematikk, slik at de blir m\u00f8tt p\u00e5 flere plan og fulgt opp av skolens st\u00f8tteapparat for \u00e5 komme til bunns i problematikken. En elev utagerer ikke uten grunn! Bak utageringen st\u00e5r det et s\u00e5rt barn <\/span>som har et behov som ikke er m\u00f8tt, eller at eleven blir utsatt for vanskelige situasjoner som er utenfor elever toleransevindu. For \u00e5 ha st\u00f8rre st\u00f8tte rundt elever som trenger det, vil ansettelse av flere l\u00e6rere kunne bidra til st\u00f8rre dekning av elevgruppen og til samarbeid for \u00e5 utarbeide en plan og m\u00f8te elevene p\u00e5 best mulig m\u00e5te for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 l\u00f8se problematikken.<\/p>\n Avslutningsvis er det viktig for meg \u00e5 poengtere hvor \u00e5penbart det er at vi m\u00e5 ha en enhetlig og helhetlig tiln\u00e6rming til problematikken rundt adferdsvansker i skolen! Det er ingen \u00abquickfix\u00bb til problematikken, men gjennom styrket samarbeid mellom skole, hjem og andre instanser, \u00f8kt kompetanse i forebygging og h\u00e5ndtering av vold blant l\u00e6rere, samt sikring av bedre ressurser i skolen tar vi noen steg i riktig retning! Det er viktig \u00e5 st\u00f8tte opp om l\u00e6rere, og spesielt de elevene som s\u00e5rt trenger den ekstra st\u00f8tten. Alle delene i et utdanningsl\u00f8p m\u00e5 prioritere \u00e5 skape et milj\u00f8 hvor l\u00e6ring og utvikling st\u00e5r i sentrum, og hvor alle involverte \u2013 foreldre, l\u00e6rere og myndigheter \u2013 m\u00e5 ta ansvar for elevers utvikling. Slik at vi kan bygge frem et tryggere og mer inkluderende samfunn fremover!<\/p>\n Referanser:<\/p>\n Ogden, T. (2022). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge<\/em> (2. utgave). Gyldendal.<\/p>\n Sanner, J. T. (u.\u00e5). Det m\u00e5 gj\u00f8res mer mot vold og trusler i skolen<\/em>. Utdanningsnytt. https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/jan-tore-sanner-vold-i-skolen\/det-ma-gjores-mer-mot-vold-og-trusler-i-skolen\/397802<\/a><\/p>\n