Av Inger-Helene Johansen<\/p>\n\n\n\n
Som l\u00e6rerstudent, friluftslivsentusiast og en som er sv\u00e6rt opptatt av inkludering finner jeg det interessant \u00e5 diskutere hvorfor uteskole og friluftsliv b\u00f8r implementeres i st\u00f8rre grad i skolen. I f\u00f8lge overordna del<\/a> av l\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020 skal \u00abskolen gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap\u00bb (Kunnskapsdepartementet, 2017). I tillegg st\u00e5r det i oppl\u00e6ringsloven<\/a> at elevene skal utvikle respekt for menneskeverdet og naturen, og de skal f\u00e5 utfolde skaperglede<\/em> og utforskertrang<\/em> (Oppl\u00e6ringslova, 1998, \u00a71-1). Hvorfor er det da slik at mesteparten av undervisningen i skolen i dag foreg\u00e5r inni klasserommet og er deduktiv? Gjennom dette blogginnlegget \u00f8nsker jeg \u00e5 belyse nettopp denne tematikken.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r jeg tenker tilbake p\u00e5 egen skolegang er det s\u00e6rlig noen minner som stikker seg ut, nemlig turdagene. Jeg har ikke noe s\u00e6rlig erfaring med jevnlig friluftsliv eller uteskole fra mine 13 \u00e5r med skole, men husker likevel de tre til fire turdagene vi hadde i \u00e5ret. Dager hvor b\u00e5let, leken, samarbeid og det sosiale sto i fokus. Dager jeg gledet meg til fordi vi endelig skulle gj\u00f8re noe annet enn tradisjonell (kjedelig) klasseromsundervisning. Dager hvor jeg var sammen med de jeg ikke vanligvis tilbragte s\u00e5 mye tid med. Ute var det liksom ikke s\u00e5 n\u00f8ye. Etter jeg startet p\u00e5 l\u00e6rerutdanningen ved UiT og valgte kropps\u00f8ving som mitt masterfag har jeg opparbeidet meg erfaring rundt nettopp denne tematikken. Jeg har skj\u00f8nt at mange deler samme opplevelse som meg. Derfor har jeg satt meg inn i forskning p\u00e5 omr\u00e5det, samt erfart hvordan friluftsliv praktiseres i skolen i dag, hvor det etter min mening er viet alt for liten plass. Jeg har ogs\u00e5 et inntrykk av at l\u00e6rere flest overlater dette med \u00e5 v\u00e6re ute i undervisningen til kropps\u00f8vingsfaget \u2013 uten at jeg helt skj\u00f8nner hvorfor. Ja \u2013 uteaktivitet og naturferdsel er ett av hovedomr\u00e5dene innenfor kropps\u00f8vingsfaget, men det betyr ikke at \u00e5 benytte seg av naturen ikke er minst like viktig eller form\u00e5lstjenlig i andre fag!<\/p>\n\n\n\n I en tidligere oppgave i forbindelse med et mindre forsknings- og utviklingsarbeid unders\u00f8kte jeg og en medstudent hva et utvalg elever p\u00e5 8. trinn uttrykte om \u00e5 v\u00e6re ute i kropps\u00f8vingsundervisningen. I v\u00e5rt \u00abminiforskningsprosjekt\u00bb forsto vi begrepet \u00abuttrykke\u00bb b\u00e5de som det vi som observat\u00f8rer observerte, og den informasjonen informantene selv ga oss under intervju. V\u00e5re hovedfunn pekte p\u00e5 at elevene verdsetter l\u00e6ring i et sosialt samspill, hvor det \u00e5 v\u00e6re ute i naturen spilte positivt inn p\u00e5 det sosiale milj\u00f8et i klassen. Gjennom typiske friluftslivsaktiviteter som \u00e5 f\u00e5 fyr p\u00e5 et b\u00e5l og \u00e5 kl\u00f8yve ved var mestringsopplevelser fremtredende i v\u00e5re analyser. I tillegg kom det frem at flere av informantene synes det var enklere \u00e5 f\u00f8le seg inkludert ute, noe de blant annet begrunnet med at \u00abute er liksom alle sammen med alle\u00bb. Flere av elevene ga uttrykk for at de hadde lite uteskole, og at dette var noe de \u00f8nsket mer av. Jeg finner resultatene fra prosjektet v\u00e5rt sv\u00e6rt interessante, i tillegg til at de samsvarer med flere andre studier om samme tematikk som er gjort p\u00e5 et mer generalisetbart grunnlag.<\/p>\n\n\n\n Elevene m\u00e5 l\u00e6re om virkeligheten i virkeligheten!<\/strong><\/p>\n\n\n\n I en tid hvor befolkningen er mer sammensatt enn tidligere, med elever fra ulike deler av landet og verden blir skolens oppgave \u00e5 s\u00f8rge for et inkluderende fellesskap hvor hver enkelt f\u00f8ler seg verdsatt og kan delta i mangfoldet. LK2020 legger stor vekt p\u00e5 viktigheten av identitet, kulturelt mangfold og danning, men hvordan vi som l\u00e6rere arbeider med disse temaene er sv\u00e6rt individuelt. If\u00f8lge Utdanningsdirektoratet<\/a> (2021) gir uteskole gode muligheter for b\u00e5de faglig og sosial l\u00e6ring, hvor elevene f\u00e5r en gylden mulighet til \u00e5 jobbe kreativt, v\u00e6re fysisk aktiv og samarbeide med andre. Det \u00e5 benytte seg av naturen som l\u00e6ringsarena er ogs\u00e5 som nevnt tidligere forankret i oppl\u00e6ringas verdigrunnlag, noe som tilsier at dette b\u00f8r v\u00e6re en stor del av undervisningspraksisen i skolen. Det er ikke for ingenting at bruk av naturen har godt fotfeste i styringsdokumentene til skolen. Den Norske Turistforening<\/a> er blant organisasjonene som fronter viktigheten av friluftsliv, og de skriver p\u00e5 sine sider at \u00abnaturopplevelser gir gode helseeffekter og friluftsliv er en viktig kilde til livskvalitet og b\u00e5de fysisk og psykisk helse\u00bb (DNT, 2016).<\/p>\n\n\n\n Abelsen og Leirhaug analyserte tidligere empiriske studier<\/a> av elevperspektiv p\u00e5 friluftsliv i skolen, hvor de skriver at elever i skolen beskriver friluftslivsundervisning som \u00abet avbrekk fra en ellers teoripreget skolehverdag\u00bb (Abelsen & Leirhaug, 2017, s. 28). I 2022 skrev de samme forfatterne en artikkel<\/a> hvor de trakk fram b\u00e5l som innhold i friluftslivundervisningen og beskriver at det bidrar til fellesskap, mestringsopplevelser og engasjement (Abelsen & Leirhaug, 2022, s.32-33). Dersom vi ser til Moen (et al., 2018) og kartleggingsstudien n\u00e5r ambisjon m\u00f8ter tradisjon<\/em><\/a> <\/em>finner vi resultater som viser at skolens praksis er en helt annen enn hva elevene \u00f8nsker. Blant annet er det et stort sprik mellom \u00f8nsket l\u00e6ringsarena \u2013 naturen, og opplevd l\u00e6ringsarena \u2013 gymsalen. I tillegg oppgir en stor andel av elevene (58,8%) at de sjeldent eller aldri har aktiviteter i naturen. Moen (et al., 2018, s. 80) trekker f\u00f8lgende slutning: dersom vi skal treffe enda flere elever med undervisningen kan det \u00e5 implementere friluftsliv i st\u00f8rre grad v\u00e6re et steg i riktig retning.<\/p>\n\n\n\n Videre vet vi at i dagens skole er det alt for mange elever som strever<\/a>, og Jordet (2021) oppgir skolens oppl\u00e6ringstradisjoner som roten til problemet. Dersom det er slik at elevene skal f\u00e5 \u00abutfolde skaperglede\u00bb og \u00abutforskertrang\u00bb nytter det ikke \u00e5 drive oppl\u00e6ring innenfor et klasserom med fire vegger hvor elevene skal svare p\u00e5 oppgaver dag ut og dag inn. Vi m\u00e5 ta elevene med ut \u00e5 gi de rom og mulighet for \u00e5 utforske og utfolde seg. Sentralt i uteskoledidaktikk er if\u00f8lge Jordet (1998, s. 148-150) at elevene f\u00e5r \u00abl\u00e6re om virkeligheten i virkeligheten\u00bb. John Dewey var en som ogs\u00e5 delte et slikt l\u00e6ringssyn. Han var opptatt av at elevene trenger \u00e5 gj\u00f8re sine egne erfaringer og er mest kjent for slagordet \u00abLearning by doing\u00bb (Lyngsnes & Rismark, 2017, s. 45). I tillegg til at naturen \u00e5pner opp for erfaringsl\u00e6ring og utforsking, utfordres og inspireres vi av en rekke naturlige og spontane elementer som vi ellers ikke ville hatt tilgang til.<\/p>\n\n\n\n Naturen som danning- og integreringsarena<\/strong><\/p>\n\n\n\n Hvor vi kommer fra spiller inn p\u00e5 hvem vi er, og hva vi har med oss i ryggsekken. Mange kjenner seg for eksempel kanskje igjen i at det er typisk norsk \u00e5 drive med friluftsliv, hvor familien tar med seg tursekken og fyrer opp b\u00e5let. For andre er dette helt fremmed og de har aldri deltatt i en eneste friluftslivsaktivitet eller noe som overhode ligner. For noen kan dette handle om interesse, mens for andre handler det kanskje om ressurser eller mangel p\u00e5 kunnskap. Flere ulike rapporter viser at s\u00e6rlig folk med minoritetsbakgrunn har lav deltakelse i friluftslivsaktiviteter, til tross for at slike aktiviteter kan bidra til nyttige erfaringer, inkludering og integrering i norsk kultur (Dervo et al., 2014 s. 4; Krange & Bjerke, 2011, s. 17-18). DNT<\/a> (2016) skriver p\u00e5 sine sider at de jobber med \u00e5 introdusere norsk friluftsliv til personer med flerkulturell bakgrunn, og at de anser det som viktig for \u00e5 bidra til sosial inkludering. Friluftsliv blir betraktet som en del av norsk kulturarv, og kartleggingsstudier gjort av blant annet helsedirektoratet<\/a> (2014) viser at den aktiviteten flest nordmenn driver med er tur i skog og mark. Skolen er en unik arena for \u00e5 introdusere elevene for naturen og de mulighetene som befinner seg der. B\u00e5de elever med norsk og utenlandsbakgrunn vil dra stor nytte av \u00e5 f\u00e5 slike erfaringer p\u00e5 skolen, da det ikke er gitt at de har familie eller venner som tar de med p\u00e5 friluftslivsaktiviteter p\u00e5 fritiden.<\/p>\n\n\n\n Ser vi til Bourdieu (2008, s. 39) og hans ulike former for kapital, kan vi si at alle har ulik kulturell kapital. I friluftslivsammenheng vil denne kapitalformen spille en rolle i hvordan vi betrakter og forholder oss til naturen. Ettersom skolen skal gi elevene kulturell innsikt og forankring, vil det v\u00e6re n\u00e6rliggende \u00e5 tenke at aktiviteter i naturen kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 oppfylle dette. I tillegg til at skolen har et utdanningsoppdrag hvor en rekke kunnskaper og ferdigheter skal tilegnes, har den ogs\u00e5 et danningsoppdrag (Kunnskapsdepartementet, 2017<\/a>). Hvorvidt det kommer tydelig nok fram hvordan dette danningsoppdraget skal forst\u00e5s er en annen sak, som blant annet Odin Fauskev\u00e5g<\/a> problematiserer. Dersom en st\u00f8tter seg til Klafkis forst\u00e5else av dannelse, som han for \u00f8vrig bruker synonymt med allmenndannelse, er det sentralt at elevene ikke bare utfordres kognitivt, men ogs\u00e5 kroppslig og praktisk (Engebretsen, 2016, s. 98). En slik forst\u00e5else av danning er med p\u00e5 \u00e5 styrke viktigheten av \u00e5 l\u00e6re i og gjennom bevegelse, ettersom den understreker kroppens betydning i danningsprosessen. Videre peker Klafki p\u00e5 at danning er en tosidig prosess hvor kulturinnholdet \u00e5pnes for individet, og individet \u00e5pner seg for kulturinnholdet. En naturlig del av denne danningsprosessen vil vel v\u00e6re \u00e5 nettopp la elevene utfolde seg, utforske, oppleve og skape i naturen.<\/p>\n\n\n\n Ta elevene med ut i alle fag!<\/strong><\/p>\n\n\n\n En ting er iallfall sikkert, og det er at dersom vi \u00f8nsker \u00e5 realisere oppl\u00e6ringas verdigrunnlag, bidra til bedre folkehelse, mestringsopplevelser og inkludering b\u00e5de i skolen og i den norske kulturen, M\u00c5 uteskole og friluftsliv implementeres i elevenes skolehverdag. Alle fag m\u00e5 ta et felles ansvar for at dette blir praktisert, og kanskje er det slik at vi som n\u00e5v\u00e6rende og fremtidige kropps\u00f8vingsl\u00e6rere m\u00e5 g\u00e5 foran som gode eksempler!<\/p>\n\n\n\n Litteraturliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n Abelsen, K. & Leirhaug, P. E. (2017). Hva vet vi (ikke) om elevers opplevelser med friluftsliv i norsk skole en gjennomgang av empiriske studier 1974\u20132014<\/em>. Journal for Research in Arts and Sports Education, 1(3), 18\u201331. https:\/\/jased.net\/index.php\/jased\/article\/view\/615\/1975<\/a><\/p>\n\n\n\n Abelsen, K. & Leirhaug, P. E. (2022). Dedikerte l\u00e6rere med b\u00e5l p\u00e5 timeplanen i videreg\u00e5ende skole. Journal for Research in Arts and Sports Education. <\/em>6(1<\/em>), 21-36. \ufddfHYps:\/\/utdanningsforskning.no\/artikler\/2022\/dedikerte-larere-med-bal-pa-timeplanen-i-videregaende-skole\/»ht<\/a><\/p>\n\n\n\n Dervo, B. K., Sk\u00e5r, M., K\u00f6hler, B., \u00d8ian, H., Vistad, O.I., Andersen, O. & Gundersen, V. (2014). Friluftsliv i Norge anno 2014 \u2013 status og utfordringer <\/em>(NINA rapport 1073). \ufddfHtps:\/\/brage.nina.no\/nina-xmlui\/handle\/11250\/2372241″h<\/a><\/p>\n\n\n\n DNT. (2016, 11. juni). Dugnad for et inkluderende friluftsliv. <\/em>dnt.no. https:\/\/www.dnt.no\/artikler\/nyheter\/5285-dugnad-for-et-inkluderende-friluftsliv\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Helsedirektoratet. (2014). Kunnskapsgrunnlag for fysisk aktivitet: innspill til departementets videre arbeid for \u00f8kt fysisk aktivitet og redusert inaktivitet i befolkningen. (Rapport IS-2167). Helsedirektoratet. https:\/\/www.helsedirektoratet.no\/rapporter\/kunnskapsgrunnlag-for-fysisk-aktivitet-innspill-til-departementet\/Kunnskapsgrunnlag%20for%20fysisk%20aktivitet%20innspill%20til%20departementet.pdf\/_\/attachment\/inline\/d7fb591e-ded4-4da9-b1c4-6dcbe82d8442:75b205e5b7403320a38acbb145b7af32ac726393\/Kunnskapsgrunnlag%20for%20fysisk%20aktivitet%20innspill%20til%20departementet.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Jordet, A. N. (2021). Anerkjennelse i skolen- det er alt for mange elever som strever.<\/em> https:\/\/utdanningsforskning.no\/artikler\/2021\/anerkjennelse-i-skolen–det-er-altfor-mange-elever-som-strever\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Krange, O. & Bjerke, T. (2011): \u00abA walk in the woods: the effects of ethnicity, social class, and gender among urban Norwegian adolescents\u00bb. Nordic Journal of Social Research<\/em>, 2, 17- 34. https:\/\/www.researchgate.net\/publication\/318121441_A_walk_in_the_woods_the_effects_of_ethnicity_social_class_and_gender_among_urban_Norwegian_adolescents<\/a><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. <\/em>Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/?lang=nob<\/a><\/p>\n\n\n\n Lyngsnes, K. & Rismark, M. (2014). Didaktisk arbeid. <\/em>(3. utg.) Gyldendal Akademisk.<\/p>\n\n\n\n Moen, K. M., Westlie, K., Bj\u00f8rke, L. & Brattli, V. H. (2018). N\u00e5r ambisjon m\u00f8ter tradisjon: En nasjonal kartleggingsstudie av kropps\u00f8vingsfaget i grunnskolen (5. -10. Trinn) <\/em>(<\/em>Rapport 1-18). H\u00f8gskolen i innlandet. \ufddfttps:\/\/brage.inn.no\/inn-xmlui\/bitstream\/handle\/11250\/2482450\/opprapp01_18_online.pdf?sequence=1&isAllowed=y<\/a><\/p>\n\n\n\n Oppl\u00e6ringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den videreg\u00e5ande oppl\u00e6ringa <\/em>(LOV-1998- 07-17-61). Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1998-07-17-61<\/a><\/p>\n\n\n\n