[et_pb_section fb_built=»1″ theme_builder_area=»post_content» _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»43px|||||»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content» min_height=»1934.8px» custom_padding=»0px|||||»][et_pb_column _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» type=»4_4″ theme_builder_area=»post_content»][et_pb_text _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content» hover_enabled=»0″ sticky_enabled=»0″ min_height=»1894.8px»]<\/p>\n
Av Frida Thomassen og Andrea Leandersen Meinicke<\/p>\n
I en tid hvor barn og unge bruker mer tid p\u00e5 sosiale medier enn noen gang f\u00f8r, er det ikke lenger kun familie, l\u00e6rere og venner som har innvirkning p\u00e5 deres identitetsdanning. N\u00e5 er det ogs\u00e5 influensere, algoritmer og likes som er med p\u00e5 \u00e5 forme deres selvbilde og verdier. Har sosiale medier inntatt rollen som den st\u00f8rste signifikante andre for barn og unge i dag? \u2013 den de speiler seg i, sammenligner seg med, l\u00e6rer av, og s\u00f8ker bekreftelse fra? Hva betyr i s\u00e5 fall dette for unges selvbilde og psykiske helse, og hva kan l\u00e6rere og foreldres rolle v\u00e6re oppi alt dette?\u00ad<\/p>\n
Sosiale medier som signifikante andre<\/strong> Forsterker sosiale medier en oppadrettet sosiale sammenligning?<\/strong> Hva skjer s\u00e5 med unge ten\u00e5ringers selvbilde og psykiske helse n\u00e5r deres st\u00f8rste signifikante andre, alts\u00e5 sosiale medier, kun fremstiller glansbildeversjoner av venner og bekjente? Sosiale medier kan skape et konstant press for \u00e5 framst\u00e5 p\u00e5 en bestemt m\u00e5te, noe som kan f\u00f8re til urealistiske forventninger til eget utseende, livsstil og suksess. Vi deler gjerne 6ern vi fikk p\u00e5 en pr\u00f8ve, men ikke 3ern vi fikk i forrige uke. Vi deler at vi sprang mila tidlig en s\u00f8ndags morgen, men ikke at vi slappet av i sofaen dagen f\u00f8r. Vi deler fine bilder fra ferieturen til Italia, men ikke fra den kjedelige, regnfulle hverdagen. Dette skaper et skjevt bilde av virkeligheten, hvor unge kanskje tror at alle andre har det bedre enn dem, noe som kan p\u00e5virke deres selvbilde og mentale helse. Vi mener med andre ord at sosiale medier kan bidra til en forsterket oppadrettet sosial sammenligning blant unge fordi man kun f\u00e5r se glansbilder av andres liv.<\/p>\n Hva skjer n\u00e5r unge sammenligner seg med uoppn\u00e5elige signifikante andre?<\/strong> I dag er det annerledes. Det kan virke som at sosiale medier p\u00e5 mange m\u00e5ter har hvisket ut dette skillet mellom \u00aboss vanlige folk\u00bb og kjendiser. Vi \u00abvanlige folk\u00bb har p\u00e5 mange m\u00e5ter oppdaget at kjendiser ogs\u00e5 bare er vanlige folk, p\u00e5 godt og vondt. Ikke minst er kjendiser s\u00e5 mye mer enn personer som har gjort stor suksess p\u00e5 filmlerretet eller i musikkbransjen. \u00d8kningen av unge influensere, som lever tilsynelatende \u00abvanlige\u00bb liv og er p\u00e5 alder med ten\u00e5ringene selv, har skapt en mulighet for ten\u00e5ringer \u00e5 identifisere seg med og speile seg i personene de ser p\u00e5 sosiale medier. Tidligere uoppn\u00e5elige standarder for utseende, suksess, kropp og livsstil, virker plutselig mer oppn\u00e5elig samtidig som det er sv\u00e6rt utfordrende \u00e5 oppn\u00e5. Dette dobbeltsidige presset kan bidra til at unge i dag ikke f\u00f8ler de strekker til p\u00e5 flere arenaer i hverdagslivet.<\/p>\n Kritisk bevissthet om selvpresentasjon p\u00e5 sosiale medier<\/strong> L\u00e6rere og foreldre sin rolle<\/strong> \u00c5 v\u00e6re en av barn og unges signifikante andre betyr at du er en viktig og innflytelsesverdig person i deres nettverk og liv. Sosiale medier er derimot ikke er en fysisk person som kan ta direkte ansvar for rollen sin. I motsetning er l\u00e6rere og foreldre fysisk til stede, og derfor vil et skole-hjem samarbeid v\u00e6re viktig. Det kan derimot v\u00e6re vanskelig for voksne \u00e5 relatere til hva barn og unge finner i sosiale medier, da Aalen & Iversen (2021, s. 48) sier at godt voksne mennesker ofte kan ha et mer avslappet forhold til hva andre synes om deg, i motsetning til barn og unge. Dersom l\u00e6rere og foreldre samarbeider, som vil si at man deltar p\u00e5 foreldrem\u00f8ter, tar initiativ til samtaler, og jobber sammen om \u00e5 f\u00e5 innsikt i sosiale mediers betydning i elevens hverdagsliv, kan foreldre og l\u00e6rere sammen hjelpe elever \u00e5 tenke kritisk om sosiale mediers rolle i eget liv.<\/p>\n Avsluttende refleksjoner<\/strong> <\/p>\n Referanseliste: Helle, P. (2011). 5.-10. trinn: Pedagogikk og elevkunnskap. Universitetsforlaget.<\/p>\n
\u201cSignifikante andre\u201d er et begrep som blir brukt for \u00e5 beskrive de som tilh\u00f8rer et barns n\u00e6rmeste nettverk (Helle, 2011, s. 80). Med dette menes ofte foreldre, venner, l\u00e6rere, trenere og andre familiemedlemmer. I ungdomsalderen er det ikke unormalt at den viktigste signifikante andre g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re foreldre til venner (Aalen & Iversen, 2021, s. 56). Men i dagens kultur lurer vi p\u00e5 om ikke sosiale medier har tatt en st\u00f8rre plass enn b\u00e5de foreldre og venner i ungdommers liv, og dermed er deres st\u00f8rste signifikante andre. P\u00e5 tvers av ulike sosiale medier finnes det milliarder av brukere. Det er selvf\u00f8lgelig ikke alle man kommer borti, men hvordan p\u00e5virkes barn og unge av at deres st\u00f8rste signifikante andre kan best\u00e5 av millioner av mennesker?
Hva mener vi med at sosiale medier har blitt unges viktigste signifikante andre? Jo, som nevnt endres den mest sentrale signifikante andre fra \u00e5 v\u00e6re foreldre og s\u00f8sken, til jevnaldrende etter hvert som barnet n\u00e6rmer seg ten\u00e5rene. Tradisjonelt har disse jevnaldrende v\u00e6rt personer i umiddelbar n\u00e6rhet, noen man m\u00f8ter p\u00e5 jevnlig, som venner og klassekamerater. I dag derimot, m\u00f8ter unge p\u00e5 jevnaldrende p\u00e5 ulike digitale plattformer som Snapchat, Instagram og TikTok. Her har unge mulighet til \u00e5 speile seg i de digitale innholdene de ser, likes de f\u00e5r og f\u00f8lger med p\u00e5 hvordan andre presenterer seg selv. Kort sagt kan vi si at sosiale medier har blitt en sentral akt\u00f8r i hvordan unge mennesker definerer hvem de er, og hvordan de oppfatter sin plass i samfunnet.<\/p>\n
Det er helt normalt \u00e5 sammenligne seg med andre. Sosial sammenligningsteori fastsl\u00e5r at mennesker, bevisst eller ubevisst, har en tendens til \u00e5 bed\u00f8mme seg selv \u00abved \u00e5 sammenligne seg med noen de kjenner eller kjenner til\u00bb (Aalen & Iversen, 2021, s. 99). Denne sosiale sammenligningen kan i mange tilfeller f\u00e5 oss til \u00e5 f\u00f8le oss verre ved at vi sammenligner oss med folk vi mener er bedre enn oss, s\u00e5kalt oppadrettet sosial sammenligning (Aalen & Iversen, 2021, s. 100). Forskning, if\u00f8lge Aalen og Iversen (2021, s. 101), viser at personer som har en st\u00f8rre tendens til sosial sammenligning p\u00e5virkes mer negativt av sosiale medier. Ten\u00e5rene er en sv\u00e6rt s\u00e5rbar periode fordi det \u00aber en fase av livet hvor man er uforholdsmessig opptatt av hva andre synes om en, av at andre skal like en\u00bb (Aalen & Iversen, 2021, s. 56). Vi vil ogs\u00e5 p\u00e5st\u00e5 at dette er en fase av livet hvor man sammenligner seg selv ekstra mye med andre.<\/p>\n
\u00abNoen studier tyder p\u00e5 at det er verre for selvf\u00f8lelsen \u00e5 sammenligne seg med folk rundt seg, for eksempel jevnaldrende bekjente i sosiale medier, enn det er \u00e5 sammenligne seg med modeller og kjendiser\u00bb (Aalen & Iversen, 2021, s. 103). Da vi vokste opp var forbildene v\u00e5re artister, skuespillere og modeller. Vi beundret de, var misunnelige p\u00e5 utseende og suksessen deres, og noen ganger \u00f8nsket vi \u00e5 v\u00e6re akkurat som dem. Likevel var vi klar over, hvert fall s\u00e5 klar som en ten\u00e5ring kan v\u00e6re, hvor uoppn\u00e5elig dette var. Vi eksisterte i \u00e9n verden, og kjendisene i en annen. Derfor var det lite poeng i \u00e5 sammenligne seg med dem.<\/p>\n
I tr\u00e5d med Erving Goffmans teori eksisterer det ikke \u201cfalske\u201d eller \u201cekte\u201d utgaver av oss selv. Vi tilpasser oss ulike versjoner av oss selv som baserer seg p\u00e5 hvem vi er med. Vi kan v\u00e6re backstage eller vi kan v\u00e6re front stage. P\u00e5 sosiale medier er vi for det meste front stage, der vi inntrer roller med \u201cklare spilleregler\u201d (Aalen & Iversen, 2021, s. 72). Med denne innsikten kan l\u00e6rere hjelpe elever til \u00e5 bli mer bevisste p\u00e5 hvilke versjoner av mennesker de ser p\u00e5 nettet. Den versjonen man m\u00f8ter p\u00e5 Instagram og TikTok, er ikke n\u00f8dvendigvis den de er backstage \u2013 utenfor rollene. Ved \u00e5 l\u00e6re elevene \u00e5 v\u00e6re kritiske til disse «glansbildeversjonene» av venner, bekjente og influensere, kan de f\u00e5 et mer realistisk syn p\u00e5 sosiale medier. Elevene kan ogs\u00e5 reflektere over hvordan de selv fremstiller seg digitalt, og innse at det som vises p\u00e5 nettet, ikke alltid samsvarer med virkeligheten.<\/p>\n
Som l\u00e6rerstudenter har vi allerede f\u00e5tt en god smakebit p\u00e5 hva l\u00e6reryrket har \u00e5 by p\u00e5. Noe vi har lagt spesielt merke til er et \u00f8kt fokus p\u00e5 kritisk tenkning i skolen. Dette er et fokus vi selv ikke husker \u00e5 ha opplevd n\u00e5r vi gikk p\u00e5 grunnskolen. I overordnet del av l\u00e6replanverket (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 6) kan vi se at kritisk tenkning blir trukket fram som en del av verdigrunnlaget for oppl\u00e6ringen. L\u00e6rere har alts\u00e5 et ansvar om \u00e5 bidra til at elever f\u00e5r utforske og utvikle sine evner til \u00e5 tenke kritisk. Kritisk tenkning og sosiale medier henger \u00e5penbart sammen, spesielt siden sosiale medier er fylt av influensere vis jobb handler om \u00e5 p\u00e5virke andre.<\/p>\n
Konsekvensene av at sosiale medier har en stor plass i livet til barn og unge har som sagt potensialet til \u00e5 v\u00e6re skadelig, men sosiale medier kan ogs\u00e5 ha en positiv innflytelse. Sosiale medier som en signifikante andre kan skape en st\u00f8rre mulighet for \u00e5 m\u00f8te personer man identifisere seg mer med. Det skaper p\u00e5 mange m\u00e5ter et st\u00f8rre rom for \u00e5 v\u00e6re seg selv, oms\u00e5 det kun er p\u00e5 nettet man t\u00f8r \u00e5 v\u00e6re denne versjonen av seg selv. Vi har selv opplevd at sosiale medier p\u00e5 mange m\u00e5ter kan f\u00e5 oss til \u00e5 f\u00f8le oss mindre alene i v\u00e5re tanker og f\u00f8lelser. Det \u00e5 vite at det er andre mennesker der ute som tenker og f\u00f8ler det samme kan v\u00e6re betryggende. Sosiale medier som signifikante andre kan derfor v\u00e6re en positiv tilstedev\u00e6relse, men kan ogs\u00e5 v\u00e6re et uoppn\u00e5elig speilbilde.<\/p>\n
Aalen, I. & Iversen, M. H. (2021). Sosiale medier. Fagbokforlaget.<\/p>\n