[et_pb_section fb_built=»1″ theme_builder_area=»post_content» _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content»][et_pb_column _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» type=»4_4″ theme_builder_area=»post_content»][et_pb_text _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content» hover_enabled=»0″ sticky_enabled=»0″]<\/p>\n
Tonje Dorthea Steinnes Myrvoll & Ina-Elisabeth Figenschau Pedersen<\/p>\n
#sosialemedier #danningiskolen #snapchat #sosialkompetnase #lukkedegrupper<\/p>\n
97% av alle 13 \u00e5ringer i 2022 bruker ett eller flere sosiale medier, forskningen viser til at 47% av barn og unge bruker over fire timer p\u00e5 sosiale medier om dagen, utenom skoletiden (Bufdir, u.\u00e5). Men hva gj\u00f8r egentlig barn og unge p\u00e5 sosial media<\/em>? I stor grad bruker ungdommen sosiale medier til \u00e5 dele og spre digitalt innhold, og det er her de opprettholder kontakten med venner. Forskning viser til at 86% av dagens ungdom opplever sosiale medier som viktig. En av de mest popul\u00e6re sosiale mediene i dag er; Snapchat, hvor 80 % bruker denne appen daglig. Barn og unge trekker i hovedsak fram positive sider med sosiale medier (Bufdir, u. \u00e5), likevel viser forskning til at det foreg\u00e5r mye negativt. Nesten alle barn og unge har sett ungdomsvold p\u00e5 nett. Ten\u00e5ringer selv forteller at det er lettere \u00e5 dele voldsinnhold p\u00e5 Snapchat enn p\u00e5 andre plattformer, fordi p\u00e5 Snapchat kan man operere mer i det skulte. I tillegg til ungdomsvold blir ungdommen blant annet utsatt for selvmordsvideoer, dyremishandling, lidende mennesker og u\u00f8nsket seksuelt innhold. Dette groteske innholdet spres ofte gjennom \u00abklassechatter\u00bb p\u00e5 Snapchat, hvor alle i klassen er medlemmer (Medietilsynet, 2024, s. 6 \u2013 8). En artikkel i Nordlys viser at det ogs\u00e5 dannes lukkede grupper, hvor barn og unge legges til ufrivillig, hvor innhold som grov vold, seksuelle overgrep mot mindre\u00e5rige og fylle videoer blir delt (Lange & Hotvedt, 2024).\u00a0<\/p>\n V\u00e5r oppfatning av hvem som er aktive medlemmer av disse gruppene er sosialt s\u00e5rbare barn. Veland & Hamm (2015) har i en rapport delt sosialt s\u00e5rbare barn inn i fire kategorier; barn av rusmisbrukere, barn med psykiske problemer, flyktningbarn og barnevernsbarn (Veland & Hamm, 2015). Videre i rapporten framkommer det at dette ofte er barn av lav sosio\u00f8konomisk status, noe som kan v\u00e6re et hinder for inkludering og tilh\u00f8righet hos de ungdommene med h\u00f8y sosio\u00f8konomisk status. Rapporten viser ogs\u00e5 en sammenheng mellom sosio\u00f8konomisk status og relasjonen til medelever, og at det er en negativ sammenheng mellom sosio\u00f8konomisk status og atferds problemer hos barn. Det framkommer ogs\u00e5 at disse barna mangler positive egenskaper som \u00e5 kunne samarbeide, v\u00e6re hjelpsom og det \u00e5 v\u00e6re hensynsfull ovenfor andre (Veland & Hamm, 2015). For \u00e5 f\u00e5 en bedre forst\u00e5else av de sosiale strukturene som finnes i samfunnet benytter vi Pierre Bourdeius begreper habitus<\/em> og kapital<\/em>. Bourdieu mener at mennesker l\u00e6rer gjennom sosialisering og samhandling med andre. Erfaringene vi gj\u00f8r oss gjennom sosialisering med andre blir en del av oss og definerer hvordan vi reagerer, tenker og handler i gitte situasjoner. S\u00e6rlig den tidligere sosialiseringen vektlegges i utviklingen av et individs habitus <\/em>(Wilken, 2006\/2008, s. 37). Begrepet habitus<\/em> gj\u00f8r rede for at vi mennesker er sosiale vesen, og er et produkt av de erfaringene vi har gjort oss gjennom sosialiseringen, og kommer til utrykk i m\u00e5ten mennesker agerer p\u00e5. For \u00e5 trekke linjer mellom et individs habitus og de sosialt s\u00e5rbare barna, tenker vi at de kan ha gjort seg negative erfaringer i prim\u00e6rsosialiseringen. Disse erfaringene kan kommer til uttrykk som negativ atferd, som \u00e5 ta d\u00e5rlige avgj\u00f8relser for seg selv og andre, eller ved \u00e5 ha en annen oppfatning av hva som er akseptabelt.<\/p>\n Bourdieu bruker begrepet kapitaler<\/em> for \u00e5 illustrer samfunnets strukturer og hvordan samfunnet er hierarkisk oppbygd. Kapitaler viser i tillegg til et individs iboende ressurser. De ulike kapitalene Bourdieu bruker er kulturell, \u00f8konomisk og sosial kapital. Sosial kapital omhandler blant annet familierelasjoner, nettverk og forbindelser (Wilken, 2006\/2008, s. 39). En elevs sosiale kapital handler om elevens familierelasjoner, omgangskrets, og nettverk for st\u00f8tte. Eleven bruker sin sosiale kapital til \u00e5 konkurrere i det sosiale felt (Wilken, 2006\/2008, s. 41). I samfunnet konkurrerer vi i ulike sosiale felt samtidig, og disse feltene er uavhengig av hverandre. En elev kan for eksempel ha h\u00f8y kapital p\u00e5 trening, men lav kapital i klasserommet (Wilken, 2006\/2008, s. 41). Vi forst\u00e5r det slik at et individs sosiale kapital ogs\u00e5 gjenspeiler individets plass i det sosiale hierarkiet.<\/p>\n En tenkelig \u00e5rsak til at ungdommene forblir en del av disse lukkede gruppene er at det handler om \u00e5 v\u00e6re \u00abinnafor\u00bb eller \u00abutenfor\u00bb. Vi vil argumentere for at de sosialt s\u00e5rbare barna ogs\u00e5 vil ha lav sosial kapital. Vi tror derfor at det \u00e5 melde seg ut eller \u00e5 skjerme seg fra disse gruppene vil oppleves som synonymt med \u00e5 ekskludere seg selv fra felleskapet. Med andre ord handler det om tilh\u00f8righet og anerkjennelse for disse ungdommene. Vi hevder at de elevene som reproduserer slik innhold, og fortsetter \u00e5 dele dette, gj\u00f8r det fordi de ser dette som en mulighet til \u00e5 bli anerkjent og styrke sin sosiale kapital i andre felt, for eksempel i klasserommet. Denne \u00e5rsaks begrunnelsen fremst\u00e5r som noe naivt, men vi tror det handler om \u00e5 f\u00e5 \u00abet innpass\u00bb i de andre grupperingene i klassen, slik at de opplever tilh\u00f8righet ogs\u00e5 her.<\/p>\n I skolens samfunnsmandat l\u00f8ftes det fram at utdanningen blant annet skal bidra til danning av elevene gjennom utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger for \u00e5 mestre livene sine og delta i arbeid og felleskapet i samfunnet (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 3). Form\u00e5let med danningen i skolen er blant annet \u00e5 utvikle elevens empati, styrking av selvbilde, \u00e5 h\u00e5ndtere motstand, selvhevdelse, samarbeid og respekt (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 9 \u2013 10). Vi mener at det ungdommene opplever og gj\u00f8r i disse lukkede gruppene st\u00e5r i strid med den sosiale l\u00e6ringen og utvikle som skolen skal bidra til. Fordi gjennom \u00e5 gjentatte ganger eksponere seg for slikt innhold, som voldsvideoer og seksuelt innhold, blir ungdommene nummen for alvoret i det de faktisk ser (Medietilsynet, 2024, s. 8). Vi mener at dette i stor grad hindrer ungdommene i \u00e5 utvikle empati, medf\u00f8lelse og \u00e5 v\u00e6re et godt medmenneske. Hvordan kan vi forvente at ungdom skal stoppe vold mot dyr n\u00e5r de har blitt uf\u00f8lsomme for slik vold, gjennom eksponering p\u00e5 blant annet Snapchat? Eller hvordan skal ungdom kunne gjenkjenne seksuell uhelse, n\u00e5r de stadig eksponeres for videoer som normaliserer dette?<\/p>\n Vi vil argumenter for at l\u00e6rere ikke har mulighet til \u00e5 ha oversikt over det sosiale landskapet som utspiller seg p\u00e5 sosiale medier, fordi hen vil ikke ha innsikt i hva som deles og av hvem. Dette gj\u00f8r det vanskelig med tanke p\u00e5 l\u00e6rerens og skolens danning av elevene. Ogden (2015) viser til risiko utsatte elever, med det mener han elever som er i risiko for \u00e5 utvikle rusproblemer, psykiske vansker, voldelig atferd eller en kriminell karriere (Ogden, 2015, s. 47). Vi tolker det slik at de sosiale s\u00e5rbare barna ofte kan v\u00e6re risiko utsatte elever. Selv om l\u00e6rere ikke har fullstendig oversikt over det sosiale landskapet, s\u00e5 vil de if\u00f8lge Ogden (2015) kunne identifisere de risiko utsatte elevene, gjennom \u00e5 se p\u00e5 hvem som gj\u00f8r det d\u00e5rlig i fag, har h\u00f8yt frav\u00e6r og er preget av et h\u00f8yt konfliktniv\u00e5 (Ogden, 2015, s. 47). Vi mener at disse kjennetegnene kan brukes som pekepinn p\u00e5 hvilke elever som har behov for ekstra st\u00f8tte og veiledning. Vi mener at den danningen som skjer p\u00e5 skolen, m\u00e5 fungere som et motsvar til den udanningen som skjer p\u00e5 sosiale medier. Den grensel\u00f8se atferden p\u00e5 sosiale medier er ulovlig, og de unge deltakerne er i ferd med \u00e5 tr\u00e5 inn i en kriminell verden. Vi er bekymret for at de kan ende opp p\u00e5 avveie f\u00f8r noen oppdager det og f\u00e5r muligheten til \u00e5 veilede dem tilbake p\u00e5 rett spor.<\/p>\n Sosial l\u00e6ring er et omr\u00e5de hvor det forventes mye, men som vies liten plass i undervisningen. Ogden (2015) argumenterer for at det burde finnes en l\u00e6replan for sosial oppl\u00e6ring i skolen (Ogden, 2015, s. 260). Atferds problemer hos barn og unge kan forklares som manglende evner, holdninger, motiver og ferdigheter som trengs for \u00e5 mestre viktige situasjoner i det sosiale milj\u00f8et de er en del av (Ogden, 2015, s. 26), alts\u00e5 sosial kompetanse. De evnene og ferdighetene som sosiale kompetanse best\u00e5r av er; empati, selvhevdelse, samarbeid, selvkontroll og ansvarlighet (Ogden, 2015, s. 244). Vi mener at det er en tydelig kobling mellom de ferdighetene som sosial kompetanse best\u00e5r av og de eleven skal utvikle gjennom skolens danningsoppdrag.<\/p>\n Vi mener at gjennom \u00e5 \u00f8ke fokuset p\u00e5 den sosiale kompetansen i fagene, vil en oppn\u00e5 \u00f8kt danning i skolen. Vi m\u00e5 behandle sosiale og praktiske ferdigheter likt, og tilegne de like mye plass inn i undervisningstimene. Ogden (2015) mener en kan undervise i sosiale ferdigheter p\u00e5 samme m\u00e5te som andre fag, gjennom strukturert og autentisk l\u00e6ring, hvor en vektlegger ferdigheter som er til nytte for eleven for \u00e5 etablere vennskap og andre sosiale relasjoner. Videre p\u00e5peker han at \u00e5 undervise i sosiale ferdigheter ikke er nok, elevene m\u00e5 ogs\u00e5 motiveres til \u00e5 ta de i bruk. Han nevner blant annet at det handler om egen motivasjon, men ogs\u00e5 at hele skolens personale anerkjenner og legger til rette for \u00e5 ta i bruk og utvikle ferdighetene (Ogden, 2015, s. 257).<\/p>\n Vi mener at en m\u00e5te \u00e5 legge til rette for bruk og utvikling av ferdighetene, er \u00e5 styrke aktiviteter i friminuttet som lar elevene \u00f8ve p\u00e5 blant annet samarbeid, empati og selvhevdelse. Elevene burde oppmuntres til \u00e5 ta aktiv del i utviklingen av egne ferdigheter, gjennom brettspill, ballspill og annen lek i friminuttene. Vi mener at l\u00e6rere, milj\u00f8arbeider og andre ansatte i skolen ogs\u00e5 burde ta aktiv del i disse aktivitetene, fordi det gir mulighet for veiledning og styrking av de sosiale ferdighetene, men ogs\u00e5 fordi de ansatte fungerer som rollemodeller elevene kan speile seg i.<\/p>\n Vi har ingen l\u00f8sning p\u00e5 dette problemet, og vi \u00f8nsker ikke \u00e5 gi inntrykk av at vi har det. Likevel kan det v\u00e6re tenkelig at gjennom tilrettelegging for ulike sosiale aktiviteter i skolen, b\u00e5de i fag og friminutt, vil man ikke bare oppn\u00e5 \u00f8kt sosial kompetanse, men ogs\u00e5 inspirere til utviklingen av nye og \u00absunnere\u00bb interesser og hobbyer.<\/p>\n Kilder:<\/p>\n Bufdir. (u.\u00e5.). Tall og forskning om barn og ungen mediebruk<\/em>. https:\/\/www.bufdir.no\/statistikk-og-analyse\/mediebruk\/mediebruk<\/a><\/p>\n Kunnskapdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. <\/em>Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for kunnskapsl\u00f8ftet 2020.<\/p>\n Lange, R. & Hotvedt, M. (2024, 08.01). Etterforsker snapchat-gruppe: – Helt grusomt. Nordlys. <\/em>https:\/\/www.nordlys.no\/etterforsker-snapchat-gruppe-helt-grusomt\/s\/5-34-1918624<\/a><\/p>\n Medietilsynet (2024, 05.02) Robust, resignert eller nummen? \u2013 intervju med ungdom og foreldre om skadelig innhold p\u00e5 nett. <\/em>https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/dokumenter\/rapporter\/240205_robust_resignert_nummen.pdf<\/a><\/p>\n