-Hvorfor ikke bruke den i alle fag?<\/p>\n\n\n\n
Av Markus Johansen<\/p>\n\n\n\n
Debatten rundt fysisk aktivitet i skolen er en viktig og p\u00e5g\u00e5ende diskusjon i mange land. I Helsedirektoratet (2022) sine sider presiseres det at \u00abBarn og unge mellom 6-17 \u00e5r b\u00f8r v\u00e6re fysisk aktive i gjennomsnitt minst 60 minutter per dag i moderat til h\u00f8y intensitet\u00bb<\/em>. <\/em><\/p>\n\n\n\n Skolen i dag har dermed en utfordring, en utfordring med \u00e5 aktivisere elevene gjennom fysisk aktivitet. Elever kjeder seg, og stimuleres b\u00e5de p\u00e5 skolen og ofte i hverdagen gjennom nettsurfing og sosiale medier. I en digitalisert verden, hvor fysisk aktivitet ofte byttes ut med \u00abgaming\u00bb og generelt \u00f8kende skjermbruk, blir behovet for fysisk aktivering av elevene st\u00f8rre med hver dag som passerer. Barn- og unge sitter bak en utslitt pult i \u00e5tte timer, dag inn og dag ut. Noen er fremtidige akademikere, noen praktikere og alle og enhver unike, og med ulike forutsetninger. Fellesnevneren er at de fleste gj\u00f8r s\u00e5 godt de kan. Men i en krevende og variert undervisningshverdag, hvor l\u00e6rere strekker seg lengre enn langt, er det fortsatt et hjelpemiddel jeg ikke synes f\u00e5r innfri sitt enorme potensiale. Et hjelpemiddel jeg \u00f8nsker \u00e5 sette synonymt med en skattekiste. Naturen, v\u00e5r egen skattekiste som st\u00e5r ul\u00e5st til enhver tid.<\/p>\n\n\n\n Hvorfor ikke bare ta elevene med ut?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Det runger liten tvil om hvilket vakkert og flott land Norge er. Turister kommer og g\u00e5r med euforiske inntrykk av en natur og n\u00e6rmilj\u00f8 f\u00e5 har sett maken til. Veiene nord i landet hvitmales av bobilkonvoier fra medio mai til slutten av august. Bensinstasjoner og hoteller er fulle, Airbnb-prisene er skyh\u00f8ye og det er k\u00f8 b\u00e5de foran og bak elbilladere. Tyske, franske, danske, kinesiske og haugevis av andre nasjonaliteters pengeb\u00f8ker t\u00f8mmes, og det bare for \u00e5 oppleve en br\u00f8kdel av den norske skattekisten. Naturen. Er ikke dette noe \u00e5 spille videre p\u00e5 i skolen?<\/p>\n\n\n\n Friluftsliv er en del av Norges kulturarv, og utgj\u00f8r ett av hovedomr\u00e5dene i kropps\u00f8vingsfaget b\u00e5de i grunnskolen og i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Forskning tyder imidlertid p\u00e5 at friluftsliv er lite representert i undervisningen, og har gjerne et konkurransepreget innhold (Moen et al, 2018, s. 71). N\u00e5r vi finner det lite representert i kropps\u00f8vingsfaget, kan vi tenke oss til hvordan det representeres ellers i skolehverdagen, og i andre fag. For det \u00e5 utnytte friluftsliv i skolen som en m\u00e5te \u00e5 fysisk aktivisere elevene p\u00e5, er en flott id\u00e9. Friluftsliv og spesielt n\u00e6rmilj\u00f8friluftsliv kan ikke bare bidra til fysisk aktivitet, men det kan ogs\u00e5 gi en rekke andre fordeler. Om det er gjennom \u00f8kt trivsel, l\u00e6ring gjennom erfaring, styrke elevenes forhold til naturen eller bare fysisk aktivitet, bringer det med seg positive ringvirkninger. Men er dette et ansvar hengende over dagens kropps\u00f8vingsfag prim\u00e6rt? Nei!<\/p>\n\n\n\n M\u00e5ten fysisk aktivitet b\u00f8r integreres i skolesystemet hver dag, hvor mye tid skal vi bruke til dette, og hvilken rolle vil det spille for undervisning, reiser viktige sp\u00f8rsm\u00e5l. <\/p>\n\n\n\n \u00abLitt er bedre enn ingenting\u00bb<\/strong><\/p>\n\n\n\n En stor debatt handler om hvor mye tid som skal settes av til fysisk aktivitet i skolehverdagen. Noen mener at det er viktig \u00e5 prioritere fysisk aktivitet for \u00e5 fremme elevenes helse og trivsel, mens andre bekymrer seg for at \u00f8kt fokus p\u00e5 fysisk aktivitet kan g\u00e5 p\u00e5 bekostning av andre fag, og heretter det faglige. Det er likevel en allmenn enighet om at fysisk aktivitet i skolen har positive helsefordeler, som \u00e5 bekjempe overvekt, fremme hjerte- og lungehelse, og redusere stress (Helsedirektoratet, 2019). Skolen som institusjon burde av den grunn etterstrebe r\u00e5dene om 60 minutters fysisk aktivitet, og utarbeide en praksis som ivaretar st\u00f8rre initiering av fysisk aktivitet i skolehverdagen og gjennom verdien av naturen. Dette finner jeg ogs\u00e5 forankret hos Helsedirektoratet (2022) som poengter at r\u00e5dene retter seg mot stat, kommune, tjenester, frivillighet, organisasjoner og fagpersoner som gjennom sitt virke kommer i kontakt med m\u00e5lgruppene, alts\u00e5 skolen som institusjon. Slike formuleringer er ikke bare nasjonalt utarbeidet fra Helsedirektoratet (2022), men presiserer generelle r\u00e5d og anbefalinger som har sitt opphav i de globale r\u00e5dene VHO (Verdens helseorganisasjon) har satt for hver m\u00e5lgruppe. Her kommer det fram at litt fysisk aktivitet er bedre enn ingen, og en helsegevinst vil komme ogs\u00e5 med bare litt fysisk aktivitet. Litt er alts\u00e5 ensbetydende bedre enn ingenting, og skolen m\u00e5 stille seg sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan vi best kan oppn\u00e5 disse fordelene uten \u00e5 skape ytterligere press p\u00e5 allerede travle skoledager og tradisjoner. Da sp\u00f8r jeg, kan vi ta undervisningen med ut?<\/p>\n\n\n\n Uteskole<\/strong><\/p>\n\n\n\n Uteskole muliggj\u00f8r potensialet til \u00e5 ta undervisningen med ut. Begrepet defineres av Arne Jordet (2017) som \u00aben m\u00e5te \u00e5 arbeide med skolens innhold hvor elever og l\u00e6rere bruker n\u00e6rmilj\u00f8 og lokalsamfunn som ressurs i oppl\u00e6ringen \u2013 for \u00e5 supplere og utfylle klasseromsundervisningen.\u00bb (Jordet, 2017, s. 34). Det inneb\u00e6rer regelmessig og m\u00e5lrettet fysisk aktivitet utenfor klasserommet, og \u00e5pner for \u00e5 arbeide med ulike fag utend\u00f8rs. Begreper som tverrfaglighet og dybdel\u00e6ring kan derfor bli sentrale elementer, og viktige b\u00e6rebjelker i didaktisk planlegging som forankres i gjeldende l\u00e6replanverk.<\/p>\n\n\n\n For at begrepet uteskole skal v\u00e6re aktuelt, er det if\u00f8lge Arne Jordet (2017, s. 34-35) to forutsetninger som m\u00e5 v\u00e6re til stedet. Det ene er at skolens omgivelser brukes som l\u00e6ringsarena, mens det andre er at skolens omgivelser brukes som kunnskapskilde. For at uteskolebegrepet skal gi mening er det derfor n\u00f8dvendig at vi tar i bruk de ressursene og mulighetene som finnes i uterommet, i undervisningen.<\/p>\n\n\n\n Ved gjennomf\u00f8ring av Uteskole, skal oppl\u00e6ring som nevnt ta utgangspunkt i l\u00e6replanverk. Her vil det v\u00e6re aktuelt \u00e5 legge opp oppl\u00e6ringen p\u00e5 en annen m\u00e5te enn vanlig klasseromsundervisning. Dette kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00e5pne opp for morsom, elevaktiv, inspirerende og en annen type l\u00e6ring enn mange elever er vant til (Utdanningsdirektoratet, 2021). Ute kan oppl\u00e6ringen v\u00e6re praktisk, utforskende og fremme fysisk aktivitet, samtidig som den er forankret i l\u00e6replanen. For det er den. Blar vi opp i den overordna delen av LK20 finner vi f\u00f8lgende:<\/p>\n\n\n\n \u00abMennesket er en del av naturen og har ansvar for \u00e5 forvalte den p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Gjennom oppl\u00e6ringen skal elevene f\u00e5 kunnskap om og utvikle respekt for naturen. De skal f\u00e5 oppleve naturen og se den som en kilde til nytte, glede, helse og l\u00e6ring\u00bb (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 9).<\/p>\n\n\n\n Det er alts\u00e5 forankret fra flere hold at naturen b\u00f8r ha en stor rolle i dagens skole. Samtidig er det viktig at aktiviteter i uteskolen kan tilpasses ulike elevgrupper, inkludert elever med spesielle behov eller ulike fysiske evner. Uteskole og fysisk aktivitet i skolen skal v\u00e6re inkluderende, og ikke ekskluderende. Jeg nevnte ogs\u00e5 tidligere at litt er ensbetydende bedre enn ingenting, og ved \u00e5 ta i bruk \u00abuteskole\u00bb kan skolen, klassen og l\u00e6reren kontinuerlig utvikle en god praksis som fremmer fysisk aktivitet blant elever i skolehverdagen. Uteskole kan ogs\u00e5 bidra til at elevene utvikler kulturell kapital, som handler om \u00e5 mestre de kulturelle kodene som har status i samfunnet (Wilken, 2006, s. 61). Ofte f\u00e5r vi disse kulturelle kodene fra foreldrene v\u00e5re og er ikke bevist p\u00e5 dem. De er likevel med p\u00e5 \u00e5 forme oss. Det er p\u00e5 h\u00f8y tid at elevene f\u00e5r oppleve den grunnleggende verdien naturen har i samfunnet, uansett bakgrunn. For elevene har ulike forutsetninger med opplevelser av n\u00e6rmilj\u00f8friluftsliv og fysisk aktivitet, og initiering av dette p\u00e5 skoleplan vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 minske de kulturelle forskjellene hos barn- og unge, og bidra til fysisk aktivitet.<\/p>\n\n\n\n Avslutning<\/strong><\/p>\n\n\n\n I henhold til Helsedirektoratet sine anbefalinger m\u00e5 skolen gripe mulighetene og potensialet naturen bringer med seg. Skattekista st\u00e5r ul\u00e5st, men det kreves planlegging, kompetanse og tid for \u00e5 kunne dra nytte av verdiene vi finner utenfor klasserommet. Det er p\u00e5 h\u00f8y tid at ikke turistene er de eneste som verdsetter den norske kultur- og naturarven, men ogs\u00e5 skolen som oppl\u00e6ring- og danningsinstitusjon. Dette m\u00e5 elevene ogs\u00e5 inviteres inn i, og kan muliggj\u00f8res gjennom begrepet Uteskole. Hvem som har ansvaret for \u00e5 implementere begrepet for alvor og oppmuntre til fysisk aktivitet i skolen er i midlertidig noe uklart, men for meg en felles oppgave alle m\u00e5 jobbe mot. Skal det v\u00e6re opp til kropps\u00f8ving som fag, ulike l\u00e6rere, skoleledelsen, helsemyndighetene eller en kombinasjon? Det er i alle fall et omr\u00e5de der balansen mellom rammefaktorer, pedagogikk og helse m\u00e5 vurderes n\u00f8ye for \u00e5 finne best mulige l\u00f8sninger som til syvende og sist skal gagne elevene. For naturen er der. Til enhver tid, og venter p\u00e5 \u00e5 bli verdsatt i flere fag enn bare kropps\u00f8ving. <\/p>\n\n\n\n Kildehenvisning<\/strong><\/p>\n\n\n\n Helsedirektoratet. (2019, 7. mai). Bekymret over lite fysisk aktivitet blant barn og unge. <\/em>Hentet 30. august fra https:\/\/www.helsedirektoratet.no\/nyheter\/bekymret-over-lite-fysisk-aktivitet-blant-barn-og-unge<\/a><\/p>\n\n\n\n Helsedirektoratet. (2021, 25. mai). Uteskole – Hvordan bruke uteskole for \u00e5 st\u00f8tte elevenes l\u00e6ring?<\/em> Hentet 27. august fra https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/tilpasset-opplaring\/uteskole\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Helsedirektoratet. (2022, 2. mai). 1. Barn og unge \u2013 generelle r\u00e5d.<\/em> Hentet 1. september fra https:\/\/www.helsedirektoratet.no\/faglige-rad\/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling\/barn-og-unge#barn-unge-6-17-ar-rad-anbefaling-fysisk-aktivitet-begrunnelse<\/a><\/p>\n\n\n\n Jordet, A. N. (2017). Klasserommet utenfor. Tilpasset oppl\u00e6ring i et utvidet l\u00e6ringsrom.<\/em> Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen\/id2570003\/<\/a><\/p>\n\n\n\n