[et_pb_section fb_built=»1″ theme_builder_area=»post_content» _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»18px|||||»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content» custom_padding=»0px|||||»][et_pb_column _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» type=»4_4″ theme_builder_area=»post_content»][et_pb_text _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content» hover_enabled=»0″ sticky_enabled=»0″]<\/p>\n
Av Karianne Eilertsen, Mina Flaat Hansen og Nora Skaug Vik<\/p>\n
TikTok og YouTube er to medier som er blant de mest popul\u00e6re hos den yngre generasjonen i dag. Hver uke brukes disse som et tidsfordriv i flerfoldige timer ved \u00e5 se p\u00e5 videoer, delta p\u00e5 trender og kommunisere med venner og bekjente over hele verden. De har blitt globale fenomener, og p\u00e5 bakgrunn av tilgangen til slike sosiale medier, er det merkbart at de blant annet har en p\u00e5virkning p\u00e5 spr\u00e5ket. Engelsk er noe som blir mer og mer integrert i det norske spr\u00e5k. Selv brukes engelsk flittig for \u00e5 forklare noe, eller dersom en mangler et ord for noe p\u00e5 norsk. I hverdagssamtaler er det noe som kommer naturlig, og selv tenker en ikke over det der og da. Noe som setter igjen tanker om hvordan dette egentlig er med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke spr\u00e5ket og vokabularet til unge i Norge i dag. Vil det norske spr\u00e5k bli mer engelske?<\/p>\n
TikTok og YouTube endrer spr\u00e5ket v\u00e5rt<\/strong> For \u00e5 forst\u00e5 hvorfor vi n\u00e5 ser en utvanning av norsk spr\u00e5k blant barn og unge, er sosiologen Pierre Bourdieus begrep habitus relevant. Habitus refererer til de ubevisste handlingsm\u00f8nstrene og tankesettene som formes av v\u00e5re sosiale omgivelser og erfaringer (Wilken & Andreassen, 2008, s. 35-36). For barn og unge, som i dag tilbringer en betydelig del av tiden sin p\u00e5 digitale plattformer, har eksponeringen for engelsk innhold blitt en del av deres habitus. Gjennom gjentatt eksponering for engelskspr\u00e5klige videoer p\u00e5 YouTube og TikTok, begynner de \u00e5 innf\u00f8re engelske ord og uttrykk i sitt daglige spr\u00e5k. Dette skjer ikke n\u00f8dvendigvis bevisst, men som en naturlig tilpasning til spr\u00e5kmilj\u00f8et de er en del av. Over tid blir engelske ord en integrert del av deres daglige kommunikasjonsm\u00f8nster, noe som kan bidra til en utvanning av det norske spr\u00e5ket.<\/p>\n N\u00e5r engelsk blir en del av barn og unges identitet<\/strong> If\u00f8lge Bourdieu er det sosiale aspektet en stor faktor i formingen av habitus (Wilken & Andreassen, 2008, s. 36). Barn og unge blir ikke bare p\u00e5virket av innholdet de ser p\u00e5 TikTok og YouTube, men ogs\u00e5 av sine jevnaldrende. N\u00e5r de h\u00f8rer venner og klassekamerater bruke engelske ord og uttrykk, blir det sosialt akseptert eller forventet \u00e5 gj\u00f8re det samme. Dette bidrar til at bruken av engelsk sprer seg raskt og at det \u00e5 snakke «norsk-engelsk» kan bli en del av deres sosiale identitet.<\/p>\n I tillegg spiller den digitale tilh\u00f8righeten og sosiale statusen en stor rolle. I dagens samfunn blir det \u00e5 v\u00e6re oppdatert p\u00e5 internettkultur, trender og kunne kommunisere p\u00e5 engelsk sett p\u00e5 som en styrke. Dette kan bidra til en permanent endring i det norske spr\u00e5ket, hvor engelske ord og uttrykk ikke lengere brukes som l\u00e5neord, men som en fast del av spr\u00e5ket.<\/p>\n Lekespr\u00e5k- fra \u00f8stlandsdialekt til engelsk<\/strong> I klasserommet er det tydelig at engelske ord og uttrykk brukes flittig gjennom hele skolel\u00f8pet, men spesielt blant ungdomsskoleelever. Det kan se ut til at elevene ofte har lettere for \u00e5 huske engelske begreper, og engelskspr\u00e5klige videoer og l\u00e6ringsressurser er blitt en mer vanlig del av undervisningen. Mange elever foretrekker ogs\u00e5 at filmer vises med engelsk tekst. Noe som er i tr\u00e5d med Wet\u00e5s sitat; \u00abUnge eksponeres for engelsk i alle mulige sammenhenger der spr\u00e5k spiller en stor rolle, iblant filmer, serier og dataspill\u00bb (Bogen & Brievik, 2023). Selv om det er viktig at barn og unge l\u00e6rer seg engelsk godt, b\u00f8r vi stille oss sp\u00f8rsm\u00e5let om det er \u00f8nskelig at dette skjer p\u00e5 bekostning av norsk spr\u00e5k. N\u00e5r en selv merker at barn l\u00e6rer \u00e5 telle og navngi farger p\u00e5 engelsk f\u00f8r de l\u00e6rer det p\u00e5 norsk, risikerer vi \u00e5 skape spr\u00e5kforvirring og svekke barnas evne til \u00e5 utvikle et sterkt morsm\u00e5l.<\/p>\n Engelsk i vekst: muligheter og utfordringer i en digitalisert verden<\/strong> N\u00e5r engelske ord og uttrykk blir en naturlig del av barn og unges daglige kommunikasjon, kan det f\u00f8re til en gradvis nedprioritering av norsk, spesielt i uformelle sammenhenger. Dette kan p\u00e5 sikt v\u00e6re bekymringsfullt, da det kan p\u00e5virke deres evne til \u00e5 bruke norsk korrekt i setningsoppbygging og mer formelle sammenhenger. Selv om noen kan mestre to spr\u00e5k flytende, er det ikke en selvf\u00f8lge for alle. Mange barn og unge sliter allerede med \u00e5 beherske ett spr\u00e5k, og \u00e5 legge til et annet kan skape et un\u00f8dvendig press. Professor Jan Kristian Hognestad (Villalobos, 2022) kommenterer at engelsken kan gj\u00f8re det norske spr\u00e5ket rikere ved innl\u00e5n av ord og nye betydninger, men samtidig kan g\u00e5 utover morsm\u00e5let fordi de som behersker engelsk godt, ogs\u00e5 ofte velger \u00e5 lese p\u00e5 engelsk i stedet for norsk, som igjen kan f\u00f8re til to gode, men to skadeskutte spr\u00e5k. Vi b\u00f8r derfor fremme norsk som et aktivt valg i skolen og i daglig kommunikasjon, slik at vi bevarer det som et felles spr\u00e5k.<\/p>\n S\u00e5 hva kan vi gj\u00f8re for \u00e5 sikre at norsk spr\u00e5k bevarer sin styrke i m\u00f8te med denne spr\u00e5klige p\u00e5virkningen? Det er avgj\u00f8rende at vi anerkjenner den digitale virkeligheten barn og unge lever i, samtidig som vi aktivt fremmer norsk spr\u00e5kbruk. Oppmuntring til bevisst refleksjon rundt spr\u00e5ket som de bruker i det daglige. Det norske spr\u00e5ket er en del av v\u00e5r kulturarv, og det ligger et felles ansvar for \u00e5 sikre at kommende generasjoner fortsatt har et sterkt og levende forhold til det.<\/p>\n Samlet sett viser dette innlegget hvordan p\u00e5virkningen fra digitale medier som TikTok og YouTube spiller en sentral rolle i spr\u00e5kutviklingen blant barn og unge. N\u00e5r engelsk f\u00e5r en s\u00e5 dominerende plass i deres daglige kommunikasjon og kulturelle kapital, er det naturlig at dette f\u00f8rer til endringen i bruken av norsk. Dette understreker viktigheten av \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 hvordan digitale plattformer p\u00e5virker spr\u00e5kutviklingen, og at vi som samfunn m\u00e5 klare \u00e5 se mulighetene, men ogs\u00e5 utfordringene der f\u00f8rer med seg. Det er et felles ansvar \u00e5 balansere de globale fordelene ved engelsk med behovet for \u00e5 bevare og styrke norsk spr\u00e5k.<\/p>\n <\/p>\n Kilder<\/strong> Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020: En kartlegging av 9\u201318-\u00e5ringers digitale<\/p>\n
Tiktok og YouTube har blitt en integrert del av hverdagen til norske barn og unge. Hele 65% av barn og unge mellom 9 og 18 \u00e5r bruker TikTok, mens ni av ti er aktive p\u00e5 YouTube (Medietilsynet, 2020, s. 23-24). Disse plattformene er i stor grad preget av engelskspr\u00e5klig innhold, noe som har stor innvirkning p\u00e5 hvordan den oppvoksende generasjonen kommuniserer. Det er derfor viktig at vi tar stilling til hvordan denne utviklingen bidrar til \u00e5 endre det norske spr\u00e5ket, og hvordan vi kan motvirke at det ikke f\u00e5r for stor p\u00e5virkning.<\/p>\n
Det \u00e5 mestre engelsk har blitt en viktig del av barn og unges \u00abkulturelle kapital\u00bb, som er de kunnskapene, ferdighetene og kulturelle erfaringene som gir sosial status og innflytelse i samfunnet (Wilken & Andreassen, 2008, s. 58). N\u00e5r engelsken blir en dominerende del av deres kulturelle kapital, kan det f\u00f8re til at de velger engelsk over norsk i mange sammenhenger, som for eksempel p\u00e5 digitale plattformer. Denne endringen i habitus skjer raskere hos barn og unge enn hos voksne, fordi de er mer mottakelige for p\u00e5virkninger fra omgivelsene sine. Denne p\u00e5virkningen kan bidra til en raskere spredning av engelske ord og uttrykk blant den yngre befolkningen.<\/p>\n
Engelsk kan i dag fungere som et lekespr\u00e5k p\u00e5 samme m\u00e5te som mange fra Vestlandet lekte p\u00e5 \u00aboslodialekt\u00bb p\u00e5 80-tallet (Salvesen, 2023). Dette reflekterer en st\u00f8rre utvikling i hvordan norske barn og unge samhandler spr\u00e5klig. Engelsk blir i \u00f8kende grad en del av barns lek, mer enn det var tidligere. P\u00e5 grunn av dette og basert p\u00e5 egne erfaringer ser en at mange barn l\u00e6rer \u00e5 telle og navngi farger p\u00e5 engelsk f\u00f8r de l\u00e6rer det p\u00e5 norsk. YouTube spiller en sentral rolle i denne spr\u00e5kutviklingen siden mange av videoene de blir eksponert for er p\u00e5 engelsk. I ungdomsskolealder utvider dette seg til andre plattformer der engelsk dominerer, som TikTok og Youtube.<\/p>\n
Med tanke p\u00e5 den globale rekkevidden som verden st\u00e5r ovenfor i dag er det i og for seg en fordel at engelsk blir et spr\u00e5k som de fleste kan kommunisere p\u00e5. Dette gir barn og unge, som vokser opp i en digital tidsalder, muligheten til \u00e5 knytte b\u00e5nd med mennesker over hele verden. Gjennom engelsk kan de f\u00e5 bedre karrieremuligheter, l\u00e6ringsressurser og tilgang til informasjon som kan \u00e5pne d\u00f8rer for st\u00f8rre forst\u00e5else av andre kulturer. Men til tross for fordelene engelsk gir, m\u00e5 vi sp\u00f8rre oss selv om denne utviklingen b\u00f8r skje uten at vi samtidig tar vare p\u00e5 v\u00e5rt eget spr\u00e5k.<\/p>\n
Bogen S. E. & Breivik, S. M. (2023). Stadig mer engelsk: \u2013 Helt random hvilke ord vi bruker. Nrk rogaland. https:\/\/www.nrk.no\/rogaland\/barn-og-unge-bruker-stadig-mer-engelsk-i-dagligtalen-1.16570945<\/a>\u00a0<\/p>\n