[et_pb_section fb_built=»1″ theme_builder_area=»post_content» _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content»][et_pb_column _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» type=»4_4″ theme_builder_area=»post_content»][et_pb_text _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» theme_builder_area=»post_content» hover_enabled=»0″ sticky_enabled=»0″]<\/p>\n
Av Mirja Cicilia Renander og Veslem\u00f8y Talseth<\/strong><\/p>\n Innledning<\/strong><\/p>\n I barnehagen f\u00e5r barnet h\u00f8re av en voksen mann at \u201ci Norge prater vi norsk\u201d. P\u00e5 barneskolen f\u00e5r barnet h\u00f8re \u201clappj\u00e6vel\u201d, \u201cj\u00e6vla same\u201d og \u201cdyremishandler\u201d daglig. P\u00e5 ungdomsskolen slutter barnet \u00e5 snakke samisk og bruke kofte, for \u00e5 ikke skille seg ut i klassen. \u2028\u201cP\u00e5 ungdomsskolen kjenner barnet allerede godt til samehets og har opplevd dette flere ganger\u201d (Samehets, 2024).\u00a0 Mange elever m\u00f8ter samehets p\u00e5 skolen fra b\u00e5de medelever og l\u00e6rere. Det kan v\u00e6re hatefulle ytringer, vitser om det samiske eller utestengelse p\u00e5 grunn av sin samiske identitet (Samehets, 2024). Samehets blir definert av Samehets.no (2024) som \u201cYtringer som er stigmatiserende, nedverdigende, trakasserende eller truende\u201d. Ytringer som er rettet mot det samiske eller direkte mot en person, er samehets. En underliggende \u00e5rsak til samehets er negative holdninger, fordommer og stereotypier mot samer. Det er en ettervirkning av fornorskningspolitikken, hvor negative holdninger mot samer fortsatt henger igjen i dagens samfunn (Samehets, 2024).<\/p>\n I en unders\u00f8kelse svarer \u00be samiske ungdommer har opplevd diskriminering for at de er samer. Det tydeliggj\u00f8r hvorfor det er viktig at vi som l\u00e6rere tar tak i dette samfunnsproblemet, og bidra til \u00e5 forebygge samehets (Amnesty, 2023).<\/p>\n Det samiske i oppl\u00e6ringsloven<\/strong><\/p>\n \u201cAlle elevar har rett til eit trygt og godt skolemilj\u00f8 som fremjar helse, inkludering, trivsel og l\u00e6ring.\u201d i henhold til den nye Oppl\u00e6ringsloven, som tr\u00e5dte i kraft 1. august 2024. \u00a712-2 i oppl\u00e6ringsloven inneb\u00e6rer at skolen har en plikt til \u00e5 sikre at ingen elever blir utsatt for samehets eller annen form for krenkende oppf\u00f8rsel (Oppl\u00e6ringslova, 2024, \u00a712-2). Videre spesifiserer \u00a7 12-3 at skolen ikke skal godta krenkende oppf\u00f8rsel, som mobbing, vold, diskriminering og trakassering, og at skolen skal jobbe kontinuerlig med forebygging for \u00e5 opprettholde et trygt skolemilj\u00f8. I konteksten av samehets betyr dette at skolen m\u00e5 v\u00e6re proaktiv i arbeidet med \u00e5 skape en inkluderende kultur hvor samiske elever kan f\u00f8le seg trygge og verdsatte (Oppl\u00e6ringslova, 2024, \u00a712-3). Samehets kan p\u00e5virke enkeltelevenes og den samiske elevgruppens trivsel og l\u00e6ring, men ogs\u00e5 undergrave de juridiske forpliktelsene til skoleeier i oppl\u00e6ringsloven. Derfor er det avgj\u00f8rende at skolene har klare rutiner for \u00e5 h\u00e5ndtere og forebygge slike problemstillinger knyttet til samehets, slik at alle elever, ogs\u00e5 samiske, f\u00e5r muligheten til \u00e5 utvikle seg i et st\u00f8ttende og respektfullt skolemilj\u00f8.<\/p>\n Bakgrunn og kontekst \u2013 Samehets i skolen<\/strong><\/p>\n Samehets utgj\u00f8r en betydelig kulturpedagogisk utfordring i skolen fordi den direkte undergraver prinsippene om inkludering, likestilling og respekt for mangfold, som er fundamentale i b\u00e5de pedagogikken og samfunnet. Skolen skal v\u00e6re en arena for b\u00e5de utdanning og danning av og for elever. Danning inneb\u00e6rer utvikling av kunnskaper,\u2028ferdigheter og holdninger og verdier. En viktig del av barns danning er utviklingen av en sterk og positiv identitet. Dersom samiske barn opplever diskriminering og mobbing basert p\u00e5 sin kulturelle bakgrunn, kan dette p\u00e5virke deres identitetsutvikling negativt. If\u00f8lge Bourdieu er det \u00e5 profittere p\u00e5 den sosiale og kulturelle kapitalen man bringer med seg, viktig for \u00e5 kunne lykkes og f\u00f8le seg verdsatt i samfunnet (Wilken, 2008, s. 56). N\u00e5r samiske elever utsettes for mobbing eller diskriminering, blir deres kulturelle kapital avvist eller oversett, noe som kan f\u00f8re til at de f\u00f8ler skam eller usikkerhet knyttet til sin identitet. Denne mangelen p\u00e5 anerkjennelse kan f\u00f8re til en negativ identitetsutvikling, der elevene f\u00f8ler seg splittet mellom sin samiske bakgrunn og forventningene fra majoritetskulturen.<\/p>\n Aktuell problemstilling<\/strong><\/p>\n Samehets er en aktuell problemstilling, som har v\u00e6rt mye omtalt i media. Et utbredt problem p\u00e5 skolene i Troms\u00f8 er at samiske barn blir mobbet fordi de er samer, og at mobbingen \u00f8ker kraftig n\u00e5r samiske problemstillinger og konflikter blir belyst i media (Balto, 2023). Det vil derfor v\u00e6re viktig at vi som l\u00e6rere innretter tiltak som forebygger samehets i klasserommet. Om samehetsen \u00f8ker hver gang et samisk sp\u00f8rsm\u00e5l kommer opp i media, kan det gi store konsekvenser for ytringsfriheten i samfunnet. Unge samiske kan f\u00f8le seg presset til stillheten og unng\u00e5r samfunnsdebatter, for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli hetset (Amnesty, 2023, s. 5). I tillegg kan en se at samiske elever ikke har et trygt skolemilj\u00f8, n\u00e5r de blir mobbet for sin samiske bakgrunn. Det kan gi negative konsekvenser for samiske elevers psykiske helse. N\u00e5r det er et utbredt problem, er det viktig at l\u00e6rere innretter pedagogiske tiltak mot samehets.<\/p>\n Pedagogiske tiltak mot samehets<\/strong><\/p>\n For \u00e5 forebygge samehets i skolen er det viktig \u00e5 iverksette konkrete tiltak som adresserer b\u00e5de kunnskapsmangel og holdninger som kan f\u00f8re til diskriminering. En sentral strategi er oppl\u00e6ring, som kan \u00f8ke forst\u00e5elsen for samisk kultur og historie, samt motvirke negative stereotypier og holdninger. If\u00f8lge Samehets (2024) er det avgj\u00f8rende \u00e5 handle n\u00e5r man er vitne til hets, enten ved \u00e5 si noe, overv\u00e5ke situasjonen eller s\u00f8ke hjelp. Stillhet kan forsterke f\u00f8lelsen av ensomhet og s\u00e5rbarhet hos den som blir hetset. Sametinget (2024) har ogs\u00e5 tilskuddsordninger for prosjekter som fremmer god psykisk helse, trivsel og inkluderende oppvekstmilj\u00f8er for samiske barn og unge. Slike prosjekter kan bidra til \u00e5 styrke kompetansen i organisasjoner og skoler, og skape samarbeid og involvering mellom barn og unge for \u00e5 motvirke mobbing og samehets (Sametinget, 2024). Ved \u00e5 sette disse problemene p\u00e5 dagsorden og fremme bevissthet, kan skolen bli en tryggere arena for alle elever.<\/p>\n For elever som opplever samehets, er det flere konkrete tiltak som kan settes i verk for \u00e5 s\u00f8ke hjelp. Det er viktig \u00e5 samle bevis om hets, for eksempel meldinger, bilder eller vitner som var til stede. Videre m\u00e5 hver enkelt vurdere om de vil svare p\u00e5 hetsen, og i s\u00e5 fall b\u00f8r svaret v\u00e6re saklig, uten personangrep eller trusler. Dersom hetsen fortsetter, er det ofte best \u00e5 avslutte samtalen. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 si ifra til voksne p\u00e5 skolen, som kan hjelpe til med \u00e5 stoppe hetsen. Dette kan v\u00e6re en l\u00e6rer, helsesykepleier eller rektor. \u00c5 f\u00e5 st\u00f8tte fra en venn eller foreldre kan ogs\u00e5 v\u00e6re en god id\u00e9 n\u00e5r man forteller om hendelsen. Skolen er pliktig \u00e5 lage en skriftlig plan for \u00e5 h\u00e5ndtere situasjonen, og eleven har rett til \u00e5 se og kommentere denne planen (Samehets, 2024).<\/p>\n Hvis en l\u00e6rer er involvert i hetsen, kan eleven fortelle det til en annen ansatt, og saken skal tas opp med rektor. I tilfeller hvor skolen ikke gj\u00f8r nok for \u00e5 sikre et trygt skolemilj\u00f8, kan eleven melde saken til Statsforvalteren, som har myndighet til \u00e5 p\u00e5legge skolen \u00e5 gjennomf\u00f8re n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 sikre en trygg og god skolehverdag. Mobbeombudene og elev- og l\u00e6rlingombudene er ogs\u00e5 tilgjengelige for st\u00f8tte og r\u00e5dgivning i slike saker, og de har taushetsplikt, noe som gir elever en trygg kanal for \u00e5 s\u00f8ke hjelp (Samehets, 2024).<\/p>\n Underbevisst samehets i praksis<\/strong><\/p>\n Til tross for at vi er to l\u00e6rerstudenter med ulike praksiser deler vi dessverre flere opplevelser knyttet til det samiske i skolen. En opplevelse som huskes spesielt godt er i forbindelse med markeringen av 6. februar, hvor skolen satt av hele dagen til ulike aktiviteter knyttet til Samenes nasjonaldag. I den klassen hvor studenten var valgte l\u00e6rerne og kutte ut deler av opplegget, og ha vanlig undervisning istedenfor, med begrunnelsen at \u201cs\u00e5 mange timer i \u00e5r har g\u00e5tt bort til andre ting\u201d. I etterkant av dette har vi reflektert mye rundt denne situasjonen og hvilke f\u00f8lelser og tankem\u00f8nster det satte i gang hos oss. At l\u00e6rerne som den eneste klassen valgte \u00e5 kutte ut deler av opplegget for markeringen av Samenes nasjonaldag til fordel for «vanlig undervisning» illustrerer en form for samehets, fordi den samiske kulturen og identiteten blir nedvurdert. Denne beslutningen kan oppleves som en undervurdering av samisk kultur, noe som kan p\u00e5virke samiske elevers f\u00f8lelser av tilh\u00f8righet og selvf\u00f8lelse negativt. N\u00e5r skolen prioriterer andre aktiviteter fremfor en viktig kulturell feiring, sender det et symbolsk budskap om at samisk kultur ikke er like verdifull. Dette kan indikere en mangel p\u00e5 forst\u00e5else for betydningen av kulturell inkludering og kan f\u00f8re til eksludering. For \u00e5 motvirke dette er det viktig med \u00f8kt mangfoldskompetanse gjennom oppl\u00e6ring for l\u00e6rere og elever, integrering av samiske perspektiver i undervisning og l\u00e6ring, og \u00e5pne dialoger mellom samiske elever, l\u00e6rere, og skoleledelse for \u00e5 sikre at alle perspektiver blir anerkjent og ivaretatt.<\/p>\n Konklusjon<\/strong><\/p>\n Samehets i skolen er et alvorlig og vedvarende problem som motvirker skolens rolle som en inkluderende og trygg l\u00e6ringsarena. Fra tidlige barnehage\u00e5r til ungdomsskolen m\u00f8ter samiske barn og unge b\u00e5de eksplisitte og subtile former for diskriminering, fra nedsettende kommentarer til utestengelse p\u00e5 grunn av deres kulturelle identitet. Dette viser en gjennomg\u00e5ende mangel p\u00e5 forst\u00e5else og respekt for samisk kultur, noe som har konsekvenser for b\u00e5de elevenes psykiske helse og deres identitetsutvikling.<\/p>\n If\u00f8lge den nye oppl\u00e6ringsloven har skolene plikt til \u00e5 skape et trygt milj\u00f8 som fremmer inkludering og respekt. Likevel har vi egne erfaringer i praksis med en nedprioritering av samiske perspektiver, noe som kan skape en f\u00f8lelse av mindreverd blant samiske elever. For \u00e5 motarbeide dette er det essensielt \u00e5 implementere konkrete tiltak som \u00f8ker kulturell forst\u00e5else, forebygger diskriminering, og styrker skolens rutiner for h\u00e5ndtering av samehets. Skolen m\u00e5 v\u00e6re en arena hvor alle elever, uavhengig av bakgrunn, f\u00f8ler seg trygge og verdsatte. Det er v\u00e5rt ansvar som l\u00e6rere og skoleledere \u00e5 s\u00f8rge for at samehets ikke bare anerkjennes, men aktivt motarbeides, for \u00e5 sikre en rettferdig og inkluderende utdanning for alle elever.<\/p>\n <\/p>\n Referanser<\/strong><\/p>\n Amnesty International Norge. (2023). Negative holdninger og stereotypier om samer p\u00e5 Facebook: En rapport av Analyse & Tall, p\u00e5 vegne av Amnesty International Norge september 2023. https:\/\/amnesty.no\/netthets-mot-samer<\/a><\/p>\n Balto, R. M. (2023). Samehetsen i skolen er et politisk problem. ITroms\u00f8.<\/em> https:\/\/www.itromso.no\/meninger\/i\/pQxnxE\/samehetsen-i-skolen-er-et-politisk-ansvar<\/a><\/p>\n Oppl\u00e6ringslova. (2023). Lov om grunnskoleoppl\u00e6ringa og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa (oppl\u00e6ringslova) <\/em>(LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/2023-06-09-30<\/a><\/p>\n Samehets. (2024). Samehets: en veileder fra Sametinget utviklet i samarbeid med politidirektoratet.<\/em> https:\/\/samehets.no\/<\/a><\/p>\n\n\n
\n \n