{"id":55,"date":"2023-11-20T12:43:38","date_gmt":"2023-11-20T11:43:38","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/?p=55"},"modified":"2023-11-20T12:43:40","modified_gmt":"2023-11-20T11:43:40","slug":"fra-kritt-til-kode-laereren-i-en-mer-digital-skole","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/2023\/11\/20\/fra-kritt-til-kode-laereren-i-en-mer-digital-skole\/","title":{"rendered":"Fra kritt til kode \u2013 l\u00e6reren i en mer digital skole"},"content":{"rendered":"\n

Elise-Agnethe Johnsen<\/strong><\/h1>\n\n\n\n

Innledning<\/h1>\n\n\n\n

Digital kompetanse vil i stadig st\u00f8rre grad i \u00e5rene fremover v\u00e6re en kompetanse man trenger for \u00e5 kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv (St.meld. nr.30, 2003-2004, s. 48). Denne setningen ble skrevet i 2003-2004 og var en sv\u00e6rt korrekt sp\u00e5dom av hvor samfunnet er i dag. I skolen er gamle l\u00e6reb\u00f8ker i stor grad byttet ut med digitale l\u00e6ringsplattformer. Blyanten og skriveboken, som de fleste av oss er vokst opp med, er ogs\u00e5 noe vi ser gradvis forsvinne til fordel for datamaskiner og nettbrett. I et samfunn som stadig gj\u00f8r teknologiske fremskritt, og som digitaliseres, er dette en helt naturlig utvikling i skolen. Sp\u00f8rsm\u00e5let mange stiller seg n\u00e5r vi ser denne endringen i skolen, fra det tradisjonelle <\/em>til det digitale er: hva med l\u00e6rerne? I dette digitale skiftet som skjer i takt med samfunnet, hva blir l\u00e6rerens rolle, og hvilke muligheter og utfordringer medbringer dette?<\/p>\n\n\n\n

\u00c9n av fem grunnleggende ferdigheter i skolen<\/h1>\n\n\n\n

Digitale ferdigheter er \u00e9n av fem grunnleggende ferdigheter i l\u00e6replanverket. De digitale ferdighetene, som beskrevet i \u00abRammeverk for grunnleggende ferdigheter\u00bb (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 3-4), inneb\u00e6rer at elevene skal utvikle digital d\u00f8mmekraft. Digital d\u00f8mmekraft inneb\u00e6rer \u00e5 f\u00f8lge regler knyttet til personvern og vise hensyn til andre p\u00e5 nettet (Utdanningsdirektoratet, 2017). Det handler videre, i f\u00f8lge Utdanningsdirektoratet (2017), om \u00e5 bruke strategier for \u00e5 unng\u00e5 hendelser man helst vil unng\u00e5 og evnen til etisk refleksjon. Ved \u00e5 formidle denne kunnskapen til elevene vil de i st\u00f8rre grad kunne ferdes trygt p\u00e5 en digital plattform, hvor de eksponeres for en hel verden.Oppl\u00e6ringsloven tar for seg form\u00e5let med oppl\u00e6ringen hvor vi blant annet at skal utvikle kunnskaper og holdninger hos elevene (Oppl\u00e6ringslova, 1998, \u00a7 1-1). Disse holdningene skal gj\u00f8re de i stand til \u00e5 mestre egne liv og for \u00e5 kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunn. I et stadig mer digitalt samfunn ser jeg det som helt selvsagt \u00e5 derfor gi elevene verkt\u00f8yene, kompetansen og kunnskapen, som beh\u00f8ves for \u00e5 navigere og fungere i et samfunn i endring.<\/p>\n\n\n\n

Kan p\u00e5virke den pedagogiske plattformen<\/h1>\n\n\n\n

Imsen (2020, s. 444) skriver at digitale verkt\u00f8y ikke bare er et supplement til den tradisjonelle undervisningen, men noe som kan bidra til at selve de pedagogiske plattformene endres. For l\u00e6reren kan alts\u00e5 en digital skolehverdag v\u00e6re noesom \u00e5pner opp muligheter for \u00e5 gj\u00f8re undervisningen mer kreativ. Slik jeg ser det har Imsen (2020) helt rett i det hun skriver. Ikke bare gir internett utallige muligheter for informasjonsinnhenting. Digitale hjelpemidler gir ogs\u00e5 rom for \u00e5 i st\u00f8rre grad differensiere arbeidsm\u00e5tene til elevene: dette gjennom at elevene ikke bare<\/em> trenger \u00e5 levere skriftlig arbeid ellerpresenterer muntlig, men gjennom muligheten for \u00e5 lage film, podkast, interaktive powerpointer m.m. Mulighetene for arbeidsm\u00e5tedifferensiering er et godt eksempel som viser til Gunn Imsens (2020) utsagn rundt en endring av de pedagogiske plattformene.<\/p>\n\n\n\n

Fordeler<\/h1>\n\n\n\n

Perioden under koronapandemien er et sv\u00e6rt godt eksempel p\u00e5 en annen av fordelene ved tilgangen p\u00e5 digitale verkt\u00f8y i skolen. Digitale verkt\u00f8y gjorde det mulig for l\u00e6rerne \u00e5 fortsatt kommunisere, og dermed drive \u00abskole\u00bb, med elevene. Dette til tross for en tid hvor det i perioder ikke var tillat \u00e5 drive \u00abfysisk skole\u00bb. Elevene vil i tillegg dra nytte av l\u00e6rernes muligheter til en st\u00f8rre ressurstilgang. S\u00e5 lenge elevene har tilgang p\u00e5 datamaskin eller l\u00e6rebrett har l\u00e6reren f\u00e5tt en utvidet ressurs, utover l\u00e6reboka i faget. Her er det dog viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 de flerfoldige distraksjonsmulighetene som elevene vil m\u00f8te. Dersom elevene ikke er strukturert nok til \u00e5 holde seg til opplegget som er gitt, kan de digitale verkt\u00f8yene fort f\u00f8re til at deres fokus ikke lenger er p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 kompetansem\u00e5let<\/em>, men p\u00e5 noe helt annet.<\/p>\n\n\n\n

Ulemper<\/h1>\n\n\n\n

Til tross for at elevene kan oppleve flere fordeler ved digitale verkt\u00f8y i skolen er det ikke til \u00e5 stikke under en stol at det finnes negative aspekter, som l\u00e6rere m\u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5. De unge i dagens samfunn vokser fra ung alder opp med noen form for digitale redskaper, om det er tilgang p\u00e5 telefoner, nettbrett, datamaskiner eller andre duppedingser. Digitale verkt\u00f8ys inntog i skolen de siste \u00e5rene har, som nevnt, skjedd naturlig, i takt med samfunnets digitalisering. Internett bidrar til at hele verden kommer inn i klasserommet, p\u00e5 b\u00e5de godt og vondt (Imsen, 2020, s. 444). Med denne tilgangen p\u00e5 uendelig informasjon og kommunikasjon, gjennom internettet, fordrer dette at vi som l\u00e6rere gir elevene den kunnskapen og kompetansen de trenger for \u00e5 \u00abferdes trygt\u00bb. En av sidene med mediedannelse i forbindelse med oppl\u00e6ring av digitale verkt\u00f8y er evnen til \u00e5 vise kritisk sans (Imsen, 2020, s. 446). Veldig mange unge i dag velger \u00e5 bruke applikasjoner, som f.eks., TikTok som kilde til informasjonsinnhenting. TikTok gir deg innhold, gjennom algoritmer, basert p\u00e5 hvor lenge du ser p\u00e5 en video, hva du gir likerklikk, osv. N\u00e5r elevene bruker slike apper er det n\u00f8dvendig at de blir bevisst p\u00e5 hvordan en \u00abkunstig virkelighet\u00bb kan skapes for den enkelte brukeren, som f\u00f8lger av algoritmer: elevene kan oppleve \u00e5 havne i en filterboble. Det vil si at de f\u00e5r systematisk og individuelt tilpasset avgrenset informasjon p\u00e5 internettet, som f\u00f8lger at av at nettsidens innhold baserer seg p\u00e5 dine algoritmer (Orgeret & Dvergsdal, 2022). V\u00e5r utfordring i l\u00e6rerrollen, og innl\u00e6ring av kunnskap hos elevene, blir \u00e5 lykkes med bevisstgj\u00f8ringen rundt den informasjonen elevene f\u00e5r servert. Dersom de ikke bevisstgj\u00f8res denne fallgruven er det en fare for at elevene ikke tenker kritisk og havner i denne \u00abfilterbobla\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Unge i dag er ofte s\u00e5 vant til \u00e5 ha en form for digital enhet rundt seg, at det n\u00e6rmest blir en avhengighet. Elevene er vant til \u00e5 scrolle <\/em>gjennom ulike apper, hvor innholdet oppdateres etter eget \u00f8nske, og dermed ikke krever at de fokuserer p\u00e5 den samme tingen <\/em>for lenge. Denne mangelen p\u00e5 konsentrasjon, og \u00aboppslukningen\u00bb i det digitale har jeg selv merket som vikar, da spesielt p\u00e5 de lavere trinnene. I lunsjen benytter mange l\u00e6rere seg av ulike videosnutter\/kortfilmer, ofte kan disse v\u00e6re kunnskapsrike (som for eksempel supernytt), men likevel noe som stjeler barnas oppmerksomhet. De er s\u00e5 fokuserte p\u00e5 skjermen at de rett og slett glemmer \u00e5 spise. Dersom barna blir oppslukt i skjermen i den grad at de ikke f\u00e5r i seg mat, vil dette kunne p\u00e5virke deres konsentrasjon senere p\u00e5 dagen. L\u00e6rerens utfordring blir da \u00e5 for eksempel pr\u00f8ve \u00e5 balansere skjermbruken oppimot uforstyrret spisetid, eventuelt \u00e5 fange opp og minne enkelte elever p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 i seg mat.<\/p>\n\n\n\n

Oppsummering<\/h1>\n\n\n\n

Med disse utallige mulighetene har vi et ansvar for \u00e5 gi elevene en oppl\u00e6ring, som hjelper elevene \u00e5 mestre bruken av digitale verkt\u00f8y. Vi ser p\u00e5 bakgrunn av dette at l\u00e6reren i en mer digital skolehverdag vil v\u00e6re like aktuell. Det man derimot kan si er at det vil v\u00e6re en endring i p\u00e5 hvilken m\u00e5te l\u00e6rerne er \u00abaktuell\u00bb p\u00e5. Vi vil v\u00e6re minst like viktig i prosessen med \u00e5 danne unge mennesker for \u00e5 innta et samfunn som i stor grad preges av teknologiske fremskritt og digitalisering. Ved \u00e5 bel\u00e6re elevene om algoritmenes makt <\/em>og fenomener som filterboble, vil man kunne skape kritisk tenkende elever. Denne kritiske tenkningen er sv\u00e6rt relevant dersom elevene skal ta del i en samfunnsdebatt senere. Dersom man kun leser nyheter som \u00abbekrefter\u00bb ens eget synspunkt vil man mangle informasjon og kunnskap, som gj\u00f8r at man kan ta del i \u00abhele\u00bb debatten. I den store mengden av muligheter som f\u00f8lger med bruken av digitale verkt\u00f8y er utviklingen av deres digitale ferdigheter, i mine \u00f8yne, viktigere enn noen gang, slik at elevene skal klare \u00e5 trygt navigere i jungelen av nettsider og apper, i tillegg til \u00e5 holde et sunt forhold til denne bruken.<\/p>\n\n\n\n

Referanseliste<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Imsen, G. (2020). L\u00e6rerens verden : innf\u00f8ring i generell didaktikk<\/em> (6. utgave. utg.). Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n

Oppl\u00e6ringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa ( LOV-1998-07-17-61)<\/em> Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1998-07-17-61\/KAPITTEL_1<\/a><\/p>\n\n\n\n

Orgeret, K. S. & Dvergsdal, H. (2022). Filterboble<\/em>. Store Norske Leksikon. https:\/\/snl.no\/filterboble<\/a><\/p>\n\n\n\n

St.meld. nr.30. (2003-2004). Kultur for l\u00e6ring<\/em>. D. k. u.-o. forskningsdepartement. https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/988cdb018ac24eb0a0cf95943e6cdb61\/no\/pdfs\/stm200320040030000dddpdfs.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter<\/em>. https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/rammeverk\/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter\/2.1-digitale-ferdigheter\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Elise-Agnethe Johnsen Innledning Digital kompetanse vil i stadig st\u00f8rre grad i \u00e5rene fremover v\u00e6re en kompetanse man trenger for \u00e5 kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv (St.meld. nr.30, 2003-2004, s. 48). Denne setningen ble skrevet i 2003-2004 og var en sv\u00e6rt korrekt sp\u00e5dom av hvor samfunnet er i dag. I skolen er gamle l\u00e6reb\u00f8ker […]<\/p>\n","protected":false},"author":123629,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[7,28,6],"class_list":["post-55","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized","tag-digitale-medier","tag-laererrollen","tag-skole"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/55","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123629"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=55"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/55\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":56,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/55\/revisions\/56"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=55"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=55"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=55"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}