Av Lars Klovning<\/p>\n\n\n\n
Jeg f\u00f8ler meg veldig privilegert som f\u00e5r lov til \u00e5 bli l\u00e6rer gjennom et fem\u00e5rig l\u00f8p p\u00e5 UiT. Man kan kanskje undre seg over at det skal et fem\u00e5rig utdanningsl\u00f8p til for \u00e5 l\u00e6re barna \u00e5 regne, skrive og lese. Det var i hvert fall den holdninga jeg hadde i begynnelsen av mitt utdanningsl\u00f8p. Etter hvert som at \u00e5rene har g\u00e5tt og jeg har blitt eldre og muligens klokere, har det g\u00e5tt opp for meg at min fremtidige jobb som l\u00e6rer ikke<\/em> hovedsakelig handler om \u00e5 l\u00e6re barn disse ferdighetene.<\/p>\n\n\n\n Lovteksten for skolen tydeliggj\u00f8r helt klart det jeg har brukt en del studie\u00e5r p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5: \u00abOppl\u00e6ringa i skole og l\u00e6rebedrift skal, i samarbeid og forst\u00e5ing med heimen, opne d\u00f8rer mot verda og framtida og gi elevane og l\u00e6rlingane historisk og kulturell innsikt og forankring\u00bb (Oppl\u00e6ringslova, 1998, s. \u00a71-1). Videre sier oppl\u00e6ringsloven: \u00abSkolen og l\u00e6rebedrifta skal m\u00f8te elevane og l\u00e6rlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og l\u00e6relyst\u00bb og \u00abelevane og l\u00e6rlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for \u00e5 kunne meistre liva sine og for \u00e5 kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet\u00bb (Oppl\u00e6ringslova, 1998, s. \u00a71-1). Skolen har dermed f\u00e5tt et samfunnsoppdrag som inneb\u00e6rer \u00e5 gj\u00f8re samfunnsborgere ut av barn og ungdom, samtidig som at de skal trives underveis. Det er ambisi\u00f8st. <\/p>\n\n\n\n Innenfor den pedagogiske virksomheten vi kaller skolen, oppsummerer man ofte form\u00e5let med oppl\u00e6ringen ved \u00e5 peke p\u00e5 danningsoppdraget skolen har f\u00e5tt som samfunnsmandat. Wolfgang Klafki beskrev danning<\/em> som begrep innenfor en pedagogisk virksomhet. Hans kategoriale danningsteori g\u00e5r ut p\u00e5 at eleven \u00e5pnes for kulturen det befinner seg i, samtidig som kulturen \u00e5pnes for individet (Straum, 2018, s. 36). Oversatt til norsk kaller Klafki dette for en dobbeltsidig \u00e5pning<\/em> (Straum, 2018, s. 36). Det vil dermed si at barn og ungdom i skolen, b\u00e5de er mottagelige for den kulturen de blir eksponert for p\u00e5 skolen, men ogs\u00e5 at skolekulturen er mottagelige for det barna selv har \u00ab\u00e5 komme med\u00bb. \u00c5penhet begge veier alts\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Jeg har gjennom utdanningsl\u00f8pet deltatt i praksisfelleskap p\u00e5 flere skoler. I praksis f\u00e5r jeg oppleve hvordan disse lovtekstene og avanserte danningsteorier utfolder seg gjennom m\u00f8tene mellom l\u00e6rere, elever og fagene. M\u00f8tene mellom ulike elever i skolesammenheng f\u00f8rer helt naturlig til konflikter. Noe av det som har fascinert meg er hvordan ulike l\u00e6rere h\u00e5ndterer slike konflikter mellom barn i skolesammenheng. Sniking i k\u00f8en til akebakken i friminuttet, en frekk kommentar i klasserommet eller reelle slosskamper. Tilsynelatende enkle, og ikke minst normale konflikter mellom barn og ungdom. Helt vanlig og en naturlig del av det \u00e5 v\u00e6re ung og m\u00f8te andre. Samtidig gylne muligheter for danning hos elevene. Konflikter er helt klart noe av det elevene kommer til m\u00f8te som samfunnsborgere. Skolen har dermed et ansvar overfor elevene til \u00e5 l\u00e6re dem \u00e5 h\u00e5ndtere disse p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te, slik at de fremtidige samfunnsborgerne har verkt\u00f8y til \u00e5 st\u00e5 i og l\u00f8se konflikter.<\/p>\n\n\n\n Jeg er en litt konfliktsky fyr, s\u00e5 kanskje det er derfor disse m\u00f8tene i praksis gj\u00f8r ekstra inntrykk p\u00e5 meg. Jeg vet jo at jeg helt sikkert kommer til \u00e5 m\u00e5tte st\u00e5 i sentrum av elevkonflikter, n\u00e5r jeg en vakker dag st\u00e5r der selv som l\u00e6rer. Derfor synes jeg det er sv\u00e6rt interessant hvordan de l\u00e6rerne jeg har f\u00e5tt f\u00f8lge, bruker sin kompetanse basert p\u00e5 erfaring og teoretisk kunnskap, samt relasjon til elevene og deres foresatte, til \u00e5 forst\u00e5 elevene og konflikten mellom dem. Hva var \u00e5rsaken til de ulike konfliktene? Hvordan h\u00e5ndtere konflikten? Hva kan gj\u00f8res for \u00e5 forebygge nye konflikter? Viktig sp\u00f8rsm\u00e5l som l\u00e6rere over hele landet m\u00e5 ta stilling til omtrent hver eneste dag.<\/p>\n\n\n\n En dagsaktuell serie p\u00e5 NRK tar opp nettopp dette med konflikth\u00e5ndtering. I serien \u00abBarn av Belfast\u00bb f\u00f8lger vi rektoren p\u00e5 gutteskolen Holy Cross Boys i Belfast. Skolen ligger i omr\u00e5de Ardoyne, et historisk konfliktfullt omr\u00e5de hvor protestanter og katolikker har bodd side om side og v\u00e6rt i varm krig p\u00e5 bakgrunn av trosretning og politisk styre p\u00e5 det britiske \u00f8yer (Rane, 2020). NRK sin beskrivelse av serien \u00abBarn av Belfast\u00bb, sier mye om innholdet. \u00abDei veks opp i eit nabolag i forfall, med fattigdom, dop og vald. P\u00e5 skulen deler rektor ut eit nytt v\u00e5pen \u2013 evna til \u00e5 tenke sj\u00f8lv\u00bb (Rane, 2020). <\/p>\n\n\n\n Det kan virke som at rektoren (og hans stab), er sv\u00e6rt bevisst p\u00e5 Klafkis sin kategoriale danningsteori og ansvaret skolen har for at guttene l\u00e6rer seg hensiktsmessig konflikth\u00e5ndtering. Guttene presenteres for den p\u00e5g\u00e5ende varme konflikten i deres nabolag, men rektoren lar guttene selv komme med kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l og refleksjoner rundt denne sammensatte og kompliserte konflikten. Rektoren oppfordrer ogs\u00e5 guttene til \u00e5 utfordre tanker og holdninger hjemmefra, og gir dem verkt\u00f8y til \u00e5 h\u00e5ndtere egne f\u00f8lelser og sette seg inn i andres perspektiver. Skolen \u00ab\u00e5pner\u00bb den r\u00e5dende kulturen for barna, og lar kulturen bli \u00ab\u00e5pnet\u00bb for barnas innspill og synspunkter. Helt i tr\u00e5d med den kategoriale danningsteorien til Klafki. Resultatet er \u00e6rlige barn som p\u00e5peker hvor meningsl\u00f8s en slik konflikt er. \u00abWe all bleed the same color anyway\u00bb (Rane, 2020).<\/p>\n\n\n\n Samtidig f\u00e5r vi innblikk i hvordan guttene p\u00e5 skolen fortsatt bare er gutter. Akkurat som i alle skoler rundt om i det ganske land, oppst\u00e5r det krangler og konflikter p\u00e5 skolen i Ardoyne. Rektoren vurderer en liten sl\u00e5sskamp mellom to gutter (som for \u00f8vrig er i familie!), til \u00e5 muligens bunne i den komplekse konflikten i Irland han tidligere underviste om. Det er sterkt \u00e5 se hvordan rektoren holder seg rolig, kj\u00e6rlig, men alvorlig i samtale med guttene. Han bruker ogs\u00e5 filosofitavla som verkt\u00f8y for at guttene skal l\u00e6re noe av konfliktene som oppst\u00e5r. Uansett hvor fristende det m\u00e5 v\u00e6re for han \u00e5 l\u00f8se konflikten for guttene som en trygg og bestemt voksen, lar rektoren guttene selv ta eierskap til konflikth\u00e5ndteringen. N\u00e5r guttene har roet seg, blir de satt til \u00e5 reflektere over hva som faktisk skjedde, hva som burde ha blitt gjort n\u00e5r konflikten stod p\u00e5 og hva de kan l\u00e6re til neste gang.<\/p>\n\n\n\n Tenk om alle norske skoler hadde hatt en filosofitavle hos rektor, og at rektor eller l\u00e6rere faktisk hadde tid til \u00e5 bruke den aktivt. Tar den norske skolen seg tid til \u00e5 involvere elevene i egen konflikth\u00e5ndtering og gi dem verkt\u00f8y til \u00e5 forst\u00e5 og l\u00f8se konflikter? Jeg tror det er lett for oss voksne \u00e5 beordre elevene til \u00e5 \u00absi unnskyld\u00bb og g\u00e5 videre, i stedet for \u00e5 stoppe opp og la dem reflektere over egen atferd og hvordan den kan medvirke til konflikter. Det er kanskje mye \u00e5 kreve av barn og unge \u00e5 skulle se seg selv og egen atferd utenfra, men det virker som at rektoren p\u00e5 skolen i Ardoyne har troa p\u00e5 barna. Det kan virke som at rektoren fors\u00f8ker \u00e5 trene opp en konflikth\u00e5ndteringsmuskel hos barna innenfor trygge rammer satt av trygge voksne. Jeg ble sv\u00e6rt overrasket over guttenes evne til \u00e5 forst\u00e5 konflikten og se seg selv utenfra i etterkant av situasjonen. Rektorens tydelighet, ro og gode sp\u00f8rsm\u00e5l f\u00e5r fram fornuftige refleksjoner hos guttene. <\/p>\n\n\n\n Jeg skulle \u00f8nske jeg allerede hadde den samme t\u00e5lmodigheten med barna jeg m\u00f8ter i praksis. Jeg h\u00e5per at jeg er blitt mer t\u00e5lmodig og forst\u00e5elsesfull etter snart tre og et halvt \u00e5r med utdanning. \u00abBarn av Belfast\u00bb fikk meg til \u00e5 reflektere over min egen frykt for konflikt og h\u00e5ndtering av disse i skolesammenheng. Jeg kommer til \u00e5 f\u00e5 ansvaret for at barn dannes til aktive samfunnsborgere. Jeg skal l\u00e6re dem \u00e5 h\u00e5ndtere konflikter selv, med st\u00f8tte fra meg, en litt konfliktsky type. Jeg tror jeg har mye \u00e5 l\u00e6re fra Holy Cross Boys sin tankegang rundt konflikth\u00e5ndtering. Jeg tror det er flere l\u00e6rere i den norske skolen kan ta inspirasjon av m\u00e5ten skolen m\u00f8ter barna og har omsorg for dem, samtidig som de l\u00e6rer barna \u00e5 h\u00e5ndtere konflikter uten \u00e5 l\u00f8se konfliktene for dem. Jeg tror ogs\u00e5 foresatte kunne ha godt av \u00e5 ta litt inspirasjon fra serien, for \u00e5 forst\u00e5 hvordan man kan slippe litt kontroll og la barn l\u00e6re av konflikter de havner i. Hvis du som leser ikke tror p\u00e5 meg, kan du i hvert fall sette av en time og se episoden som ligger gratis p\u00e5 NRK TV.<\/p>\n\n\n\n Referanser<\/p>\n\n\n\n Oppl\u00e6ringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den videreg\u00e5ande oppl\u00e6ringa <\/em>( LOV-1998-07-17-61). Kunnskapsdepartementet https:\/\/lovdata.no\/lov\/1998-07-17-61<\/a><\/p>\n\n\n\n Rane, David. (Produsent) (2020). Barn av Belfast [TV-serie]. NRK. https:\/\/tv.nrk.no\/program\/KOID20005823<\/a><\/p>\n\n\n\n