{"id":61,"date":"2023-11-20T12:49:39","date_gmt":"2023-11-20T11:49:39","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/?p=61"},"modified":"2023-11-20T12:49:42","modified_gmt":"2023-11-20T11:49:42","slug":"digitalisering-den-nye-skadelige-formen-pa-psykisk-helse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/2023\/11\/20\/digitalisering-den-nye-skadelige-formen-pa-psykisk-helse\/","title":{"rendered":"Digitalisering, den nye skadelige formen p\u00e5 psykisk helse?"},"content":{"rendered":"\n

Lea Emilie Kristiansen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Internett og skjermbruk er begreper jeg aldri har ville sagt er et problem i hverdagen. S\u00e5 lenge jeg kan huske har jeg alltid hatt en viss tilgang til internett, uansett om det var gjennom pc eller en mobiltelefon. Da jeg gikk p\u00e5 barneskolen var det minimalt bruk av internett i undervisningen, rett og slett fordi skolen ikke hadde god nok tilgang til dette. Men gjennom mellomtrinnet blomstret tilgangen til internett og da ogs\u00e5 ulike \u00abapper\u00bb. Vi begynte n\u00e5 \u00e5 ta i bruk PC-er i undervisningen og i midten av ungdomsskolen og til dagsdato har jeg brukt PC som verkt\u00f8y i undervisningen. Gjennom \u00e5 ha lest om sosiale medier skj\u00f8nner jeg n\u00e5 mer om den \u00abnegative\u00bb siden ved internett. I dette faglige blogginnlegget skal jeg ta for meg hvordan n\u00e5tidens sosiale medier kan p\u00e5virke barn og unges digitale stress i dag. Det er fire underkategorier for stress og i hvert avsnitt skal jeg ta for meg en av dem. Til slutt vil jeg komme med en oppfordring til \u00e5 ikke ta i bruk mobiltelefoner i undervisning.<\/p>\n\n\n\n

Aksept, inkludering og en f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re likt er et behov mange barn og unge lengter etter. Gjennom sosiale medier kan mennesker n\u00e5 fremstille seg p\u00e5 hvilken som helst m\u00e5te og de kan velge \u00e5 bare vise frem deres beste side (Aalen & Iversen, 2021, s. 63). N\u00e5 er det flere \u00abfiltre\u00bb, det vil si at det er noe som kan legges over et bilde for \u00e5 forandre p\u00e5 det originale bildet. Du kan bruke filtre som gir deg vakker sminke, eller s\u00e5 fins det n\u00e5 flere Photoshop- apper hvor du kan redigere deg til hvordan du har lyst \u00e5 se ut. Bilder som blir lagt ut p\u00e5 sosiale medier er sterkt fokusert p\u00e5 hvordan de ser ut, kropp og deres synlige egenskaper (Elvebakk, Engebretsen & Walseth, 2021, s. 81). Kanskje disse bildene man ser p\u00e5 sosiale medier er retusjert med slike \u00abfiltre\u00bb og Photoshop for \u00e5 presentere det positive og ikke det \u00abnegative\u00bb? Gjennom sosiale medier viser vi bare det andre vil vi skal vise, men ikke den vi egentlig er. Men gjennom en slik fremstilling av seg selv p\u00e5 nett kan mange oppleve anerkjennelsesangst, noe som p\u00e5virker deres usikkerhet for hvordan andre kommer til \u00e5 respondere til deres fremstilling (Aalen & Iversen, 2021, s. 99). Kan denne formen for angst f\u00f8re til kroppspress i tidlig alder, da mange forbeholder seg et ideal om hvordan de skal se ut og hvordan de skal fremstille seg selv? Tidligere forskning viser at sosiale medier har betydningsfull verdi som formidler kroppsideal, alts\u00e5 hvordan kroppen skal se ut. I Norge har blant annet norske bloggere f\u00e5tt skyld for \u00e5 promotere kroppspress (Elvebakk, Engebretsen & Walseth, 2021, s. 84). Et eksempel er influenser Sophie Elise som har pratet \u00e5pent og skrevet mye om de ulike operasjonene og inngrepene hun har gjort mot sin kropp. Selv om det er forskning som viser til at sosiale medier forsterker kroppspress, er det allikevel forskere som mener sosiale medier ikke har betydning p\u00e5 kroppspress (Elvebakk, Engebretsen & Walseth, 2021, s. 84). Kanskje det er barn og unges anerkjennelsesangst som utvikler kroppspress, og at sosiale medier \u00abbare\u00bb er en brikke i spillet for \u00e5 forsterke kroppsidealer?<\/p>\n\n\n\n

Videre er det mange barn og unge som sliter med s\u00f8vnmangel, som kan v\u00e6re et resultat av internettbruk. En unders\u00f8kelse gjennom Studentenes Helse og Trivselsunders\u00f8kelse (SHOT), viser resultatene at 33% sliter med \u00e5 sove, noe som har steget med 10% siden 2010 (Bakken, 2023). De som deltok i studien sa at de var redde for \u00e5 g\u00e5 glipp av noe, noe som er omtalt som FOMO, fear of missing out (Bakken, 2023). FOMO g\u00e5r under begrepet digitalt stress (Aalen & Iversen, 2021, s. 99). Barn og unge har som oftest mobilen lett tilgjengelig ved sengekanten, og mange st\u00e5r opp i l\u00f8pet av natta for \u00e5 sjekke mobilen. Men n\u00e5r hjerneaktiviteten er s\u00e5 h\u00f8y som den er n\u00e5r du er p\u00e5 mobilen er det vanskelig \u00e5 legge bort mobilen for \u00e5 sovne. I tillegg f\u00e5r sosiale medier oss til \u00e5 ville se mer (Bakken, 2023). S\u00f8vn p\u00e5virker barn og unges hum\u00f8r, men kan ogs\u00e5 ha effekt p\u00e5 deres l\u00e6ring, minner og kan forverre eventuelle angst og depresjoner (S\u00f8renes, 2023). Selv om s\u00f8vn p\u00e5virker barn og unges hverdag, virker det allikevel som at de ikke vil bort prioriterer sosiale medier f\u00f8r de legger seg, noe som kan v\u00e6re \u00e5rsaken til at s\u00f8vnproblemer har \u00f8kt med 10% det siste ti\u00e5ret. Sosiale medier har ikke en direkte p\u00e5virkning p\u00e5 psykisk helse, men hvis du allerede har s\u00f8vnproblemer eller er deprimert, kan de v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forsterke hverandre. Det vil si at d\u00e5rlig psykisk helse kan lede til overdreven bruk av sosiale medier som kan forverre situasjonen du allerede er fanget i (Aalen & Iversen, 2021, s. 112). Dersom noen allerede har FOMO kan dem sitte igjen med en f\u00f8lelse av at dem aldri kan g\u00e5 glipp av noe som kommer p\u00e5 nett, noe som kan f\u00f8re til overdrevent bruk av mobiltelefonen og skjermtid. Som igjen kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke din psykisk helse.<\/p>\n\n\n\n

Sosiale medier har gjennom \u00e5rene blitt mer og mer inkorporert inn i v\u00e5r hverdag. Du m\u00e5 alltid v\u00e6re tilgjengelig for alle og dine venner har en forventning til at du skal svare dem. Dette kan lede til tilgjengelighetsstress, noe som kan f\u00f8re til at du f\u00e5r skyldf\u00f8lelse, uro, og angst fordi du sitter med en f\u00f8lelse av at du alltid m\u00e5 svare og v\u00e6re tilgjengelig (Aalen & Iversen, 2021, s. 99). Kanskje barn og unge bruker mer tid p\u00e5 sosiale medier, rett og slett fordi de ikke vil v\u00e6re en d\u00e5rlig venn? Ulike sosiale medier har ulike roller, blant annet s\u00e5 har Facebook et mer relasjonelt rolle (Aalen & Iversen, 2021, s. 47), mens TikTok har et mer vidt innhold og kultur. Med de ulike rollene medf\u00f8lger forventninger og normer (Aalen & Iversen, 2021, s. 49). Blant annet s\u00e5 kan du kanskje f\u00f8le deg presset til \u00e5 akseptere venneforesp\u00f8rsler, bare fordi dere er venninner eller kompiser. Igjen s\u00e5 kan dette forsterke tilgjengelighetsstresset, da du alltid m\u00e5 v\u00e6re tilgjengelig og v\u00e6re den personen vennene dine vil du skal v\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n

Den siste underkategorien i digital stress er kommunikasjonsoverbelastning. Denne formen for stress handler om dine negative f\u00f8lelser til \u00e5 f\u00e5 for mange varslinger og meldinger p\u00e5 telefonen, noe som kan f\u00f8re til at du blir distrahert og overbelastet (Aalen & Iversen, 2021, s. 99). Av og til kan det bli for mye varslinger, uansett om det er fra venner, ulike sosiale medier eller nyhetsaviser. Mange barn og unge, inkludert meg selv, jobber ofte med skolearbeid med mobilen rett vedsiden av. Ofte blir vi distrahert n\u00e5r noen ringer oss, sender meldinger, eller et varsel som popper opp. N\u00e5r vi f\u00f8rst er inne p\u00e5 mobilen kan vi plutselig ende opp p\u00e5 sosiale medier som gir oss et heftig tidsfordriv, blant annet TikTok, en plattform hvor det er lett \u00e5 \u00abskrolle\u00bb gjennom videoene i flere ti-talls minutter.  <\/p>\n\n\n\n

Som l\u00e6rer klarer du ikke \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hva elevene dine gj\u00f8r p\u00e5 PCen og sannsynligheten for \u00e5 klare \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hva de gj\u00f8r p\u00e5 mobiltelefonene er dermed enda mindre. Gjennom utviklingen av sosiale medier kan barn og unge ofte bli et offer for digital stress, s\u00e5 hvorfor bruke mobiltelefoner i undervisning hvor de har utallige apper og varslinger lett tilgjengelige? N\u00e5 er sosiale medier veldig integrert i barn og unges hverdag og det kan derfor v\u00e6re noen som ikke f\u00f8ler p\u00e5 digital stress. Men det er viktig \u00e5 huske p\u00e5 de som kan f\u00f8le p\u00e5 de ulike formene for digital stress. Det kan ofte bli for mye av det gode og derfor kan det kanskje v\u00e6re lurt \u00e5 ha noen timer i d\u00f8gnet hvor man er helt mobilfri. Skolen skal v\u00e6re en trygg sone hvor elever ikke skal f\u00f8le p\u00e5 un\u00f8dvendig stress, og dersom skolen har tilgang til PC er det et mye bedre valg enn mobiltelefoner da PC ikke har tilgang til de samme appene. Eventuelt kan man \u00abjame\u00bb nettsteder, som betyr at l\u00e6rerne kan bestemme hva elevene kan g\u00e5 inn p\u00e5 eller ikke. Dette kan ikke skje dersom elevene bruker deres private mobiltelefoner. Psykisk helse er et tema som man m\u00e5 ta p\u00e5 alvor, derfor er det viktig \u00e5 ha kunnskap om digital stress og tenke over de ulike formene f\u00f8r man tar i bruk elevers private mobiltelefoner i undervisningen istedenfor skole PCer.<\/p>\n\n\n\n

Referanseliste:<\/h2>\n\n\n\n

Aalen, I., & Iversen, H, M. (2021). Sosiale medier.<\/em> (2 utg.). Fagbokforlaget.<\/p>\n\n\n\n

Elvebakk, L., Engebretsen, B., & Walseth, K. (2018). Kroppen p\u00e5 instagram: ungdoms refleksjoner rundt kroppsideal og kroppspress. I Haugen, R. C (Red.)., Ungdom, danning og fellesskap<\/em>. Samfunns- og kulturpedagogiske perspektiv. (s.81-83). Cappelen Damm AS.<\/p>\n\n\n\n

Bakken, L. (2023, 30. august). Fleire unge slit med s\u00f8vn: – Mobilen er forstyrrande. NRK. https:\/\/www.nrk.no\/mr\/ungdata-og-shot-viser-at-unge-sov-darleg-_-sovnekspert-thomas-myklebust-gir-rad-til-a-sove-betre-1.16523929<\/a><\/p>\n\n\n\n

S\u00f8renes, S. (2023, 29. mars). 14-\u00e5ringane Marit og Rebecca s\u00f8v 5 timar om natta, men l\u00e6rer ingenting om s\u00f8vn p\u00e5 skulen. NRK. https:\/\/www.nrk.no\/vestland\/vil-ha-sovn-inn-i-laereplanen-til-barne–og-ungdomsskulen-1.16349523<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Lea Emilie Kristiansen Internett og skjermbruk er begreper jeg aldri har ville sagt er et problem i hverdagen. S\u00e5 lenge jeg kan huske har jeg alltid hatt en viss tilgang til internett, uansett om det var gjennom pc eller en mobiltelefon. Da jeg gikk p\u00e5 barneskolen var det minimalt bruk av internett i undervisningen, rett […]<\/p>\n","protected":false},"author":123629,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[29],"tags":[7,35,28,40,49,18,6],"class_list":["post-61","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-sosiale-medier-og-kroppsidealer","tag-digitale-medier","tag-identitet","tag-laererrollen","tag-laeringsmiljo","tag-psykisk-helse","tag-selvbilde","tag-skole"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/61","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123629"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=61"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/61\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":62,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/61\/revisions\/62"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=61"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=61"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=61"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}