[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}» custom_padding=»0px|||||»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.27.4″ _module_preset=»default» hover_enabled=»0″ global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″]<\/p>\n
Av Aurora J. Antonsen, Elias Hilmarsen og Magnus Knutsen<\/p>\n
Innledning<\/strong><\/p>\n De siste \u00e5rene har det v\u00e6rt en rekke nyhetsoppslag og artikler, hvor det har blitt rettet s\u00f8kelys mot det synkende s\u00f8kertallet ved grunnskolel\u00e6rerutdanningene i Norge. I et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 lokke til seg flere kommende l\u00e6rerstudenter til grunnskolel\u00e6rerutdanningen 1.-7. ved UiT-Norges arktiske universitet, ble karakterkravene som skulle fremme profesjonen ved grunnskolel\u00e6rer-utdanningen fjernet h\u00f8sten 2024 (\u00c5sali & Stoltz, 2024). Det har blitt satt inn tiltak for \u00e5 fremme studentopptaket ved grunnskolel\u00e6rerutdanningen 1.-7. ved UiT, men hvordan ivaretar UiT de grunnskolel\u00e6rerstudentene de allerede har f\u00e5tt rekruttert og sikrer at de tilegner seg den kompetansen de beh\u00f8ver for \u00e5 klare seg i yrkeslivet?<\/p>\n Studiebarometeret<\/strong><\/p>\n Hvert \u00e5r gjennomf\u00f8res den nasjonale sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen \u00abStudiebarometeret\u00bb, hvor studenter p\u00e5 2. og 5. \u00e5ret p\u00e5 integrerte mastere deltar for \u00e5 vurdere kvaliteten til studiet deres (NOKUT, u.\u00e5.). Ser vi n\u00e6rmere p\u00e5 resultatet fra \u00abStudiebarometeret\u00bb fra grunnskolel\u00e6rerutdanningen 1.-7. ved UiT, ser man at i 2024 var studentene ved dette studiet under gjennomsnittet tilfreds med studieprogrammet. Over tid ser man at den overordnete tilfredsheten med grunnskolel\u00e6rerutdanningen 1.-7. ved UiT, har g\u00e5tt fra 3,9 i 2021 til 3,1 i 2024 (Studiebarometeret, u.\u00e5.). Innen kategorien \u00abL\u00e6ringsmilj\u00f8\u00bb er nedgangen fra 3,8 i 2021 til 3,0 i 2024, mens innen \u00abTilknytning til yrkeslivet\u00bb er nedgangen fra 3,1 til 2,8 i tilsvarende \u00e5r (Studiebarometeret, u.\u00e5.). Dette viser til en nedgang i studentenes tilfredshet over tid.<\/p>\n Valgmuligheter, valgfag og de som velger seg vekk fra yrket<\/strong><\/p>\n Studiebarometeret (u.\u00e5.) viser at det har v\u00e6rt en nedgang i generell tilfredshet blant studentene ved grunnskolel\u00e6rerutdanningen 1.-7. ved UiT. Vi, forfatterne av denne kronikken, g\u00e5r dette studiet, og vi tenker at det m\u00e5 v\u00e6re en sammensatt grunn til at studentenes tilfredshet synker over tid. Vi tenker at en av grunnene til at studentenes tilfredshet synker kan knyttes til hvilke valgmuligheter studentene har tilgjengelig n\u00e5r de skal velge fag 3 og 4. P\u00e5 grunnskolel\u00e6rerutdanningen 1.-7. ved UiT m\u00e5 alle studentene ha norsk og matematikk som fag 1 og 2, mens fag 3 og 4 kan studentene selv velge (UiT Norges arktiske universitet, u.\u00e5.). Disse fagene er de fagene studentene tar studiepoeng i, og kvalifiserer seg til \u00e5 undervise i.<\/p>\n I fjor bestemte UiT seg for \u00e5 redusere hvilke fag man har mulighet til \u00e5 velge som fag 3 og fag 4 ved grunnskolel\u00e6rerutdanningen 1.-7. ved UiT. Gjennom denne innf\u00f8ringen f\u00e5r studentene f\u00e6rre mulige fagkombinasjoner, og valget er i st\u00f8rre grad styrt av UiT. If\u00f8lge studiekatalogen har studentene anledning til \u00e5 velge mellom samfunnsfag, engelsk eller kunst og h\u00e5ndverk som fag 3 (UiT Norges arktiske universitet, u.\u00e5.). Av disse tre fagene er det kun samfunnsfag eller engelsk som kan bli valgt som masterfag. Fagene musikk, naturfag, KRLE, kropps\u00f8ving og mat og helse er alternativene studentene kan velge som fag 4, men ingen av disse fagene er mastermuligheter (UiT Norges arktiske universitet, u.\u00e5.).<\/p>\n N\u00e5r fag skal igangsettes avhenger det i stor grad av studenttallet (UiT Norges arktiske universitet, u. \u00e5.). De siste \u00e5rene ser man at antallet studenter som har s\u00f8kt om studieplass ved grunnskolel\u00e6rerutdanningene 1.-7. og 5.-10. har falt (Aslaksen & Syrdal, 2024).<\/p>\n N\u00e5r det er en nedgang i antallet studenter som tas opp ved et studium, s\u00e5 f\u00f8rer dette til at universitetene som har denne nedgangen f\u00e5r mindre penger i st\u00f8tte fra kunnskapsdepartementet (T\u00f8nnessen & Larsen, 2025). Dette betyr at studentene som er igjen p\u00e5 studiet opplever \u00e5 f\u00e5 f\u00e6rre fagmuligheter enn hvis det hadde v\u00e6rt flere studenter (Skr\u00f8vset, 2024). Denne problematikken preger studentene og f\u00f8rer blant annet til en st\u00f8rre misn\u00f8ye blant studentene n\u00e5r de ikke f\u00e5r mulighet til \u00e5 ta de fagene de selv \u00f8nsker, skriver Skipnes (2024). \u00d8konomien har derfor en avgj\u00f8rende rolle for om studentene f\u00e5r muligheten til \u00e5 ta de fagene de \u00f8nsker eller ikke.<\/p>\n Statistikk fra Utdanningsforbundet (Gallavara, 2024) viser til en gradvis nedgang i s\u00f8kere til grunnskolel\u00e6rerutdanningene de siste \u00e5rene. Likevel s\u00e5 grunnskolel\u00e6rerstudiene en kraftig \u00f8kning i antall som har f\u00e5tt tilbud om studieplass i 2025. En av \u00e5rsakene til dette var fjerning av karakterkrav, hvor nesten en tredel av studentene tatt opp i 2024 ikke hadde kommet seg inn p\u00e5 studiet f\u00f8r fjerningen (HK-dir., 2025). Denne endringen gjelder ved 12 l\u00e6rerutdanninger i Norge. Vi mener at man da kan risikere \u00e5 ofre kvalitet mot kvantitet ved grunnskolel\u00e6rerutdanningene. Men dersom h\u00f8yere s\u00f8kertall kan bidra til bedre \u00f8konomi blant utdanningsstedene, som i tur satses p\u00e5 \u00e5 b\u00e5de bedre -og \u00e5pne muligheter innenfor utdanningen kan dette likevel v\u00e6re en gunstig endring. P\u00e5 den andre siden kan ukvalifiserte kandidater f\u00f8re til et st\u00f8rre frafall etter studiestart, og potensielt minske yrkets status. Dette kan skape en ny b\u00f8lge med s\u00f8kermangel i fremtiden.<\/p>\n En rapport fra SSB (Steffensen & Foss, 2021) viser at nesten 1 av 6 avtalte l\u00e6rer\u00e5rsverk i norsk grunnskole er fylt av personale med manglende l\u00e6rerutdanning. If\u00f8lge en casestudie av Hollup & Holm (2015) kan diskrepansen mellom l\u00e6rerstudiene og l\u00e6reryrket v\u00e6re en ledende \u00e5rsak til at flere velger \u00e5 forlate yrket. Dette stemmer overens med resultatene fra studiebarometeret nevnt tidligere. Dersom den nyutdannede l\u00e6reren oppfatter at deres kompetanse ikke er tilstrekkelig nok til \u00e5 utf\u00f8re alle arbeidsoppgavene det forventes at en l\u00e6rer skal utf\u00f8re, \u00f8ker ogs\u00e5 sjansen for at de forlater yrket. Dette gjelder i all hovedsak oppgaver l\u00e6rer har utenfor undervisning, men UiT sin innsnevring av mulige fagkombinasjoner kan virke som en katalysator for videre forverring av dette problemet. Dette ettersom l\u00e6rerstudenter ikke f\u00e5r tilegnet seg kompetansen de \u00f8nsker for \u00e5 undervise i f.eks. b\u00e5de<\/u> naturfag og KRLE, noe fremtidig arbeidsgiver h\u00f8yst sannsynlig vil kreve av studenten.<\/p>\n V\u00e5r kritikk baserer seg i stor grad p\u00e5 v\u00e5re erfaringer fra UiT. Likevel er problematikken vi blir \u00e5 ta for oss trolig tilstedev\u00e6rende ved andre grunnskolel\u00e6rerutdanninger i Norge med lave s\u00f8kertall. Dette mener vi er alvorlig med tanke p\u00e5 framtidige l\u00e6reres mulighet til \u00e5 f\u00e5 den kompetansen de trenger for \u00e5 kunne delta aktivt i arbeidslivet.<\/p>\n V\u00e5re erfaringer<\/strong><\/p>\n Vi mener valg av fag kan ha stor innvirkning p\u00e5 motivasjon og trivsel blant studenter, ettersom fag 3., som man velger f\u00f8r starten av 2. studie\u00e5r, blir fordypnings- og senere masterfag<\/em>. Dermed kan valget ogs\u00e5 ha mye \u00e5 si for studentens fremtidige arbeid. Vi forfatterne av denne teksten opplevde \u00e5 ikke f\u00e5 ta naturfag som fag 3, og vi har mistet muligheten til \u00e5 ta dette faget som masterfag. Bakgrunnen til at vi ikke fikk naturfag som fag 3. var lavt s\u00f8kertall. UiT har n\u00e5 valgt \u00e5 kun ha naturfag som fag 4. Dette betyr at nye studenter ved grunnskolel\u00e6rerutdanningen 1.-7. mister muligheten til \u00e5 ha naturfag som masterfag. For oss betyr dette at unge, fremtidige l\u00e6rere som brenner for naturfag ikke f\u00e5r muligheten til \u00e5 fordype seg i fagfeltet i normert studiel\u00f8p. N\u00e5r studentene mister muligheten til \u00e5 velge de fagene de \u00f8nsker, kan man oppleve det Skipnes (2024) trekker frem i sin artikkel: nemlig at studentene blir misforn\u00f8yde og mister motivasjonen for \u00e5 fortsette studiet.<\/p>\n Videre kan man trekke linjer til at noen former for kunnskap og kultur kan bli betraktet som \u00abbedre\u00bb og mer verdifulle enn andre (Aanesen, 2021). Det kan v\u00e6re ulikt mellom hva grunnskolel\u00e6rerstudentene tenker p\u00e5 som de mest verdifulle fagene med tanke p\u00e5 fremtidig kompetanse innen arbeidsmarkedet, og hva UiT vektlegger som verdifulle fag n\u00e5r de velger noen fag som masterfag. For eksempel er det ikke mulig \u00e5 ta master i kunst og h\u00e5ndverk, som if\u00f8lge Utdanningsdirektoratet (u.\u00e5.) har flest undervisningstimer p\u00e5 barneskolen (av valgfagene), men man kan ta master i samfunnsfag og engelsk som har betydelig f\u00e6rre undervisningstimer. Vi opplever dette som en kontrast mellom universitetet og arbeidshverdagen, n\u00e5r ferdigheter som vi oppfatter som viktige i arbeidshverdagen ikke fremstilles som like viktige p\u00e5 universitetet.<\/p>\n Vi er f\u00e5 studenter igjen i klassen p\u00e5 1.\u20137., og dermed har UiT bestemt at vi skal sammensl\u00e5s med grunnskolel\u00e6rerutdanningen 5.\u201310. i b\u00e5de valgfag og andre fag. P\u00e5 denne m\u00e5ten bidrar det til et st\u00f8rre l\u00e6ringsmilj\u00f8, hvor det kan fordeles ny kunnskap. Dette kan i seg selv v\u00e6re l\u00e6rerikt, men vi ser at gjennomf\u00f8relsen av dette i praksis oppleves annerledes og fokuset blir skjevfordelt. For oss studenter p\u00e5 1.-7. har undervisningen sammen med 5.-10., i altfor stor grad hatt et rettet fokus mot ungdomsskole og videreg\u00e5ende. Caser og eksempler som har blitt tatt opp, stemmer ikke med v\u00e5r virkelighet i praksis og f\u00f8les lite relevant. Vi f\u00f8ler oss ofte \u00abglemt\u00bb og m\u00e5 hele tiden oversette, bryte ned og gj\u00f8re fagstoffet mer relevant for oss selv. If\u00f8lge Rosa (2024, s. 144-147) er resonans m\u00e5ten mennesket forholder seg til verden p\u00e5, der subjektet og verden kan ber\u00f8re og gjensidig transformere hverandre. I motsetning til resonans har vi fremmedgj\u00f8ring, som gj\u00f8r at dette samspillet kan oppleves som betydningsl\u00f8s.<\/p>\n I teorien skal vi p\u00e5 1.-7. kunne f\u00e5 en opplevelse av at det er en tydelig tilknytning mellom oss som studenter, fagstoffet og undervisningen. Dette gj\u00f8r vi dessverre ikke alltid. Ved at denne tilknytningen ikke sammenfaller, s\u00e5 oppleves eksemplene og casene som fremmedgjorte, og vi mister dermed denne tilknytningen og meningen som skal st\u00f8tte opp under l\u00e6ringen ved studiet. Dette g\u00e5r utover v\u00e5r motivasjon, engasjement og l\u00e6ringsutbytte, siden vi ikke f\u00e5r noen form for resonans i undervisningen. Undervisningen m\u00e5 resonnere med oss studenter, fordi det er selve drivkraften bak menneskelig utvikling og l\u00e6ring. N\u00e5r undervisningens \u2018stemme\u2019 gir samklang hos oss, skaper det motivasjon og mening (Rosa, 2024, s. 150-151). Vi har ikke alltid f\u00e5tt opplevd undervisningens stemme, da vi p\u00e5 universitetet blir oppl\u00e6rt i \u00e5 undervise i et fag vi hadde som tredje valg.<\/p>\n <\/p>\n I forskriften om rammeplan for grunnskolel\u00e6rerutdanning for trinn 1.\u20137. (2025, \u00a73) st\u00e5r det: \u00abAlle fag skal omfatte begynneroppl\u00e6ring. Grunnleggende lese-, skrive- og regneoppl\u00e6ring skal ha s\u00e6rlig vekt.\u00bb. Det vil si at vi har krav p\u00e5 at begynneroppl\u00e6ring skal omfattes i fagene vi har gjennom hele studiel\u00f8pet. Dette skal UiT ivareta, ellers vil det stride mot lovverket.<\/p>\n Det er ikke bare oss fremtidige l\u00e6rere vi tenker p\u00e5, men ogs\u00e5 elevene vi senere skal undervise.<\/p>\n Vi som skriver master i begynneroppl\u00e6ring, har som oftest planer om \u00e5 arbeide videre p\u00e5 sm\u00e5trinnet hvor denne kompetansen er s\u00e6rdeles relevant. Dermed kan ikke denne kompetansen bli bortglemt. Det er kunnskap som er utrolig viktig og varer livet ut, og med d\u00e5rlig kompetanse innenfor dette feltet kan det p\u00e5virke barnets videre skolegang.<\/p>\n <\/p>\n Konklusjon<\/strong><\/p>\n Som nevnt viser studiebarometeret til en nedgang i tilfredshet i studiet, dog spesielt i kategoriene \u00abL\u00e6ringsmilj\u00f8\u00bb og \u00abTilknytning til yrkeslivet\u00bb. Naturligvis vil nedgangen i kullst\u00f8rrelser bidra til \u00e5 skape mindre l\u00e6ringsmilj\u00f8, som i tur kan gi mindre erfaringer og kunnskap for gruppen \u00e5 dele. Men de sm\u00e5 kullene har ogs\u00e5 blitt satt som syndebukk for innstrammingen av fagvalgmuligheter. Vi mener derimot dette kan bli en ond sirkel, hvor folk velger seg bort fra eller slutter p\u00e5 l\u00e6rerutdanningen grunnet manglende muligheter og kompetanse, som bidrar til enda mindre kull og enda mindre muligheter. L\u00f8sningen UiT har brukt for \u00e5 bevare valgmulighetene, alts\u00e5 \u00e5 sammensl\u00e5 1.-7. og 5.-10., har f\u00f8rt til at begynneroppl\u00e6ringen ikke blir tatt opp i enkelte fag. Ettersom studiet for 5.-10. blir tydeligere vektlagt i felles undervisning, oppfatter vi dessverre at UiT verdsetter 5.-10. studiet h\u00f8yere enn 1.-7. studiet<\/p>\n I tillegg kan overgangen fra universitet til skole bli utfordrende for l\u00e6rerstudenter som fullf\u00f8rer UiT sin grunnskolel\u00e6rerutdanning 1.-7., og planlegger \u00e5 jobbe p\u00e5\/blir satt inn p\u00e5 sm\u00e5trinnet. Dette grunnet manglende kompetanse og viten i hvordan fagene deres p\u00e5 best m\u00e5te skal undervises bort til elevgruppen. Dette mener vi er spesielt rart med tanke p\u00e5 at kunnskapene og ferdighetene som dannes p\u00e5 sm\u00e5trinnet skal danne grunnmuren for all videre l\u00e6ring i elevenes skolegang.<\/p>\n Av denne grunn mener vi UiT er n\u00f8dt til \u00e5 tilrettelegge for at 1.-7. studentene f\u00e5r undervisning om begynneroppl\u00e6ring i alle sine fag, slik loven krever. Videre vil mangelen p\u00e5 ulike muligheter i fagvalg kunne bidra til f\u00e6rre, mindre motiverte -og mindre kompetente l\u00e6rerstudenter i monotone l\u00e6ringsmilj\u00f8 med mindre debatt og meninger ettersom alle sitter med samme kompetanse og erfaringer fra sine fag. En enkel l\u00f8sning p\u00e5 dette problemet finnes ikke, men dersom det ikke blir gjort endringer vil antall studenter trolig falme enda mer, og p\u00e5 lik linje vil de som overlever studiet f\u00e5 f\u00f8le p\u00e5 praksissjokket i et uforberedt m\u00f8te med yrkeslivet.<\/p>\n \u00a0<\/strong><\/p>\n Referanseliste:<\/strong><\/p>\n Aanesen, K. H. (2021, 23. mai). Bourdieu om kapitalformer og habitus. NDLA. https:\/\/ndla.no\/nb\/r\/sosiologi-og-sosialantropologi\/bourdieu-om-kapitalformer-og-habitus\/ae718ed3c7<\/a><\/p>\n Aslaksen, E. M. & Syrdal, V. A. N. (2024). Halvparten av plassene p\u00e5 l\u00e6rerstudiene i Troms\u00f8 st\u00e5r tomme<\/em>. Utdanningsnytt. Hentet fra https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/grunnskolelaererutdanning-laererutdanning-sokertall\/halvparten-av-plassene-pa-laererstudiene-i-tromso-star-tomme\/419309<\/a><\/p>\n Forskrift om rammeplan for grunnskolel\u00e6rerutdanningen for trinn 1.-7. (2025). Forskrift om rammeplan for grunnskolel\u00e6rerutdanningen for trinn 1.-7.<\/em> (LOV-2024-03-08-9-\u00a73-8). Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/SF\/forskrift\/2025-07-04-1442<\/a><\/p>\n Gallavara, G. (2024). L\u00e6rerutdanningene \u2013 s\u00f8kere og uteksaminerte kandidater 2024 (midlertidige tall).<\/em> Utdanningsforbundet. https:\/\/www.utdanningsforbundet.no\/var-politikk\/publikasjoner\/2024\/larerutdanningene–sokere-og-uteksaminerte-kandidater-2024-midlertidige-tall\/#:~:text=I%202024%20har%20140%20957,f%C3%B8rstevalgs%C3%B8kere%20p%C3%A5%206%2C8%20prosent<\/a>.<\/p>\n HK-dir. (2025). Slik ble opptaket til h\u00f8yere utdanning 2025. <\/em>https:\/\/hkdir.no\/aktuelt\/slik-ble-opptaket-til-hoyere-utdanning-2025<\/em><\/a><\/p>\n Hollup, K. & Holm, M. S. (2015). Tre grunner til at l\u00e6rere slutter<\/em>. Utdanningsforskning. https:\/\/utdanningsforskning.no\/artikler\/2015\/tre-grunner-til-at-larere-slutter\/<\/a><\/p>\n NOKUT (u.\u00e5.). Studiebarometeret \u2013 universiteter og h\u00f8yskoler<\/em>. https:\/\/www.nokut.no\/studiebarometeret\/studiebarometeret\/<\/a><\/p>\n Rosa, H. (2024). Akselerasjon og resonans: Artikler om livet i senmoderniteten <\/em>(A. Dunker, Overs.). Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n Skipnes, H. (2024). Krise for l\u00e6rerutdanningen i Nord-Norge<\/em>. Khrono. https:\/\/www.khrono.no\/krise-for-laererutdanningen-i-nord-norge\/844204<\/a><\/p>\n Skr\u00f8vset, S. (2024). F\u00e6rre l\u00e6rerstudenter gir f\u00e6rre valg<\/em>. Khrono. https:\/\/www.khrono.no\/faerre-laererstudenter-gir-faerre-valg\/845007<\/a><\/p>\n Steffensen, K. & Foss, E. S. (2021). Vel 1 av 6 l\u00e6rer\u00e5rsverk i grunnskolen uten l\u00e6rerutdanning. <\/em>Statistisk sentralbyr\u00e5. https:\/\/www.ssb.no\/utdanning\/barnehager\/statistikk\/ansatte-i-barnehage-og-skole\/artikler\/vel-1-av-6-laererarsverk-i-grunnskolen-uten-laererutdanning<\/a><\/p>\n Studiebarometeret (u.\u00e5.). Grunnskolel\u00e6rerutdanning for 1.-7. \u2013 master<\/em>. https:\/\/www.studiebarometeret.no\/no\/student\/studieprogram\/1130_ima-lu1-7-tromso\/<\/a><\/p>\n T\u00f8nnessen, E. & Larsen, H. (2025. 02. september). Truer med \u00e5 inndra studieplasser<\/em>. Kronho. https:\/\/www.khrono.no\/truer-med-a-inndra-studieplasser-1\/994374<\/a><\/p>\n UiT Norges arktiske universitet. (u.\u00e5.). Grunnskolel\u00e6rerutdanning for 1.-7. trinn \u2013 master<\/em>\u00bb. Hentet fra https:\/\/uit.no\/utdanning\/program\/280330\/grunnskolelaererutdanning_for_1_-7_trinn_-_master<\/a><\/p>\n Utdanningsdirektoratet. (u.\u00e5.). Grunnskolen: Ordin\u00e6r fag- og timefordeling<\/em>. Hentet fra: https:\/\/www.udir.no\/regelverkstolkninger\/opplaring\/Innhold-i-opplaringen\/udir-1-2025\/vedlegg-1\/2.-grunnskolen#2.2ordinar-fag-og-timefordeling<\/a><\/p>\n