[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}» custom_padding=»0px|||||»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»0px|||||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Av Ida Fossheim Bj\u00f8rn og Kine Steinslett
\u00a0<\/p>\n
Vi som l\u00e6rerstudenter har gjennom studietiden v\u00e5r opparbeidet oss ulike praksiserfaringer spesielt p\u00e5 mellomtrinnet. N\u00e5r vi var i praksis p\u00e5 mellomtrinnet var vi i to ulike klasser, men sitter igjen med de samme inntrykkene. Vi sitter igjen med inntrykket at i mer fysiske aktiviteter og kropps\u00f8vingstimer opplever vi elevene som mere l\u00e6relysten og motivasjon hos elevene styrkes, og at majoriteten av klassene viser stort engasjement. Dette st\u00e5r i kontrast til undervisning som preges av mer stillesitting og individuelt arbeid. Et konkret eksempel vi har fra praksis er i norskfaget var det en aktivitet der elevene skulle gjenfortelle en bildebok med bruk av lek eller drama. Omtrent halvparten av elevene var sv\u00e6rt motiverte og kreative, og de arbeidet godt gjennom hele prosjektet. Andre elever opplevde derimot oppgaven som mer barnslig og flau. For de elevene som var mindre engasjerte kunne i noen tilfeller motiveres gjennom sm\u00e5 grep, som \u00e5 bruke en fotball for \u00e5 skape aktivitet og engasjement. Det var samtidig noen elever som var fast bestemte p\u00e5 at denne formen for arbeid ikke fungerte for dem.<\/p>\n
Lek er en viktig del av begynneroppl\u00e6ringen, men gjennom v\u00e5rs praksiserfaringer har vi opplevd at leken forsvinner p\u00e5 mellomtrinnet. Ut ifra dette \u00f8nsker vi \u00e5 unders\u00f8ke n\u00e6rmere dette sp\u00f8rsm\u00e5let: Er elevene p\u00e5 mellomtrinnet egentlig blitt for gamle for lek i undervisningen eller handler det mer om hvordan l\u00e6rere legger opp til leken?<\/p>\n
Lek i begynneroppl\u00e6ringen og p\u00e5 sm\u00e5trinnet fremheves ofte, men n\u00e5r elevene n\u00e5r mellomtrinnet kan det virke som at lek ikke er like integrert i skolehverdagen (Westg\u00e5rd, 2024). Dette kan det v\u00e6re flere \u00e5rsaker til, som elevenes interesser, l\u00e6rerens preferanser, kravene i kompetansem\u00e5lene eller tidsbegrensninger. Samtidig har barn og unge p\u00e5 mellomtrinnet et behov for \u00e5 leke, lek og fantasi er utrolig viktig for barn (Westg\u00e5rd, 2024). De har kanskje ikke det samme behovet for \u00e5 leke med dukker og biler, men en lek eller aktivitet der de har den samme friheten og muligheten til \u00e5 fantasere p\u00e5 lik linje som 6-\u00e5ringene.<\/p>\n
Utdanningsdirektoratet (2020, s. 12) skriver at skolen skal legge til rette for at elever kan reflektere over egen l\u00e6ring og forst\u00e5 egne l\u00e6ringsprosesser. Oppl\u00e6ringen skal fremme elevenes motivasjon og legge grunnlaget for l\u00e6ring hele livet. Det skal legges til grunn av en kan s\u00f8ke svar og utrykke forst\u00e5else p\u00e5 ulike metoder og kunne ta en aktiv rolle i egen l\u00e6ring og utvikling. Elever kan til tross av l\u00e6ringsstrategier og egeninnsats ha utfordringer med \u00e5 l\u00e6re, men ambisjonen er \u00e5 at elevene skal utvikle evnen til livslang l\u00e6ring med en bred tiln\u00e6rming fra skolen (Utdanningsdirektoratet, 2020, s. 13). Schjelderup (2024) skriver at skolen skal tilpasses elevens behov, men at mye tider p\u00e5 at skolen ikke klarer \u00e5 ta godt nok vare p\u00e5 elevene. Forskning p\u00e5 de yngste elevene i skolen presiseres det at de trenger \u00e5 leke, \u00e5 medvirke og oppleve seg som akt\u00f8rer. Lek og medvirkning henger sammen, og kan ha en brikke i elevers trivsel, utvikling og l\u00e6ring. Ved \u00e5 introdusere elever for l\u00e6ring basert p\u00e5 erfaringer i leken kan det bli mer l\u00e6rerikt for elevene (Schjelderup, 2024).<\/p>\n
Skolen har som oppgave \u00e5 bidra til \u00e5 danne hele mennesket og gi alle elever mulighet til \u00e5 utvikle sine evner. Danning skjer n\u00e5r elevene tilegner seg kunnskap og forst\u00e5else innenfor ulike temaer som natur og milj\u00f8, spr\u00e5k og historie og samfunns arbeidsliv. Gjennom opplevelser og praktiske utfordringer i undervisningen og skolehverdagen f\u00e5r elevene viktige erfaringer. Et bredt spekter av aktiviteter, b\u00e5de strukturert og m\u00e5lrettet arbeid til spontan lek, bidrar til en bred erfaringsrikdom (Utdanningsdirektoratet, 2017). Elevenes danning formes i m\u00f8te med andre og gjennom fysisk aktivitet som fremmer b\u00e5de mestring og bevegelsesglede.<\/p>\n
S\u00e6b\u00f8 (2016, s. 15\u201316) skriver at drama som l\u00e6ringsform gir rom for \u00e5 motivere og engasjere elevene i faglig innsats. Hun beskriver drama som en engasjerende og skapende l\u00e6ringsform. Drama styrker den faglige l\u00e6reprosessen og kan oppleves som lek, men er en mer pedagogisk m\u00e5lrettet l\u00e6reform. Lekbaserte l\u00e6ringsaktiviteter er knyttet til \u00e5 skape og styrke et godt klassemilj\u00f8 (S\u00e6b\u00f8, 2016, s. 38). S\u00e6b\u00f8 (2016, s. 38) skriver at m\u00e5lsettingen med lekbaserte l\u00e6ringsaktiviteter ofte er knyttet til:<\/p>\n
For at elever skal styrkes faglig, er det viktig \u00e5 legge til rette for et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8, fordi det er en klar sammenheng mellom elevenes faglige prestasjoner og deres l\u00e6ringsmilj\u00f8. Elever som mistrives p\u00e5 skolen, f\u00e5r ofte d\u00e5rligere resultater enn elever som trives (S\u00e6b\u00f8, 2016, s. 36).<\/p>\n
I en artikkel skrevet av H\u00e5kensen (2024) blir det forklart at ved mer lek i klasserommet tilbyr dette en fleksibel og mer variert skoledag for elevene. unders\u00f8kelsene viser at det er stor variasjon i hvordan ulike skoler prioriterer lek som undervisningsform, og at der viktig \u00e5 gi l\u00e6rere kompetanse til hvordan en legger til rette for gode leke- og l\u00e6rings\u00f8kter for elevene. H\u00e5kensen (2024) viser til at forskere har registrert en positiv holdning ved faglig utvikling n\u00e5r det benyttes lek som l\u00e6ringsform, men ser at det trengs mye mer kompetanse. Det nevnes tiltak som \u00e5 ta med uteskolen inn i klasserommet. Elever er ofte engasjerte og l\u00e6relysten p\u00e5 uteskole da det er engasjerende aktiviteter, om en tar med aktiviteten inn i klasserommet kan det bidra til mer engasjerte og l\u00e6relystne elever (H\u00e5kensen, 2024).<\/p>\n
Fysisk aktivitet i undervisningen gir bedre skoleresultater, if\u00f8lge studie viser det seg at norske femteklassinger gj\u00f8r det bedre p\u00e5 skolen n\u00e5r de er i bevegelse mens de l\u00e6rer (Grande, 2021). If\u00f8lge Grande (2021) er en av grunnene for at elevene l\u00e6rer bedre gjennom bevegelse, er at n\u00e5r kroppen er i bevegelse skjer det flere koblinger i hjernen. For i hjernen har vi synapser, som er koblinger mellom nerveceller og flere av de blir aktive n\u00e5r kroppen gj\u00f8r flere ting samtidig (Grande, 2021). Slik f\u00e5r hukommelsen flere knagger \u00e5 henge informasjonen p\u00e5, dermed husker man bedre det vi l\u00e6rer (Grande, 2021). Grande (2021) trekker ogs\u00e5 frem at mer fysisk aktivitet i undervisningen kan skape mer ro i klasserommet, siden elevene f\u00e5r utl\u00f8p for sin energi i undervisning. Ro vil v\u00e6re med \u00e5 bidra at l\u00e6ringssituasjonen blir bedre for alle elever (Grande, 2021).<\/p>\n
Hvor ble det av leken p\u00e5 mellomtrinnet? Med v\u00e5re erfaringer fra praksis viser det at elevene har et tydelig behov for lek, men p\u00e5 andre m\u00e5ter en de gjorde i begynneroppl\u00e6ringen. N\u00e5r undervisningen legges opp til mer kreative uttrykksformer, som ved aktivitet og samarbeid, ser vi at motivasjonen og engasjementet stiger. Samtidig ser vi at flere elever og l\u00e6rere oppfatter lek som \u00abbarnslig\u00bb, derfor forsvinner den gradvis ut av klasserommet. Schjelderup (2024) skriver at skolen ikke alltid tar godt nok vare p\u00e5 elevenes behov for lek og medvirkning, men at det ofte er en brikke for trivsel og l\u00e6ring. Dette st\u00f8ttes av den overordnede delen i l\u00e6replanen som fremhever at elevene skal ha en aktiv rolle i egen l\u00e6ring (Utdanningsdirektoratet, 2020, s. 24). ved ei dramafaglig tiln\u00e6rming kan en gj\u00f8re lek meningsfull og faglig relevant, samtidig som det styrker samarbeidsevnen hos elever og styrker klassemilj\u00f8et (S\u00e6b\u00f8, 2016, s. 15-16). V\u00e5re praksiserfaringer fra mellomtrinnet bekrefter dette, n\u00e5r elevene f\u00e5r. Bruke kroppen og fantasien \u00f8ker det b\u00e5de motivasjonen og l\u00e6relysten.<\/p>\n
H\u00e5kensen (2024) fremhever at lek skaper en mer fleksibel og variert skoledag, men det er viktig at l\u00e6rerne har god kompetanse for \u00e5 tilrettelegge godt. Utfordringen trenger derfor ikke v\u00e6r elevenes alder, men skolens rammer og l\u00e6rernes valg. Grande (2021) viser at fysisk aktivitet styrker hukommelse og konsentrasjonen, og kan v\u00e6re en faktor for \u00e5 skape ro i klasserommet. Samlet viser disse funnene at lek og bevegelse ikke er et hinder for l\u00e6ring, men en n\u00f8kkel til engasjement, faglig utvikling og trivsel p\u00e5 mellomtrinnet.<\/p>\n
Leken er ikke noe elevene p\u00e5 mellomtrinnet vokser fra, den m\u00e5 tilpasses og tilrettelegge for alderen og deres kognitive utvikling. Lek kan ofte ses p\u00e5 som en n\u00f8kkel for b\u00e5de motivasjon og l\u00e6ring. L\u00e6rerne m\u00e5 v\u00e5ge og se lekens verdi og planlegge og integrere den i undervisninga. Leken kan introduserer i ulike former, som drama, fysisk aktivitet eller utforskende prosjekter som gir elevene rom til \u00e5 leke. Ved slike tiln\u00e6rminger skaper vi ikke bare engasjerte og l\u00e6relystene elever, men ogs\u00e5 et klassemilj\u00f8 preget av trivsel, trygghet og mestring. Leken p\u00e5 mellomtrinnet m\u00e5 i st\u00f8rre grad fremheves og tas i bruk. Dette avhenger av at l\u00e6rerne har kompetanse til \u00e5 engasjere elevene, slik at en klarer \u00e5 skape et trygt klassemilj\u00f8 med rom for l\u00e6ring.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
Grande, T. R. (2021, 30. august). Fysisk aktivitet i undervisningen gir bedre skoleresultater<\/em>. Forskning.no. https:\/\/www.forskning.no\/barn-og-ungdom-hjernen-hoyskolen-kristiania\/fysisk-aktivitet-i-undervisningen-gir-bedre-skoleresultater\/1900816?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTEAAR3YKQY2zUXRx0Qh1Jc_022rYT1VoKbLoP4_Zr3cWO6sJZ5i_dmNKKbU01w_aem_i1xLvjDT3-0LIPhvTyv5_Q<\/a><\/p>\n H\u00e5kensen, S. T. S. (2024, 27. september). Evalueringen av seks\u00e5rsreformen: Slik kan skolen bli bedre for de yngste elevene<\/em>. Utdanningsforskning.no. https:\/\/utdanningsforskning.no\/artikler\/2024\/evalueringen-av-seksarsreformen-slik-kan-skolen-bli-bedre-for-de-yngste-elevene\/<\/a><\/p>\n Utdanningsdirekoratet. 2017. Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. <\/em>fastsatt ved kongelig resolusjon 1.september 2017 med hjemmel i oppl\u00e6ringsloven \u00a7 1-5. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/opplaringens-verdigrunnlag\/<\/a>\u00a0<\/p>\n Schjelderup, A. T. (2024, 07. November) Lek i skolen \u2013 en bedre m\u00e5te og l\u00e6re p\u00e5. Utdanningsnytt<\/em>. https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/bedre-skole-fagartikkel-lek\/lek-i-skolen-en-bedre-mate-a-laere-pa\/417673<\/a>\u00a0<\/p>\n S\u00e6b\u00f8, A. B. (2016). Drama som l\u00e6ringsform<\/em>. Universitetsforlaget.<\/p>\n