[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»0px||54px|||» global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»11px|||||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»||522px|||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Av Liv-Irene Schaal Knudsen<\/p>\n
If\u00f8lge Oppl\u00e6ringslova (Lov 1998 nr. 61) har alle barn rett til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 en skole i sitt n\u00e6rmilj\u00f8 (\u00a72-6). Fr\u00f8jd (2008) skriver i sin artikkel at Meidell mener det ligger mer enn avstand i ordet n\u00e6r, det handler ogs\u00e5 om tilknytting. Videre sier hun at \u00f8konomiske hensyn ikke er satt h\u00f8yere enn barna, og at kommunen ikke har en slik handlerett. Likevel har Troms\u00f8 kommune lagt frem et forslag til ny skolestruktur som inneb\u00e6rer at distriktskoler, blant annet Trondjord skole, kan legges ned og elevene flyttes til st\u00f8rre enheter. For de yngste barna reiser dette sp\u00f8rsm\u00e5l om trygghet og forsvarlighet i skolehverdagen. I denne teksten vil jeg fokusere p\u00e5 betydningen av \u00e5 opprettholde Trondjord skole som n\u00e6rmilj\u00f8skole for begynneroppl\u00e6ringen.<\/p>\n
<\/p>\n
Bakgrunn og begrunnelse for forslaget<\/strong><\/p>\n Troms\u00f8 kommune begrunnet dette forslaget med at den nye strukturen skal m\u00f8te b\u00e5de dagens og fremtidens behov for barnehage- og skoleplasser. Den skal tilrettelegge for pedagogisk kvalitet som fremmer barns trivsel og l\u00e6ring, hvor de f\u00f8lger dette med argumentet om barnets beste. Videre begrunnet de dette med \u00e5 rekruttere og beholde ansatte, samt \u00f8konomisk, sosial og milj\u00f8messig b\u00e6rekraft (Troms\u00f8 kommune, 2024).<\/p>\n Troms\u00f8 kommune peker p\u00e5 de synkende barnetall og lav kapasitetsutnyttelse, rekrutterings- og bemanningsutfordringer, behov for oppgradering av bygg, \u00f8konomiske utfordringer og krav til robuste l\u00e6ringsmilj\u00f8er og likeverdige oppvekstsvilk\u00e5r (Troms\u00f8 kommune, 2024).<\/p>\n I forslaget sa Troms\u00f8 kommune selv at de har tatt hensyn til lokalbefolkningen og elevenes sosiale forhold. Hvor de sier at Troms\u00f8 har stort mangfold av typer steder, lokalsamfunn og geografi, noe som f\u00f8rer til den desentraliserte skolestrukturen Troms\u00f8 har i dag. Videre peker de p\u00e5 at lokalsamfunnet er viktig for elevene og undervisningen som en trygg ramme, hvor de sier at skolene er viktig for det enkelte lokalsamfunn (Troms\u00f8 kommune, 2024). Men hva skjer med elevene, familiene og lokalsamfunnene som rammes av disse endringene?\u00a0Trondjord skole er en 1-10 skole som ligger i distriktet nord p\u00e5 Kval\u00f8ya. Skolen tilh\u00f8rer Kvalsundsskolen, som best\u00e5r av Trondjord skole, Trondjord barnehage og tidligere Vengs\u00f8y skole og Rebbenes skole. Skolen har en kapasitet p\u00e5 omtrent 70 elever, hvor 15 av disse plassene er fylt i dag. Det er 8 elever p\u00e5 barnetrinnet og 7 elever p\u00e5 ungdomsskolen. I barnehagen er det plass 12-13 barn, avhengig av om disse er under eller over 3 \u00e5r, hvor det n\u00e5 er 10 barn i barnehagen (Rektor bekrefter dette).<\/p>\n <\/p>\n Konsekvenser for elever og lokalsamfunn<\/strong><\/p>\n Den mest umiddelbare konsekvensen av skolenedleggelsene er lengre reisevei for elevene.\u00a0If\u00f8lge Oppl\u00e6ringsloven (2023, \u00a74-1) har elever p\u00e5 1. trinn rett til gratis skoleskyss dersom de bor mer enn to kilometer fra skolen, mens elever p\u00e5 2. trinn til 10. trinn har rett til gratis skyss dersom de bor mer enn fire kilometer fra skolen. Elever har ogs\u00e5 rett til gratis skoleskyss dersom en del av veien er farlig eller vanskelig.<\/p>\n Troms\u00f8 kommune skriver i forslaget at de har tatt hensyn til lang reisevei, hvor de regner lang reisevei som 45 minutter (1-7) og 60 minutter (8-10) hver vei. Alts\u00e5 skal en f\u00f8rsteklassing ha maksimalt 90 minutter reise med skoleskyss alene hver dag til og fra skolen, og en \u00e5ttendeklassing skal ha maksimalt 120 minutter reisevei til og fra skolen.<\/p>\n Dette p\u00e5virker alle elevene ved distriktskoler, spesielt Trondjord skole.\u00a0If\u00f8lge Svipper (Svipper, n.d.) sine reiseopplysninger vil bussturen fra Kval\u00f8yv\u00e5gen til Kval\u00f8ysletta terminal ta omkring 45 minutter. Derimot er dette stort avhengig av \u00e5rstider, hvor bussen bare klarer \u00e5 holde denne ruten p\u00e5 sommertid. Normaltid for denne bussturen p\u00e5 h\u00f8st og v\u00e5r er p\u00e5 ca. 60 minutter, og ligger p\u00e5 ca. 80 minutter p\u00e5 vinterstid, dersom v\u00e6rforholdene lar bussen kj\u00f8re denne ruten.<\/p>\n Troms\u00f8 kommune har satt en grense p\u00e5 45 minutters reisetid for barneskoleelever og 60 minutter for ungdomsskoleelever. Likevel vil denne tidsberegningen overstrides av elevene fra Trondjord skole nesten hver dag. I tillegg er dette tidsestimatet beregnet uten ventetid p\u00e5 bussen. Distriktbussene har et begrenset antall ruter som kj\u00f8rer i hverdagen, hvor det g\u00e5r to busser etter skoletid, en 14:10 og en 16:20 fra Kval\u00f8ysletta terminal (Svipper, n.d.). Alts\u00e5 m\u00e5 de vente to timer etter skolen f\u00f8r selve bussturen kan starte (dette er beregnet p\u00e5 dagens timeplan, hvor flere skoler i Troms er ferdig 14:30). Denne ventetiden kommer ogs\u00e5 inn i reiseveien siden de ikke har noen annen kollektivtransport de kan ta. Dette betyr at barn helt ned til fem\u00e5rsalderen kan tilbringe opp til 4 timer daglig p\u00e5 skoleveien, noe som kan bli en stor belastning for barna. Siden SFO i praksis blir det eneste tilgjengelige tilbudet dersom kommunen ikke s\u00f8rger for et tilpasset skoleskysstilbud, fratas foreldrene reelle valgmuligheter. Barna blir dermed i realiteten n\u00f8dt til \u00e5 benytte SFO, selv om dette ikke n\u00f8dvendigvis er \u00f8nskelig. Kommunen er gjennom lovverket forpliktet til et skoleskysstilbud (Oppl\u00e6ringsloven, 2023, \u00a74-1). Selv om kommunen ikke har uttalt seg om planleggingen bak elevenes skoleskyss, vil et slikt tilbud uansett f\u00f8re til \u00f8kte kostnader. Dette er sentralt, ettersom \u00f8konomi brukes som et stort argument for \u00e5 legge ned skolen.<\/p>\n I f\u00f8lge Udir (2024, s. 1) og utallige antall forskere er relasjonsarbeid er noe av det viktigste arbeidet en l\u00e6rer kan arbeide med for \u00e5 skape et trygt og godt skolemilj\u00f8. Videre skriver de at relasjonene har betydning for elevenes motivasjon, helse, trivsel og l\u00e6ring. \u00abAlle elever trenger \u00e5 bli sett, forst\u00e5tt og verdsatt for den de er, og de trenger \u00e5 oppleve den trivselen, tryggheten som gode relasjoner gir\u00bb (Udir, 2024). Alts\u00e5 trenger elever denne gode relasjonen for \u00e5 et trygt og godt skolemilj\u00f8. If\u00f8lge Oppl\u00e6ringsloven (2023, \u00a712-2) har alle elever rett til ett trygt og godt skolemilj\u00f8 som fremmer helse, inkludering, trivsel og l\u00e6ring. L\u00e6rer-elev relasjoner er dermed sentral for \u00e5 kunne f\u00f8lge denne loven. Forskning viser at l\u00e6rer-elev relasjonen har betydning for elevers l\u00e6ring og atferd. Drugli og Nordahl (2022, s. 143) viser til at barn som opplever at deres utforskning og mestringsfors\u00f8k blir fulgt og veiledet av en signifikant voksen v\u00e6re mer utholdende og fors\u00f8ke \u00e5 lykkes mer enn barn som ikke har en slik relasjon. Forskning viser at gode relasjoner mellom l\u00e6rer og elev har en indirekte effekt p\u00e5 elevenes faglige utvikling og l\u00e6ring, gjennom den positive effekten denne relasjonen har p\u00e5 elevenes motivasjon og engasjement (Drugli & Nordahl, 2022, s. 144). \u00a0<\/p>\n N\u00e5r vi overf\u00f8rer dette til arbeid med elever med spesielle behov, ser vi hvordan relasjoner kan v\u00e6re avgj\u00f8rende for deres utvikling.\u00a0En artikkel av Engenes-Lorentzen og Farstad (2025) beskriver erfaringene til Janne, mor til Mathilde, en elev med barneautisme og klumpfot ved Trondjord skole. Mathilde har f\u00e5tt tilpasset undervisning i et trygt og lite milj\u00f8, noe som har bidratt til hennes positive utvikling. Hun har tilgang til eget hvilerom, spesialtilpassede aktiviteter og stor fleksibilitet i hverdagen. Mathilde har ogs\u00e5 opplevd et sterkt sosialt fellesskap, blant annet ved at hele skolen deltok i bursdagen hennes.<\/p>\n Janne uttrykker bekymring for forslaget om \u00e5 sammensl\u00e5 skolene, da Mathilde vil g\u00e5 fra en skole med 27 elever til en med 600. Hun frykter at det st\u00f8rre milj\u00f8et vil v\u00e6re overveldende for datteren, som er sensitiv for lyd og lys, og at tilpasset oppl\u00e6ring vil bli vanskeligere. Mathilde har brukt tre \u00e5r p\u00e5 \u00e5 bli kjent og trygg med l\u00e6rerne p\u00e5 den n\u00e5v\u00e6rende skolen, og moren er redd for at en ny skole vil f\u00f8re til stagnasjon i utviklingen (Engenes-Lorentzen & Farstad, 2025).<\/p>\n En annen konsekvens for Mathilde er den lange reiseveien (45 minutter med buss eller taxi), hvor denne avstanden skaper utfordringer med tilpasningene. Mathilde, som har s\u00f8vnproblemer, har hatt nytte av \u00e5 kunne komme senere til skolen n\u00e5r n\u00f8dvendig. Janne frykter at disse endringene vil p\u00e5virke datterens skolehverdag negativt, b\u00e5de sosialt og praktisk (Engenes-Lorentzen & Farstad, 2025)<\/p>\n <\/p>\n Oppl\u00e6ringsloven \u00a7 2-6 gir elever rett til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 en skole i n\u00e6rmilj\u00f8et. N\u00e5r skoler legges ned, mister barna denne retten. I tillegg er disse n\u00e6rmilj\u00f8skolene mer enn bare et sted for l\u00e6ring. Flere distrikter mener at skolen er hjertet i bygdene, hvor skolen er en viktig m\u00f8teplass og en viktig del av lokalsamfunnet. N\u00e5r skolen forsvinner, forsvinner ogs\u00e5 en del av bygdas identitet (Sveen & Jensen, 2025).<\/p>\n Flere av skolene som foresl\u00e5s lagt ned, ligger i distriktene p\u00e5 Kval\u00f8ya, noe lokalbefolkningen har reagert sterkt p\u00e5. En innbygger i Kattfjord uttrykte \u00abHvis skolen legges ned, legger kommunen ogs\u00e5 ned distriktene.\u00bb (Sveen & Jensen, 2025).<\/p>\n Skolene i sm\u00e5 lokalsamfunn er ofte et samlingspunkt for kulturelle og sosiale aktiviteter. Alts\u00e5 vil nedleggelse av skolene f\u00f8re til at distriktene blir mindre attraktive boplasser og en svekkelse av bygdas livskraft. Dette vil i det lengre l\u00f8p f\u00f8re til fraflytting og sentralisering av befolkningen i Troms.<\/p>\n Dette er motstridene med vedtaket Troms\u00f8 kommune gjorde i 2021, hvor de vedtok en strategi for desentralisering av arbeidsplasser, med m\u00e5l om \u00e5 styrke distriktene (Benonisen, 2021). Forslaget om \u00e5 sentralisere skoledriften st\u00e5r i sterk kontrast til denne strategien. Hvordan kan kommunen forvente at folk skal bosette seg i distriktene n\u00e5r grunnleggende tjenester som skole og barnehage forsvinner?<\/p>\n <\/p>\n \u00d8konomiske og praktiske utfordringer<\/strong><\/p>\n Selv om kommunen argumenterer for at skolenedleggelsene vil gi \u00f8konomiske besparelse, er det flere skjulte kostnader som m\u00e5 tas med i regnestykket. For eksempel vil den nye Kval\u00f8ysletta skole, som er bygget for ungdomsskoleelever, m\u00e5tte tilpasses for barneskoleelever. Dette er b\u00e5de kostbart og tidskrevende.<\/p>\n I tillegg vil \u00f8kte utgifter til skoleskyss belaste kommunens budsjett. Gratis skyss er en lovp\u00e5lagt rettighet, og lengre reisevei betyr h\u00f8yere transportkostnader. Dette kan spise opp mye av de p\u00e5st\u00e5tte besparelsene<\/p>\n <\/p>\n Kritikk av forslaget og veien videre<\/strong><\/p>\n Kort tid etter at forslaget ble publisert, var det flere som oppdaget at noe ikke virket riktig. Det ble oppdaget at rapporten inneholdt flere feil. Av 18 oppf\u00f8rte kilder i dokumentet, kan bare syv av dem spores opp (Eriksen et al., 2025). Flesteparten av kildehenvisningene i rapporten er feil, d\u00e5rlig referert eller fullstendig fabrikkert (Sojtaric, 2025). \u00a0Professor Nordahl ble ogs\u00e5 i dette forslaget sitert. Nordahl har kommet offentlig til VG og har sagt \u00abJeg har tidligere blitt sitert og tolket feil, men jeg har aldri opplevd \u00e5 bli sitert p\u00e5 noe jeg aldri har skrevet. Det er helt vilt at dette skal brukes som underlag i en s\u00e5 viktig sak\u00bb (Eriksen et al., 2025). Alts\u00e5 eksisterer ikke forskningen som er brukt til \u00e5 begrunne skolenedleggelsene. Troms\u00f8 kommune la seg flat og innr\u00f8mte at det ble brukt kunstig intelligens som hjelpemiddel i arbeidet av rapporten. Denne kunstige intelligens modellen kommunen har brukt er alts\u00e5 gjort av noe eksperter kaller for hallusinering. Det vil si at KI har funnet opp kilder for \u00e5 tilfredsstille mottakeren (Gr\u00f8nning, 2025).<\/p>\n Sojtaric (2025) skriver videre i rapporten at folk har mistet tillit til det offentlige, noe som vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 gjenopprette. Denne bruken av KI kunne f\u00e5tt fatale konsekvenser for de ber\u00f8rte n\u00e6rmilj\u00f8ene dersom det ikke hadde blitt oppdaget. Dette understreker hvor kritisk det er at offentlige rapporter bygger p\u00e5 etterpr\u00f8vbar forskning og faglig forsvarlige metoder.<\/p>\n Siden det har blitt oppdaget flere feil i rapporten burde Troms\u00f8 kommune \u00abrykke tilbake til start\u00bb n\u00e5r det kommer til forslag om ny barnehage- og skolestruktur. Spesielt siden dette er et s\u00e5 viktig tema som ber\u00f8rer mange mennesker.<\/p>\n <\/p>\n Referanseliste<\/strong><\/p>\n Benonisen, M. (2021), Vi er p\u00e5 riktig vei. iTroms\u00f8.<\/em><\/p>\n https:\/\/www.itromso.no\/meninger\/i\/8QvAMd\/vi-er-pa-riktig-vei<\/em><\/a><\/p>\n Drugli, M. B., & Nordahl, T. (2022), L\u00e6reren og eleven<\/em>. I S. Lillejord, T. Manger, & S.<\/p>\n Mausethagen (Red.), Livet i skolen: Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap <\/em>(3. utg., s. 133-159). Fagbokforlaget.<\/p>\n Engenes-Lorentzen, M. & Farstad, T. (2025), Hennes st\u00f8rste frykt er at Mathilde (8)\u00a0<\/em>mister alt hun har l\u00e6rt. <\/em>Nordlys. https:\/\/www.nordlys.no\/hennes-storste-frykt-er-at-mathilde-8-mister-alt-hun-har-lart\/s\/5-34-2123973<\/a><\/p>\n Eriksen, M. B., Loe, I. L. P., Medby, M., Giske, L. A. & Berg, T. L. (2025), Viser til<\/em><\/p>\n skoleforskning som ikke finnes: – Det er helt vilt.<\/em> VG. https:\/\/www.vg.no\/nyheter\/i\/3MdVzv\/viser-til-skoleforskning-som-ikke-finnes-det-er-helt-vilt<\/a><\/p>\n Fr\u00f8jd, E. K. (2008), Kommunene har feiltolket loven.<\/em> Forskning.no.<\/p>\n https:\/\/www.forskning.no\/skole-og-utdanning-universitetet-i-oslo-juridiske-fag\/kommunene-har-feiltolket-loven\/976549<\/a><\/p>\n Gr\u00f8nning, T. (2025), Kommune tatt for KI-bruk: – Dette er pinlig.<\/em> NRK.<\/p>\n https:\/\/www.nrk.no\/tromsogfinnmark\/brukte-ki-for-a-lage-ny-skolestruktur-i-tromso_-flere-feil-oppdaget-1.17359090<\/a><\/p>\n Oppl\u00e6ringslova (2023). Lov om grunnoppl\u00e6ringa og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa\u00a0<\/em>(oppl\u00e6ringslova). https:\/\/lovdata.no<\/a><\/p>\n Sojtaric, M. (2025), ChatGPT har fusket. Troms\u00f8 kommune lot den fuske. <\/em>Nordnorsk debatt.<\/p>\n https:\/\/www.nordnorskdebatt.no\/chatgpt-har-fusket-tromso-kommune-lot-den-fuske\/o\/5-124-357687<\/a><\/p>\n Sveen, E. H. & Jensen, T. (2025), Linn frykter at skolen forsvinner: – Det f\u00f8les som en<\/em><\/p>\n nedbygging av distriktene<\/em>. NRK. https:\/\/www.nrk.no\/tromsogfinnmark\/mot-store-omveltninger-i-skolestrukturen-i-tromso.-linn-hustad-frykter-kattfjord-skole-legges-ned-1.17285622<\/a><\/p>\n Svipper. (n.d). Reiseplanlegger <\/em>[Nettsted]. Hentet 9. november 2025 fra https:\/\/svipper.no<\/a><\/p>\n Troms\u00f8 kommune. (2024). Forslag til ny barnehage- og skolestruktur. <\/em>Troms\u00f8 kommune.<\/p>\n