Av Lars-Johan Larsen<\/p>\n\n\n\n
Et mer og mer aktuelt tema som kommer frem i dagens lys er psykisk helse. Det er et tema som er nok s\u00e5 viktig for oss alle. Akkurat i denne bloggen vil jeg g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 hvordan barn har det i dag. Etter det jeg kan huske n\u00e5r jeg gikk p\u00e5 grunnskolen mellom 2006-2013 var det lite som handlet om psykisk helse. I mitt milj\u00f8 virket det som alle hadde det bra og det var, mens i dag ser man at det dukker opp nye rapporter og flere nyhetssaker der det er barn som sliter mer enn de gjorde f\u00f8r i tiden. Er det virkelig slik at det har blitt vanskeligere \u00e5 v\u00e6re barn i dag, eller har vi som samfunn utviklet en st\u00f8rre bevissthet rundt disse utfordringene? Tall fra Folkehelseinstituttet bekrefter en \u00f8kning i psykiske lidelser blant unge, med en oppadg\u00e5ende trend i diagnoser og bruk av medikamenter for behandling. Hva er grunnen bak denne utviklingen? Er det v\u00e5r moderne livsstil, presset fra sosiale medier, eller ettervirkninger av en global pandemi?
i denne teksten skal jeg se n\u00e6rmere p\u00e5 hva FHI og andre som har forsket p\u00e5 barn og unges mentale helse de siste \u00e5rene.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 f\u00e5 en innsikt i hva problemstillingen skal sette lys p\u00e5 beskriver FHI (2023) at en psykisk plager kan beskrives som for eksempel engstelse, nedstemthet og uro. Dette kan ses p\u00e5 som vanlige variasjoner i adferd og f\u00f8lelsesliv. De skriver videre at dette er knyttet til hendelser og erfaringer i livet. Disse plagene kan gi ulik grad av symtombelastning fram milde til mer sterkere plager, uten at det n\u00f8dvendigvis kategoriseres som lidelser. En lidelse kategoriseres f\u00f8rst n\u00e5r symptombelastningen er stor, varer over lengere tid og er en av en slik karakter at klinisk diagnose er oppfylt. Dette er neo eksempler p\u00e5 hva som menes med dette, angst, depresjon, ADHD, schizofreni og bipolar lidelse, med ulike symptomer (FHI, 2023).
Videre i artikkelen til FHI f\u00e5r leseren en god oversikt over unders\u00f8kelser som er gjort av forskjellige akt\u00f8rer. Vi ser spesielt at etter 2020 er det en drastisk \u00f8kning i plager, men ogs\u00e5 lidelser. FHI viser til at det er spesielt diagnoser knyttet opp mot barn og unges sosiale liv. Det er for eksempel snakk om angst, tilpasningsforstyrrelse og generelt psykiske lidelser. \u00d8kningen er gitt i prosenter av befolkningen som er vanskelig \u00e5 si akkurat hvor mange det er snakk om. Det er variert fra forskjellige diagnoser, men vi ser at det er snakk om 0,5% til 3-4 % \u00f8kninger fra 2019-2023 i enkelte diagnoser (FHI, 2023) I en annen rapport de har gjennomf\u00f8rt i 2021 viser det at det er en markant \u00f8kning i antall timer og konsultasjoner etter f\u00f8rste gjen\u00e5pning under pandemien (FHI, 2021). Ut fra disse tallene er det mye som peker p\u00e5 at pandemien har skyld i at flere ungdommer sliter med enten plager eller lidelser. Mye isolasjon og lite sosiale sammenkomster kan en skj\u00f8nne at vil ha en negativ virkning p\u00e5 enkelte. De st\u00f8rste \u00f8kningene som vises i FHIs unders\u00f8kelser er i 12-19 \u00e5r alderen. Det er en mindre \u00f8kning bland de yngste, men vi husker at regjeringen prioriterte at barneskolen skulle holde \u00e5pen lengst mulig og dette kan v\u00e6re en mulig grunn. Mange av ungdomsskoler og videreg\u00e5ende skoler som denne aldergruppen er i var mye nedstengt p\u00e5 grunn av smitte (FHI, 2023). Dette vil selvf\u00f8lgelig begrense muligheten til sosialt samv\u00e6r. Og hvis man var i risikogrupper var man spesielt lite p\u00e5 skolen disse \u00e5rene. Kanskje det er disse gruppene som er mest utsatt for psykiske plager og lidelser?<\/p>\n\n\n\n
En rapport om konsekvensene av pandemien er det gjort mange funn som er relevant til denne teksten, men p\u00e5 grunn av omfanget denne teksten har kan jeg ikke ta med alt. Rapporten fra Folkehelseinstituttet (2023) kaster lys over alvorlige konsekvenser av pandemien, inkludert en markant \u00f8kning i voldssaker hjemme. Et annet funn de gjorde handlet om familieforhold. Under pandemien var det en \u00f8kning i stress som oppsto p\u00e5 grunn av for eksempel \u00f8konomisk usikkerhet. En annen faktor var foreldrenes evne til \u00e5 h\u00e5ndtere stress, f\u00f8lelsesregulering og relasjoner hos sine egne barn. For elever som allerede har et turbulent hjemmeforhold kan man tro at disse blir p\u00e5virket mer enn andre. Spesielt der det er involvert vold i hjemmet. Sosio\u00f8konomisk status var og en avgj\u00f8rende faktor i denne perioden, de som har h\u00f8y status opplevde gjerne mer positive opplevelser og det ble rapportert om mindre stress i hjemmesituasjonen. Der den sosio\u00f8konomiske statusen var lav ble det observert at forelder var mer stresset, bekymret og \u00f8konomisk stress. Dette hadde en negativ p\u00e5virkning p\u00e5 barn i husstanden. Ut ifra disse resultatene kan dette ogs\u00e5 v\u00e6re en utsatt gruppe som har utviklet lidelser eller plager i l\u00f8pet av pandemien.<\/p>\n\n\n\n
I den samme rapporten ser FHI (2023) p\u00e5 eventuelle langtidsvirkninger som f\u00f8lge av pandemien. Det er ikke noe man kan se p\u00e5 i dag, men absolutt noe \u00e5 forske p\u00e5 senere. Bekymringene FHI kommer fram til er utviklingen, utdanning og sosiale l\u00e6ringsmuligheter. Hvis man ser p\u00e5 dette fra et l\u00e6rende perspektiv kan man p\u00e5st\u00e5 at det er mye forskjellig kvalitet i hjemmeundervisningen n\u00e5r barn og unge m\u00e5tte v\u00e6re hjemme fra skolen. Det er sannsynligvis flere faktorer som er avgj\u00f8rende for god l\u00e6ring hjemme. Utdanning til foreldre, engasjement, faglig kompetanse og kunnskap om barnets l\u00e6ringsstil, dette er bare noen av kvalitetene som kan v\u00e6re avgj\u00f8rende for hjemmeundervisning. Med tanke p\u00e5 dette er det mye mulig vi kommer til \u00e5 f\u00e5 forskjellige resultater p\u00e5 pandemiens hjemmeskoleelever. Noe som i ettertid kan ha en virkning hvis man for eksempel ender opp med \u00e5 bli faglig svak i noen fag. Og dette kan ha en virkning p\u00e5 barnets mentale helse over tid. Men p\u00e5 den andre enden hvis en elev har hatt god hjemmeundervisning kan det ha en positiv effekt der de kanskje er faglig sterkere enn de som er i samme aldersklasse.<\/p>\n\n\n\n
Skjermbruk har \u00f8kt betydelig de siste \u00e5rene, parallelt med betydelige fremskritt i teknologi. Annika Melinder (2023) utforsker sammenhengen mellom ungdoms skjermbruk og barns mentale helse. I sin artikkel p\u00e5peker hun flere interessante funn. Skjermtiden er ofte et forstyrrende element som konkurrerer med fysisk aktivitet, utend\u00f8rs lek og s\u00f8vn. Melinder (2023) fremhever at dopamin, et signalstoff, skaper avhengighet hos barn og unge. Dette utnyttes av industrien for \u00e5 \u00f8ke salget av sine produkter. Med dagens algoritmer er denne typen underholdning mer avhengighetsskapende enn tidligere. Det er ikke overraskende at skjermtiden har \u00f8kt n\u00e5r ungdommer utsettes for slike p\u00e5virkninger. Det virker som om store bedrifter prim\u00e6rt fokuserer p\u00e5 \u00e5 skape avhengighet for \u00e5 sikre kontinuerlig bruk av deres produkter. Folkehelseinstituttet (2019) bekrefter en tydelig sammenheng mellom fysisk aktivitet og mental helse. En mulig l\u00f8sning kan v\u00e6re \u00e5 revurdere skolens rolle og samfunnets utvikling. En id\u00e9 kan v\u00e6re \u00e5 innf\u00f8re regelmessige aktivitetsdager i skolen for \u00e5 engasjere de som er inaktive p\u00e5 fritiden. Dette kan bidra til \u00e5 realisere m\u00e5let med kropps\u00f8vingsfaget, nemlig \u00e5 fremme glede ved bevegelse. Med kun to timer kropps\u00f8ving per uke kan det v\u00e6re utfordrende for mange elever \u00e5 utvikle gled for bevegelighet. Et annet aspekt jeg savner i dagens skolesystem, er bruk av skoler som fors\u00f8ksarenaer. Det er vanskelig \u00e5 evaluere effektiviteten av tiltak uten praktisk anvendelse. For eksempel kan det v\u00e6re fornuftig \u00e5 teste ulike prosjekter som kan forbedre barns dagligliv og mentale helse. Selv om dette ikke n\u00f8dvendigvis reduserer skjermtid, kan det \u00f8ke aktivitetsniv\u00e5et som vi ser i dag.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 konkludere denne fremstillingen vil jeg oppsummere n\u00f8kkelfunnene i teksten. Vi ser en betraktelig \u00f8kning i lidelser og plager bland unge, da spesielt i ten\u00e5ringsalderen. I avhandlingen ser man at FHI indikerer at det er mange forskjellige grunner til flere utfordringer knyttet til mental helse blant unge. For eksempel i lys av faktorer som sosio\u00f8konomisk status, relasjonene foreldre har til barna og hvordan de h\u00e5ndterer stress, selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 en \u00f8kt grad av vold vil p\u00e5virke de. Dette er et resultat av nedstigningen under pandemien. I dag kan man enda ikke se p\u00e5 langtidsvirkningene p\u00e5 deres mentale helse, men det er definitivt noe som kan forskes p\u00e5. En annen faktor denne teksten peker p\u00e5 er skjermtiden til barn og unge. Den har ikke en direkte virkning p\u00e5 barn og unges psykiske helse, det er heller en avledning som gj\u00f8r at de bortprioriterer aktiviteter, fysisk aktivitet og s\u00f8vn. Dette er sett i sammenheng med de store industrienes algoritmer som er avhengighetsskapende. Alt i alt s\u00e5 kan man se at det er mange faktorer som p\u00e5virker barn og unges mentale helse. Men er det vanskeligere \u00e5 v\u00e6re barn i dag? Etter funn i denne teksten vil jeg konkludere med at det kan v\u00e6re vanskeligere. En pandemi som for\u00e5rsaket innestenging og lite sosial kontakt er noe vi ikke har sett i nyere tid, og som vi kan se har lagt igjen et avtrykk i denne generasjonen. N\u00e5r det kommer til skjermtid er det vanskelig \u00e5 se bort i fra at det blir laget slik at det er avhengighetsskapende og det er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det vanskeligere for barn i dag \u00e5 ta gode valg i hverdagen.<\/p>\n\n\n\n
Referanser:<\/p>\n\n\n\n
Folkehelseinstittutet (2019,11. desember). Helseefekten av fysisk aktivitet. <\/em>https:\/\/www.fhi.no\/le\/aktivitet\/helseeffekter-av-fysisk-aktivitet\/<\/em><\/a><\/em><\/p>\n\n\n\n Folkehelseinstituttet (2023, 26. April). Konsekvenser av covid-19-pandemien for barn og unges liv og psykiske helse: andre oppdatering av en hurtigoversikt. <\/em>Konsekvenser av covid-19-pandemien for barn og unges liv og psykiske helse – FHI<\/a><\/p>\n\n\n\n Folkehelseinstituttet (2023, 13. september). Psykiske plager og lidelser hos barn og unge. <\/em>https:\/\/www.fhi.no\/he\/folkehelserapporten\/psykisk-helse\/psykisk-helse-hos-barn-og-unge\/?term=<\/a><\/p>\n\n\n\n