[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}» custom_padding=»1px|||||»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}» custom_padding=»0px|||||»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»16px|||||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Av Ken Emmanuel Marblow Jr.<\/p>\n
Introduksjon<\/strong> Dette innlegget vil derfor ta opp sosiale medier som en kulturpedagogisk utfordring knyttet til barn og unges identitet, og vise hvordan vi gjennom pedagogisk bevissthet og teori kan skape rom for refleksjon, mestring og felleskap. N\u00e5r vi snakker om sosiale medier som en kulturpedagogisk utfordring, handler det ikke bare om skjermtid eller antall likes. Det handler om identitet, tilh\u00f8righet og hvordan barn og unge formes i m\u00f8te med digitale fellesskap. For \u00e5 forst\u00e5 dette kan vi hente innsikt fra flere sentrale teorier i pedagogikken. Likes, f\u00f8lgere og kommentarer kan forst\u00e5s som en form for symbolske kapital, hvor status og anerkjennelse blir p\u00e5 en m\u00e5te en valuta i det digitale felte. Denne kapitalen gir makt fordi den gir sosial annerkjennelse, synlighet og innflytelse. Baker (2020) forklarer at symbolsk kapital handler om hvordan andre vurderer oss, og at vi ofte ikke merker hvor mye dette p\u00e5virker hvilke personer som f\u00e5r mest oppmerksomhet og makt. If\u00f8lge Klafki handler danning ikke bare om \u00e5 l\u00e6re om verden, men om en dobbeltsidig \u00e5pning der eleven b\u00e5de \u00e5pner seg for innholdet, og innholdet \u00e5pner seg for eleven (Straum, 2018, s. 36). Eksempler som peker ut over seg selv, er det Klafki kaller for det eksemplariske (Straum, 2018, s. 36). N\u00e5r vi setter dette i lys av sosiale medier betyr dette at l\u00e6reren m\u00e5 velge situasjoner, trender eller hendelser som ikke bare er aktuelle, men som gir eleven innsikt i noe allment, for eksempel hvordan makt, p\u00e5virkning eller identitet fungerer p\u00e5 tvers av plattformer. Perspektiv og problemfelt<\/strong> Utfordringer: press, sammenligning og usynlige normer<\/strong> Muligheter: felleskap, tilh\u00f8righet og kreativitet<\/strong> Skjermforbud eller digital dannelse?<\/strong> Skolens rolle<\/strong> Oppsummering<\/strong> Avslutning<\/strong> Referanseliste<\/strong> [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Ken Emmanuel Marblow Jr. IntroduksjonScrolling starter gjerne tidlig p\u00e5 morgenen, lenge f\u00f8r frokosten er spist. For mange barn og unge er TikTok, Instagram og Snapchat en like naturlig del hverdagen som \u00e5 pusse tenner. Samtidig vokser bekymringen: kroppspress, sammenligningskultur, s\u00f8vnmangel og en f\u00f8lelse av \u00e5 aldri v\u00e6re \u00abbra nok\u00bb. Sosiale medier er blitt en […]<\/p>\n","protected":false},"author":123629,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"1080","footnotes":""},"categories":[97,100,101,52,29],"tags":[],"class_list":["post-638","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-danning","category-digital-danning","category-habitus","category-sosiale-medier","category-sosiale-medier-og-kroppsidealer"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/638","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123629"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=638"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/638\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":724,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/638\/revisions\/724"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=638"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=638"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=638"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
Scrolling starter gjerne tidlig p\u00e5 morgenen, lenge f\u00f8r frokosten er spist. For mange barn og unge er TikTok, Instagram og Snapchat en like naturlig del hverdagen som \u00e5 pusse tenner. Samtidig vokser bekymringen: kroppspress, sammenligningskultur, s\u00f8vnmangel og en f\u00f8lelse av \u00e5 aldri v\u00e6re \u00abbra nok\u00bb. Sosiale medier er blitt en av de viktigste arenaene der identitet formes, og det byr p\u00e5 store kulturpedagogiske utfordringer.
N\u00e5r barn og unge skal utvikle seg til \u00e5 bli trygge mennesker med evne til kritisk tenkning, m\u00e5 vi stille sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvilken rolle har egentlig sosiale medier i danningsprosessen? Skolen har et klart mandat i l\u00e6replanen til \u00e5 bidra til digital d\u00f8mmekraft (Utdanningsdirektoratet, 2017) men ofte m\u00f8tes med problematikken med forbud og restriksjoner, snarere enn st\u00f8tte og refleksjon.
Jeg mener at barn og unge trenger st\u00f8tte til \u00e5 utvikle en sunn digital identitet og ikke bare regler og begrensninger. Om skolen skal v\u00e6re en reell kulturarena, m\u00e5 den ruste elevene til \u00e5 h\u00e5ndtere det komplekse digitale fellesskapet de er en del av.<\/p>\n
Hvorfor er dette temaet viktig?<\/p>\n
Kulturpedagogisk utfordringer viser til hvordan barn og unge deltar i, p\u00e5virkes av og utvikler seg i m\u00f8te med kultur. Kultur er ikke bare kunst og tradisjon, men ogs\u00e5 hverdags normer, verdier og uttrykk som i stor grad er preget av digitale plattformer. Sosiale medier er dermed en ny kulturarena som former b\u00e5de hvordan vi ser oss selv og hvordan vi oppfatter andre.
Hos Pierre Bourdieu finner vi begrepet habitus, som viser til de m\u00f8nstrene, vanene og erfaringene vi b\u00e6rer med oss og som former v\u00e5r v\u00e6rem\u00e5te (Wilken, 2008, s. 35-36). Baker (2020) trekker ogs\u00e5 frem at habitus er en form for erfaringsbasert kunnskap som vi tilegner oss gjennom oppvekst, og som over tid setter seg \u201cunder huden\u201d. Denne erfaringsbaserte kunnskapen vil f\u00f8re til ubevisste vaner, strategier og planer som vil styre livet v\u00e5rt (Baker, 2020). P\u00e5 sosiale medier kan vi snakke om en \u00abdigital habitus\u00bb, som et sett av uskrevne regler for hvordan man poserer, kommenterer og opptrer p\u00e5 nett.<\/p>\n
Dermed bidrar sosiale medier til \u00e5 reprodusere ulikhet. De som allerede behersker kodene som for eksempel hvordan man b\u00f8r se ut, hva man b\u00f8r poste og hvordan man kan bygger en attraktiv profil, vil det v\u00e6re lettere for de \u00e5 f\u00e5 likes og f\u00f8lgere. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil forskjeller forsterkes.<\/p>\n
Det er tydelig at sosiale medier er ikke bare en arena for dannelse, men ogs\u00e5 for sosial reproduksjon og skjulte normer. Skolens oppgave er ikke \u00e5 skjerme barn fra denne virkeligheten, men \u00e5 gi de verkt\u00f8yene til \u00e5 forst\u00e5 og h\u00e5ndtere den.<\/p>\n
Det er lett \u00e5 havne i en debatt n\u00e5r det gjelder sosiale medier. Enten hylles sosiale medier som en arena for kreativitet og felleskap, eller s\u00e5 fremstilles det som roten til kroppspress og psykiske problemer. Sannheten ligger naturligvis et sted imellom. For \u00e5 forst\u00e5 hvordan sosiale medier p\u00e5virker identitet, m\u00e5 vi se b\u00e5de p\u00e5 utfordringene og mulighetene og hva skolen kan gj\u00f8re.<\/p>\n
En av de st\u00f8rste utfordringene med sosiale medier er den konstante sammenligningskulturen. Elever m\u00f8ter daglig en str\u00f8m av bilder og videoer som ofte er redigerte eller konstruert. Dette skaper en f\u00f8lelse av at \u00aballe andre har det bedre enn meg\u00bb. NDLA viser ogs\u00e5 at sammenligningene forsterkes fordi sosiale medier gj\u00f8r det lettere for oss \u00e5 sammenligne oss selv med andre, fordi plattformen er s\u00e5 tilgjengelig d\u00f8gnet rundt (Aanesen, 2020). Noe som bidrar til st\u00f8rre press og usikkerhet. Sosiale medier har sin egen \u00abarena\u00bb hvor symbolsk kapital som likes, f\u00f8lgere og kommentarer avgj\u00f8r hvem som har status. Dette er synspunktet til Bourdieus sett i lys av sosiale medier. De som mestrer f\u00e5r anerkjennelse, mens andre faller utenfor. Dermed forsterkes ulikheter, og mange unge l\u00e6rer tidlig at deres verdi m\u00e5les i digitale poengsummer.<\/p>\n
Selv om sosiale medier byr p\u00e5 utfordringer, m\u00e5 vi ogs\u00e5 bemerke oss av de mulighetene den gir oss med tanke p\u00e5 l\u00e6ring og positiv erfaring. For mange unge er digitale plattformer et sted hvor de kan uttrykke sider av seg selv som de kanskje ikke t\u00f8r \u00e5 vise i klasserommet. Her kan de finne felleskap med andre som deler interesser, uansett om det gjelder musikk, kunst eller idrett.
Klafkis teori p\u00e5 danning kommer til nytte her. N\u00e5r undervisningen tar utgangspunkt i elevens egne erfaring for eksempel ved \u00e5 analysere en TikTok trend, s\u00e5 kan dette \u00e5pne opp for refleksjon og kritisk bevissthet. Det handler ikke om \u00e5 ta med \u00abmorsomme videoer\u00bb inni i skole, men heller \u00e5 bruke dem eksemplarisk for \u00e5 kunne diskutere noe st\u00f8rre som \u00abhva utrykker denne trenden med tanke p\u00e5 skj\u00f8nnhet, makt og felleskap?\u00bb for eksempel.<\/p>\n
Det har v\u00e6rt en p\u00e5g\u00e5ende debatt de siste \u00e5rene som har dreid seg om skjermbruk i skolen. Flere politikere har foresl\u00e5tt mobilforbud eller strengere reguleringer av skjermtid. Intensjonene er relativt god med tanke p\u00e5 at man vil beskytte barn og unge mot negative p\u00e5virkninger, men problemet med de tiltakene er at man ofte behandler symptomene snarere enn \u00e5rsakene.
Som en kulturpedagogisk utfordring m\u00e5 sosiale medier forst\u00e5s i lys av barn og unges virkelighet. For mange elever er digitalt felleskap en integrert del av identiteten deres. Hvis skolen velger \u00e5 m\u00f8te dette med forbud alene, kan avstanden mellom skole og elevkultur bli enda st\u00f8rre.
Derfor b\u00f8r skolen ha et tydelig fokus p\u00e5 \u00e5 utvikle elevenes digitale d\u00f8mmekraft, noe som understrekes i l\u00e6replanen (Utdanningsdirektoratet, 2017). Dette betyr \u00e5 gi elevene verkt\u00f8y til \u00e5 forst\u00e5 mekanismene bak algoritmer, reklame og p\u00e5virkningskultur. N\u00e5r elevene l\u00e6rer \u00e5 se hvordan deres egne vaner p\u00e5virkes, st\u00e5r de sterkere i m\u00f8te med press og sammenligning.<\/p>\n
Skolen kan ikke l\u00f8se alle problemer som f\u00f8lger av sosiale medier, men skolen har et ansvar for \u00e5 ruste elevene til \u00e5 m\u00f8te denne virkeligheten. Man m\u00e5 finne en balanse mellom to roller.
1. Anerkjennelse: Skolen m\u00e5 ta elevenes digitale liv p\u00e5 alvor og anerkjenne at sosiale medier har blitt en viktig del av deres kultur.
2. Kritikk. Samtidig m\u00e5 skolen v\u00e6re et sted der elevene kan reflektere kritisk over denne kulturen, uten ford\u00f8mmelse, men med nysgjerrighet.
Et eksempel kan v\u00e6re \u00e5 bruke dansetrender fra enten youtube eller TikTok i kropps\u00f8ving, eller ulike musikk fra ulike kultur. Elevene kan gjenskape, men ogs\u00e5 diskutere hvorfor akkurat denne dansen eller musikken har blitt s\u00e5 popul\u00e6r, og hvordan den speiler ungdomskultur. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir sosiale medier en inngang til kategorial dannelse hvor elevene f\u00e5r innsikt i b\u00e5de kultur og identitet.<\/p>\n
Sosiale medier byr p\u00e5 store utfordringer for barns identitetsutvikling med tanke p\u00e5 kroppspress, sammenligning og skjulte normer. Samtidig \u00e5pner det ogs\u00e5 opp for kreativitet, fellesskap og nye l\u00e6ringsarenaer. Forskere og teoretikere som Bourdieu og Klafki hjelper oss med \u00e5 se utfordringene dette temaet byr p\u00e5. Og skolen har som ansvar \u00e5 gi elevene verkt\u00f8y til \u00e5 forst\u00e5 og h\u00e5ndtere det digitale, ikke skjerme elevene fra det.<\/p>\n
Vi lever i en tid der barn og unge former store deler av sin identitet ut fra sosiale medier. Sosiale medier er ikke bare for underholdning, deler en kulturarena som b\u00e5de setter rammer for felleskapet, status og selvforst\u00e5else. Det gir b\u00e5de muligheter og utfordringer og det er nettopp i dette tilfelle skolen har et avgj\u00f8rende ansvar.
Jeg mener at barn og unge trenger st\u00f8tte til \u00e5 utvikle en sunn digital identitet og d\u00f8mmekraft, ikke bare regler og forbud. Hvis vi m\u00f8ter sosiale medier med avstand, risikerer vi muligheten til \u00e5 forst\u00e5 og p\u00e5virke den kulturen som allerede former livet til elevene. Hvis vi heller tar elevenes erfaringer p\u00e5 alvor, kan vi bruke dem som inngang til refleksjon, kritikk og danning.
Klafki minner oss p\u00e5 at undervisningen m\u00e5 v\u00e6re eksemplarisk og kategorial og Bourdieu viser ogs\u00e5 hvordan kapital og habitus kan prege den digitale hverdagen. N\u00e5r vi kobler dette med l\u00e6replanens vekt p\u00e5 digital d\u00f8mmekraft, s\u00e5 blir det tydelig at skolen m\u00e5 bidra til at barn og unge f\u00e5r en kritisk bevissthet som gj\u00f8r de i stand til \u00e5 se gjennom b\u00e5de bokstavelige og symbolske filtre.
Skolen kan ikke bestemme hvordan sosiale medier vil utvikle seg, men den kan gi elevene verkt\u00f8yene de trenger for \u00e5 st\u00e5 trygt.<\/p>\n
Aanesen, K. H. (2020, 22. Mars). Sosiale medier og stress. NDLA. https:\/\/ndla.no\/r\/tverrfaglige-temaer\/sosiale-medier-og-stress\/6f6bb086b6
Baker, C. N. (2021, 30. August). Bourdieu: kapital, habitus og felt. NDLA. https:\/\/ndla.no\/r\/kommunikasjon-og-kultur-3\/bourdieu-kapital-habitus-og-felt\/f47e718163
Straum, O. K. (2018). Klafkis kategoriale danningsteori og didaktikk. Kategorial danning og bruk av IKT i undervisning (s. 30\u201352). Universitetsforlaget. https:\/\/doi.org\/10.18261\/9788215029450201803
Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeverket for grunnleggende ferdigheter. Hentet fra https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/rammeverk\/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter\/2.1-digitale-ferdigheter
Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu (E. Overs.). Tapir Akademisk Forlag. (Originalverk utgitt 2006)<\/p>\n