[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}» custom_padding=»14px|||||»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.27.4″ _module_preset=»default» hover_enabled=»0″ global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″]<\/p>\n
Av\u00a0Kaja Hob\u00e6k Waale, Helene Lorvik og Andrea L\u00f8kse<\/em><\/p>\n Distrikts-Norge trenger l\u00e6rere. Likevel har L\u00e6rerutdanninga ved UiT \u2013 Norges arktiske universitet, valgt \u00e5 fjerne muligheten for praksis i distriktet p\u00e5 fjerde\u00e5ret for oss grunnskolel\u00e6rerstudenter. If\u00f8lge utdanningsdirektoratet var det skole\u00e5ret 24\/25 registrert 722 skoler i Norge med mindre enn 100 elever (Utdanningsdirektoratet, 2024, s.3). \u00a0Dette er omtrent 27 prosent av landets skoler, og de fleste av disse skolene er fordelt i distrikts-Norge. Sm\u00e5 skoler sliter med \u00e5 finne kompetente l\u00e6rere. If\u00f8lge Miriam Eid (2025) i en artikkel p\u00e5 forskning.no viser en kartlegging at 20 til 40 prosent av skolene sliter med \u00e5 f\u00e5 tak i l\u00e6rere med riktig kompetanse. Utfordringen er st\u00f8rst p\u00e5 sm\u00e5 skoler, i distriktene og p\u00e5 de laveste trinnene. Vi mener at UiT sender feil signal til b\u00e5de oss som studenter og skolene som trenger oss i distriktene ved \u00e5 fjerne muligheten for praksis i distriktet.<\/p>\n <\/p>\n Vi tre studentene som skriver dette leserinnlegget, har alle flyttet til Troms\u00f8 for \u00e5 studere til \u00e5 bli utdannede l\u00e6rere. I v\u00e5rt tilfelle er det grunnskolel\u00e6rer 1.-7.trinn. Vi g\u00e5r n\u00e5 fjerde\u00e5ret og har tilbrakt v\u00e5re praksisperioder i l\u00e6rerutdanningen p\u00e5 byskoler i. Likevel er vi, og har alltid v\u00e6rt helt sikker p\u00e5 at vi skal flytte ut av byen n\u00e5r vi er ferdigutdannet. Regjeringen vedtok i statsbudsjettet for 2025 sletting av studiegjeld for nyutdannede l\u00e6rere med fem\u00e5rig l\u00e6rerutdanning. Dette er hvis de nyutdannede studentene velger \u00e5 jobbe i en av de 189 minst sentrale kommunene i Norge (Regjeringen, 2025). Bakgrunnen for at regjeringen vedtok dette var for at de vil unng\u00e5 at distriktene blir t\u00f8mt for b\u00e5de folk og kompetanse. Dette gj\u00f8r at det er sv\u00e6rt aktuelt for oss \u00e5 flytte ut av byen og hjemover for \u00e5 jobbe.<\/p>\n <\/p>\n F\u00f8r hadde UiT p\u00e5 grunnskolel\u00e6rerutdanningen tilbud for oss studenter at vi kunne ha v\u00e5r praksis i distriktet p\u00e5 fjerde studie\u00e5r. Dette besto da av at alle studentene fikk et valg om \u00e5 dra ut av byskolene i Troms\u00f8 og til noen utvalgte skoler i distriktet for \u00e5 ha praksis. Denne ordningen har i de siste \u00e5rene blitt fjernet p\u00e5 UiT. Vi sitter n\u00e5 igjen med at dette ikke gir mening, med tanke p\u00e5 hva mediene uttrykker at samfunnet faktisk trenger, nemlig at distriktene ikke t\u00f8mmes for b\u00e5de folk og kompetanse. Dette understrekes av Miriam Eid (2025) i en rapport som omhandler dette med at sm\u00e5 skoler sliter med \u00e5 finne kompetente l\u00e6rere.<\/p>\n En ting er at vi f\u00e5r riktig kompetanse av \u00e5 ta master som grunnskolel\u00e6rer, men en annen ting er den styrka kompetansen vi studentene kunne f\u00e5tt om praksisen v\u00e5r hadde v\u00e6rt enda mer variert. Det \u00e5 f\u00e5 erfaring fra en skole utenfor byen ser vi p\u00e5 som \u00abgull verdt\u00bb uansett om man blir \u00e5 ende opp som l\u00e6rer i en by eller bygd.<\/p>\n <\/p>\n \u00c5 ha praksis i distriktene kan gi oss studenter verdifulle nettverk som igjen kan \u00f8ke mulighetene for jobb senere ved skoler i omr\u00e5det. Samtidig kan dette bidra til \u00e5 styrke v\u00e5r kulturelle og sosiale kapital. Bourdieu (2015, s. 39) tar utgangspunkt i Karl Marx kapitalbegrep og kombinerer Marx\u00b4s forst\u00e5else av kapital og makt med Max Weber sitt skille mellom makt og stauts. Med dette som teoretisk grunnlag argumenterte Bourdieu for at det eksisterer flere former for makt i et samfunn, og at disse kommer til uttrykk gjennom ulike kapitalformer, blant annet sosial og kulturell kapital.<\/p>\n If\u00f8lge Bourdieu (2015, s. 39) omfatter sosial kapital alt fra familierelasjoner til nettverk og forbindelser. Dettedreier seg om relasjoner som strekker seg utover tilfeldige m\u00f8ter mellom mennesker, og som kjennetegnes av en viss varighet samt gjensidige forpliktelser, slik som takknemlighet, fortrolighet, respekt og vennskap (Bugge, 2025). Selv om det er viktig \u00e5 etablere nettverk i byer, kan dette v\u00e6re s\u00e6rlig betydningsfullt i distriktene, der studenter ofte har mindre sosialt nettverk \u00e5 lene seg p\u00e5.<\/p>\n N\u00e5r det gjelder kulturell kapital, viser Bourdieu (2015, s. 39) til legitim kunnskap, utdanning og kompetanse. Dette inkluderer alt fra manerer og vitenskapelig kunnskap til spr\u00e5klige ferdigheter og fortrolighet med samfunnets sosiale koder. I denne sammenhengen kan der diskuteres hvordan utdanningstilbudet ved UiT bidrar til \u00e5 p\u00e5virke distriktskommuner tilgang p\u00e5 kvalifiserte l\u00e6rere. Dersom utdanningen i st\u00f8rre grad styrker omr\u00e5der som allerede er rike p\u00e5 ulike kapitalformer, kan dette f\u00f8re til svakere rekruttering til distriktene og dermed forsterke eksisterende ulikheter i l\u00e6rerdekningen.<\/p>\n <\/p>\n Fra v\u00e5re praksisopphold i Troms\u00f8 vet vi at mange av byskolene har et tatt samarbeid og sterke nettverk p\u00e5 tvers av byen. I distrikskolene kan det v\u00e6re at situasjonen en helt annen \u2013 der kan avstanden til n\u00e6rmeste skole gj\u00f8re samarbeid og nettverksbygging mye mer utfordrende. Ofte er det bare noen skoler i kommunen, kanskje bare en, kontra i en by det ofte kan v\u00e6re mange skoler og store samarbeidsnettverk b\u00e5de mellom skolen, ledelsene og l\u00e6rerne. \u00c5 f\u00e5 erfare dette mindre nettverket selv i praksis ville gitt oss en unik innsikt og en verdifull erfaring \u00e5 ta med oss videre i l\u00e6rerkarrieren.<\/p>\n <\/p>\n Ordrett i UiT sin praksish\u00e5ndbok st\u00e5r det at praksisen skal v\u00e6re \u00abveiledet, vurdert og variert\u00bb (UiT Norges arktiske universitet, 202, side 4). I tillegg har Regjeringen satt som m\u00e5l at flere studenter skal f\u00e5 relevant praksis i l\u00f8pet av studiene (Meld. St. 16 (2020-2021). For v\u00e5r del sitter vi med en f\u00f8lelse at det er en mangel p\u00e5 b\u00e5de variasjon og mindre relevant med tanke p\u00e5 at det er kun skoler i Troms\u00f8 Kommune vi f\u00e5r lov til \u00e5 v\u00e6re i praksis i. P\u00e5 fjerde studie\u00e5r har vi vel og merke mulighet til \u00e5 dra til utlandet i praksis. Videre i praksish\u00e5ndboken til UiT (Norges Arktiske Universitet i Troms\u00f8, [UiT], 2024, s.3) skrives det: «I l\u00f8pet av utdanningen skal studenten m\u00f8te ulike typer praksis». Det \u00e5 v\u00e6re i praksis p\u00e5 Troms\u00f8-skoler hvert \u00e5r vil vi si verken er veldig variert eller ulike typer praksis. Hensikten med praksis p\u00e5 en skole er at vi skal utvikle v\u00e5re individuelle l\u00e6reridentiteter ved \u00e5 pr\u00f8ve ut og bearbeide v\u00e5re profesjonsfaglige, skolefaglige og didaktiske kunnskaper. Som nevnt ovenfor er dette skrevet ordrett i UiT sin h\u00e5ndbok for praksis (Norges Arktiske Universitet i Troms\u00f8, [UiT], 2024, s.3).<\/p>\n <\/p>\n Det \u00e5 ha muligheten til \u00e5 dra \u00abhjem\u00bb \u00e5 ha praksis i distriktet, hadde gjort at praksisen hadde f\u00f8ltes mer variert og ikke minst relevant for oss. Dette hadde ogs\u00e5 gjort at vi f\u00e5r en mye bredere skolefaglig kunnskap, og ikke minst styrke v\u00e5r rolle som l\u00e6rer. Dette er n\u00f8yaktig det UiT skriver i h\u00e5ndboken at m\u00e5let med praksis skal v\u00e6re, men vi mener at det ikke er tilstrekkelig slik praksistilbudet er i dag.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Referanseliste:<\/strong><\/p>\n Bugge, L. (2025). Pierre Bourdies teori om makt<\/em>. https:\/\/www.salongen.no\/essay\/pierre-bourdieus-teori-om-makt\/171550<\/a><\/p>\n Eid, M.S.O. (2025, 06.01). Ny rapport: Sm\u00e5 skoler sliter med \u00e5 finne kompetente l\u00e6rere. Forskning.no. https:\/\/www.forskning.no\/direktoratet-for-internasjonalisering-og-kvalitetsutvikling-i-hoyere-utdanning-diku-laerere-partner\/ny-rapport-sma-skoler-sliter-med-a-finne-kompetente-laerere\/2445046<\/a><\/p>\n Meld. St. 16 (2020\u20132021). Utdanning for omstilling: \u00d8kt arbeidsrelevans i h\u00f8yere utdanning.<\/em> Regjeringen. https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/meld.-st.-16-20202021\/id2838171\/?ch=5<\/a><\/p>\n Norges Arktiske Universitet i Troms\u00f8 (2024). H\u00e5ndbok for praksisstudier Grunnskolel\u00e6rerutdanning, studie\u00e5ret 2024-2025.<\/em> Institutt for l\u00e6rerutdanning og pedagogikk.<\/p>\n Regjeringen. (2025, 01.01). Ny ordning for sletting av studiel\u00e5n \u2013 no startar oppteninga. Pressemelding. https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/aktuelt\/ny-ordning-for-sletting-av-studielan-no-startar-oppteninga\/id3080225\/<\/a><\/p>\n UiT Norges arktiske universitet. (2025).\u00a0H\u00e5ndbok for praksisstudier Grunnskolel\u00e6rerutdanningen: Grunnskolel\u00e6rerutdanning for trinn 1-7 og 5-10 \u2013 Troms\u00f8, Alta og GLU Fleks. <\/em>https:\/\/uit.no\/Content\/912179\/cache=1760361148000\/2025-2026%20H%C3%A5ndbok%20for%20praksisstudier%20GLU%201-7%20og%205-10.pdf<\/a><\/p>\n