[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}» custom_padding=»21px|||||»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}» custom_padding=»2px|||||»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.27.4″ _module_preset=»default» hover_enabled=»0″ global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″]<\/p>\n
Av Marion Bye<\/p>\n
Etter snart fire \u00e5r p\u00e5 studiet grunnskolel\u00e6rer 5-10, har jeg f\u00e5tt et innblikk i flere troms\u00f8skolers m\u00e5l, regler og praksis. Jeg har f\u00e5tt erfare hvordan flere skoler arbeider for at elevene skal bli utdannet i fag, bli samarbeidsvillig og ikke minst at de skal trives p\u00e5 skolen. Likevel f\u00f8ler jeg at jeg har f\u00e5tt lav erfaring av hvordan skolene aktivt arbeider med at elevene skal overholde et spesifikt punkt av skolens leveregler, de reglene som f\u00f8r ble kalt for ordensregler. Dette punktet g\u00e5r ut p\u00e5 at elevene skal ha et sunt kosthold og gode matvaner. Dermed \u00f8nsker jeg \u00e5 bruke dette innlegget til \u00e5 belyse det som er skrevet i b\u00e5de leveregler og kvalitetsutviklingsplanen til Troms\u00f8, samt komme med noen innspill p\u00e5 hvordan man kan arbeide for gode matvaner hos elevene.<\/p>\n
Kosthold og matvaner i levereglene<\/strong><\/p>\n P\u00e5 levereglene til to av Troms\u00f8s barne- og ungdomsskoler st\u00e5r det skrevet \u00abL\u00e6ringsutbytte avhenger blant annet av sunt kosthold og sunne matvaner\u00bb (Hilles\u00f8yskolen troms\u00f8skolen, 2022; Ramfjord troms\u00f8skolen 2025). Hos fire ulike ungdomsskoler i Troms\u00f8 st\u00e5r det skrevet i levereglene at \u00abSunt kosthold og gode matvaner er viktig for oss p\u00e5 [\u2026], det er derfor ikke tillatt med [\u2026]\u00bb (Gr\u00f8nns\u00e5sen troms\u00f8skolen, 2022; Kroken troms\u00f8skolen, 2024; Langnes troms\u00f8skolen, 2022; Sommerlyst troms\u00f8skole, u.\u00e5.). M\u00e5ten det er skrevet i sistnevnte kan tolkes som at det er et argument for \u00e5 fremheve at det er forbudt \u00e5 ta med seg eller \u00e5 konsumere ulik mat og drikke som inneholder h\u00f8yt innhold av koffein, kullsyre, sukker, fett eller salt, som for eksempel energidrikker, wienerpecan eller seigmenn, p\u00e5 skoleomr\u00e5det. Videre i levereglene kommer det frem klare rammer for konsekvenser som vil forekomme dersom en elev skulle v\u00e6re i besittelse av eller i ferd med \u00e5 konsumere slik type mat eller drikke i skoletiden. Konsekvensen kan v\u00e6re alt i fra tilsnakk og anmerkning, til konfiskasjon av konsumet. Noe som ikke kommer tydelig frem i levereglene er klare rammer p\u00e5 hvordan skolen skal fremsnakke og arbeide med et sunt kosthold og gode matvaner til elevene.<\/p>\n Kosthold og matvaner i kvalitetsutviklingsplanen<\/strong><\/p>\n Under kvalitetsomr\u00e5de 1: Barn og unges livsmestring i kvalitetsutviklingsplanen for Troms\u00f8 kommune (2021) er det skrevet at \u00abVi skal danne hele mennesket og gi hver og en mulighet til \u00e5 utvikle sine evner og uttrykk\u00bb, hvor de videre hevder at for \u00e5 f\u00e5 dette til, skal de blant annet: \u00abVidereutvikle de kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene i [\u2026] skolen som har betydning for barns utvikling [\u2026] helse og trivsel\u00bb. Kvalitetsutviklingsplanen har et \u00f8nske om at elevene skal bli dannet, ikke bare som et faglig l\u00e6rt menneske, men som et menneske som klarer \u00e5 uttrykke seg og har evnen til \u00e5 blant annet \u00e5 resonnere og \u00e5 ta et valg, \u00e5 kunne forst\u00e5 og st\u00e5 for de valgene de gj\u00f8r og samt kunne ha en forst\u00e5else og tanke om de valgene andre tar. Dette \u00f8nsket er veldig bredt og krevende \u00e5 f\u00e5 til. Innsats fra alle parter, b\u00e5de i skolen, hjemme og av eleven selv trengs for at eleven skal kunne utvikle seg.<\/p>\n Ser vi tilbake p\u00e5 de lokale levereglene, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 utvikle en strategi der elevene kan forst\u00e5 viktigheten med et sunt kosthold og gode matvaner. Forst\u00e5r eleven dette vil det skape en videre forst\u00e5else av hva kosthold og matvaner gj\u00f8r for seg selv, fellesskapet og l\u00e6ringsutbytte. Strategien tenger ikke \u00e5 v\u00e6re mer krevende enn at elevene f\u00e5r muligheten til \u00e5 velge sunt p\u00e5 skolen, for eksempel i form av skolefrukt.<\/p>\n Skolefrukt<\/strong><\/p>\n Skolefruktordningen i tidsperioden 2007-2014 var sponset av stortinget slik at flere norske skoler fikk daglig gratis frukt til elevene. Etter regjeringsskiftet i 2014 ble det kutt i den statlige ordningen. Dette gjorde at det ble opp til hver enkelt skole om de \u00f8nsket \u00e5 budsjettere gratis skolefrukt til elever, eller om de skulle gi elevene muligheten til \u00e5 bestille skolefrukt individuelt. Kuttet av skolefruktordningen ble begrunnet med at den var for kostbar, og at regjeringen \u00f8nsket \u00e5 prioritere andre skoletiltak enn frukt og gr\u00f8nt (Vigsn\u00e6s, 2019), i tillegg mente de at det var foreldrenes ansvar for barns kosthold og ikke regjeringens (L\u00f8ken & Svendsen, 2013). I Troms\u00f8 kommune i \u00e5r er det kun tre skoler, barneskoler, som tilbyr skolefrukt (Skolefrukt, 2025). Tilbudet er kun i den form at foresatte selv bestiller frukt dersom de eller eleven \u00f8nsker det. Dette betyr at dersom elever ikke tar med frukt hjemmefra, vil det kun v\u00e6re et f\u00e5tall av elever som f\u00e5r muligheten til \u00e5 nyte frukt p\u00e5 skolen, enten det st\u00e5r p\u00e5 at foresatte eller eleven ikke \u00f8nsker frukt, \u00f8konomiske grunner eller at en av partene ser p\u00e5 ordningen som unyttig.<\/p>\n Hvis det hadde v\u00e6rt mulig \u00e5 f\u00e5 en skolefruktordning der alle elevene p\u00e5 skolen f\u00e5r frukt ukentlig p\u00e5 skolen, kan det v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape en skolekultur der frukt f\u00e5r en vesentlig st\u00f8rre rolle i elevenes hverdag. Det kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke elevenes \u00f8nske om \u00e5 spise frukt og kan ogs\u00e5 bidra til \u00e5 gi elevene noe \u00e5 glede seg til. Det vil ogs\u00e5 gi alle elevene et likt grunnlag til \u00e5 velge sunt uten at \u00f8konomiske eller kulturelle forskjeller skal st\u00e5 i veien. Dersom man legger til rette en egen fruktpause der elevene f\u00e5r muligheten til \u00e5 slappe litt av, sosialisere og spise frukt, kan dette medf\u00f8re til en hverdag der elever ser frem til fruktpausen, og ikke minst ser p\u00e5 frukt som en viktig del av deres hverdag og kosthold. En fruktordning p\u00e5 skolen kan hjelpe flere elever med \u00e5 f\u00e5 i seg litt n\u00e6ring i l\u00f8pet av skoledagen, samtidig som de ogs\u00e5 f\u00e5r i seg litt for \u00e5 oppn\u00e5 helsemyndighetenes r\u00e5d om \u00ab5 om dagen\u00bb (NHI, 2010).<\/p>\n En skolekultur som bygger p\u00e5 sunne matvaner<\/strong><\/p>\n Bourdieu sin feltteori handler i korte trekk om at det dannes ulike kultur- og samfunnsarenaer der hver enkelt arena har sine unike verdier som de \u00f8nsker \u00e5 kjempe for. For at noe skal v\u00e6re definert som et felt m\u00e5 det ha noen helt grunnleggende spilleregler som individer i feltet m\u00e5 akseptere (Wilken, 2008, s. 42). Det betyr at man m\u00e5 f\u00f8lge de reglene som h\u00f8rer til i feltet for \u00e5 bli akseptert i feltet. Med feltteorien i grunn vil det dermed v\u00e6re mulig \u00e5 skape en felles arena p\u00e5 skolen der sunt kosthold og gode matvaner st\u00e5r sentralt i spillereglene. Men dette er dessverre ikke noe som kan skapes raskt og uproblematisk. Her kreves det at elever og ansatte med h\u00f8y kapital, b\u00e5de sosialt og kulturelt, jobber sammen for \u00e5 skape et felt der viktigheten av et godt kosthold st\u00e5r sentralt. Det kan blant annet gj\u00f8res ved \u00e5 integrere ulike temaer om mat, frukt og n\u00e6ring inn i de ulike fagenes tema, for eksempel at elevene skal unders\u00f8ke hvilke kjemiske bindinger som finnes i frukt i naturfag, eller at det vil bli servert frukt og gr\u00f8nt ved ulike tilstelninger p\u00e5 skolen. Det vil nok bli en del arbeid i motstr\u00f8m for disse elevene og ansatte, f\u00f8r flere begynner \u00e5 \u00e5pne \u00f8ynene sine til den nye spilleregelen. Men n\u00e5r den f\u00f8rst er en del av reglene vil jeg tippe at flere elever og ansatte vil etterstrebe med \u00e5 opprettholde regelen for \u00e5 forbli en del av feltet.<\/p>\n Der det er noe positivt, vil det alltid v\u00e6re noe negativt. Spillereglene kaller Bourdieu ogs\u00e5 for feltets doxa, <\/em>som kan ses som noe som tas for gitt (Myles 2004, sitert i Wilken, 2008, s. 42). Dersom et sunt kosthold og godematvaner blir en del av spillereglene til skolefeltet, vil det n\u00e6rmest bli en forventning at alle skal ta del i det. Det vil si at dersom noen ikke f\u00f8lger reglene, eller bryter med reglene vil det v\u00e6re som \u00e5 ta opp en kamp som egentlig er udiskuterbar innenfor feltet. Noe som kan f\u00f8re til at individet f\u00e5r en mindre plass i feltet eller at individet mister sin plass helt innenfor feltet. Dersom sistnevnte skjer i en skole vil det v\u00e6re problematisk, da de ansatte skal arbeide for at \u00aballe elever har rett eit trygt og godt skolemilj\u00f8 som fremmer helse, trivsel og l\u00e6ring\u00bb (Oppl\u00e6ringslova, 2023, \u00a712-2).<\/p>\n Kort sagt<\/strong><\/p>\n Som tidligere nevnt, mener flertallet av ungdomsskolene i Troms\u00f8 kommune at et sunt kosthold og gode matvaner er viktig. F\u00e5 skoler som jeg er kjent med arbeider aktivt med dette punktet i form av \u00e5 belyse og oppfordre elevene til \u00e5 velge sunt eller \u00e5 spise regelmessig, men heller gir tilbakemelding p\u00e5 elevenes kosthold i form av anmerkning eller tilsnakk dersom elevene ikke opprettholder et sunt kosthold. Det finnes flere m\u00e5ter \u00e5 arbeide aktivt for \u00e5 gi elevene et klarere syn p\u00e5 kosthold og gode matvaner, blant annet ved \u00e5 investere i felles frukt for elevene, fruktpauser som elevene kan se frem til, arbeid med frukt og gr\u00f8nt i ulike fag, eller servering av frukt og gr\u00f8nt n\u00e5r skolen eller klassen skal arrangere noe. Men det viktigste man m\u00e5 ha i bakhodet n\u00e5r man arbeider for et sunt kosthold og gode matvaner i skolen, er at alle elever vil kunne f\u00f8le en tilh\u00f8righet i fellesskapet selv om man \u00f8ker kostholdets plass p\u00e5 skolen.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Kilder:<\/p>\n Gr\u00f8nn\u00e5sen troms\u00f8skolen (2022), Leveregler for Gr\u00f8nn\u00e5sen, Kunnskap, engasjement og trivsel<\/em>. https:\/\/gronnasen.tromsoskolen.no\/files\/2022\/09\/1-pdf<\/a><\/p>\n Hilles\u00f8yskolen troms\u00f8skolen (2022), Forskrift om ordensreglementet for offentlige grunnskoler i Troms\u00f8 kommune.<\/em> https:\/\/hillesoyskolen.tromsoskolen.no\/files\/2022\/08\/forskrift_om_ordensregle.pdf<\/a><\/p>\n Kroken troms\u00f8skoen, (25.10.2024), Lokale leveregler ved Kroken skole<\/em>. https:\/\/kroken.tromsoskolen.no\/files\/2024\/10\/lokale_skolereger_oktober_24.pdf<\/a><\/p>\n Langnes troms\u00f8skolen (16.08.2022), Leveregler for Langnes skole.<\/em> https:\/\/langnes.tromsoskolen.no\/files\/2022\/09\/leveregler_for_langnes_skole_august_2 pdf<\/a><\/p>\n Lein, M. (2010, 28. september), Klarer du fem om dagen?<\/em> Norsk Helseinformatikk. https:\/\/nhi.no\/kosthold\/ernaring\/klarer-du-fem-om-dagen<\/a><\/p>\n L\u00f8ken, S. & Svendsen, R. H. (2013, 22. januar), H\u00f8yre vil ta fra dem skolefrukten<\/em>. https:\/\/www.nrk.no\/vestland\/hoyre-vil-kutte-ut-skolefrukten-1.10881605<\/a><\/p>\n Oppl\u00e6ringslova. (2023). Lov om grunnskoleoppl\u00e6ringa og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/lov\/2023-06-09-30\/\u00a712-2<\/a><\/p>\n Ramfjord troms\u00f8skole (2025), Ordensreglement for Ramfjord skole.<\/em> https:\/\/ramfjord.tromsoskolen.no\/files\/2025\/08\/ordensreglement.pdf<\/a><\/p>\n (2025), Skolestatus<\/em>. Skolefrukt. https:\/\/www.skolefrukt.no\/skolestatus<\/a><\/p>\n Sommerlyst troms\u00f8skolen, (u.\u00e5.), Leveregler for Sommerlyst skole,<\/em> En aktiv og inkluderende skole<\/em>. https:\/\/sommerlyst.tromsoskolen.no\/files\/2024\/01\/0-pdf<\/a><\/p>\n Troms\u00f8 kommune, (2021), \u00abDu og jeg og vi to\u00bb – VI VIL!<\/em> Kvalitetsutviklingsplan for barnehage og skole 2021-2025<\/em>, Langnes troms\u00f8skole.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 https:\/\/langnes.tromsoskolen.no\/files\/2021\/04\/du_og_jeg_og_vi_to-\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 vi_vil_kvalitetsutviklingsplan_for_barnehage_og_skole_2021-2025.pdf<\/a><\/p>\n