{"id":65,"date":"2023-11-20T12:56:38","date_gmt":"2023-11-20T11:56:38","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/?p=65"},"modified":"2023-11-20T12:56:39","modified_gmt":"2023-11-20T11:56:39","slug":"sosiale-medier-psykiske-helseplager","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/2023\/11\/20\/sosiale-medier-psykiske-helseplager\/","title":{"rendered":"Sosiale medier = psykiske helseplager?"},"content":{"rendered":"\n

Av Stine Merete Lassesen<\/strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det moderne samfunnet har medf\u00f8rt en eksplosiv vekst av sosiale medieplattformer, som Facebook, Instagram, Twitter og Snapchat, og disse har endret m\u00e5ten mennesker kommuniserer, deler informasjon og opprettholder forbindelser p\u00e5. Samtidig har denne teknologiske revolusjonen introdusert nye utfordringer og konsekvenser, spesielt blant unge mennesker. Dette innlegget tar sikte p\u00e5 \u00e5 unders\u00f8ke og analysere de komplekse forholdene mellom sosiale medier, frykt for \u00e5 g\u00e5 glipp av noe (FoMo), og deres p\u00e5virkning p\u00e5 ungdommens psykiske helse. Gjennom en vurdering av disse faktorene skal jeg fors\u00f8ke \u00e5 forst\u00e5 de potensielle konsekvensene sosiale medier kan ha for dagens ungdom, og diskutere forebyggende tiltak.<\/p>\n\n\n\n

Sosiale medier som en kilde til press  <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Majoriteten av befolkningen, spesielt ungdom, har sannsynligvis opplevd situasjoner hvor de har f\u00f8lt seg utilpass p\u00e5 grunn av manglende samspill med sosiale normer og forventninger. Dagens ungdom er spesielt utsatt for ulike former for press, deriblant kroppspress, prestasjonspress og behovet for \u00e5 passe inn i bestemte sosiale grupper. Sosiale plattformer har spilt en betydelig rolle i \u00e5 forsterke disse faktorene. Sosiale medier har blitt et kraftig verkt\u00f8y for \u00e5 formidle bilder av hva som anses som den \u00abideale\u00bb kroppen, noe som kan f\u00f8re til en dyp f\u00f8lelse av utilstrekkelighet blant unge mennesker. Bildene som fremstilles p\u00e5 disse plattformene er ofte n\u00f8ye selektert og redigert for \u00e5 oppn\u00e5 det \u00abperfekte\u00bb utseendet, og dette skaper uoppn\u00e5elige standarder for mange. Dette kan f\u00f8re til \u00f8kt press blant ungdommen for \u00e5 tilpasse seg de ideale kroppsbildene. Samtidig st\u00e5r unge mennesker overfor press for \u00e5 prestere b\u00e5de innenfor skole og idrett. Den konstante sammenligningen med jevnaldrende og forventingene om \u00e5 oppn\u00e5 toppkarakterer eller dominere p\u00e5 idrettsbanen kan v\u00e6re overveldende. Dette presset fra flere kanter kan f\u00f8re til betydelig stress og angst blant ungdom. I en artikkel fra ungdata (Eriksen et al., 2020) trekkes det frem at jenter sliter mest med psykiske helseplager. I en n\u00e6rmere unders\u00f8kelse av hva som gir plagene, knyttes dette nettopp til skolerelatert stress, krav og press i sammenhenger med kropp og utseende.<\/p>\n\n\n\n

Artikkelen p\u00e5peker ogs\u00e5 hvor stor rolle sosiale medier har i mange ungdommer sitt liv, og at ungdom som bruker sosiale medier mer enn tre timer daglig har st\u00f8rre psykiske helseplager enn de som har moderat bruk (Eriksen et al., 2020).<\/p>\n\n\n\n

Sosiale medier som en katalysator for FoMo<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Frykt for \u00e5 g\u00e5 glipp av noe, eller s\u00e5kalt FoMo, er en bekymring som har blitt stadig mer utbredt i den digitale tidsalderen. FoMo er en type sosial angst som oppst\u00e5r n\u00e5r individer f\u00f8ler de g\u00e5r glipp av viktige hendelser, aktiviteter eller opplevelser som andre deltar i (D\u00e6hlen, 2021). Denne bekymringen er forsterket av tilstedev\u00e6relsen av mobiltelefoner og konstant tilgang til sosiale medier og varslinger. Aalen og Iversen (2021, s. 60) p\u00e5peker at det stadig blir vanskeligere \u00e5 unng\u00e5 deltakelse i den digitale sf\u00e6ren, inkludert bruk av mobiltelefon og deltakelse i sosiale medier. Dette skyldes menneskers fundamentale behov for anerkjennelse, kontakt og fellesskap, noe som ofte oppfylles gjennom online interaksjoner. \u00c5 v\u00e6re \u00aboffline\u00bb kan gi f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re ekskludert, noe som kan f\u00f8re til redusert selvtillit og ensomhet.<\/p>\n\n\n\n

FoMo kjennetegnes ved et \u00f8nske om \u00e5 alltid v\u00e6re oppdatert p\u00e5 hva andre holder p\u00e5 med, og det kan v\u00e6re \u00f8deleggende for ens psykiske velv\u00e6re. D\u00e6hlen (2021) knytter FoMo til en ond sirkel med overdreven bruk av mobiltelefoner og nettbrett. Selv om aldersforskjellen er betydelig, viser resultatene fra en unders\u00f8kelse blant personer i alderen 17 til 47 \u00e5r at FoMo ikke er knyttet til alder. Dette understreker at FoMo er en utfordring som kan p\u00e5virke mennesker i ulike livsfaser, inkludert ungdom.<\/p>\n\n\n\n

Forebyggende tiltak mot FoMo<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Den mest effektive m\u00e5ten \u00e5 fjerne FoMo er \u00e5 kutte ut sosiale medier. Det vil redusere eksponeringen for konstante oppdateringer og varsler som kan utl\u00f8se frykt og angst. Imidlertid er det urealistisk \u00e5 forvente at dagens ungdom vil gi opp sosiale medier helt. Derfor er det viktig \u00e5 implementere forebyggende tiltak som kan hjelpe ungdom til \u00e5 h\u00e5ndtere FoMo p\u00e5 en sunnere m\u00e5te. Rogndal (2018) argumentere for at det er viktig \u00e5 bli bevisst over den tiden som brukes p\u00e5 sosiale medier og vurdere om det er mulig \u00e5 begrense denne. Videre oppfordrer hun til \u00e5 reflektere over hvorfor man bruker bestemte apper og hva som er motivasjonen bak denne bruken. Selvmedf\u00f8lelsestrening er ogs\u00e5 en verdifull komponent i \u00e5 hjelpe ungdom til \u00e5 utvikle sunnere forhold til seg selv. Dette inneb\u00e6rer \u00e5 behandle seg selv med samme omsorg og forst\u00e5else som man ville vist en god venn. Dersom ungdom l\u00e6rer seg selvmedf\u00f8lelse, tror jeg de vil stoppe \u00e5 sammenligne seg med andre og dermed bry seg mindre om hva andre driver med.<\/p>\n\n\n\n

Viktigheten av ansikt \u2013 til \u2013 ansikt \u2013 interaksjon<\/strong><\/p>\n\n\n\n

En annen forebyggende tiln\u00e6rming er \u00e5 oppmuntre til ansikt \u2013 til \u2013 ansikt \u2013 interaksjoner utenfor sosiale medier. Det kan bidra til \u00e5 motvirke ensomhet og isolasjon, som er kjennetegnene p\u00e5 mennesker som lider av FoMo. M\u00f8ter med virkelige mennesker og deltakelse i fysiske aktiviteter kan hjelpe unge til \u00e5 oppleve autentiske sosiale forbindelser og redusere behovet for konstant online oppdatering.<\/p>\n\n\n\n

Hvem har ansvaret?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Sosiale medier har en stadig \u00f8kende innflytelse p\u00e5 elevenes liv, og dermed ogs\u00e5 skolemilj\u00f8et. Men er det slik at det er foreldrene som skal eller b\u00f8r ta ansvar for barnas bruk av sosiale medier, eller har skolen ogs\u00e5 et ansvar? Her vil jeg argumentere for at et delt ansvar vil kunne v\u00e6re mulig, hvor b\u00e5de foreldrene og skolen l\u00e6rer ungdommen om bruk av sosiale medier. I dagens digitaliserte samfunn er det n\u00e6rmest uunng\u00e5elig at elevene er tilknyttet ulike sosiale medieplattformer. Dette gir skolen en unik mulighet til \u00e5 inkludere sosiale medier som en del av l\u00e6ringsmilj\u00f8et og livsmestringen til elevene. Ved \u00e5 integrere sosiale medier i l\u00e6replanen, kan skolen gi elevene redskaper til \u00e5 navigere trygt og ansvarlig i den digitale verdenen. Samtidig kan skolen ogs\u00e5 spille en viktig rolle i \u00e5 fremme bevissthet rundt utfordringer som kroppspress, FoMo og skadelige sosiale medievaner, og gi st\u00f8tte til elever som trenger det. Det er en h\u00e5rfin balanse mellom \u00e5 inkludere sosiale medier som pedagogisk verkt\u00f8y og \u00e5 advare mot potensielle negative konsekvenser, men skolen kan spille en n\u00f8kkelrolle i \u00e5 veilede elever gjennom dette komplekse landskapet. Dersom denne l\u00e6rdommen videref\u00f8res p\u00e5 hjemmebane, og man f\u00e5r til et godt skole-hjem samarbeid knyttet til sosiale medier, tror jeg det kan ha en positiv effekt p\u00e5 elevenes bruk av sosiale medier og de negative konsekvensene man ser i dagens samfunn tilknyttet b\u00e5de mental helse, FoMo og press.<\/p>\n\n\n\n

Sosiale medier som verkt\u00f8y for positiv endring<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Selv om sosiale medier kan v\u00e6re en kilde til press og angst, har de ogs\u00e5 potensial til \u00e5 v\u00e6re et verkt\u00f8y for positiv endring. Det er en stor arena for \u00e5 kunne fremme viktige budskap om psykisk helse og selvaksept, og dersom dette formidles i st\u00f8rre grad enn for eksempel hva som er den \u00abideale\u00bb kroppen, tror jeg vi vil kunne se en endring i b\u00e5de kroppspress og prestasjonspress.<\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 oppsummere er sosiale medier, FoMo og press blant ungdom komplekse og sammenvevde fenomener som krever en helhetlig tiln\u00e6rming. Mens sosiale medier gir fordeler som tilknytning og informasjonsdeling, har de ogs\u00e5 potensial til \u00e5 forsterke negative mentale helseutfordringer. Forebyggende tiltak som bevissthet om skjermtid, selvmedf\u00f8lelsestrening og fremme ansikt \u2013 til \u2013 ansikt \u2013 interaksjon, kan bidra til \u00e5 redusere de negative konsekvensene av sosiale medier og FoMo. Dette vil i tillegg et godt samarbeid mellom skole og hjem kunne bidra til. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 forst\u00e5 at sosiale medier har potensial til \u00e5 v\u00e6re et verkt\u00f8y til \u00e5 oppn\u00e5 en positiv endring, spesielt n\u00e5r det gjelder hva som formidles til ungdommen.<\/p>\n\n\n\n

Referanseliste:<\/p>\n\n\n\n

Aalen, I. & Iversen, M. (2021) Sosiale medier. <\/em>(2.utg.). Fagbokforlaget.  <\/em><\/p>\n\n\n\n

D\u00e6hlen, M. (2021). Slik gir du slipp p\u00e5 frykten for \u00e5 g\u00e5 glipp av noe.<\/em><\/p>\n\n\n\n

\nhttps:\/\/www.forskning.no\/psykiske-lidelser\/slik-gir-du-slipp-pa-frykten-for-a-ga-glipp-av-noe\/1816068\n<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Eriksen, I., Sletten, M., Bakken, A. & Soest, T. V. (2020) Stress, press og psykiske plager blant unge.<\/em><\/p>\n\n\n\n

\n
Stress, press og psykiske plager blant unge<\/a><\/blockquote>