[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}» custom_padding=»1px|||||»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.27.4″ _module_preset=»default» hover_enabled=»0″ global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″]<\/p>\n
Av Elias Nicolai Hansen Knudsen og Magnus Strandmo<\/strong><\/p>\n Ellen Sverdrup forklarer videre at alle elevene p\u00e5 LGA har individuelle oppl\u00e6ringsplaner (IOP) som sikrer at undervisningen tilpasses den enkeltes faglige, sosiale og emosjonelle behov. Skolen f\u00f8lger kommunale og nasjonale retningslinjer, men har st\u00f8rre frihet til \u00e5 forme innholdet slik at elevene f\u00e5r undervisning de mestrer. Tidligere hadde LGA et mer praktisk preg, men rektor forteller at p\u00e5 grunn av retningslinjene i skoleverket m\u00e5 de ha en balanse mellom praktiske aktiviteter og teoretisk undervisning. Elevene skal fremdeles l\u00e6re \u00e5 kunne ta imot oppl\u00e6ring, kritikk og kunne sitte stille som de er n\u00f8dt til \u00e5 mestre n\u00e5r de skal videre i livet. Rektor avslutter med \u00e5 si \u201cLGA er ikke en \u201cspesiell skole\u201d, men en skolehverdag som gir trygghet, erfaring og mestring, og som legger grunnlaget for videre l\u00e6ring og deltakelse i samfunnet.\u201d.<\/p>\n Dekker LGA skolens danningsbehov?<\/strong> Konklusjon<\/strong> Referanseliste<\/strong> <\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Elias Nicolai Hansen Knudsen og Magnus Strandmo Det er ikke alle elever som trives eller mestrer hverdagen i en tradisjonell skole. Det er mange som trenger en mer praktisk l\u00e6ring, med tettere oppf\u00f8lgning og tryggere rammer for \u00e5 oppleve mestring. Det er her L\u00e6ring gjennom arbeid settes inn i Troms\u00f8 kommune. Det er et […]<\/p>\n","protected":false},"author":123629,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"1080","footnotes":""},"categories":[105,95,104,93,27],"tags":[],"class_list":["post-659","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-inkludering","category-mestringsforventning","category-skolemiljo","category-sosial-ulikhet","category-tilpassa-opplaering"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/659","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123629"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=659"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/659\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":709,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/659\/revisions\/709"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=659"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=659"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=659"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
<\/strong>Det er ikke alle elever som trives eller mestrer hverdagen i en tradisjonell skole. Det er mange som trenger en mer praktisk l\u00e6ring, med tettere oppf\u00f8lgning og tryggere rammer for \u00e5 oppleve mestring. Det er her L\u00e6ring gjennom arbeid settes inn i Troms\u00f8 kommune. Det er et tilbud for elever p\u00e5 9-10. trinn som trenger en mer tilpasset oppl\u00e6ring. Dette systemet skal v\u00e6re et middel for \u00e5 hjelpe elever som ikke finner mestring p\u00e5 den tradisjonelle skolebenken. Men er L\u00e6ring gjennom arbeid sine metoder underbygd med vitenskapelige l\u00e6ringsteorier? I dette innlegget skal vi ta for oss John Dewey sin l\u00e6ringsteori om metodeformalisme, som nettopp mener at skolen skal fokusere p\u00e5 \u00e5 utvikle elevens evner til \u00e5 mestre stadig nye utfordringer. Vi bruker denne l\u00e6ringsteorien, samt l\u00e6replanens fokus p\u00e5 kritisk tenkning, for \u00e5 vurdere om L\u00e6ring gjennom arbeid har vitenskapelig grunnlag. I denne teksten blir vi \u00e5 forkorte L\u00e6ring gjennom arbeid som LGA.<\/p>\n
LGA sin rolle i skolen
<\/strong>LGA defineres p\u00e5 Troms\u00f8 kommune sine nettsider som \u201cet sted alle barn, ogs\u00e5 de med sosiale og emosjonelle vansker, har samme rett til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 n\u00e6rskolen som alle andre elever, og rett til \u00e5 f\u00e5 oppl\u00e6ringa tilrettelagt\u201d. (Troms\u00f8 kommune, 2025). LGA er et konkret uttrykk for dette prinsippet. Her forklarer rektor Ellen Sverdrup i intervju sammen med Magnus Strandmo at elevene et spesifikt tilrettelagt l\u00e6ringstilbud med tett voksenkontakt og en annen tiln\u00e6rming til oppl\u00e6ring enn de ville hatt p\u00e5 en tradisjonell skole. Videre understreker rektor at LGA er en skole som \u201cfungerer bra, s\u00e5 godt som den kan innenfor rammene som er satt i skoleverket\u201d. Hun forteller at tidligere elever ofte returnerer til skolen etter de er ferdig med skolegangen p\u00e5 LGA.<\/p>\n
Sverdrup forteller at LGA i praksis kombinerer teori, praktisk arbeid og hverdagsferdigheter. Elevene har for eksempel felles frokost og lunsj, der eleven handler inn da de f\u00e5r et budsjett, og l\u00e6rer om budsjett og \u00f8konomi – alt som en del av undervisningen. De har ogs\u00e5 en egen elevbedrift som de jobber med n\u00e5r de kan eller i avsatte timer. Da f\u00e5r de kunnskap om hvordan man fungerer i et arbeidsfellesskap, da elevene blir delt inn i forskjellige roller som for eksempel \u00f8konomiansvarlig eller arbeidsgiver.<\/p>\n
John Dewey og Metodeformalisme
<\/strong>Men er LGA et tilbud som har nytte for elever? For \u00e5 underbygge LGA sin relevans i skolesystemet, skal vi vise til John Dewey sin l\u00e6ringsteori om metodeformalisme. L\u00e6ringsteorien er bygd p\u00e5 den formale danningstradisjonen, der mennesket sine evner st\u00e5r i sentrum og alt av innhold har status som et supplement for den egne l\u00e6ringen som foreg\u00e5r i mennesket (Straum, 2018, s. 32). Metodeformalismen argumenterer at man ikke kan basere elevens danning p\u00e5 den uendelige informasjonen og kulturen mennesket har skapt (Straum, 2018, s. 35). Straum (2018, s. 35) forklarer videre at metodeformalismen handler om at eleven f\u00e5r utviklet evner som metoder, tenkem\u00e5ter og arbeidsteknikker som kan brukes til \u00e5 mestre nytt innhold man f\u00e5r servert senere i livet. Metodeformalismen mener da at utvikling av elevenes evner til \u00e5 takle ny informasjon er h\u00f8yst viktig for elevens mestring. Det blir da en slags l\u00e6ring gjennom erfaringer med innholdet som man kan deretter bruke i fremtiden. Intensjonen bak LGA sitt system kan knyttes til John Dewey og metodeformalisme.
Kritisk tenkning har et stort fokus i overordnet del p\u00e5 l\u00e6replan LK-20. «Skolen skal bidra til at eleven blir nysgjerrige og stiller sp\u00f8rsm\u00e5l, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet\u201d (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 7). Videre st\u00e5r det at kritisk tenkning skal hjelpe eleven til \u00e5 bruke sin fornuft i takling av nye utfordringer som de blir \u00e5 m\u00f8te senere i livet (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 7). Kjernen av bruken av kritisk tenkning i skolen stemmer overens med den vitenskapelige l\u00e6ringsteorien John Dewey presenterte. Kritisk tenkning er n\u00f8dvendig for danningsarbeidet hos eleven, slik at de har ressursene de trenger for \u00e5 takle resten av livet. Men er dette noe som skolen fremmer gjennom LGA?<\/p>\n
LGA blir et tilbud for elever for \u00e5 komme inn i arbeid, i stedet for ren skoleundervisning. Her f\u00e5r eleven jobbet yrkesfaglig, og utvikle praktisk orienterte evner. Selv om skoleverkets retningslinjer har gitt LGA et teoretisk preg, er praktisk arbeid likevel en sentral del av tanken bak systemet. N\u00e5r man da f\u00e5r et innblikk i arbeidslivet gjennom dette tilbudet, kan det gi eleven en mulighet til \u00e5 se hvordan det virkelige livet er. De f\u00e5r mulighet til \u00e5 pr\u00f8ve ut voksenlivet og tilegne seg erfaringer og innsikt som kan v\u00e6re nyttig for deres fremtid, slik at de ikke blir kastet uforberedt ut i voksenlivet.
Innholdet i LGA blir tilpasset den enkelte eleven, slik at eleven f\u00e5r mestret innholdet p\u00e5 sin m\u00e5te. Individet er i fokus, og hver elev f\u00e5r utviklet sin evne p\u00e5 en m\u00e5te som passer disse bedre. John Dewey og l\u00e6replanens fokus p\u00e5 kritisk tenkning setter nettopp dette f\u00f8rst: Elevers egne evne til \u00e5 tilegne seg ny informasjon og utfordringer. Innholdet i seg selv er det samme som ordin\u00e6r oppl\u00e6ring p\u00e5 skolen, men m\u00e5ten den blir presentert p\u00e5 kan hjelpe evnene til elever som har behov for en mer praktisk tiln\u00e6rming. Dette systemet hjelper ogs\u00e5 skolens oppgave i \u00e5 danne kritisk tenkning.
Da LGA stort sett gjenspeiler Deweys ideer om erfaringsbasert l\u00e6ring, kan man derimot stille sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor langt oppl\u00e6ringen strekker seg utover det yrkesfaglige. Ellen Sverdrup forklarte at nesten alle s\u00f8ker til yrkesfaglige utdanninger etter LGA, og undervisningen handler om de hverdagslige ferdigheter. Dette gir nyttig arbeids- og livserfaring, da det ogs\u00e5 kan f\u00f8re til at l\u00e6ring blir muligens for praktisk rettet og begrenser overf\u00f8ringsverdien. Dette kan anses som en svakhet i sammenheng med metodeformalismen (Straum, 2018, s. 7). Teorien vektlegger at elevene skal utvikle metoder og tankem\u00e5ter som kan brukes p\u00e5 flere felt. Dersom l\u00e6ring i LGA stort sett fokuserer seg mot bestemte praktiske ferdigheter, kan en risikere \u00e5 svekke elevenes forutsetninger for \u00e5 overf\u00f8re erfaringer til kommende situasjoner i livet.
Dewey mente at l\u00e6ring burde utvikle elevenes evne til \u00e5 tenke, utforske og forst\u00e5 likheter, der LGA er mer fokusert p\u00e5 \u00e5 mestre praktiske oppgaver. Ellen Sverdrup fortalte at skolen ikke er s\u00e5 praktisk som den en gang var, men de pr\u00f8ver og holde det s\u00e5 praktisk som de f\u00e5r lov til, peker det p\u00e5 en ubalanse mellom intensjonen til skolen om erfaringsl\u00e6ring og et behov for undervisning som er strukturert, dermed mer som yrkesoppl\u00e6ring. Dermed kan LGA kritiseres for \u00e5 distansere seg fra Deweys ideer innenfor danningsideal. Deweys id\u00e9 om at elevene skulle utvikle deres kritiske bevissthet og refleksjonsevne, blir LGA p\u00e5 noen punkter rettet mot \u00e5 klargj\u00f8re elevene p\u00e5 det kommende arbeidslivet enn p\u00e5 evnen til \u00e5 handle og tenke selvstendig i m\u00f8te med nye situasjoner. Ved at elevene har egne IOPer kan man tenke seg at dette er meningen for \u00e5 skreddersy undervisningen for elevene.<\/p>\n
Gjennom arbeidet ser vi at LGA har mye til felles med det Dewey mente om l\u00e6ring. Elvene l\u00e6rer gjennom \u00e5 gj\u00f8re og f\u00e5r reflektert over egne erfaring, og kjenne p\u00e5 mestring i en trygg og praktisk skolehverdag. Elevbedrifter, samtaler og praktisk undervisning gj\u00f8r at l\u00e6ringen f\u00e5r mening for elevene som ikke passer inn i den normale skolen. LGA bryter med Deweys ideer, da undervisningen blir for yrkesfaglig og praktisk. P\u00e5 grunn av dette kan kritisk tenkning og refleksjon f\u00e5 mindre plass i oppl\u00e6ringen. Vi kan konkludere med at LGA lykkes med \u00e5 realisere noen punkter av Deweys ideer, men at det kan st\u00e5 i fare for \u00e5 begrense den store danningsprosessen ved \u00e5 holde hovedfokuset p\u00e5 praktiske punkter. L\u00e6ring gjennom arbeid sine metoder har dermed delvis grunnlag i l\u00e6ringsteori om metodeformalisme.<\/p>\n
Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020.
Straum, O. K. (2018). 2 Klafkis kategoriale danningsteori og didaktikk: En n\u00e6rmere analyse av Klafkis syn p\u00e5 danning som prosess med vekt p\u00e5 det fundamentale erfaringslag. Kategorial danning og bruk av IKT i undervisning, 30-52. https:\/\/doi.org\/10.18261\/9788215029450201803
Troms\u00f8 Kommune (u.\u00e5.). L\u00e6ring gjennom arbeid (LGA). Hentet 11. November 2025. https:\/\/tromso.kommune.no\/barnehage-og-skole\/tilrettelagt-skole-og-barnehage\/laering-gjennom-arbeid-lga<\/p>\n