[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}» custom_padding=»0px|||||»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.27.4″ _module_preset=»default» hover_enabled=»0″ global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″]<\/p>\n
Av Kaja Kongsli S\u00f8rensen<\/p>\n
I en hverdag der ungdom tilbringer flere timer daglig p\u00e5 sosiale medier, og mobilen fungerer mest som en forlengelse av h\u00e5nda, har plattformer som TikTok og Snapchat blitt viktige arenaer for identitetsskaping og tilh\u00f8righet. Samtidig utsettes unge for et konstant press om \u00e5 prestere, se bra ut og alltid v\u00e6re tilgjengelig \u2013 b\u00e5de digitalt og sosialt. Disse utfordringene strekkes langt ut fra skjermen og ikke minst inn i klasserommet. Barn og unge som vokser opp i dag f\u00e5r stadig informasjon og innputt p\u00e5 hvor vennene deres er, hva de gj\u00f8r og hvem de omg\u00e5s med. P\u00e5 ulike medieplattformer florerer det videoer og bilder av \u00ablykkelige mennesker\u00bb som lever lykkelige liv, noe som bygger en fasade rundt hva som \u00abdet perfekte liv\u00bb og hvordan du m\u00e5 leve for \u00e5 v\u00e6re vellykket. Alt dette i kanskje den mest s\u00e5rbare tiden av livet, hvor selv den minste feil kan rase korthuset vi kaller livet.<\/p>\n
Sosiale medier former i dag store deler av ungdomskulturen og er med p\u00e5 \u00e5 sette standarder for hva som er \u00abvellykket\u00bb, \u00abnormalt\u00bb eller \u00abakseptabelt\u00bb. I Kapittelet \u00abKommunikasjon og sosialisering\u00bb av I. Aalen og M, H. Iversen i\u00a0Sosiale media<\/em>\u00a0(2021) beskriver det hvordan det ofte er det lett \u00e5 tenke at det er en n\u00f8ye utvalgt del av menneskers liv som fremstilles i sosiale media. Hvordan delingen har en tendens til \u00e5 fremvise livets \u00absolskinnside\u00bb. Mennesker drives av et fundamentalt behov for \u00e5 f\u00f8le seg akseptert, inkludert og \u00e5 ha verdig. Intensjonen bak oppdateringer kan oftere tolkes som et \u00f8nske om \u00e5 bli likt, heller enn \u00e5 hevde at man er bedre enn andre (Aalen & Iversen, s. 56). Fordi det potensielle publikummet i sosiale medier er stort, blir motivasjonen for \u00e5 gj\u00f8re et godt inntrykk forsterket. Man fors\u00f8ker gjerne \u00e5 fremst\u00e5 som en litt bedre versjon av seg selv, for eksempel ved \u00e5 benytte bilder som viser dem fra sin beste side eller \u00e5 dele artikler som f\u00e5r de til \u00e5 virke smartere.<\/p>\n Ten\u00e5ringer bruker i tillegg if\u00f8lge Aalen og Iversen (2021, s. 56) mye tid og krefter p\u00e5 \u00e5 pleie relasjoner gjennom sosiale medier. Mye av dette skyldes nok rollen venner spiller i denne alderen, for mange er venner kanskje opplevd enda viktigere enn familie. De p\u00e5 samme alder som en selv er de man sammenligner seg med, de man betror seg til og de man f\u00e5r r\u00e5d fra (Aalen & Iversen, 2021, s. 56). For ten\u00e5ringer handler oppdateringer p\u00e5 sosiale medier i st\u00f8rre grad om \u00e5 kunne vise allianser som for eksempel \u00abdu er min beste venninne, og det kan jeg se s\u00e5 alle andre kan se det\u00bb, er tydelige uttrykk for tilh\u00f8righet, manglende slik tilh\u00f8righet kan v\u00e6re hjerteskj\u00e6rende. Mye tid og krefter brukt p\u00e5 sosiale medier handler mer om livsfasen der ten\u00e5ringer har liten makt over eget liv, men kan fors\u00f8ke \u00e5 ut\u00f8ve makt over sitt sosiale liv (Aalen & Iversen, 2021, s. 56).<\/p>\n I tillegg til ungdommens \u00f8nske om \u00e5 v\u00e6re godt likt, er det ikke til \u00e5 stikke under en stol at press om \u00e5 v\u00e6re god nok stammer fra flere faktorer. Blant annet f\u00f8ler stadig flere unge at de ikke strekker til n\u00e5r skolehverdagen preges av krav om prestasjon og forbedring.<\/p>\n <\/p>\n De siste ti\u00e5rene har stadig flere unge rapportert selv at de opplever helseplager. Gjennom Ungdata unders\u00f8kelsen ser man en \u00f8kt forekomst av helseplager, hvor jenter opplever det mer enn gutter, og desto eldre man blir vokser ogs\u00e5 andelen som opplever plager. De fleste knytter symptomene p\u00e5 psykiske helseplager til \u00f8kt stress, blant annet p\u00e5 skolen. Ungdata unders\u00f8kelsen viser at mange ungdommer opplever skolearbeidet som stressende. Flere opplever at krav og press om \u00e5 gj\u00f8re det bra p\u00e5 skolen er en viktig \u00e5rsak for dette stresset. Ungdom \u00f8nsker nemlig \u00e5 gj\u00f8re det bra p\u00e5 skolen slik at de kan velge de utdanninger og karriere de selv \u00f8nsker (Ungdata, 2020). Forskning fra utlandet viser de samme trendene som i Norge, hvor ungdom opplever sterkt prestasjonspress i en stadig mer prestasjonsorientert skole. I en prestasjonsorientert skole vil hovedvekten legges p\u00e5 pr\u00f8ver og pr\u00f8veresultat, istedenfor en l\u00e6ringsorientert skole som vektlegger innsats og fremgang. Prestasjonsstresset p\u00e5 skolen har blitt s\u00e5 stort at b\u00e5de l\u00e6rere og elever uttrykker bekymring. Dette presset er et resultat av verdier og forventninger elever opplever b\u00e5de i og utenfor skolen. (Skaalvik & Fredrici, 2015).<\/p>\n En akt\u00f8r som trekkes frem som p\u00e5driver til prestasjonspress i skolen er foreldre, (Eriksen, et.al, s. 66) \u00c5rsaken til dette kan knyttes til sosiologien Pierre Bourdieu sine begreper. Kapitalbegrepet til Bourdieu handler ikke bare om hvor mye penger man har, men en slags tredeling. Han henter det \u00f8konomiske aspektet fra Karl Marx, men legger til kulturell og sosial kapital. \u00d8konomisk kapital blir sett p\u00e5 som mengde penger man har og\/eller eiendom, samt andre ting som har en pengeverdi. Kulturell kapital blir sett p\u00e5 som utdanning, kompetanse, kunnskap, og \u00abhvor mange b\u00f8ker man har i bokhylla\u00bb. Til slutt blir sosial kapital sett p\u00e5 som familierelasjoner, nettverk og antall mennesker man kjenner. Ved bruk av begrepet felt, kan man forst\u00e5 kapital som noe man \u00f8nsker \u00e5 akkumulere mer av. Dette er fordi et felt er et bestemt omr\u00e5det i samfunnet, og kapital innenfor et felt gir makt. Utdanningsinstitusjonen er et eksempel p\u00e5 et felt (s.39). Bourdieu har dermed gjort det enkelt \u00e5 vise hvordan kapital skaper press, siden begrepet om kulturell kapital direkte kan knyttes til utdanningsinstitusjonen.<\/p>\n Samtidig vil ikke dette kunne forklare noe om hvorfor ungdom ser p\u00e5 utdanning som viktig alene, siden de mest sannsynlig ikke er kjent med Bourdieu sine teorier. Det er nemlig her foreldrenes press kommer inn. Forskning gjennomf\u00f8rt p\u00e5 barn av foreldre i den \u00f8konomiske og kulturelle middelklassen viser flere eksempler p\u00e5 hvordan foreldre presser barna. Foreldrene i den \u00f8konomiske middelklassen formidler tydelige krav og forventninger knyttet til arbeid og resultater i skolen. Foreldrene i denne klassen gir barna sine bel\u00f8nning om de f\u00e5r gode karakterer, og straffer de om de f\u00e5r d\u00e5rlige karakterer. Barna i den kulturelle middelklassen opplever at foreldrene ikke setter like strenge krav til prestasjoner, men gir heller mye hjelp, st\u00f8tte og oppmuntring til ungdom slik at de kan n\u00e5 sine m\u00e5l. Dette f\u00f8rte til at ungdommen satt egne forventninger til seg selv, som ikke var p\u00e5virket foreldrene. De opplevde fortsatt press, men de var mer knyttet til prestasjoner.\u00a0 (Ertzeid, 2020) og Eriksen, 2020). Dette viser hvordan foreldrenes kapital og forventinger er med p\u00e5 \u00e5 skape prestasjonspress blant ungdom.<\/p>\n Pierre Bourdieu sin teori sier at habitus formes av den sosiale bakgrunnen til et individ. Dette vil v\u00e6re oppveksten, erfaringer og den kapitalen de har tilgang til (Wilken, 2008, s.36). N\u00e5r man er ung, vil kapitalen v\u00e6re sterkt knyttet til det foreldrenes kapital. Dette er fordi man ikke har hatt s\u00e5 mange anledninger til \u00e5 skaffe seg sin egen. Noe som vil bety at ungdoms habitus og holdninger til skolen, vil v\u00e6re sterkt p\u00e5virket av sine foreldre. En ungdom som vokser opp i et hjem hvor foreldrene har h\u00f8y kulturell kapital (utdanning), vil oppleve skolen som en plass der de opplever mestring og trygghet. Fordi forventningene de m\u00f8ter hjemme er relativt like som de m\u00f8ter p\u00e5 skolen. De har ogs\u00e5 l\u00e6rt om hvordan man skal te seg og arbeide p\u00e5 skolen for \u00e5 l\u00e6re mest mulig. Dette vil ogs\u00e5 gj\u00f8re at man har h\u00f8yere sannsynlighet for \u00e5 ta til seg den kulturelle kapitalen og kunnskapen skolen gir (Wilken, 2008, s.72). Dette vil medf\u00f8re at forelderens kapital vil reproduseres og g\u00e5 i arv (Wilken, 2008, s.73). Dersom er barn av foreldre med h\u00f8y kulturell kapital ikke klarer \u00e5 gj\u00f8re det bra p\u00e5 skolen, er det rimelig \u00e5 tro at dette vil v\u00e6re en \u00e5rsak til prestasjonspress. Samtidig kan barn som ikke er like \u00abheldige\u00bb med sine foreldre oppleve prestasjonspress, siden de ikke klarer \u00e5 gj\u00f8re det like bra som andre. De sammenligner seg med andre og ser at de ikke er like gode. Dette ser man ogs\u00e5 i sosiale medier, hvor man bare f\u00e5r se hvor flinke og vellykkede andre ser ut til \u00e5 v\u00e6re (her kan du knytte mer inn det du har skrevet f\u00f8r). En fordelaktig\/korrekt habitus kan gi trygghet og l\u00e6ringsglede p\u00e5 skolen, mens en mindre fordelaktig eller feil habitus kan f\u00f8re til stress og prestasjonspress. Alt er avhengig av hvilken habitus man tar med seg hjemmefra.<\/p>\n <\/p>\n Sosiale medier og presentasjonspress er to faktorer som i dag p\u00e5virker ungdommens psykiske helse i stor grad. For \u00e5 m\u00f8te disse utfordringene m\u00e5 b\u00e5de skolen og hjemmet ta ansvar. Gjennom et tett samarbeid og en felles innsats kan vi bidra til \u00e5 skape en hverdag der ungdom f\u00f8ler seg trygge, verdsatt og i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere presset de m\u00f8ter \u2013 b\u00e5de p\u00e5 og utenfor skjermen.<\/p>\n Ved \u00e5 i st\u00f8rre grad fokusere p\u00e5 l\u00e6ringsglede, mestring og psykisk helse kan vi bidra til \u00e5 redusere stresset blant ungdom, samt gi dem verkt\u00f8yene de trenger for \u00e5 m\u00f8te fremtidens utfordringer. Dette krever en helhetlig tiln\u00e6rming der b\u00e5de l\u00e6rere, foreldre og samfunnet som helhet spiller en aktiv rolle.<\/p>\n <\/p>\n Referanser<\/p>\n Eriksen, I. M. (2020). Class, parenting and academic stress in Norway: middle-class youth on parental pressure and mental health.\u00a0Discourse: Studies in the Cultural Politics of Education<\/em>,\u00a042<\/em>(4), 602\u2013614. https:\/\/doi.org\/10.1080\/01596306.2020.1716690<\/a><\/p>\n Ertzeid, H. (2020). Hvordan p\u00e5virker foreldrene norske ungdommers skolestress? https:\/\/www.oslomet.no\/forskning\/forskningsnyheter\/hvordan-pavirker-foreldrene-norske-ungdommers-skolestress<\/p>\n Skaalvik, E. M. & Federici, R. A. (2015). Prestasjonspresset i skolen. https:\/\/utdanningsforskning.no\/artikler\/2015\/prestasjonspresset-i-skolen\/<\/a><\/p>\nHva skjer med presset?<\/h1>\n
Avslutning<\/h1>\n