Av: Oda Lilleg\u00e5rd<\/p>\n\n\n\n
\u00abElever som spiller fotball har fordeler som gir sitt utspring sosialt p\u00e5 skolen og kan gi elevene \u00f8kt status og makt\u00bb. <\/em>Dette ble uttalt i min egen skolegang av en av mine l\u00e6rere og iverksatte en rekke tanker hos meg. Er det virkelig slik at elever som spiller fotball p\u00e5 fritiden har en sosial fordel p\u00e5 skolen? Hvis ja, hva er grunnen til dette og hvilken betydning har dette for sosial ulikhet i samfunnet?<\/p>\n\n\n\n Tenk selv tilbake p\u00e5 din egen skolegang. Du kjenner deg kanskje igjen i at det sosiale hierarkiet preget milj\u00f8et p\u00e5 skolen. Enkelte elever og gjenger hadde h\u00f8yere sosial status enn andre, men hva var det som gjorde at disse elevene ble ansett som kulere og mer popul\u00e6r enn andre? Her spiller nok flere faktorer inn som vil utbroderes dypere senere i innlegget. Hvis jeg tenker tilbake p\u00e5 min egen skoletid, g\u00e5r det opp for meg at det kanskje var fotballspillerne, eller mer generelt idrettsut\u00f8verne, som ble sett p\u00e5 som de kule i klassen. De fleste av de som ikke drev med idrett eller andre hobbyer p\u00e5 siden var sjelden blant de med h\u00f8y status. Etter min oppfatning var det ogs\u00e5 forskjell p\u00e5 hvilken idrett eller aktivitet du drev med. For eksempel var det \u00e5 spille fotball regnet som kulere enn \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 taekwondo eller \u00e5 spille sjakk. N\u00e5 kan det jo hende at det har endret seg noe med hvilke aktiviteter som er kulere enn andre n\u00e5 om dagen, men det er uansett interessant at det \u00e5 drive med en spesifikk idrett kanskje kan medvirke til sosial ulikhet i skolen.<\/p>\n\n\n\n For \u00e5 studere dette vil jeg trekke frem sosiologen Pierre Bourdieus teori om kapital for \u00e5 unders\u00f8ke om elever som deltar i idrett har en fordel i sin skolegang, men f\u00f8rst vil jeg unders\u00f8ke hvilke ungdommer som deltar i idretten.<\/p>\n\n\n\n \u00c5 delta i organisert idrett har st\u00e5tt sterkt blant norsk ungdom i en \u00e5rrekke, hvor det er en tydelig trend for hvilke ungdom som deltar i idretten og ikke. En rapport fra Norges idrettsforbund (2023a) viser at 96% av ungdommer som vokser opp i familier med sterke sosio\u00f8konomiske ressurser har deltatt i idrett gjennom oppveksten. I lavinntektsfamilier ser vi at det er tydelig f\u00e6rre, nemlig 85%, som har deltatt i idrett gjennom oppveksten (Idrettsforbundet, 2023a). Dette indikerer at foresattes sosio\u00f8konomiske bakgrunn har en tydelig innvirkning p\u00e5 om barna deltar i idrett eller ikke. Forskjellen forsterkes fra barneskolealder til ungdomsskolealder da frafallet fra idretten er betydelig h\u00f8yere blant ungdom fra lavere sosio\u00f8konomiske lag (Bakken, 2017). Dette er til tross for at Norges idrettsforbund har som m\u00e5l \u00e5 gi et tilpasset og tilfredsstillende tilbud til alle og at idretten skal v\u00e6re inkluderende for fellesskapet (Idrettsforbundet, 2023). Det er et paradoks at idretten skal virke inkluderende, men at det samtidig forsterker sosial ulikhet grunnet de sosio\u00f8konomiske omstendighetene det medf\u00f8rer. For samfunnet er det gunstig og et m\u00e5l at sosial ulikhet skal v\u00e6re s\u00e5 lav som mulig (FN, 2023).<\/p>\n\n\n\n Makt og status i samfunnet: Bourdieus teori<\/strong><\/p>\n\n\n\n Sosiologen Pierre Bourdieu ble f\u00f8dt i Frankrike i 1930, og var spesielt opptatt av samfunnsmessig makt og hvordan maktforhold virket i det skjulte. Bourdieu hevdet at det er mengden kapital et individ innehar som bestemmer dens plass og makt i samfunnet (Wilken, 2020, s. 56). Bourdieu skiller mellom fire typer former for kapital; kulturell, \u00f8konomisk, sosial, og symbolsk. F\u00f8rstnevnte omhandler det kulturelle aspektet<\/em> som refererer til en kulturspesifikk kompetanse, som videre kan omsettes til en ressurs i en bestemt sosial sammenheng. Sosial kapital<\/em> viser til den profitten en f\u00e5r gjennom ens nettverk og omgangskrets, mens \u00f8konomisk kapital<\/em> omhandler adgangen til det materielle og ens fysiske \u00f8konomi. Den fjerde formen for kapital, symbolsk kapital<\/em>, omfavner evnen til \u00e5 utnytte de andre kapitalformene og omsette kapital til andre former for verdi (Wilken, 2020, s. 39, 56).<\/p>\n\n\n\n Sosial kapital – \u00abMine beste venner har jeg fra idretten\u00bb<\/strong><\/p>\n\n\n\n Idretten har en unik evne til \u00e5 bringe mennesker sammen (Idrettsforbundet, 2023b). Gjennom idrett kan barn og unge knytte nye bekjentskaper og livslange vennskap, og dermed utvide sitt sosiale nettverk og omgangskrets. En landsdekkende unders\u00f8kelse viste at 8 av 10 idrettsut\u00f8vere har f\u00e5tt nye venner gjennom idretten (Idrettsforbundet, 2022).<\/p>\n\n\n\n Med bakgrunn i dette kan en p\u00e5st\u00e5 at elever som deltar i idrett p\u00e5 fritiden f\u00e5r st\u00f8rre nettverk og dermed \u00f8kt sosial kapital. Mengden sosial kapital vil i noe grad variere i forhold til hvilken idrett en driver med, spesielt med tanke p\u00e5 lagidrett i motsetning til individuell idrett. Lagidrett vil kunne skape sosiale forskjeller hos den enkelte, og gir i tillegg et sosialt milj\u00f8 som ogs\u00e5 vil gjelde p\u00e5 skolen. Dette henger sammen med at mennesker er flokkdyr, og foretrekker \u00e5 v\u00e6re sammen med de en kan identifisere seg med. For elever som er nykommere til et sted kan det derfor gi \u00f8kt sosial kapital \u00e5 delta i idretten, da en lettere f\u00e5r nye venner og derfor en st\u00f8rre omgangskrets, som igjen gir \u00f8kt sosial kapital i skolen. Lagidretter vil ogs\u00e5 utvikle sosiale egenskaper hos den enkelte da man blir trent i \u00e5 fungere i en gruppe. Dette drar man ogs\u00e5 nytte av i sosiale settinger og p\u00e5 skolen. Uavhengig av om idretten er en lagidrett eller ikke, vil elever som driver med idrett trolig oppleve mestring og dermed f\u00e5 st\u00f8rre selvtillit som de ogs\u00e5 kan dra med seg i skolehverdagen. Dersom man oppn\u00e5r gode resultater i sin idrett, kan man f\u00e5 sosial annerkjennelse for dette p\u00e5 skolen. Det er i det hele tatt mange aspekter ved \u00e5 delta i idrett som kan \u00f8ke sosial kapital.<\/p>\n\n\n\n Kulturell kapital \u2013 har sjakk blitt h\u00f8ykultur i Norge?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Som tidligere nevnt kan det variere hvilke idretter som regnes som kule og ikke. I ulike omr\u00e5der og tidsepoker vil det variere hva som er kult og ikke. Kulturen i samfunnet gjenspeiles i klasserommet. Der visse idrettsut\u00f8vere har h\u00f8y status i et klasserom, gjenspeiles dette i samfunnet der de bestemte idrettene regnes som h\u00f8ykultur. Dette betyr at elever som ikke deltar i idretten vil disponere mindre av den kulturelle kapitalen i samfunnet, og m\u00e5 anstrenge seg mer for \u00e5 f\u00e5 h\u00f8y status og dermed de samme godene (Wilken, 2020). I et omr\u00e5de hvor h\u00e5ndball eksempelvis er h\u00f8ykultur, vil h\u00e5ndballspillerne ha h\u00f8y kulturell kapital. Det er dermed de som har makten til \u00e5 bestemme hvem som er innenfor eller utenfor, eller hvem som er gode eller d\u00e5rlige. I et omr\u00e5de hvor h\u00e5ndball st\u00e5r sterkt i kulturen, vil ogs\u00e5 nykommere med gode h\u00e5ndballferdigheter inneha mye kulturell kapital, og vil dermed lettere bli gjenkjent som verdifull enn andre gjennom symbolsk kapital<\/em>. I omr\u00e5der hvor h\u00e5ndball eksempelvis ikke st\u00e5r like sterkt, vil ikke eleven f\u00e5 like stor verdi av \u00e5 v\u00e6re h\u00e5ndballspiller og derfor inneha mindre kulturell og symbolsk kapital.<\/p>\n\n\n\n Forbilder innen en idrett kan ogs\u00e5 p\u00e5virke kulturen v\u00e5r og hva som er kult og ikke. Vi opplevde eksempelvis en \u00absjakk-boom\u00bb etter NRKs sendinger fra n\u00e5r Magnus Carlsen ble verdensmester i sjakk. Tidligere var kanskje ikke sjakk en aktivitet som var ansett som kul \u00e5 drive med. I dag ser vi derimot at sjakkinteressen er \u00f8kende og sjakk st\u00e5r dermed sterkere i kulturen. Dette kan gi elever som driver med sjakk \u00f8kt makt og status gjennom symbolsk kapital.<\/p>\n\n\n\n Som tidligere nevnt, kan foresattes sosio\u00f8konomiske bakgrunn knyttes til hvilke barn som deltar i idretten og ikke. Gjennomsnittskostnadene ved \u00e5rlig idrettsdeltakelse for 9-\u00e5ringer er 3600 kr, mens det er oppe i 9600 kr for 15 \u00e5ringer (Idrettsforbundet, 2020). Dette betyr at foresatte med god \u00f8konomi og h\u00f8y \u00f8konomisk kapital i st\u00f8rre grad har mulighet og r\u00e5d til barnas deltakelse i idretten. Dette gjelder med tanke p\u00e5 b\u00e5de utstyr og medlemskontingent, men god \u00f8konomi \u00e5pner ogs\u00e5 mulighetene for \u00e5 delta i flere ulike idretter. Dette kan videre gi barnet h\u00f8yere sosial kapital. Dette st\u00f8ttes opp av Nordahl og Nordahls (2023) forskning som viste at elever av foresatte med et h\u00f8yt utdanningsniv\u00e5 blir vurdert til \u00e5 vise bedre sosiale ferdigheter, og dermed medvirke til sosiale forskjeller i skolen. Den sosiale ulikheten mellom elever kan dermed sees som et uttrykk for at skolen er best tilpasset til elever av foresatte med et h\u00f8yt utdanningsniv\u00e5 (Nordahl & Nordahl, 2023, s. 17). <\/p>\n\n\n\n Pierre Boudieu hevdet at utdanningssystemet er en maktinstitusjon som medvirker til \u00e5 reprodusere sosial ulikhet (Wilken, 2020, s. 15). Dessverre er det slik at deltakelse i idretten ogs\u00e5 kan ha en p\u00e5virkning p\u00e5 sosiale ulikheter i skolen. \u00c5 delta i idrett kan gi barn og unge personlig utvikling, livslange vennskap og tilh\u00f8righet. Dette anses som positive sider av idretten, og kan gi elevene \u00f8kt kulturell og sosial kapital. Bourdieu pekte p\u00e5 at det er mengden kapital som bestemmer individets plass i samfunnet. Derfor kan idrett bidra til \u00e5 \u00f8ke de sosiale forskjellene i skolen, ved at barn og unges mengde av kapital \u00f8ker ved deres idrettsdeltakelse. En elev som innehar mye kapital og er h\u00f8yt oppe p\u00e5 rangstigen kan sette spillereglene, og dermed f\u00e5 \u00f8kt makt og status. Derfor kan en argumentere for at det \u00e5 eksempelvis spille fotball i et omr\u00e5de hvor fotball er h\u00f8ykultur, kan v\u00e6re et s\u00e5kalt trumfkort og medvirke til sosiale forskjeller i skolen, men ogs\u00e5 i samfunnet generelt.<\/p>\n\n\n\n Bakken, A. A. (2017). Sosiale forskjeller i ungdomsidretten – fattigdomsproblem eller sosial gradient https:\/\/www2.bufdir.no\/contentassets\/e9df3a5c5087465eb09083d1be77ba10\/oppvekstrapporten_2017.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n FN. (2023). Mindre ulikhet https:\/\/www.fn.no\/om-fn\/fns-baerekraftsmaal\/mindre-ulikhet<\/a><\/p>\n\n\n\n Idrettsforbundet. (2020). Berit Kj\u00f8ll om ny rapport: -Vi m\u00e5 redusere kostnadene i barne-og ungdomsidretten<\/p>\n\n\n\n Idrettsforbundet. (2022). Egenverdi er viktigste \u00e5rsak til at folk engasjerer seg i frivillig arbeid https:\/\/www.idrettsforbundet.no\/nyheter\/2022\/egenverdi-er-viktigste-arsak-til-at-folk-engasjerer-seg-i-frivillig-arbeid\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Idrettsforbundet. (2023a). Hva vet vi om mangfold og inkludering i idretten? – En kunnskapssammenstilling om deltakelse, barrierer og tiltak. https:\/\/www.idrettsforbundet.no\/contentassets\/e7edfa47f77e457abf83827d39c3e1d8\/hva-vet-vi-om-mangfold-og-inkludering-i-idretten_kunnskapssammenstilling.-endelig.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Idrettsforbundet. (2023b). Idretten som sosialiseringsarena https:\/\/www.osloidrett.no\/nyheter\/idretten-som-sosialiseringsarena<\/a><\/p>\n\n\n\nKun barn med rike foresatte deltar i idretten?<\/strong><\/h2>\n\n\n\n
\u00d8konomisk kapital \u2013 m\u00e5 en v\u00e6re rik for \u00e5 delta i idrett?<\/strong><\/h2>\n\n\n\n
Kan idrett virkelig bidra til sosiale forskjeller i skolen?<\/strong><\/h2>\n\n\n\n
Kilder<\/h2>\n\n\n\n