Av Benedicte Alice Halvorsen, Mathilde Jerij\u00e4rvi Tellefsen og Marie Gjerdrum Foshaug<\/p>\n
<\/p>\n
\u00abDu m\u00e5 bare komme deg igjennom l\u00e6rerskolen, man l\u00e6rer n\u00e5r man begynner \u00e5 jobbe.\u00bb <\/strong><\/p>\n I en forelesningssal p\u00e5 l\u00e6rerskolen sitter en gruppe fjerde\u00e5rsstudenter og l\u00e6rer om Pierre Bourdieu. Foran dem st\u00e5r dyktige og engasjerte forelesere som riktignok ikke har jobbet mye i skolen selv og i denne forelesningen forklares begrepet habitus. Habitus og Pierre Bourdieu tilh\u00f8rer egentlig sosiologien, noe som f\u00e5r flere av studentene til \u00e5 rynke p\u00e5 nesen. Foreleseren beskriver habitus som et komplisert regnestykke, hvor ens erfaring skaper forst\u00e5elsen av en situasjon og disse to kombinert f\u00f8rer til hvordan man velger \u00e5 handle.\u00a0<\/p>\n Ironisk nok f\u00e5r dette flere av studentene til \u00e5 reflektere over sin egen situasjon, samtidig som stemmene til ferdigutdannede l\u00e6rere svirrer i hodene deres \u00abDu m\u00e5 bare komme deg igjennom l\u00e6rerskolen.\u00bb. Foreleseren fortsetter med sitat fra pensum \u00abDet er ikke snakk om en detaljert, internalisert, kognitiv struktur, men om generaliserte forst\u00e5elser eller disposisjoner som kan omsettes i forhold til allslags forskjellige situasjoner\u00bb (Wilken, 2008, s. 37). Akkurat som tidligere kull sliter disse studentene med \u00e5 forst\u00e5. Foreleseren fors\u00f8ker igjen med en omformulering habitus er en slags ryggmargsrefleks.<\/p>\n Studentene dr\u00f8mmer seg fort bort i en teoritung og tilsynelatende lite relevant forelesning. Det \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rerstudent i dag kan egentlig minne om et tveegget sverd, en fremtid med utagerende elever og en utdanning som ikke gir verkt\u00f8yene vi trenger i m\u00f8te med dem. Noen blir oppgitt og scroller p\u00e5 mobilen, men i den samme forelesningssalen sitter vi som har skrevet denne kronikken. Vi har iherdig fors\u00f8kt \u00e5 forst\u00e5 pensum fra sosiologiens verden og vi \u00f8nsker \u00e5 kaste lys p\u00e5 dissonansen mellom deler av utdanningen v\u00e5r og den virkeligheten vi m\u00f8ter etter endt utdanning.<\/p>\n <\/p>\n \u00abDet er ikke for sent \u00e5 snu.\u00bb\u202f <\/strong><\/p>\n Ordene kom fra en erfaren l\u00e6rer vi m\u00f8tte i praksis og de har blitt med oss. Som l\u00e6rerstudenter p\u00e5 vei inn i yrket m\u00f8ter vi stadig voksne som hever \u00f8yenbrynene n\u00e5r vi forteller om karrierevalget v\u00e5rt. De peker p\u00e5 generasjonen som vokser opp n\u00e5, p\u00e5 uro, vold og tilsynelatende manglende oppdragelse og sp\u00f8r oss med en blanding av undring og bekymring: \u00abHvorfor vil dere inn i dette?\u00bb. Vi skriver denne kronikken fordi vi mener det er p\u00e5 tide med en realitetsorientering. Den norske skolen st\u00e5r midt i en verdikamp der danningen av fremtidige samfunnsborgere ikke lenger kan tas for gitt. N\u00e5r l\u00e6rere forlater yrket i \u00f8kende tempo, handler det ikke bare om arbeidsvilk\u00e5r, men at l\u00e6rere muligens ikke har alle de verkt\u00f8yene de trenger for \u00e5 klare yrkeshverdagen. For selv om ett av skolens viktigste oppdrag er nettopp \u00e5 danne fremtidens samfunnsborgere med verdier som demokrati og medborgerskap som tydelige rettesnorer, ser vi en barne- og ungdomsgenerasjon der vold og kriminalitet \u00f8ker b\u00e5de i og utenfor skolen.\u00a0<\/p>\n <\/p>\n Misforst\u00e5 oss rett, for vi vet at vi maler et dystert bilde av fremtiden, samtidig har vi valgt dette yrket med hjertet og med hodet. Vi ser frem til en hverdag som er variert, utfordrende og full av sm\u00e5 og store \u00f8yeblikk som betyr noe for flere enn bare oss selv. \u00c5 f\u00e5 v\u00e6re en del av barns utvikling, \u00e5 se dem vokse faglig og menneskelig er en gave. Vi har dyp respekt for det voldsomme oppdraget vi st\u00e5r overfor, \u00e5 danne og utdanne fremtidens samfunnsborgere.<\/p>\n M\u00e5let v\u00e5rt er ikke \u00e5 vise at vi har mistet troen, men \u00e5 styrke den. Likevel sitter vi ofte med f\u00f8lelsen av at karrieren v\u00e5r st\u00e5r i brann og l\u00e6rerutdanningen gir oss bare et glass vann for \u00e5 slukke den.<\/p>\n <\/p>\n \u00abNoen ganger f\u00f8ler jeg meg mer som en vekter enn en pedagog.\u00bb\u202f <\/strong><\/p>\n NRK viser til en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse gjort av Respons Analyse der 1043 l\u00e6rere fra grunnskolen deltok. Unders\u00f8kelsen setter lys p\u00e5 utviklingen av l\u00e6rernes arbeidsmilj\u00f8 med fokus p\u00e5 vold, trusler og trakassering i skolehverdagen fra 2018 til 2024. Statistikken viser at 7 av 10 l\u00e6rere, dobbelt s\u00e5 mange som i 2018, har opplevd trusler eller trakassering (Nipen et al., 2024). Har dette blitt den nye normalen?<\/p>\n Videre kommer det frem at n\u00e6rmere annenhver l\u00e6rer har opplevd fysiske skader eller vold det siste \u00e5ret og at mengden trusler, trakassering og vold er \u00f8kende. L\u00e6rerjobben er blitt kompleks med mange innpakkede yrkestitler: \u00abhelses\u00f8ster light\u00bb, psykolog, mekler og n\u00e5 p\u00e5 toppen av kransekaken vekter.<\/p>\n Regjeringen ser konsekvensene og omtaler dette som et alvorlig problem. Endringer i oppl\u00e6ringsloven gir ansatte i skole og SFO mulighet til \u00e5 gripe fysisk inn mot elever dersom det er fare for skade (Nipen et al., 2024). Statistikken viser at 8 av 10 l\u00e6rere, hele 77 prosent, har m\u00e5tte gripe fysisk inn i voldelige eller farlige situasjoner. Det er lett \u00e5 forst\u00e5 hvorfor mange opplever dette som overveldende og hvorfor s\u00e5 mange ikke blir v\u00e6rende i yrket. Det er et tydelig signal om at noe m\u00e5 endres.<\/p>\n Utdanningsdirektoratet belyser studien\u202fN\u00e5r skolen blir utrygg for de voksne. Den viser et sammensatt bilde hvor skolelederne mener de ansatte har solid kompetanse, mens l\u00e6rerne selv uttrykker behov for ytterligere tiltak og st\u00f8tte. Nyttige tiltak som fremheves er strukturerte samtaler med elever og foresatte, tydelige handlingsplaner, m\u00e5lrettet kursing av personalet og \u00f8kte ressurser i klasserommet gjennom samarbeid med milj\u00f8arbeidere og vernepleiere med spesialkompetanse (Samuelsen et al., 2025). Skoleansatte har i mange \u00e5r h\u00f8rte slike fine ord om nyttige tiltak for \u00e5 bedre arbeidshverdagen, men n\u00e5 trenger vi s\u00e5rt en faktisk handling ikke bare et plaster p\u00e5 s\u00e5ret.\u00a0<\/p>\n <\/p>\n Oppsummerende tanker\u00a0 <\/strong><\/p>\n Teoriene til Bourdieu gir viktige perspektiver p\u00e5 sosiale forhold, men fokuset virker \u00e5 ligge p\u00e5 definisjon av fagbegreper. Habitus, akt\u00f8r, felt og kapital skaper egentlig bare en avstand mellom oss og det som skjer i klasserommet v\u00e5rt. Bourdieu skal gi oss innsikt til \u00e5 forst\u00e5 det sosiale samspillet, men det er et paradoks at dersom det ikke allerede er en del av din habitus, mangler du egentlig en viktig forutsetning for \u00e5 st\u00e5 i l\u00e6reryrket.\u00a0<\/p>\n Samtidig vet vi at virkeligheten i skolen ikke baserer seg utelukkende p\u00e5 teorien. Statistikken viser en dramatisk \u00f8kning i vold, trusler og trakassering og mange l\u00e6rere opplever at de m\u00e5 v\u00e6re psykolog, mekler og vekter i tillegg til pedagog.\u00a0<\/p>\n Vi har skrevet denne kronikken fordi vi st\u00e5r midt i spennet mellom teori og praksis, mellom forelesningssal og klasserom. Vi \u00f8nsker \u00e5 belyse dissonansen mellom den teoritunge utdanningen og den hverdagen vi vet at vi m\u00f8ter. For n\u00e5r 8 av 10 l\u00e6rere m\u00e5 gripe fysisk inn i farlige situasjoner, er det et tydelig signal om at skolen og l\u00e6rerutdanningen trenger mer enn gode intensjoner. Den trenger konkrete verkt\u00f8y, ressurser og kompetanse. Ikke bare fagbegreper for \u00e5 beskrive det som skjer.<\/p>\n <\/p>\n \u00a0<\/strong><\/p>\n Referanseliste: <\/strong><\/p>\n <\/p>\n Nipen, K., Hjorthen, I, R., Helledal, E, J. & Lydersen, T. (2024, 12. April). Vold og trusler i skolen er langt mer omfattende enn tidligere kjent.<\/em> NRK. https:\/\/www.nrk.no\/ostfold\/volden-i-skolen-er-mer-omfattende-enn-hittil-kjent.-sterk-okning-siste-seks-ar.-1.16838254<\/a> \u00a0<\/p>\n <\/p>\n