[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}» custom_padding=»4px|||||»][et_pb_row _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.27.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.27.4″ _module_preset=»default» hover_enabled=»0″ global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″]<\/p>\n
Av Sindre Nyseth<\/p>\n
<\/p>\n
Er sosiale medier den store skurken i hverdagen? Sosiale medier tar mer og mer plass i hverdagen til b\u00e5de barn\/unge og voksne. Selv om bruken av det ofte m\u00f8ter p\u00e5 kritikk \u2013 s\u00e6rlig i skolesammenheng, s\u00e5 stilles det ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om det kan v\u00e6re et pedagogisk potensial i bruken av dette. Kan sosiale medier bli brukt som et l\u00e6ringsverkt\u00f8y i skolen, og i s\u00e5 fall p\u00e5 hvilke m\u00e5ter?<\/p>\n
Barn- og unge i dag bruker ofte sider\/apper som Facebook<\/em>, Snapchat<\/em>, Tiktok<\/em>, Youtube<\/em>, osv. til en grad som vekker bekymringer blant voksne rundt dem. Det er til et niv\u00e5 der man kan se p\u00e5 telefonen som et slags form for organ til ungdommenes kropper. Men er dette bruket av sosiale medier et bekymringsverdig problem? Mye mulig, men jeg skal g\u00e5 mer inn p\u00e5 muligheten til at det kan v\u00e6re et viktig middel til l\u00e6ring for akkurat denne m\u00e5lgruppen.<\/p>\n <\/p>\n Ungdommens sosiale hverdag<\/strong><\/p>\n Som nevnt s\u00e5 er sosiale medier en stor del av ikke bare elevers, men nesten alle sitt hverdagsliv generelt. Det stilles mange sp\u00f8rsm\u00e5l til om hvorfor det fyller dette rommet i v\u00e5r hverdag? Jo, if\u00f8lge det jeg har selv observert og f\u00e5tt h\u00f8rt av elever s\u00e5 er sosiale medier; \u00aben m\u00e5te \u00e5 holde kontakt med de jeg ikke f\u00e5r tid til \u00e5 snakke med daglig\u00bb. Dette er noe en elev sa til meg n\u00e5r jeg lurte p\u00e5 hva hen ville skrive om i en engelskoppgave. Aalen & Iversen (2022, s. 56-57) st\u00f8tter opp denne elevens tankesett ved \u00e5 poengtere at ten\u00e5ringers liv i stor grad handler om \u00e5 bevare vennskap, og at i en fase av livet der de har lite makt, s\u00e5 er det sosiale livet faktisk den ene delen hvor de kan ut\u00f8ve det. Derfor tenker jeg at det gir mening at elevene n\u00e5 for tiden bruker mye tid p\u00e5 sosiale medier siden det faktisk gj\u00f8r det lettere for dem \u00e5 kunne bevare flere vennskap samtidig.<\/p>\n Det at sosiale medier er s\u00e5 lett tilgjengelig for alle \u00e5pner for muligheten til problemet med en avhengighet for telefonen og ikke minst sosiale medier. Det at du skal; \u00absjekke hva P\u00e5l la ut for noen minutter siden\u00bb f\u00f8rer fort til at du sjekker flere andre mulige innlegg p\u00e5 ulike sosiale medier. Aalen & Iversen (2022, s. 110) trekker frem at sosiale medier kan f\u00f8re til avhengighetstrekk som, dominans av tanker og oppf\u00f8rsel, abstinens, og negative konsekvenser som tilsidesettelse av n\u00e6rmeste til fordel for telefonen. Jeg kan kjenne meg selv igjen i dette ved gitte situasjoner selv n\u00e5 som voksen. Hvis det er noe viktig som skal skje s\u00e5 kan det v\u00e6re at telefonen fort tar mye av oppmerksomheten ved den minste vibrasjon eller blinket fra skjermen. Hvis man da setter seg inn i perspektivet til en ungdom der det sosiale har en enorm betydning for de fleste, s\u00e5 kan man godt se for seg at telefonen og sosiale medier blir en avhengighet. Mange ungdommer i dag kan alts\u00e5 sees p\u00e5 som \u00abkronisk online<\/em>\u00bb som er et nytt moderne uttrykk for mennesker som alltid er p\u00e5 nettet, og at det meste av deres perspektiver blir formet av det.<\/p>\n <\/p>\n Kan sosiale medier bli et mulig l\u00e6ringsverkt\u00f8y i skolen?<\/strong><\/p>\n I skolen s\u00e5 kan man jo ta til seg tanken; er det en m\u00e5te \u00e5 bruke dette p\u00e5 som en god l\u00e6ringsmulighet? Siden Utdanningsdirektoratet (2020) med LK20 i b\u00e5de engelsk- og norskfaget legger fokus p\u00e5 det med \u00e5 bruke kilder p\u00e5 en kritisk og etterrettelig m\u00e5te. I tillegg s\u00e5 er digitale ferdighetene en av de grunnleggende ferdighetene som skal utvikles i l\u00f8pet av deres skolegang. Der st\u00e5r det fra Utdanningsdirektoratet (2020) at digitale ferdigheter ogs\u00e5 inneb\u00e6rer at de skal kunne utvikle en god digital d\u00f8mmekraft ved \u00e5 f\u00e5 kunnskap og utvikle gode strategier til nettbruk. Dette mener jeg at baner en vei for at sosiale medier kan v\u00e6re en av de beste plassene til \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 og tenke kritisk over kilder til bruk av skolearbeid, og dermed utvikle deres digitale ferdigheter.<\/p>\n Sosiale medier inneholder ofte falsk informasjon og viser sjelden til kilder som st\u00f8tter opp p\u00e5standene. Aalen & Iversen (2022, s. 171) viser til at det ikke bare er problemer med at noe er \u00abfalske nyheter\u00bb og kommer med informasjon om ikke har noe faktast\u00f8tte, men at det ogs\u00e5 kan v\u00e6re problematisk med informasjon som har fakta som st\u00f8tter seg, men fremmer et usanne narrative. Der referer de til at fakta om j\u00f8diske mediepersonligheter er korrekte, men brukes som st\u00f8tte til \u00e5 fremme konspirasjonsteorien om at j\u00f8der styrer verden bak kulissene. Derfor vil det v\u00e6re et \u00f8kende krav for god lesekompetanse og kritisk tenkning i hverdagen.<\/p>\n Gjennom skolen s\u00e5 kan elevene f\u00e5 muligheten til \u00e5 kunne \u00f8ve p\u00e5 \u00e5 utvikle sin kritiske tenkning og lesekompetanse i henhold til sosiale medier og hva som blir lagt ut p\u00e5 internett. L\u00e6rere kan bruke ulike tekster eller innlegg tatt fra sosiale medier som handler om samme tematikk. Dette kan brukes i en kontekst lik at elevene m\u00e5 dobbeltsjekke informasjonen som blir gitt, hvem som la ut dette, og hva som er hensikten med innlegget\/teksten. Dette f\u00e5r elevene til \u00e5 m\u00e5tte tenke over hva som blir skrevet\/sagt og om det har gode hensikter eller ikke, samt om personen bak dette har gode intensjoner for spredningen av informasjonen. Det \u00e5 bruke sosiale medier innlegg eller videoer til slikt setter l\u00e6ringen for kritisk tenkning i en mer autentisk kontekst da det er n\u00e6rmere deres normale inntak av informasjon.<\/p>\n <\/p>\n Utfordringer med bruk av sosiale medier i undervisningen<\/strong><\/p>\n Selv om sosiale medier kan v\u00e6re et godt verkt\u00f8y til \u00e5 l\u00e6re om kritisk tenkning av informasjon for elevene i skolen, s\u00e5 er det ikke slik at det er s\u00e5 lett \u00e5 gj\u00f8re dette skillet mellom falsk informasjon og fakta p\u00e5 nettet. Medietilsynet (2024) trekker frem i sin unders\u00f8kelse av kritisk medieforst\u00e5else at 80% av de i unders\u00f8kelsen som har kommer over informasjon som de mistenker er usann har funnet det p\u00e5 sosiale medier, og at 60% svarte \u00abb\u00e5de og\u00bb p\u00e5 unders\u00f8kelsen om det oppleves vanskelig \u00e5 vurdere om informasjonen er sann eller ikke.<\/p>\n Dette gir jo en indikasjon at de fleste oppfatter at mye potensiell falsk informasjon blir spredt p\u00e5 sosiale medier, og at de mange kan oppleve det som utfordrende til tider \u00e5 skille mellom sann og usann informasjon. Vil det da v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 bruke sosiale medier som et l\u00e6ringsmiddel p\u00e5 skolen? N\u00e5r det brukes p\u00e5 skolen s\u00e5 blir det jo gjort innenfor et begrenset omr\u00e5de med informasjon. Det er jo umulig \u00e5 grundig f\u00e5 g\u00e5tt gjennom alle mulige m\u00e5tene falsk informasjon eller informasjon med d\u00e5rlige baktanker kan spres, og hvordan kritisk skal vurdere dette.<\/p>\n <\/p>\n Sosiale medier \u2013 en bro mellom underholdning og l\u00e6ring<\/strong><\/p>\n Et annet problem med \u00e5 bruke sosiale medier som et verkt\u00f8y til l\u00e6ring i skolen er jo det med at det fort blir en distraherende faktor i undervisningen. Elevene kan fort begynne \u00e5 fokusere mer p\u00e5 telefonen sin som underholdning eller kommunikasjon istedenfor \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 undervisningen og form\u00e5let med timen. Dette vil da kreve at det legges et godt forarbeid ned fra l\u00e6reren og at det settes tydelige rammer til undervisningen slik at elevene bruker sosiale medier som et verkt\u00f8y, og ikke et underholdningsmiddel. Bruken av sosiale medier i undervisning legger jo ogs\u00e5 krav p\u00e5 at l\u00e6rerne har kompetanse og forst\u00e5else sosiale medier slik at det ikke blir overfladisk. Ved liten forst\u00e5else over hvordan de sosiale mediene elevene bruker fungerer s\u00e5 blir er det ikke mulig \u00e5 kunne bruke det som et middel for l\u00e6ring. Dette legger jo krav p\u00e5 at l\u00e6rere som skal bruke det til undervisningsform\u00e5l m\u00e5 legge inn ekstra innsats der de setter seg inn i elevenes sosiale verden, slik at de f\u00e5r kunnskapen til \u00e5 kunne bruke det undervisningsform\u00e5l. Noe som kan ta mye tid av en l\u00e6rers allerede begrensede tid.<\/p>\n <\/p>\n Sosiale medier som et verkt\u00f8y for fremtiden<\/strong><\/p>\n Sosiale medier er utvilsomt en stor del av hverdagen v\u00e5r selv om vi vil det eller ikke, spesielt for barn og unge spiller det en stor rolle i deres sosiale hverdag. Selv med utfordringer som avhengighet, spredning av falsk informasjon og distraksjon, s\u00e5 vil jeg ikke kunne se bort i fra det potensialet det har som et l\u00e6ringsverkt\u00f8y. Ved \u00e5 bruke sosiale medier som en del av undervisningen, kan vi gi elevene et verkt\u00f8y til l\u00e6ring av kritisk tenkning, digital d\u00f8mmekraft og evnen til \u00e5 navigere seg gjennom en stadig mer avansert spredning av informasjon i den digitale verden.<\/p>\n Det er fortsatt viktig \u00e5 understreke at undervisning med bruk av sosiale medier krever klare rammer, tydelige m\u00e5l og godt forarbeid fra l\u00e6rernes side. Ved \u00e5 m\u00f8te elevene i innenfor deres digitale hverdag s\u00e5 kan vi ikke bare gj\u00f8re undervisningen mer relevant, men utvikle ferdigheter som de vil trenge mer og mer utenfor klasserommet. Sosiale medier blir kanskje sett p\u00e5 som en slags stor skurk i synet til flere mennesker, men det har potensialet, ved riktig bruk, til \u00e5 v\u00e6re et solid verkt\u00f8y til \u00e5 forme kritiske og reflekterte samfunnsborgere.<\/p>\n <\/p>\n Referanseliste:<\/strong><\/p>\n Aalen, I. & Iversen, M. H. (2021).\u00a0Sosiale medier<\/em>\u00a0(2.utg.). Fagbokforlaget<\/p>\n Kunnskapsdepartementet. (2017).\u00a0Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen.<\/em>\u00a0Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020.<\/p>\n Medietilsynet. (2024, 06.02). Kritisk medieforst\u00e5else \u2013 Desinformasjon<\/em>. https:\/\/www.medietilsynet.no\/fakta\/rapporter\/kritisk-medieforstaelse\/rapporter-2024\/kritisk-medieforstaelse-i-den-norske-befolkningen-2024\/<\/a><\/p>\n Utdanningsdirektoratet. (2020). L\u00e6replan i engelsk (ENG01-05). Fastsatt form forskrift. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/eng01-05\/kompetansemaal-og-vurdering\/kv903<\/a><\/p>\n